Jump to content

All Activity

This stream auto-updates

  1. Last week
  2. Interiør og eksosrør er limt på plass. Arbeidet med å få på plass motordelene inne i det trange rommet mellom cockpit og bensintank har jeg opplevd litt som å bygge skip i flaske.
  3. Eksosrøra er malt Alclad Eshaust Manifold. Neste skritt blir å lime dem på plass.
  4. Det går framover. Etter nedpussing av en del ujevnheter, fikk modellen et nytt lag blåmaling, tynna med Humbrol-tynner. Jeg har ikke fått tak i det anbefalte tørkefludiumet ennå, men det ser ut til at Humbrol-tynneren får malinga til å tørke fortere, i tillegg til å gi jevnere overflate. Motoren er blitt limt på plass. Det var trangt om plassen og mye fikling før motoren var på plass. Den ene av de blå kassene jeg hadde lagd og plassert i bakkant måtte løsnes, forminskes og limes tilbake på nytt etter at motoren var på plassert. Den tjukke slangen fra luftinntaket på bakveggen av cockpiten til motoren er en bit elektrisk ledning med svart isolasjon. Den egner seg perfekt for formålet ved at den er stiv og samtidig bøyelig. For å få den svarte elektriske ledningen på plass, tok jeg løs luftinntaket og bora et hull i bakkant til å feste ledningen i. Så ble ledningen bøyd på plass og festa til motoren, og luftinntaket limt fast på nytt. En annen svart ledningsstump ble ble plassert på den andre sida av motoren, så nå er de mest iøynefallende elementene i motorseksjonen, bortsett fra eksosrøra, på plass. Knapt synlige skavanker avsløres nådeløst av makroobjektivet når modellen blåses opp til mange ganger faktisk størrelse på PC-skjermen.
  5. Motoren er konvertert og malt i retning av slik Franklin O-335-motoren ser ut på bilder. Jeg malte først motoren Humbrol H67 pansergrå og brukte deretter Humbrol H87, jerngrå, som hovedfarge på motoren, slik at den mørkeste fargen som jeg malte med først, gir skygge i krokene. Røropplegget ble malt aluminium. Ettersom jeg har limt fast halepartiet til cockpitryggen, blir det en del lirking for å få på plass motoren. Eksosrøra må limes på etter at motoren er satt på plass.
  6. Det har du helt sikkert rett i, men for meg er det vesentlig at denne modellen skal stå på et museum. Hovedoppgaven til museum er å dokumentere fortida gjennom gjenstander og ulike medier. Dokumentasjon er lik fakta, og da kan jeg ikke servere fake news med en helt feilaktig modell, tenker jeg, sjøl om ingen merker det. I praksis er jeg kanskje litt som billedhuggerne ved de gotiske katedralene i middelalderen, som lagde skulpturer høyt oppe under hvelvingene, der ingen så dem, unntatt Gud. He, he. Det holder for meg at jeg vet at jeg har gjort mitt beste for å gjøre modellen så korrekt som mulig. Researchen rundt modellene er generelt en tilleggsglede ved modellbygging, synes jeg, i alle fall når jeg finner ut av spørsmåla jeg stiller.
  7. Modellbyggere vil at ting skal bli korrekte, men i realiteten er det neppe en kjeft av de besoekende som kommer til aa legge merke til at motoren i byggesettet er feil for de norske maskinene. Og enda faerre vil paapeke det... Jens
  8. Jeg har lenge vært klar over at motoren i Pavla-byggesettet er feil for en norsk Bell 47D-1. Museumsbilder av en Franklin O-335-motor har jeg vist på side 5 i denne tråden tidligere, men den er ikke montert i et helikopter. Bygginga har stått litt i stampe på grunn av manglende bilder av Franklin O-335-motoren ferdigmontert. Motoren på bilder av norske Bell 47D er til dels tildekt av bensinkanneholdere og en svær kasse bak. Det beste bildet jeg har hatt tilgang til av motoren i en tidlig operativ norsk Bell 47D-1, er dette: På dette bildet av et kanadisk museums-eksemplar får vi fritt innsyn til baksida av motoren:
  9. Earlier
  10. Det kan kanskje være lurt å vente med å sette på plass interiøret til motoren er ferdigmalt og knota på plass, tenker jeg. På den måten er det en ekstra adkomstvei for pinsetter gjennom den nederste delen av bakveggen i cockpiten når motoren skal buksereres dit den skal stå.
