Geir Ove Nielsen

En mulighet er vel å støpe en plugg i klart plastmateriale og deretter forme denne til riktig fasong. Er nok lettere enn å prøve å lage et skall i noe særdeles tynt materiale, som ikke har noen kanter å lime på.

Er du sikker på at det som er nederst er en skive. Jeg tror det er hullet for gjennomføringen av kullstavkonstruksjonen (om vi ser samme sted da) Ble forøvrig nevnt på Kjevik at denne egentlig bare var en liten forbedring av de konstruksjonene som ble benyttet i de store luftvernsøkelysene som var i bruk under 2 verdenskrig.

Når du har lagt så mye arbeide i dette, må du ikke sette inn en "lyspære". Hvis du ser tilbake på noen av de nærbildene av søkelyset tidligere i denne tråden kan du se noe som ser ut som et stativ. Søkelyset fungerte ved at to kullstaver ble kjørt mot hverandre med elektriske motorer og satt en mengde effekt på (bortimot 30kva). Dette laget en kraftig lysbue som så ble fokusert av speilet bakenfor. Var kraftige restriksjoner på bruken på grunn av styrken på lyset.

Jeg mente nok ikke søkelys i 1:1, men 1:72. Husker bare ikke hvor for øyeblikket.

Den pylonen som søkelyset står på er kun beregnet for dette og derfor unik. Har forøvrig sett søkelys i salg på nettet for en tid siden.

Dette "missilet" er brukt til håndtering-/opplastingsstrening (derav ganske oppskrapet) Ifølge teksten på den ene finna var det ikke godkjent for å flys engang. Er ikke helt sikker, men er allikevel ganske trygg på at dette er en flatkabel for signaler mellom foran og bak på missilet. Dette var ikke uvanlig i tidligere tider, da det forenklet støpeprosessen i stridshodedelen (man slapp å ha gjennomføringer gjennom eksplosivene som kunne medføre feilstøping), Halebiten er nok dessverre korrekt. I de to lommene, ble det montert flarepatroner som ble benyttet av piloten for visuelt kunne styre missilet mot målet. Piloten hadde ei stikke montert på siden som han benyttet til styring (ref en kommentar tidligere om en "simulator" som flygerne trente med).

Normen var at det var montert pyloner på vingene frem til begynnelsen av 80-tallet. Senerer ble det større fokus på fuel-forbruk, så de ble tatt av og bare montert i forbindelse med trening i bruk av våpen. Selv om pyloner hang på var det ikke vanlig å fly omkring med våpen lastet unntatt i forbindelse med trening i slipp/skyting av de forskjellige våpnene. Våpenlast i forbindelse med ubåtsøk (normalt 4 torpedoer og 4 dypvannsbomber) ble alltid hengt opp i bomb-bay (dvs inne i buken på flyet).

Bare en kommentar; Norge har aldri hatt Harpoon, selv om flyet var klargjort for dette missilet.

Normalen er bruk av rødt og hvitt fra tidlige tider og fremover. Unntaket kom først med "Low Wiz" merking. Men som alltid finnes det unntak som eksemplet over. Sannsynligheten for lokalproduserte merker skal man ikke se bort ifra. Info: Det dere har kalt justeringshull er bare inspeksjonshull for sikkerhetsmekanismer (oversenterlinker) inne i pylon. Ved å se inn der kunne man se at sikkerhetsmekanismene var satt opp riktig. Vi har hatt pyloner med og uten røde ringer for disse hullene. Vi hadde iallefall slike på pylonene rundt 1980.

AERO-5 var en relativt kompakt konstruksjon og måtte i hovedsak inn på verkstedbenken med noen unntak (på bildet overfor ser man tydelig at frontdekselet er byttet). Når det gjelder pylonen denhang på er det derimot fullt av luker. Noen er på begge sidene, noen bare på den ene siden. Fant et bilde av en pylon med Harpoon mod, men lukene er de saamme. Den forreste og bakerste er bare på den ene siden, mens den store på midten (mellom sway bracene) er på begge sidene.

Det stemmer nok det du har fått her. AERO15 er den lille hvite. LAU-er er rørformede og kommer i flere varianter og typer som du også har fått info om. 5" raketter var også i bruk i RNoAF tidligere både på F-5 og F-104. LAU-3 hadde 19 stk 2,75" raketter og var i bruk på F-104 og senere på F-16 med 2,75"FFAR raketter (senere ombygd til LAU-5003 med kraftigere CRV-7 raketter). Det var iallefall 3 forskjellige versjoner av AERO-65 pylons (fast deksel som ble tilpasset hvert fly, harpoon modifisert versjon med utskjæring bak for kabelen mellom fly og missil og en versjon som ble standard på P-3C som brukte mellomstykker (spacere) for hver enkelt stasjon. Når man kommer til selve bomb-racken inne i pylonen benevnes disse BRU (bomb rack unit) BRU 12 var normaloppsett i bomb-bay (8 stk montert parvis på 4 pyloner), alternativ var BRU-14 for alternative laster. BRU-15 var montert i AERO-65 rack på vingene.

Den gule stripa betyr høyeksplosiv ladning, mens den brede brune betyr drivladning (rakettmotor). Kan også bety laveksplosiv. Merkingen er for at det skal være mulig å se på avstand hvilken funksjon missilet har (treningsmissiler vil i de fleste tilfeller ha blått bånd f.eks). Når det gjelder de smale stripene er det nok skjøtene mellom seksjonene. Forrest søker/styring/kontrollseksjon, deretter stridshode og så motor med de to brune holderne til flarepatronene.

Siste gang jeg var innom fabrikkmuseet på Kongsberg hadde de Bull Pup i utstillingen om noen kjenner noen som kan ta bilder?

Det er ikke umiddelbart sikkert at det var stridshodet som eksploderte. Norge hadde to forskjellige varianter av rakettmotorer, en med faststoff (kruttladning) og en med flytende drivstoff. Den siste var kjent for å omsettes "litt vel" fort. Samtidig er 4 sekunder tid til å gå et godt stykke unna flyet med den hastigheten disse forlot skinna på.

Sway Bracene er til får å stabilisere i sideretning. Sway Bracene på pylon her skal derfor stabilisere missilskinna (som forøvrig het AERO-5B) og de festes med en skrue/bolt som går ned på metallstykket som ser ut som en vinge. Missilet festes under skinna ved at det "sleides" inn på ei styreskinne og holdes på denne mekanisk. Harpoon er derimot et missil som droppes nedover før rakettmotoren starter og derfor henger i opphengskrokene på pylon og stabiliseres av swaybracene.