Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (9 timer siden):

Skulle jeg bygge en tidlig P-3B hadde jeg glemt flekkene og gått for en helgrå maskin. Mener at de med flekker var mer unntaket enn regel og at de var slik  i relativt korte perioder.  Men jeg ville vel også tonet ned den blanke lakken, da jeg finner den lite representativ ut fra bildematerialet.

 

 

Takk for interessant info om digitalisering og innspill om finish! 

 

På dette bildeutsnittet fra dåp av et Orion 3-PB bak en Albatross på Sola 16. april 1969 er lakken så blank at omgivelsene på venstre side av flyet vises som et speilbilde i skrogsida. Ett år seinere, etter bruk under værharde forhold er altså overflata på KK-M blitt matt og flekkete. Vi ser også svært flekkete overflate i 1975 på fargebildet fra Rygge i 1975. Ettersom flya trolig ble malt opp under Par-vedlikehold, varierte trolig finishen mye, som du har nevnt tidligere, Jarl.

 

Jeg har ikke bilder av noe fly med flekkete overflate tatt fra ulike sider tatt på ett tidspunkt, så plassering av flekkene vil dermed for en stor del bli gjetning. Derfor har jeg begynt å helle i retning av å male modellen ensfarga og matte fargen litt ned, slik fargen på flyet ville se ut etter kort tids bruk.

 

Fargen på Orion-flyet ser bortimot like mørk ut som den mye mattere fargen på Albatrossen i forgrunnen på bildet her

 

Ellers merker jeg meg full feathering på propellbladene på Orion, i motsetning til på Albatrossen i forgrunnen. Det avspeiler vel også noe av det teknologiske framskrittet med å gå over fra Albatross til Orion.

[Einar Sandvik]

 

Det er mange stensiler på dekalarket i byggesetteska. Hvor fullstendige og riktige de er for en norsk Orion P-3B aner jeg ikke.

Endret 11. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Dersom jeg kunne klart meg med stensilene i byggesetteska, hadde jeg bare trengt dekaler for navn under cockpiten, koder på skrogsidene og nasjonalitetsmerker, men jeg er redd jeg trenger mer.

 

Rent umiddelbart ser jeg når jeg sammenligner  dekalene i eska med fargebildet av undersida av "Bernt Balchen" tidligere i tråden her, at det store hvite rektangulære omrisset under høyre haleflate, som også skal være på oversida av haleflata, er bltt  svart dekal i eska. 

Endret 11. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Her er bilder av dekalene i eska. De bortklipte dekalene er noen bokstaver jeg trengte i et annet prosjekt. 

 

 

Malingsinstruksene for amerikansk P-3C update III ser slik ut:

 

[Jarl Ramsvik]

Det rektangulære omrisset på ene rorflaten lager du lekende lett med noen hvite dekaler. Xtradecal har en serie med striper i ulike bredder og farger, bl.a. hvitt. Mine er en generasjon gamle og funker som bare det. Mener de fortsatt er tilgjengelige.

 

Omrisset indikerer en luke der det ligger en oppblåsbar flåte, så vidt jeg husker. Rorflaten vil ligge høyt i vannet ved en nødlanding og vil dermed være nærmest ett ideelt sted å gjemme rednings og annet nødutstyr. 

 

Når det gjelder den totale mengde teknisk merking er det ikke sikkert alt ble reprodusert ved etter hver hellakkering. Derfor kan det være forskjeller mellom nye og gamle maskiner. Men KK merkingen varte jo bare to til tre år, så full pakke er nok mest sannsynlig her.

 

Har settet og dekalene selv og, men det vil aldri bli bygget. Er derfor til salgs.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

Det rektangulære omrisset på ene rorflaten lager du lekende lett med noen hvite dekaler. Xtradecal har en serie med striper i ulike bredder og farger, bl.a. hvitt. Mine er en generasjon gamle og funker som bare det. Mener de fortsatt er tilgjengelige.

 

Omrisset indikerer en luke der det ligger en oppblåsbar flåte, så vidt jeg husker. Rorflaten vil ligge høyt i vannet ved en nødlanding og vil dermed være nærmest ett ideelt sted å gjemme rednings og annet nødutstyr. 

