Jarl Ramsvik

Jeg går ut fra at begrepet nerd fikk noe til å løse ut her. Her lettere omskrevet som "nagleteller". Men er ikke nerd nettopp den mest korrekte betegnelsen på en seriøs modellbygger med adresse i IPMS land? Nå finnes det ingen offisiell definisjon, - i tillegg finnes ett utall populær kulturelle og nedsettende vurderinger. Det har forvrengt det egentlig innholdet trill rundt fra noe positivt til noe negativt. For meg er en nerd en person med omfattende spesialiserte kunnskaper på ett begrenset område, gjerne litt utenom det vanlige. Ellers kalt ekspert- hvis det finnes en formell utdannelse på området. Er du i overkant interessert i fotball er du nødvendigvis ikke noen nerd, da må du i så fall legge "fotball" til "nerd". For det er vel nettopp her det negative kommer inn, hva skal være legitimt å ha som interesse? Med det kommer briller som cola bunner, flisete hår og generelt dårlig kroppsholdning plutselig inn som støtteelementer. Godt hjulpet av amerikansk underholdnings industri

Nei, det er nok bare de største nerdene som sitter og sjekker ut slike ting. På den andre siden så er det jo i IPMS Norge slike finnes. Når det gjelder P-3N mener jeg at disse hadde antennene montert også etter 1990, da GPS hadde blitt vanlig.

Eller i 1980, -nærmere bestemt i tidsrommet januar til november ved siste PAR (III) i USA. Der flyene fikk flere oppdateringer på navigasjons siden. VHF/VOR var et kort holds navigasjonshjelpemiddel basert på flere tusen bakke stasjoner, før GPS kom på 80 tallet. I 1977 skjedde det store havnåmet der Norge fikk ett drastisk større havterritotium, noe som fordret høy presisjon på navigasjon for kartlegge grensene for Kystvakten. Også det primære patrulje området i Barents havet kunne flys lenger syd, nord og øst med mer presis navigasjon. Hva som var det primære er ikke godt å si, men jeg vil tro at Kystvakt oppdrag her veide tyngst.-

Greit nok det. Vi har jo diskutert temaet tidligere og. Men antok at du ville ha maksimal kontrast til de andre i samlingen ved å lakkere den i en så tydelig og tidlig (les pristine) Dark Sea Grey som mulig.

Slik jeg ser det er det helt OK å skyggelegge underlag, hvis det er en litt nedmattet og slitt modell du lager, helst da med sen merking. Men tidlige maskiner var jo ganske blanke som ny. Så da blir spørsmålet om ett par heldekkende lag med Sea Grey egentlig er mer perfekt. Du nevnte også litt om "søm". Pusser du ned skjøten på ryggen tar du også med de fint forhøyde panel linjene til seksjonene kroppen er satt sammen av. Så da går vel resten og, hvis du ikke går for løsningen å risse de inn som forsenket paneler. Selv mener jeg det blir like bra uten noen som helst synlige linjer. Særlig med tanke på et relativt mørkt miljø på Flysamlingen.

En delvis krevende, klok og riktig beslutning.

Det man kan rive seg i håret av er at andre bilder fra samme fotosession viser det motsatte! Vinduet er på plass og skinner tydelig i solen på samtlige 5 maskiner. Vel å merke så antar jeg samme fotosession. Det noe usannsynlige må derfor være riktig, Det er to separate fototokt, med lik merking og samme våpenlast ytterst på vingen. Det som ser ut til å mangle er de 4 våpenstasjonene under vingesenterseksjonen på bildet fra 29. sept. Så hold deg til bildet fra denne datoen.

Det har du nok rett i.

Selv om man her må skille EK og etterretning så sansynliggjør vel dette i enda større grad en registrering utenom normalen. (jfr. CIA,s U-2 program.) Selv om gammel militær merking ikke er det jeg først ville tenkt på. Uten å strekke det for langt var vel dette en periode med mye turbulens i E -tjenesten, bl.a om hvordan den skulle organiseres - sivilt som ett direktorat under UD, eller militært underlagt FO. For å nevne to alternativer. Sjefen Wilhelm Evang, tidligere motdagist og sivil med rang av oberst viser hvor spesiell denne tjenesten var på 60 tallet. Dessuten var skillet Luftforsvaret/E-tjenesten uklart og flytende. Først og fremst tenkte jeg på Konge Daken som videreførte gammel BW merking to the bitter end. Som ett kurosia: Kongehuset bruker jo fortsatt A- skilter, enda de gikk ut av bruk for 60 år siden.

Etter å ha sett nærmere på dette virker det som alle flyene ble levert med åpning til fotovinduet (den runde sirkelen), slik at det bare var å ta ut innmaten og sett inn plexiglass i stedet. Dette fremkommer av et nærbildet av Hjamar Riiser- Larsen, tatt på Andøya 19 september 1969 ved overleveringen. Her er det en tydelig men svak ring. Dermed behøvde man ikke å bytte hele panelet, slik jeg var inne på tidligere.

Ja, det har også jeg sett. I så fall går det an å blende foto vinduet innenifra, omtrent som man kan trekke ned en persienne på dagens rutefly. Men hadde det ikke da vært ett glimt i vinduet? Problemet er at da kommer de to små hvite dekalene i underkant veldig nærme vinduet. Disse ser ut til å mangle på fly med tydelig foto vindu. Ikke enkelt dette her.

Ja, de er nok røde og hvite. Det styrkes ytterlige ved at tverrstripen til det røde propell varslings båndet er hvitt. Dette fremstår som ett gult kors på fly med gul propell tipp.

....Og Fred Olsen kunne selvsagt gjort dette på Fornebu. Vinduet eller panelet benevnes ofte som en escape hatch, og virker både lett å åpne og bytte.

Ok, det er sikkert riktig, unntaket som bekrefter reglen kanskje. Men Hercules ble vel levert i 1969-70, så det er vel trolig at noen få Dakota ble overført til mer sivile oppgaver, om ikke omregistrert.

Tilsynelatende ja, men her er det viktig å huske på at dette skjedde i hele Luftforsvaret, og var knyttet opp til standarisering, identitets prosedyrer, oppkall, sikkerhet osv. Noe som tyder på at dette nærmest skjedde fra den ene dagen til den andre. Det utelukker en veldig utdratt prosess knyttet til hoved ettersyn, omlakkering, og andre modifikasjoner. Foto vinduet var antagelig en ganske enkel modifikasjon da det ser ut til å stemme overens med å bytte ut det bakre glasspanelet på Electra med ett med ett rundt vindu i, der det var ett tett panel på tidlige Orion. Muligens ble dette gjort på hoved ettersyn i USA, på Koksa, eller på lettere vedlikehold på Andøya.