  11. Det er en fordel at interiøret inne i boblecocpiten er en egen seksjon, både av hensyn til maling og sammenliming. Uten interiøret er det mye lettere å komme til for å få limt fast haleseksjonen. Nå er haleseksjonen lim på plass. Festet ble forsterka med pålimt plast, så halepartiet sitter nå veldig godt fast. Tanken bak å lime fast haleseksjonen nå, var at det ville lette arbeidet med maling. I ettertid renker jeg at det kanskje var dumt, både med hensyn til montering av motoren og ikke minst med hensyn til å få på plass drivakslingen til halerotoren, men gjort er gjort.
  12. Med nymalte lysere setebelter pluss litt vask, trur jeg at jeg sier meg ferdig med interiøret i cockpiten.
  13. Det utydelige gamle avisbildet fra 1954 ser ut til å vise at det ligger hoftebelter i passasjersetet. De er svært lyse, slik som setebelter gjerne var under Andre verdenskrig, så det ser ut til at jeg bør male hoftebeltene på nytt i en lysere farge.
  14. Ni modeller på oktober-møtet. Vinnermodellen ble kåret med klar margin, nesten dobbelt så mange stemmer som nr. 2.
  15. Jeg forhørte meg om setebeltesaken på Flysamlingen, og fikk til svar at det mangler dokumentasjon, men at et bilde fra 1954 ser ut til å vise at hoftebelter da var i bruk. Trolig var hoftebelter i bruk helt fra starten av på Bell 47D i Norge.
  16. På dette bildet fra 1957 ser vi piloten bruke hjelm, og hjelmen til passasjeren ligger på det andre setet. Jeg kan vanskelig tenke meg at piloten ikke da også har setebelter. Skulderreim kan jeg ikke se på bildet. På de aller tidligste bildene bruker imidlertid pilotene ikke hjelm, så setebelter kan jo ha kommet til underveis. HMS var ganske ukjent på 1950-tallet. Alle ulykkene med Bell 47 kan ha ført til skjerpings.
  17. Interiøret i cockpiten er malt, og stikker av metalltåd er satt på plass. Litt høylys er påført på setene, men ingen vask ennå. Jeg har ikke klart å se skulderstropper til setebelter på noe bilde av norske Bell 47 tidlig i karrieren. Heller ikke har jeg kunnet slå fast sikkert at de var forsynt med hoftebelter. Imidlertid synes jeg det er rart om de ikke hadde hoftebelter. I byggesettet fulgte det med stropper til fastspenning av pasienter på bårene, så jeg tok disse reimene i bruk til hoftebelter.
  18. Rart hvordan avslappende varme bad og litt bøy og tøy kan rette opp en skakkjørt kropp.
  19. Det ser ut til at hovedrotoren i Pavla-byggesettet trenger litt oppretting.
  20. Hadde tenkt å delta, men får langveisfarende besøk mandag.
  21. OK. Takk for informasjonen. Jeg får se om jeg får tak i noe slikt fludium.
  22. IPMS Østlandet - medlemsmøte - på Kjeller/Lillestrøm Kommende møte er tirsdag 12/10 kl 1900 - lokalene er åpne fra 1800. Håper nødvendige ting er på plass denne gangen. Når det gjelder kode til porten, tar vi det på PM, for de som ikke var der sist, eller har glemt den. Ta gjerne med modeller til minikonken. Velkommen.
  23. Denne kom fra Vertøy AS (verktoy.as) i Stavanger. Om de ikke har på lager kan de muligens skaffe. Hadde du bodd i nærheten skulle du fått fra flaska mi. Har en flaske som sikkert holder ut mitt liv
  24. Takk for tips! Har du kjøpt den i butikk her i landet eller på nettet?
  25. Nytt møte på Mandags kveld. Fra kl 18.00 og utover. Som vanlig i TBBC sine lokaler
  26. Denne er veldig bra å tilsette Xtracolor. Tørker mye raskere med et par dråper i malingen. Gode erfaringer https://www.rustins.ltd/rustins/our-products/decorating-products/paint-driers?fbclid=IwAR3e-uwY-3RKzz_rLEZHXhoa5cEkYrm1vOF7SWA8vFhcVobaG4jGef8wRFM
  27. Jeg malte haleseksjonen med blank blå Xtracolor 152 for tre dager siden med pensel for å få på et såpass tjukt lag maling på den flate fotoetsen at den ser mer rund ut. Cockpitseksjonen fikk strøk nummer to. Fremdeles er malinga litt klebrig. Den tørker seint. Planen videre er å pusse ned ujevnheter når malinga har tørka ferdig, og så gi modellen et nytt lag blåmaling med sprøyta.
  1. Load more activity
×
×
  • Create New...

Important Information

By visiting and/or register an account our forum you agree to our terms and privacy policy. Terms of Use.