 

Når det gjelder den totale mengde teknisk merking er det ikke sikkert alt ble reprodusert ved etter hver hellakkering. Derfor kan det være forskjeller mellom nye og gamle maskiner. Men KK merkingen varte jo bare to til tre år, så full pakke er nok mest sannsynlig her.

 

Har settet og dekalene selv og, men det vil aldri bli bygget. Er derfor til salgs.

 

Jasså, rektangelet på halen markerer ei luke for redningsflåte. Det var en overraskende nyhet, men Orion er et svært fly, med store haleflater, så det skulle være god nok plass til en oppblåsbar flåte der. 

 

Jeg har tenkt tanken om at det går an å lage hvite rektangler sjøl. Jeg har diverse generiske dekalark i ulike farger med striper, ruter og flater, og har brukt av dem ved behov. Rektanglene finnes ytterst til høyre på dekalarket på bildet som jeg la ut av det, så størrelsen er grei å finne ut av, men viss skrifta inne i rektangelet skal være hvit, må jeg melde pass. Det kan se ut til at skifte av farge på rektangelet kan henge sammen med overgang til lysere skrogfarge ved overgang fra P-3B til P-3C.

 

Gjennom omfattende flekkmaling med sprøytepistol på flyet kan nok mange av stensilene ha forsvunnet, men det er vanskelig å si eventuelt hva. Jeg har funnet flere fotografier av fly med flekkmaling i et par bøker jeg har, og av  bildene ser det ut til at det gjennomgåene var mest flekkmaling på oversida av skrog og vinger. Men, viss jeg maler modellen som et relativt nyoverhalt fly, må dog alle stensilene være på plass.

 

Perioden med bokstavkoder på skroget var ganske kort, ja. I 1972 ble det overgang til tall på halefinna i stedet. Det var visstnok en NATO-greie. På et bilde som er tatt i 1972 av fem Orionfly samtidig i lufta over Andøya, har alle flya fått bytta ut bokstavkodene med tall.

 

 

 

 

Endret 12. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (7 timer siden):

Har settet og dekalene selv og, men det vil aldri bli bygget. Er derfor til salgs.

 

Byggesett kan legges ut til salgs i forumet her. Det slenger innom en del personer som sjelden eller aldri skriver noe. 

 

Ellers er jo "Modellbyggernes kjøp- og salg-gruppe" på Facebook et godt alternativ utenom "Finn".

 

E-bay er det beste alternativet dersom man ønsker å selge til ordentlig pris for byggesetta.

 

 

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (På 10.9.2023 den 13.26):

Avsalting via ett automatisk dusjanlegg er jeg hellet ikke sikker på at var montert på Andøya fra begynnelsen av Orion epoken.

 

50-årsjubileumsboka "Fra Spitfire til F-16" fra 1994 har jeg hatt mye nytte av oppigjennom åra. Der fant jeg på side 118 et bilde av en P-3B Orion som ble spylt fra en sprøytebil og av en mann med vannslange. Bildet må være tatt i perioden 1969-71, for flyet har ikke tall på halen, slik de fikk i 1972.

 

Teksten under bildet lyder: "Orion spyles ned etter tokt for å bli kvitt saltlaget som danner seg på fly under slike forhold, grunnet lavflyging. Senere fikk Andøya et automatisk vaskeanlegg for å utføre denne jobben."

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (På 12.9.2023 den 9.58):

 

Jasså, rektangelet på halen markerer ei luke for redningsflåte. Det var en overraskende nyhet, men Orion er et svært fly, med store haleflater, så det skulle være god nok plass til en oppblåsbar flåte der. 

 

Jeg har tenkt tanken om at det går an å lage hvite rektangler sjøl. Jeg har diverse generiske dekalark i ulike farger med striper, ruter og flater, og har brukt av dem ved behov. Rektanglene finnes ytterst til høyre på dekalarket på bildet som jeg la ut av det, så størrelsen er grei å finne ut av, men viss skrifta inne i rektangelet skal være hvit, må jeg melde pass. Det kan se ut til at skifte av farge på rektangelet kan henge sammen med overgang til lysere skrogfarge ved overgang fra P-3B til P-3C.

 

Gjennom omfattende flekkmaling med sprøytepistol på flyet kan nok mange av stensilene ha forsvunnet, men det er vanskelig å si eventuelt hva. Jeg har funnet flere fotografier av fly med flekkmaling i et par bøker jeg har, og av  bildene ser det ut til at det gjennomgåene var mest flekkmaling på oversida av skrog og vinger. Men, viss jeg maler modellen som et relativt nyoverhalt fly, må dog alle stensilene være på plass.

