Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)

[Jarl Ramsvik]

Lockheed P-3B Orion - Spain - Air Force | Aviation Photo #6461737 | Airliners.net

 

Her er ett interessant bilde av en spansk (norsk) P-3B. Flyet ser ut til å være lakkert i en Dark Sea Grey lignende farge, men lenge etter at de norske ble sprayet lysegrå, ett skjema de også ble levert til Spania i. Øvrige spanske.B og BS ser også ut til å være i den fargen de ble levert i. Også den tekniske merkingen på fremskroget ser ut som utgaven fra 1969. Interessant nok har P-3A (fra museet) en senere nedtonet teknisk merkingen, mens Hasagawas P-3C ligner mer på den norske fra 1969....

Samtlige norsk P-3B eksiterer i dag på lager etter at de ble tatt ut av tjeneste i 2022. Kanskje noen bør få en nordover på museum, Fint tilskudd til monteret...

[Jens Håkon Brandal]

Vil gjette paa at museumsbildene av soekelyset er tatt paa Pima County Air Museum utenfor Tucson i Arizona.

[Einar Sandvik]

 

 

 

Jens Håkon Brandal skrev (16 timer siden):

Vil gjette paa at museumsbildene av soekelyset er tatt paa Pima County Air Museum utenfor Tucson i Arizona.

Dette søkelyset var tydeligvis ikke særnorsk, sjøl om det ikke er med i Hasegawa-byggesettet.

 

Det ser ut til å ha vært mange varianter i farger og merking på denne flytypen, ja. Jeg synes også absolutt at vi burde ha et eksemplar av flytypen på et norsk museum. Det er en flytype som har spilt en viktig rolle i mange tiår for overvåke norskekysten.

Jarl Ramsvik skrev (18 timer siden):

Lockheed P-3B Orion - Spain - Air Force | Aviation Photo #6461737 | Airliners.net

 

Her er ett interessant bilde av en spansk (norsk) P-3B. Flyet ser ut til å være lakkert i en Dark Sea Grey lignende farge, men lenge etter at de norske ble sprayet lysegrå, ett skjema de også ble levert til Spania i. Øvrige spanske.B og BS ser også ut til å være i den fargen de ble levert i. Også den tekniske merkingen på fremskroget ser ut som utgaven fra 1969. Interessant nok har P-3A (fra museet) en senere nedtonet teknisk merkingen, mens Hasagawas P-3C ligner mer på den norske fra 1969....

Samtlige norsk P-3B eksiterer i dag på lager etter at de ble tatt ut av tjeneste i 2022. Kanskje noen bør få en nordover på museum, Fint tilskudd til monteret...

[Geir Ove Nielsen]

Har litt for mye usorterte bilder, men er ganske sikker på at bildet er tatt i Palmdale, CA på Blackbird Airpark. Sto på et stativ helt uten noen tilsynelatende grunn. Tok bildet for å kunne lage et søkelys til en P-3B en gang.

[Einar Sandvik]

Geir Ove Nielsen skrev (22 minutter siden):

Har litt for mye usorterte bilder, men er ganske sikker på at bildet er tatt i Palmdale, CA på Blackbird Airpark. Sto på et stativ helt uten noen tilsynelatende grunn. Tok bildet for å kunne lage et søkelys til en P-3B en gang.

Bra at du visste hva det var og tok bilder av det.

 

 

Endret 19. september 2023 av Einar Sandvik

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (På 17.9.2023 den 19.43):

Det skal la seg gjøre å lage et landingslys utifra bildene. Særlig to av fargebildene i boka Luftforsvaret viser landingslyset godt nok til å kunne skratsjbygge det. Her er et bildeutsnitt som viser lyset.

 

 

Det er vel våpenstasjoner vi ser på vingen, utenfor landingslyset? Ved en anledning skal et Orionfly ha sluppet dypvannsbomber mot en ukjent ubåt i en norsk fjord.

Ja, det er våpenbalker til dypvannsbomber og Harpoon (på P-3C.)

Men de norske B var  ganske dårlig utstyrt på våpensiden, de var langt mer sensor plattformer enn våpenbærere. Men de skal jevnlig ha drevet angrepstrening mot russiske ubåter med åpne våpenluker, noe det skal ha blitt slutt på etterhvert.

