Gå til innhold
  • Bli medlem

Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)


Anbefalte innlegg

Erik Torp skrev (51 minutter siden):

Et hypotetisk spørsmål: Hvis jeg skulle finne på å bygge en norsk Orion, hvilke byggesett danner best utgangspunkt?

 

Erik Torp skrev (51 minutter siden):

Et hypotetisk spørsmål: Hvis jeg skulle finne på å bygge en norsk Orion, hvilke byggesett danner best utgangspunkt?

The one and only - Hasegawa kit.  Ogsaa gitt ut i Revell eske.  Merk at det er flere utgaver av settet med forskjellige dekalalternativer, og noen har resindeler for andre varianter enn P-3C som er utgangspunktet i settet.

  • Me like! 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et gammelt byggesett, fra 1979, og min versjon er fra 1986, med nye deler, i følge Scalemates.

 

I tråd med vanlig praksis fra den tida, har byggesettet opphøyde panellinjer. Dermed har en valget mellom enten å kjøre på uten å bry seg om det eller bruke noen timer på å risse opp panellinjer.

 

På den svarte nesekonen er det vel opphøyde linjer på forbildet?

 

S5fyY3S.jpg

Endret av Einar Sandvik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einar Sandvik skrev (5 timer siden):

Dette er et gammelt byggesett, fra 1979, og min versjon er fra 1986, med nye deler, i følge Scalemates.

 

I tråd med vanlig praksis fra den tida, har byggesettet opphøyde panellinjer. Dermed har en valget mellom enten å kjøre på uten å bry seg om det eller bruke noen timer på å risse opp panellinjer.

 

På den svarte nesekonen er det vel opphøyde linjer på forbildet?

 

S5fyY3S.jpg

Nesen eller radarkonen er støpt som en del i ett spesielt plastlaminat for å være maksimalt transparent for radaren. Følgelig har den ingen panel linjer. Det du antagelig tenker på er de antistatiske båndene (gjerne 4) som går fra tuppen mot metallet i kroppen. De er ganske brede og godt synlige og har som oppgave å fjerne statisk elektrisitet som bygger seg opp ved å flyet beveger seg igjennom luften eller ved lynnedslag.

 

Selv vil jeg vel si at nedsenkede linjer, eller ingen overhodet er bedre enn opphøyde som ser ut som en billig  lekesakgimmik. Ihverfall hvis de står på tvers av fartsretningen.

Men hvor synlig er panel linjer overhodet i 1/72?

Endret av Jarl Ramsvik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jarl Ramsvik skrev (6 timer siden):

Nesen eller radarkonen er støpt som en del i ett spesielt plastlaminat for å være maksimalt transparent for radaren. Følgelig har den ingen panel linjer. Det du antagelig tenker på er de antistatiske båndene (gjerne 4) som går fra tuppen mot metallet i kroppen. De er ganske brede og godt synlige og har som oppgave å fjerne statisk elektrisitet som bygger seg opp ved å flyet beveger seg igjennom luften eller ved lynnedslag.

 

Selv vil jeg vel si at nedsenkede linjer, eller ingen overhodet er bedre enn opphøyde som ser ut som en billig  lekesakgimmik. Ihverfall hvis de står på tvers av fartsretningen.

Men hvor synlig er panel linjer overhodet i 1/72?

 

Ja, jeg tenker på de antistatiske banda, som vi forøvrig også ser på nesen til F-16. Det er jo ikke panellinjer.

 

I dette tilfellet vil modellen stå et stykke unna tilskuerne, så det vil være vanskelig å se om panellinjene er senka eller heva.

Endret av Einar Sandvik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Mathisrud skrev (37 minutter siden):

 

Bildet er av P-3B 602, tatt på Rygge 14. juni 1975.

OK. Ikke uventa at du hadde peiling på akkurat det. "Rett" variant av Orion i forhold til prosjektet mitt, med andre ord. 

 

Jeg brukte den dominerende lyse gråfargen som utgangspunkt for antakelsen min om variant. Det var altså feil. Har du noen forklaring på den flekkete finishen?

 

Endret av Einar Sandvik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde ant det kunne være en 3-PB ved å se på bildet under som jeg fant på fjesboka etter at jeg meldte meg på til å bygge Orion-modell for flysamlinga. 

 

Dette fotografiet av 3-PB Orion KK-M er tatt i september 1970 ved Beerenburg (Utsnitt av foto fra Andøya flystasjon) og viser en lignende flekkete  overflate som på fargefotografiet over.

