Geir Ove Nielsen

En mulighet er vel å støpe en plugg i klart plastmateriale og deretter forme denne til riktig fasong. Er nok lettere enn å prøve å lage et skall i noe særdeles tynt materiale, som ikke har noen kanter å lime på.

Er du sikker på at det som er nederst er en skive. Jeg tror det er hullet for gjennomføringen av kullstavkonstruksjonen (om vi ser samme sted da) Ble forøvrig nevnt på Kjevik at denne egentlig bare var en liten forbedring av de konstruksjonene som ble benyttet i de store luftvernsøkelysene som var i bruk under 2 verdenskrig.

Når du har lagt så mye arbeide i dette, må du ikke sette inn en "lyspære". Hvis du ser tilbake på noen av de nærbildene av søkelyset tidligere i denne tråden kan du se noe som ser ut som et stativ. Søkelyset fungerte ved at to kullstaver ble kjørt mot hverandre med elektriske motorer og satt en mengde effekt på (bortimot 30kva). Dette laget en kraftig lysbue som så ble fokusert av speilet bakenfor. Var kraftige restriksjoner på bruken på grunn av styrken på lyset.

Jeg mente nok ikke søkelys i 1:1, men 1:72. Husker bare ikke hvor for øyeblikket.

Den pylonen som søkelyset står på er kun beregnet for dette og derfor unik. Har forøvrig sett søkelys i salg på nettet for en tid siden.

Dette "missilet" er brukt til håndtering-/opplastingsstrening (derav ganske oppskrapet) Ifølge teksten på den ene finna var det ikke godkjent for å flys engang. Er ikke helt sikker, men er allikevel ganske trygg på at dette er en flatkabel for signaler mellom foran og bak på missilet. Dette var ikke uvanlig i tidligere tider, da det forenklet støpeprosessen i stridshodedelen (man slapp å ha gjennomføringer gjennom eksplosivene som kunne medføre feilstøping), Halebiten er nok dessverre korrekt. I de to lommene, ble det montert flarepatroner som ble benyttet av piloten for visuelt kunne styre missilet mot målet. Piloten hadde ei stikke montert på siden som han benyttet til styring (ref en kommentar tidligere om en "simulator" som flygerne trente med).

Normen var at det var montert pyloner på vingene frem til begynnelsen av 80-tallet. Senerer ble det større fokus på fuel-forbruk, så de ble tatt av og bare montert i forbindelse med trening i bruk av våpen. Selv om pyloner hang på var det ikke vanlig å fly omkring med våpen lastet unntatt i forbindelse med trening i slipp/skyting av de forskjellige våpnene. Våpenlast i forbindelse med ubåtsøk (normalt 4 torpedoer og 4 dypvannsbomber) ble alltid hengt opp i bomb-bay (dvs inne i buken på flyet).

Bare en kommentar; Norge har aldri hatt Harpoon, selv om flyet var klargjort for dette missilet.

Normalen er bruk av rødt og hvitt fra tidlige tider og fremover. Unntaket kom først med "Low Wiz" merking. Men som alltid finnes det unntak som eksemplet over. Sannsynligheten for lokalproduserte merker skal man ikke se bort ifra. Info: Det dere har kalt justeringshull er bare inspeksjonshull for sikkerhetsmekanismer (oversenterlinker) inne i pylon. Ved å se inn der kunne man se at sikkerhetsmekanismene var satt opp riktig. Vi har hatt pyloner med og uten røde ringer for disse hullene. Vi hadde iallefall slike på pylonene rundt 1980.

AERO-5 var en relativt kompakt konstruksjon og måtte i hovedsak inn på verkstedbenken med noen unntak (på bildet overfor ser man tydelig at frontdekselet er byttet). Når det gjelder pylonen denhang på er det derimot fullt av luker. Noen er på begge sidene, noen bare på den ene siden. Fant et bilde av en pylon med Harpoon mod, men lukene er de saamme. Den forreste og bakerste er bare på den ene siden, mens den store på midten (mellom sway bracene) er på begge sidene.