 

Så å bygge en  med åpne luker over opprørt hav er ganske korrekt.

 

Jeg tror du sikter til det som skjedde utenfor Hermansverk i Sognefjorden rundt 1973, husker jeg riktig. Det er ihvertfall den mest berømte av alle norske ubåtjakter.

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (På 11.9.2023 den 9.39):

Takk for interessant info om digitalisering og innspill om finish! 

 

På dette bildeutsnittet fra dåp av et Orion 3-PB bak en Albatross på Sola 16. april 1969 er lakken så blank at omgivelsene på venstre side av flyet vises som et speilbilde i skrogsida. Ett år seinere, etter bruk under værharde forhold er altså overflata på KK-M blitt matt og flekkete. Vi ser også svært flekkete overflate i 1975 på fargebildet fra Rygge i 1975. Ettersom flya trolig ble malt opp under Par-vedlikehold, varierte trolig finishen mye, som du har nevnt tidligere, Jarl.

 

Jeg har ikke bilder av noe fly med flekkete overflate tatt fra ulike sider tatt på ett tidspunkt, så plassering av flekkene vil dermed for en stor del bli gjetning. Derfor har jeg begynt å helle i retning av å male modellen ensfarga og matte fargen litt ned, slik fargen på flyet ville se ut etter kort tids bruk.

 

Fargen på Orion-flyet ser bortimot like mørk ut som den mye mattere fargen på Albatrossen i forgrunnen på bildet her

 

Ellers merker jeg meg full feathering på propellbladene på Orion, i motsetning til på Albatrossen i forgrunnen. Det avspeiler vel også noe av det teknologiske framskrittet med å gå over fra Albatross til Orion.

Dette var nytt for meg og at Albatross var lakkert i Engine Grey og ikke Dark Sea Grey. Den har og blitt mattet betydelig ned men mangler flekkene.

 

Ja propeller feathering var nytt og ble særlig benyttet når de lå å lyttet på hydrofonene i 20 000 fots høyde. Sånn sett ble rekkevidden økt . Det var og sentralt i søket etter Berge Vanga.

 

Bildet av motoren på en Albatross er forøvrig interessant da det var en motoreksplosjon ved avgang fra Fornebu med daværende forsvarsjef som fikk på skyndet kjøpet av Orion. Tilfeldigvis skulle han til Keflavik for å se på amerikanske Orion der.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (11 timer siden):

Ja, det er våpenbalker til dypvannsbomber og Harpoon (på P-3C.)

Men de norske B var  ganske dårlig utstyrt på våpensiden, de var langt mer sensor plattformer enn våpenbærere. Men de skal jevnlig ha drevet angrepstrening mot russiske ubåter med åpne våpenluker, noe det skal ha blitt slutt på etterhvert.

 

Så å bygge en  med åpne luker over opprørt hav er ganske korrekt.

 

Jeg tror du sikter til det som skjedde utenfor Hermansverk i Sognefjorden rundt 1973, husker jeg riktig. Det er ihvertfall den mest berømte av alle norske ubåtjakter.

Sjøl om det ikke var mye våpenlast på P-3B Orion, så var det i alle fall i stand til å bære våpen, og det representerte ei utvikling med hensyn muligheten til å drive ubåtjakt i forhold til forgjengeren, Albatross, etter det jeg har skjønt.

Endret 20. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (11 timer siden):

 

Bildet av motoren på en Albatross er forøvrig interessant da det var en motoreksplosjon ved avgang fra Fornebu med daværende forsvarsjef som fikk på skyndet kjøpet av Orion. Tilfeldigvis skulle han til Keflavik for å se på amerikanske Orion der.

Overgangen til Orion representerte jo også brudd med tradisjonen med fly som kunne lande på sjøen og over til landbaserte fly. Det innebar vel en viss rolleforskyvning bort fra å kunne fungere som redningsfly som kunne plukke opp folk fra sjøen og over til mer overvåking og jakt på fremmede fartøy. Det førte vel til at redningshelikopter, som Sea King, fikk større betydning.

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (På 20.9.2023 den 8.44):

Overgangen til Orion representerte jo også brudd med tradisjonen med fly som kunne lande på sjøen og over til landbaserte fly. Det innebar vel en viss rolleforskyvning bort fra å kunne fungere som redningsfly som kunne plukke opp folk fra sjøen og over til mer overvåking og jakt på fremmede fartøy. Det førte vel til at redningshelikopter, som Sea King, fikk større betydning.