 

NlfS4tH.jpg

Endret av Einar Sandvik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jens Håkon Brandal skrev (27 minutter siden):

Flekkmalingen ser for tilfeldig ut til aa vaere overmaling av merking etter min mening.  Lakken ser matt ut, saa jeg mener dette er flekkmaling for aa hindre korrosjon paa vaeret og slitt maling.  Mulig de ikke var saa noeye med vasken etter hvert oppdrag den gangen?

 

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg i at det ikke dreier seg om overmaling av amerikansk merking, særlig når jeg ser på fargebildet av 602. 

 

Samtidig lurer jeg på dette med Orion var malt blank Dark Sea Grey, ettersom fargen ser så lys og matt ut. Malinga må ha falma og blitt matt veldig fort. Flyging over værharde havstrøk med med mye salt i lufta kan være en forklaring på det. Jeg husker fra den tida jeg jobba i Honningsvåg at vindusrutene kunne bli grå av salt i løpet av noen timer når været stod på fra sjøen. 

 

Lynx-helikoptrene var små og overkommelig å spyle reine i forhold til de svære Orion-flya. Jeg begynner faktisk å lure på om matt Dark Sea Grey med felter malt med lysere matt gråfarge gir en mer realistisk gjengivelse av fargen på 3-PB Orion i bruk de første åra enn blank maling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einar Sandvik skrev (5 timer siden):

Kan det være overmaling av amerikansk merking?

 

Hva slags amerikansk merking skulle det i så fall være? Flyene ble påmalt norske roundeller og skvadronskoder før de forlot produksjonslinjen på Lockheed-fabrikken. Det eneste som ble malt over like etter hjemkomsten var den individuelle bokstaven på nesen, som ble erstattet med nytildelte navn på norske polarfarere.

  • Me like! 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Mathisrud skrev (10 minutter siden):

 

Hva slags amerikansk merking skulle det i så fall være? Flyene ble påmalt norske roundeller og skvadronskoder før de forlot produksjonslinjen på Lockheed-fabrikken. Det eneste som ble malt over like etter hjemkomsten var den individuelle bokstaven på nesen, som ble erstattet med nytildelte navn på norske polarfarere.

Jeg tenkte mest på at for eksempel merking som "No step" kunne ha blitt erstatta med norsk, som "Ikke tråkk", men på 1960-70-tallet var det vel slutt på den praksisen, og det er alt for mange og tilfeldige flekker rundt omkring, slik Jens Håkon skriver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig mye merking rundt omkring på Orion. Dette fotografiet skal vise Orion 3-PB "Bernt Balchen", det ene av to nyanskaffelser, som ankom Andøya i 1980 i forbindelse med oppretting av kystvakta. (Foto: Digitalmuseum.no) 

 

Blank og fin finish på dette nyankomne flyet. Det slår meg hvor knøttsmå rondellene framstår på det store flyet. Skvadron-kodene var borte på dette tidspunktet.

 

FGTLDz1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trolig salt spray i kombinasjon med mye lavflygning som er hovedårsaken til den forringet lakken, men graden og jevnheten i forfallet er påfallende hvis man ser på det ett år gamle flyet, der bildet er tatt i september 1970. Siste P.3B (Hjalmar Riiser- Larsen) ble levert i september 1969, det første (Fridtjof Nansen) i april samme året.

 

Avsalting via ett automatisk dusjanlegg er jeg hellet ikke sikker på at var montert på Andøya fra begynnelsen av Orion epoken.

 

Det som kanskje ikke er så kjent er at hvert fly drev operativ  trening med norsk mannskap fra Patuxent River, US Navy,s test og utviklingsbase i Maryland før de ble levert til Norge. 1000 timer under solige og temperte forhold kan faktisk ha bleket eller mattet lakken noe før leveranse til Norge. Til sammenligning var det totale antall flytimer ved 333 skvadronen 2500 i 1969 og 4200 i 1970.

 

Etter leveranse gjennomgikk alle flyene såkalt Par vedlikehold (Progressiv  Aircraft Rework) ved NAF (Naval Aircraft Facility)  i California fra 1971 til 1980 i tre omganger, Ofte omtalt som "Paint and return" på norsk side. Hvert enkelt fly var i USA i flere måneder av gangen for omfattende modifiseringer og tungt vedlikehold som antagelig også omfattet hellakkering. Det kan forklare ulike status på lakkeringen på likt tidspunkt, avhengig av siste Par. Det er og mulig at ulik lakk har blitt benyttet med forskjellig kjemiske egenskaper i forhold til forfall. Men det avbildete flyet fra 1970 er tatt før første Par.

 

RAF Dark Sea Grey var jo dessuten en britisk farge som kanskje ikke i utgangspunktet var den samme i amerikanske utgave. Det ser ihvertfall ut til at Albatross har mindre flekksjuke enn Orion, som faktisk minner litt om dansk Starfighter fra 70 tallet.