Det stemmer nok det du har fått her. AERO15 er den lille hvite. LAU-er er rørformede og kommer i flere varianter og typer som du også har fått info om. 5" raketter var også i bruk i RNoAF tidligere både på F-5 og F-104. LAU-3 hadde 19 stk 2,75" raketter og var i bruk på F-104 og senere på F-16 med 2,75"FFAR raketter (senere ombygd til LAU-5003 med kraftigere CRV-7 raketter). Det var iallefall 3 forskjellige versjoner av AERO-65 pylons (fast deksel som ble tilpasset hvert fly, harpoon modifisert versjon med utskjæring bak for kabelen mellom fly og missil og en versjon som ble standard på P-3C som brukte mellomstykker (spacere) for hver enkelt stasjon. Når man kommer til selve bomb-racken inne i pylonen benevnes disse BRU (bomb rack unit) BRU 12 var normaloppsett i bomb-bay (8 stk montert parvis på 4 pyloner), alternativ var BRU-14 for alternative laster. BRU-15 var montert i AERO-65 rack på vingene.

Den gule stripa betyr høyeksplosiv ladning, mens den brede brune betyr drivladning (rakettmotor). Kan også bety laveksplosiv. Merkingen er for at det skal være mulig å se på avstand hvilken funksjon missilet har (treningsmissiler vil i de fleste tilfeller ha blått bånd f.eks). Når det gjelder de smale stripene er det nok skjøtene mellom seksjonene. Forrest søker/styring/kontrollseksjon, deretter stridshode og så motor med de to brune holderne til flarepatronene.

Siste gang jeg var innom fabrikkmuseet på Kongsberg hadde de Bull Pup i utstillingen om noen kjenner noen som kan ta bilder?

Det er ikke umiddelbart sikkert at det var stridshodet som eksploderte. Norge hadde to forskjellige varianter av rakettmotorer, en med faststoff (kruttladning) og en med flytende drivstoff. Den siste var kjent for å omsettes "litt vel" fort. Samtidig er 4 sekunder tid til å gå et godt stykke unna flyet med den hastigheten disse forlot skinna på.

Sway Bracene er til får å stabilisere i sideretning. Sway Bracene på pylon her skal derfor stabilisere missilskinna (som forøvrig het AERO-5B) og de festes med en skrue/bolt som går ned på metallstykket som ser ut som en vinge. Missilet festes under skinna ved at det "sleides" inn på ei styreskinne og holdes på denne mekanisk. Harpoon er derimot et missil som droppes nedover før rakettmotoren starter og derfor henger i opphengskrokene på pylon og stabiliseres av swaybracene.

AERO-65 hadde forskjellig farge gjennom levetiden og de var opprinnelig lysere enn de på overstående bilde, det er helt korrekt. At det var lys Gull Grey er slett ikke umulig , da det var veldig vanlig farge på slikt våpenrelatert materiell i USN tidligere.. De små (som jeg mener har benevnelsen "Mining Pylon) var hvite. Reflektorskjermen i søkelyset var et parabelformet glasspeil, for å kunne forsterke/fokusere lysstrålen og for å "overleve" i varmen fra lysbuen. Det ble benyttet et 30kva aggregat på Kjevik for å få "fyrt opp" søkelyset.

Som en kuriositet; Pylonene ble levert omlag som du har dem nå, og ved første montering ble dekslene tilpasset (klippet til) så de passet med vingeprofilen, og dermed dedikert til en plass. Montert med en tykk sort gummipakning noe ala den lista som er nederst på døra i dusjen, for å få god tetning mot vingen. Var litt av et arbeide å få presset dem opp mot vingen for å sette i festeboltene. Når du maler, husk at "sway brac'ene" skal være malte i samme farge som pylonen (kun bolten gjennom er i stål og den er vel nærmest usynlig i denne skalaen).

Det er vel ikke helt riktig at det ikke har vært brukt våpen på vingene på P-3C. Det har stadig vært lastet såkalte dypvannsbomber (versjon av MK82 med fast tidssetting på tennrøret) i treningsøyemed, men det er jo et temmelig "enkelt" våpen. Men regelmessig er det ikke vanlig å fly bevæpnet med maritime patruljefly.