 

Perioden med bokstavkoder på skroget var ganske kort, ja. I 1972 ble det overgang til tall på halefinna i stedet. Det var visstnok en NATO-greie. På et bilde som er tatt i 1972 av fem Orionfly samtidig i lufta over Andøya, har alle flya fått bytta ut bokstavkodene med tall.

 

 

 

 

Ja, noe av poenget er jo kontraster, spesielt der det gjelder å finne ting under stressende og vanskelig forhold, sånn sett er dagens kamuflerte merke policy rene katastrofen med grått på grått, så langt øyet rekker.

Det er mulig tallkombinasjon er en NATO policy, men jeg har like mye tro på at dette dreier seg om innføringen av sentralisert vedlikehold og den fleksibiliteten det gir ved at et fly ikke tilhører en bestemt skvadron. Slik slipper man f. eks å merke om flyet ved overføring til en annen skvadron. Det kan og drei seg om såkalt OPSEC  - operasjonell sikkerhet. Ved å ha en nøytral merking vil fienden ikke vite hvilken skvadron de står overfor, slik at det blir vanskeligere å kartlegge motstanders "order of battle" - for å bruke ett fint uttrykk. Bra strategisk og operasjonelt - men trist for modellbyggere.  Ja vi har jo bare en skvadron med Orion, men poenget må sees som en standardiserende policy.

 

(En liten digresjon, så nettopp at det amerikanske flyvåpenet skal fjerne absolutt all skvadron merking fra sine tank og transportfly, grunnet spredningen av mobiltelefoner og sosiale media.) (OPSEC)

 

Overgangen fra mørkegrå kamuflasje til en lyser utgave på P-3 mener jeg skyldes to ting. Det ene  er progressivt større patruljehøyde grunnet bedre sensorer, slik ble Orion mer eksponert mot horisonten, i stedet for mørk sjø, der Dark Sea Grey hadde sin store styrke. Det andre er utviklingen av doppler radarer på sovjetisk side, noe som gjorde oppdagelsen av en lavtflygende Orion mot sjøen enklere uansett. Uten doppler eller "se med radar" var det nesten umulig å oppdage og følge et mål mot bakken eller i grov sjø. Doppler radarer kom for fullt på 70 tallet både i vest og øst

[Einar Sandvik]

 

Jarl Ramsvik skrev (18 timer siden):

Ja, noe av poenget er jo kontraster, spesielt der det gjelder å finne ting under stressende og vanskelig forhold, sånn sett er dagens kamuflerte merke policy rene katastrofen med grått på grått, så langt øyet rekker.

Det er mulig tallkombinasjon er en NATO policy, men jeg har like mye tro på at dette dreier seg om innføringen av sentralisert vedlikehold og den fleksibiliteten det gir ved at et fly ikke tilhører en bestemt skvadron. Slik slipper man f. eks å merke om flyet ved overføring til en annen skvadron. Det kan og drei seg om såkalt OPSEC  - operasjonell sikkerhet. Ved å ha en nøytral merking vil fienden ikke vite hvilken skvadron de står overfor, slik at det blir vanskeligere å kartlegge motstanders "order of battle" - for å bruke ett fint uttrykk. Bra strategisk og operasjonelt - men trist for modellbyggere.  Ja vi har jo bare en skvadron med Orion, men poenget må sees som en standardiserende policy.

 

(En liten digresjon, så nettopp at det amerikanske flyvåpenet skal fjerne absolutt all skvadron merking fra sine tank og transportfly, grunnet spredningen av mobiltelefoner og sosiale media.) (OPSEC)

 

Overgangen fra mørkegrå kamuflasje til en lyser utgave på P-3 mener jeg skyldes to ting. Det ene  er progressivt større patruljehøyde grunnet bedre sensorer, slik ble Orion mer eksponert mot horisonten, i stedet for mørk sjø, der Dark Sea Grey hadde sin store styrke. Det andre er utviklingen av doppler radarer på sovjetisk side, noe som gjorde oppdagelsen av en lavtflygende Orion mot sjøen enklere uansett. Uten doppler eller "se med radar" var det nesten umulig å oppdage og følge et mål mot bakken eller i grov sjø. Doppler radarer kom for fullt på 70 tallet både i vest og øst

Heilgrå forbilder gjør det også litt kjedeligere å male modeller.