Ja, dette er ikke galt, men heller ikke helt presist, da det etter at 330 fikk Sea King i 1973 ble utviklet en rolledeling og samarbeide. Orion med overlegen fart og langtrekkende radar var som regel først til unnsetning og kunne finkjemme en stor flate, for så å kaste ned redningsflåter, som Sea King kunne heise overlevede opp fra.(På P-3C SKAD poder som ble sluppet fra bomberommet). Ved større koordinerte innsatser fungerte Orion og som kommandoplattform.

 

Orion kunne ha 5-6 oppgaver på ett tokt, så noen direkte overgang til mer ubåtjakt ser jeg ikke helt. Det utgjorde uansett rundt 75 % av flytiden.

 

Dessuten var det begrenset i hvilket vær Albatross kunne lande på vannet.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (4 timer siden):

Ja, dette er ikke galt, men heller ikke helt presist, da det etter at 330 fikk Sea King i 1973 ble utviklet en rolledeling og samarbeide. Orion med overlegen fart og langtrekkende radar var som regel først til unnsetning og kunne finkjemme en stor flate, for så å kaste ned redningsflåter, som Sea King kunne heise overlevede opp fra.(På P-3C SKAD poder som ble sluppet fra bomberommet). Ved større koordinerte innsatser fungerte Orion og som kommandoplattform.

 

Orion kunne ha 5-6 oppgaver på ett tokt, så noen direkte overgang til mer ubåtjakt ser jeg ikke helt. Det utgjorde uansett rundt 75 % av flytiden.

 

Dessuten var det begrenset i hvilket vær Albatross kunne lande på vannet.

Det har du nok rett i. Jeg spissformulerte litt for å få fram at man ble mer avhengig av samarbeid for å plukke opp folk fra sjøen. Til gjengjeld var Orion utvilsomt en stor forbedring med hensyn til rekkevidde, flytid og søkeutstyr i forhold til Grumman Albatross, slik at evnen til å finne og redde folk ble mye bedre enn før.

 

Evnen til å lande på sjøen med Albatross når det var store bølger, var nok begrensa, skulle jeg tru, ja. Det som gjorde slutt på passasjer-flyging med flybåter her i Norge etter Andre verdenskrig, var som kjent ei fatal ulykke med en Short Sandringham, en sivil versjon av Short Sunderland, i Hommelvik i Trondheimsfjorden i relativt smult farvann, der flyet ikke takla dønningene.

 

Endret 23. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Etter stillstand i en mannsalder, har det skjedd noe med byggesettet. Jeg har lagt blyhagl i nesen på Orion. Brukte putty som "lim".

 

Jeg er imidlertid usikker på hvor mye vekt som egentlig trengs for å unngå at modellen blir en halesitter. Jeg har ikke lyst til å legge alt for mye vekt i nesen heller. Heldigvis kan jeg vente med å sette på nesen til jeg har satt på understellet på modellen.

 

[Jens Håkon Brandal]

Haaper du ikke brukte loesemiddelbasert putty som lim?  Milliput fungerer bra, men det gjoer og fem-minutt epoxy lim.  Vent heller med aa lime paa nesen inntil du kan toerrmontere modellen med haleflater.  Husker ikke hvor mye vekt jeg maatte legge i nesen for aa balansere modellen, men det var ikke snaut.

[Jarl Ramsvik]

58g skal holde i følge ekspertene. Hvis man da ikke har montert oppdaterings settet i resin med bomberom, cockpit og fremre kabin seksjon.

[Ragnar Eckhoff]

Du er en erfaren modellbygging, Einar, så jeg skal vel være forsiktig med å komme med tips. Når jeg skal "beregne" nesevekt, så pleier jeg å tørrmontere sammen det meste av modellen med teip, montere hovedhjulslegger (midlertidig), og så legge vekt på nesen inntil modellen tipper over på nesen (pluss litt til for sikkerhets skyld). Jeg pleier å bruke små fiskevekter av bly.

[Nils Mathisrud]

Jarl Ramsvik skrev (15 timer siden):

58g skal holde i følge ekspertene. Hvis man da ikke har montert oppdaterings settet i resin med bomberom, cockpit og fremre kabin seksjon.