Pylonene på P-3B smalner av bakover. Det du har som forbilde ser ut til å være en smart innføring av missilvarsler, ikke vært benyttet på norske P-3.

Pylonen på bildet over er en modifisert versjon, som kom etter hvert for å kunne koble missilet sammen med flyets computer (se helt bak på pylonen) Rett fra siden vises det et tydelig "kutt", mens den opprinnelige hadde ganske rett bakkant. Norske P-3B hadde ikke denne varianten.

Dagens missiler har i stor grad to avfyringsmodus. Det som bestemmer er i hovedsak hvordan de er montert. Vingestasjoner er pyloner der fremoverskytende er naturlig, mens de kroppsmonterte og også interne stasjoner som på F-35 er såkalte "eject-launchere" da de ville svi eller berøre kroppen på flyet om de skulle starte motorene allerede på racken.

Ut ifra min erindring ser de "reviderte" pylonene meget bra ut (før og i begynnelsen av min tid). Når det gjelder AGM-12 var denne et fremoverskutt våpen og de må stort sett alltid ha en viss støtte i starten. Slike våpen henger på en skinne eller ligger i et rør for å stabilisere i starten. AGM-12 hang på en skinne og rakettmotoren startet der og skjøv missilet fremover og av skinna (som er den hvite lange på bildet foran Beerenberg)

Det er helt korrekt observert. Jeg skrev tidligere her at det var to forskjellige pyloner i bruk på P-3B som vi hadde. De ble opprinnelig levert med den nederste utgaven her på alle stasjoner. Deretter ble det flydd med den konfigurasjonen som er på bildet over en tid, inntil alle stasjonene ble flydd med de pylonene som vises ytterst på det nest nederste bildet. Om du skal lage en veldig tidlig P-3B er det altså 10stk av den mest firkantede typen. Mener de heter Aero 15D (bare noe som kverner bak i skallen, men er ikke helt sikker) De du har i bildet med Bullpup'ene har vi ikke flydd med på -B versjonen (de er av en nyere versjon der hakket i bakkant er for å kunne montere tilkoblingen til Harpoon missiler.

Norske P-3B benyttet AGM-12B og de var hvite.

Nå må det ikke blandes her. P-3B hadde en kasse inne i flyet som sto over en stor luke i buken som ble åpnet før kasse ble senket ned. Mao du ser ikke noen hull i buken for sonarbøyer før flyet ligger lavt og skal droppe bøyer. I tillegg var det en "presssurized chyte for bruk når flyet var trykksatt, men denne er også dekket av en oval luke like foran den store På P-3C ble dette endret og det ble installert et stort område med enkeltstående skråstilte rør mellom buken og gulvet inne i flyet (det er den ytre delen av dette vi ser på alle modellene av P-3C. Disse rørene ble lastet utenfra før flyging og avfyrt ved hjelp av en kruttladning som ble montert på toppen av bøyehylsa. I tillegg til disse er det noen rør som kommer opp inne i flyet som kan lastes om det er behov for spesielle settinger på bøyene, men disse rørene er inkludert i den pakka som vises på yttersiden. Magasiner inne i flyet får vi først på P-8A (såkalte "rotary launchers") Når det gjelder pylons (balker er vel egentlig fra svensk, på norsk har jeg sett brukt våpenoppheng/våpenstasjoner) ble det ofte flydd med 10 eksterne stasjoner i den tidligste tiden. Det ble også benyttet to forskjellige typer pylons i tidlig tid. De 2 indre på hver side ble ofte benyttet til øvingsbombing, påmontert en 6 stasjons rack for bruk av småbomber på hver stasjon. De ytterste pylonene ble årlig lastet med en missillauncher (den hvite skinna som henge på KK-M foran Beerenberg tidligere i denne tråden) og lastet med Bullpub (AGM-12). Skyting ble foretatt på en liten holme et stykke utenfor Bodø. Dette foregikk til litt inn i 80-tallet. Senere ble det mere fokus på fuelforbruk og alle pylonene tatt av og montert bare ved behov.