 

Tilbakevending til individuelle tall på flya er en tilbakevending til norsk praksis fra før Andre verdenskrig kan vi si, bortsett fra at det ikke veksles mellom oddetall og partall for fly tilhørende hær og marine.. 

 

Overgangen fra bokstavkoder til tall, gjorde det nok utvilsomt vanskeligere for eventuelle spioner å kartlegge disposisjonene til ulike skvadroner, sjøl om skvadronmerker fortsatt ble brukt. Jeg har også inntrykk av fly til en viss grad kunne sirkulere omkring til ulike skvadroner som brukte samme flytype sjøl om de hadde "feil" skvadronmerker.

 

Ukrainerne  har benytta seg av publiserte bilder med militære motiv i sosiale medier av russere til å spore opp og ødelegge militære installasjoner, så at amerikanerne velger å fjerne skvadronmerker på transportfly og tankfly er nok et tegn på at amerikanerne har erkjent sporingsmulighetene med mobiltelefoner og i sosiale medier.

 

Du er nok inne på noe angående skiftet av farge på Orion i forhold til lavflyging og russiske radarer. Med mindre lavflyging og automatisk vaskeanlegg ble nok problemet med overflatemalinga redusert. 

 

Lavflyging over land praktiseres vel en del ennå? Den tragiske ulykka med Hercules på Kebnekaise var vel et resultat av taktisk lavflyging. Nyheten på TV om ulykka kom under Skala 2012 i Letohallen, husker jeg.

 

Endret 14. september 2023 av Einar Sandvik

[Jarl Ramsvik]

Vi får kanskje holde oss til Orion her, men taktisk lavflygning forsvant nesten helt etter 1990. Trusselen fordampet, og vi fikk laserpoden til å belyse mål fra avstand. Disse fungere best på midlere høyder, samtidig ble laserstyrte glidebomber gitt lengere rekkevidde, mindre kryssermissiler ble utviklet og EW sterkt forbedret. Til slutt kom F-35 som avskaffet behovet nesten helt. Fordelen var at man slapp fredstidstapene lavflyging ofte er forbundet med, dessuten støyen. Nå er det gjerne midlere høyder som gjelder- den amerikanske modellen. RAF sto for det motsatte og bygde opp hele sitt taktiske flyvåpen rundt en lavflygningsmodell. - Men dette  er et konjunktur fenomen, så en viss basiskunnskap holdes stadig ved like. For (langtrekkende) luftvernmissiller er stadig en trussel. Dette er det store  bildet, så finnes det selvfølgelig unntak, som du nevner ett av.

 

Når det gjelder Orion så var det ikke uvanlig at de tok av fra Andøya i full radiotaushet for deretter å fly i radar skyggen - limt til terrenget over Finnmark, for å komme overraskende på en sovjetisk ubåt som nettopp hadde forlatt basen i overflate stilling. Slik ble det mye bra bilder av, som ofte gikk verden rundt. Men dette krevde god koordinasjon og god etterretning.

 

Når det gjelder individuelle tall har du nok rett i at det delvis er tatt fra mellomkrigstiden, men den moderne varianten utgår fra det amerikanske serienummeret, der de tre siste tallene utgjør nummeret.

Mener jeg....

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (17 timer siden):

Vi får kanskje holde oss til Orion her, men taktisk lavflygning forsvant nesten helt etter 1990. Trusselen fordampet, og vi fikk laserpoden til å belyse mål fra avstand. Disse fungere best på midlere høyder, samtidig ble laserstyrte glidebomber gitt lengere rekkevidde, mindre kryssermissiler ble utviklet og EW sterkt forbedret. Til slutt kom F-35 som avskaffet behovet nesten helt. Fordelen var at man slapp fredstidstapene lavflyging ofte er forbundet med, dessuten støyen. Nå er det gjerne midlere høyder som gjelder- den amerikanske modellen. RAF sto for det motsatte og bygde opp hele sitt taktiske flyvåpen rundt en lavflygningsmodell. - Men dette  er et konjunktur fenomen, så en viss basiskunnskap holdes stadig ved like. For (langtrekkende) luftvernmissiller er stadig en trussel. Dette er det store  bildet, så finnes det selvfølgelig unntak, som du nevner ett av.