 

Siden alt du nevner er foran hovedhjulene, så burde det fortsatt holde med 58g. 

[Jarl Ramsvik]

Nils Mathisrud skrev (2 timer siden):

 

Siden alt du nevner er foran hovedhjulene, så burde det fortsatt holde med 58g. 

Men da burde man kanskje vurdere understell i metall, før man fjerner noe av blyet. Her blir det jo mye ståtid i monteret- lite luft under vingene her.

[Einar Sandvik]

Jens Håkon Brandal skrev (På 25.9.2023 den 11.30):

Haaper du ikke brukte loesemiddelbasert putty som lim?  Milliput fungerer bra, men det gjoer og fem-minutt epoxy lim.  Vent heller med aa lime paa nesen inntil du kan toerrmontere modellen med haleflater.  Husker ikke hvor mye vekt jeg maatte legge i nesen for aa balansere modellen, men det var ikke snaut.

 

Takk for innspill! Jeg brukte milliput. Vanligvis har jeg brukt trelim, men det tørker seint. Fem-minutters epoxy er nok et bedre valg.

 

 

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (På 25.9.2023 den 17.31):

58g skal holde i følge ekspertene. Hvis man da ikke har montert oppdaterings settet i resin med bomberom, cockpit og fremre kabin seksjon.

 

Jeg prøver med 58 g i utgangspunktet, slik du og Nils foreslår, tenker jeg.

 

Oppdateringssett blir ikke montert. Jeg har jo alt limt sammen skroget i forrige årtusen uten dette ombord.

 

..... og metallunderstell har jeg kjøpt inn for for flere år siden.

 

 

Endret 26. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Ragnar Eckhoff skrev (23 timer siden):

Du er en erfaren modellbygging, Einar, så jeg skal vel være forsiktig med å komme med tips. Når jeg skal "beregne" nesevekt, så pleier jeg å tørrmontere sammen det meste av modellen med teip, montere hovedhjulslegger (midlertidig), og så legge vekt på nesen inntil modellen tipper over på nesen (pluss litt til for sikkerhets skyld). Jeg pleier å bruke små fiskevekter av bly.

 

Ja, her er planen å vente med å feste nesen med teip til etter at haleflater og hjul er montert. Løsninga med løsnese i dette byggesettet er veldig praktisk i så måte.. 

 

[Einar Sandvik]

Prøvesammensetning av skrog og vinger uten lim. Vingene klikker greit på plass. Passformen er god i dette Hasegawa-byggesettet. Med haleflatende på plass bakerst, blir det en del plast bak vingene som skal balanseres med bly forrest, ja. Motorene, der fremre del ennå ikke er limt på, gir også en mulighet til påfyll med bly, men bly i nesen er nok mer effektiv som motvekt.

 

Modellen blir mer ruvende en det jeg vanligvis bygger. 

 

 

 

 

[Einar Sandvik]

Jeg har funnet fram byggeveiledninga som Tom Arheim lagde for Limtuben i sin tid, da Orion 3B var i bruk og Hasegawabyggesettet for P-3C var en nyhet. Takk for tipset, Jens!

 

Det er mange sider med fotografier av Orion i artikkelen, men trykkekvaliteten for bilder var ikke så god på 1980-tallet. Tekst og tegninger er derimot skarp og fint gjengitt. Tom Arheim lagde ei liste over konverteringer for å bygge en norsk P-3B Orion på ei side, inkludert to tegninger. Godt gjort! 

 

Jeg gjengir et par utdrag fra sida:

 

 

 

I tillegg er det noen deler, oppgraderinger, som skal utelates.

 

 

Endret 29. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Dette fotografiet ser ut til å bekrefta at luka (på tegning A) på undersida av P-3B-utgaven var helt glatt. Det medfører at et hestelass med dekaler i byggesettet for 3-PC-utgaven kan utelates.

 

[Jens Håkon Brandal]

Jepp.  Plug and play...

[Nils Mathisrud]

Einar Sandvik skrev (21 timer siden):

Dette fotografiet ser ut til å bekrefta at luka (på tegning A) på undersida av P-3B-utgaven var helt glatt. Det medfører at et hestelass med dekaler i byggesettet for 3-PC-utgaven kan utelates.

 

 

Er dette utsnitt av et større bilde? Har du i så fall hele bildet?