Endret av Jarl Ramsvik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

Det er trolig salt spray i kombinasjon med mye lavflygning som er hovedårsaken til den forringet lakken, men graden og jevnheten i forfallet er påfallende hvis man ser på det ett år gamle flyet, der bildet er tatt i september 1970. Siste P.3B (Hjalmar Riiser- Larsen) ble levert i september 1969, det første (Fridtjof Nansen) i april samme året.

 

Avsalting via ett automatisk dusjanlegg er jeg hellet ikke sikker på at var montert på Andøya fra begynnelsen av Orion epoken.

 

Det som kanskje ikke er så kjent er at hvert fly drev operativ  trening med norsk mannskap fra Patuxent River, US Navy,s test og utviklingsbase i Maryland før de ble levert til Norge. 1000 timer under solige og temperte forhold kan faktisk ha bleket eller mattet lakken noe før leveranse til Norge. Til sammenligning var det totale antall flytimer ved 333 skvadronen 2500 i 1969 og 4200 i 1970.

 

Etter leveranse gjennomgikk alle flyene såkalt Par vedlikehold (Progressiv  Aircraft Rework) ved NAF (Naval Aircraft Facility)  i California fra 1971 til 1980 i tre omganger, Ofte omtalt som "Paint and return" på norsk side. Hvert enkelt fly var i USA i flere måneder av gangen for omfattende modifiseringer og tungt vedlikehold som antagelig også omfattet hellakkering. Det kan forklare ulike status på lakkeringen på likt tidspunkt, avhengig av siste Par. Det er og mulig at ulik lakk har blitt benyttet med forskjellig kjemiske egenskaper i forhold til forfall. Men det avbildete flyet fra 1970 er tatt før første Par.

 

RAF Dark Sea Grey var jo dessuten en britisk farge som kanskje ikke i utgangspunktet var den samme i amerikanske utgave. Det ser ihvertfall ut til at Albatross har mindre flekksjuke enn Orion, som faktisk minner litt om dansk Starfighter fra 70 tallet.

 

Takk for interessant informasjon om maling av Orion. Det var nytt for meg at de ble fløyet såpass mye i USA før ankomst og at de var inne til Par tre ganger i løpet av perioden 1971-80. Det kunne vært interessant å vite når vaskeanlegg for Orionflya kom på Andøya.

 

I alle fall ligger det an til å bli en morsom sprøytemalingsjobb ved å bygge en tidlig Orion P-3B, men med manglende dokumentasjon kan det bli ren gjetning med hensyn til hvordan flyet så ut på motsatt side. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette utsnittet av et bilde av 3-PB Orion M, N og O skal være  tatt ved Lokheed før transport over til Norge. De har påmalt den individuelle bokstaven på nesen som ble overmalt med norske polfarer-navn da de kom til Norge, som Nils nevnte. (Foto via Kjell Idsdal på Facebook)

 

Her ser malinga jevn og blank ut, som seg hør og bør for nye fly. Et til to år senere ser altså lakken på  KK-M så matt og flekkete ut som på bildet jeg la ut tidligere i tråden.

 

NVlrdHr.jpg

Endret av Einar Sandvik
  • Me like! 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan legge til at B modellen Norge fikk hverken var fugl eller fisk rent teknologisk, men halvt digitale og halvt analoge. Det kan forklare de hyppige oppgraderingene, men etter 1980 ble det  stadig mer komplisert å modernisere flyene i en fjerde runde. Derfor ble det bestemt å gå for den heldigitale C varianten i 1985. Nederlands anskaffelse av P-3C i 1980 må her ha spilte en rolle.

 

Opprinnelig ønsket Norge brukte P-3B men USA insiterte på nye hvis de skulle være med på å betale. Les industristøtte. Dette var allerede på overtid når det gjaldt våpenhjelpen.

 

Brukte fikk vi først med leveransen av 2 P-3N fra US Navy.

 

Skulle jeg bygge en tidlig P-3B hadde jeg glemt flekkene og gått for en helgrå maskin. Mener at de med flekker var mer unntaket enn regel og at de var slik  i relativt korte perioder.  Men jeg ville vel også tonet ned den blanke lakken, da jeg finner den lite representativ ut fra bildematerialet.

 

Vet ikke om dekalarket til P-3C settet dekker alle merkene på en norsk B, men regner med at de  er forholdsvis standard US Navy. Utfordringen blir vel den fremoverlente skriften de ulike navnene er utført i. Alternativt kan man jo bruke den individuelle bokstaven før leveranse.

Endret av Jarl Ramsvik
  • Me like! 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.




×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.