 

Når det gjelder Orion så var det ikke uvanlig at de tok av fra Andøya i full radiotaushet for deretter å fly i radar skyggen - limt til terrenget over Finnmark, for å komme overraskende på en sovjetisk ubåt som nettopp hadde forlatt basen i overflate stilling. Slik ble det mye bra bilder av, som ofte gikk verden rundt. Men dette krevde god koordinasjon og god etterretning.

 

Når det gjelder individuelle tall har du nok rett i at det delvis er tatt fra mellomkrigstiden, men den moderne varianten utgår fra det amerikanske serienummeret, der de tre siste tallene utgjør nummeret.

Mener jeg....

 

Den teknologiske utviklinga har vært enorm. En reklameannonse for F-35 har jo bestått av et flyfoto med en tekst som har opplyst at F-35 kunne skyte alle disse flya, uten at vi ser et eneste fly, underforstått at alle måla befinner seg utenfor synsvidde bak horisonten. Dermed ville eventuelt bedre dogfight-egenskaper hos fiendlige fly være helt uinteressant, siden de ville bli skutt ned lenge før en dogfight ville bli aktuelt. Utviklinga av missiler og droner har i tillegg endra krigføring i lufta radikalt.

 

Ja, det er et helt annet prinsipp for tildeling av tall på flya fra 1972 av, med de tre eller, av og til, fire siste talla i serienummeret, mens flya fikk tall i fortløpende serier etter antall fly for hver flytype i mellomkrigstida. 

 

[Einar Sandvik]

 

Jeg ser på lista over kommende flybøker i serien som Olve redigerer at P-3C Orion står oppført, men ikke P-3B.

 

[Einar Sandvik]

Landingslyset som ble brukt på Orion i den mørke årstida har jeg funnet bilder av både i 50-årsjubileumsboka "Fra Spitfire til F-16" og boka "Luftforsvaret". I det den førstnevnte boka står det at lyset var plassert på babord vinge, men alle fotografiene viser at lyset var montert under styrbord vinge, altså høyre vinge. 

 

[Einar Sandvik]

Det skal la seg gjøre å lage et landingslys utifra bildene. Særlig to av fargebildene i boka Luftforsvaret viser landingslyset godt nok til å kunne skratsjbygge det. Her er et bildeutsnitt som viser lyset.

 

 

Det er vel våpenstasjoner vi ser på vingen, utenfor landingslyset? Ved en anledning skal et Orionfly ha sluppet dypvannsbomber mot en ukjent ubåt i en norsk fjord.

[Jens Håkon Brandal]

Det er vel egentlig soekelys du mener?  Landingslysene er under vingen og det er vel et sett paa nesehjulsleggen og...:)

[Geir Ove Nielsen]

Legger ved noen bilder av søkelyset 

[Einar Sandvik]

Jens Håkon Brandal skrev (1 time siden):

Det er vel egentlig soekelys du mener?  Landingslysene er under vingen og det er vel et sett paa nesehjulsleggen og...:)

Ja.

[Einar Sandvik]

Geir Ove Nielsen skrev (43 minutter siden):

Legger ved noen bilder av søkelyset 

 

Tusen takk! Kjempeflotte bilder! 

Nå mangler det bare å finne ut omtrentlige mål på søkelyset og noenlunde nøyaktig plassering under vingen. Søkelyset var ikke akkurat noen liten og lite synlig sak når det var montert.

 

 

 

[Einar Sandvik]

Ut i fra omgivelsene, gjetter jeg på at bildene av søkelyset er tatt på et flymuseum langt sør i USA. Hvor?

 

Det ser ut til at det stort sett bare er lampa og opphenget til den inne i søkelys-poden, eller hva vi skal kalle det strømlinjeforma designet. Jeg gjetter på at det var satt av mye plass rundt lampa av hensyn til varmeutviklinga fra den kraftige lampa når den lyste. Dette var nok ikke noe LED-lys. 

 

I utgangspunktet har jeg sett for meg å kunne lage søkelyspoden av klar støperammeplast og male bakenden, men det må i så fall være ganske grov dimensjon, tenker jeg, sjøl om vi her snakker om skala 1:72? Hm...

 

 

 

 

 

[Nils Mathisrud]

Formen på podden minner mye om britiske fueltanker. Så det er mulig at du kan finne noe der. Men glassnesen må du få til på annen måte.

[Nils Mathisrud]

Du kan jo ta deg en tur til Madrid...
http://lpsphoto.top/en/avia/locheed-p3a-orion

[Jarl Ramsvik]

Dette lyset ble nok ikke brukt ved landing, da hadde det blendet de som satt i tårnet fullstendig. Den riktige betegnelsen er Leight lys og er basert på en kullstiftbue, også brukt i tysk luftvern under krigen. De hadde som kjent en "kompressor vogn" på to akslinger for å produsere nok strøm. Lyset på Orion var på 90 millioner candlepower, dvs 90 millioner stearinlys styrke. De ble utviklet for antiubåt krigføring som et kompliment til tidlige centimetriske søkeradarer, som hadde for lang minsteavstand til målet. Slik kom lyset inn som en "gapfiller". Men det var på en tid da ubåter fortsatt var overflateskip med mulighet for å dykke. Så kom den tyske XXI klassen som gjorde taktikken umoderne. Men vi vet jo at russere likte seg på overflaten lenge etter krigen, særlig når de kom haltende hjem etter en ulykke eller mekanisk svikt.

 

Utfordringen blir vel å bygge innmaten i lyset, dvs. kullbuen og støpe en glassdel som er transparent nok.  

 

Forøvrig regner jeg ikke med at lyset ble mye brukt eller var hyppig montert. Ikke minst var det sikkert kostbart og ressurskrevende å vedlikeholde. 333 skvadronen hadde opp til 60 % vakanser i den første Orion tiden på teknisk vedlikehold, så da måtte nok det mest nødvendige prioriteres.

[Einar Sandvik]

Nils Mathisrud skrev (3 timer siden):

Du kan jo ta deg en tur til Madrid...
http://lpsphoto.top/en/avia/locheed-p3a-orion

Se der, ja. En Orion i Madrid. Det ligger ikke akkurat i sjøkanten. 

 

Der vises det tydelig ei reflektotplate bak lyspæra som dekker alt som er bak. Det kan forenkle jobben litt. Alt mulig er pakka inn i plast, for tida, så glassfronten kan kanskje lages av klar, stiv innpakningsplast, som kan varmes opp og formes rundt en mal? 

 

Endret 18. september 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):

Dette lyset ble nok ikke brukt ved landing, da hadde det blendet de som satt i tårnet fullstendig. Den riktige betegnelsen er Leight lys og er basert på en kullstiftbue, også brukt i tysk luftvern under krigen. De hadde som kjent en "kompressor vogn" på to akslinger for å produsere nok strøm. Lyset på Orion var på 90 millioner candlepower, dvs 90 millioner stearinlys styrke. De ble utviklet for antiubåt krigføring som et kompliment til tidlige centimetriske søkeradarer, som hadde for lang minsteavstand til målet. Slik kom lyset inn som en "gapfiller". Men det var på en tid da ubåter fortsatt var overflateskip med mulighet for å dykke. Så kom den tyske XXI klassen som gjorde taktikken umoderne. Men vi vet jo at russere likte seg på overflaten lenge etter krigen, særlig når de kom haltende hjem etter en ulykke eller mekanisk svikt.

 

Utfordringen blir vel å bygge innmaten i lyset, dvs. kullbuen og støpe en glassdel som er transparent nok.  

 

Forøvrig regner jeg ikke med at lyset ble mye brukt eller var hyppig montert. Ikke minst var det sikkert kostbart og ressurskrevende å vedlikeholde. 333 skvadronen hadde opp til 60 % vakanser i den første Orion tiden på teknisk vedlikehold, så da måtte nok det mest nødvendige prioriteres.

 

Interessant!

 

Det trengtes opplagt godt lys for å kunne se mørke ubåter på et mørkt hav i den mørke årstida.

 

Ettersom dette søkelyset bare var påmontert i den mørke årstida, så kan jeg velge å utelate lyset dersom jeg ikke får til å lage et søkelys jeg blir fornøyd med, slik det er blitt påpekt tidligere i denne tråden. Et behagelig valg. Underveis mens jeg bygger flyet, har jeg god tid på meg til å prøve å finne noe passende å lage søkelyset av.