-
Innlegg
2 334 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
70
Ragnar Eckhoff vant dagen sist 29. november 2023
Ragnar Eckhoff hadde mest likt innhold!
Nettsamfunnsomdømme
212 EksellentOm Ragnar Eckhoff
-
Rang
Stormester
- Bursdag 23. des. 1966
Personal Information
-
Kjønn
Male
-
Lokasjon
Horten
Nylige profilbesøk
Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.
-
Ok, da setter vi i gang. Første referanse er denne: https://www.luftwaffe.no/SIG/lister/OOB/OOB45-05.html Der står følgende: Videre: Det var denne informasjonen jeg baserte meg på opprinnelig, altså at det var etterlatt en Fw 58C og en Fw 58G på Bardufoss sommeren 1945. I mangel på annen informasjon gamblet jeg på at det var C-flyet som ble brukt av Luftforsvaret. Etter å ha lest boken til Nils prøvde jeg å finne mer informasjon, og det fant jeg faktisk. http://forum.12oclockhigh.net/showthread.php?t=2307 Her er wnr på det aktuelle flyet oppgitt som 58046 (og ikke 58056 som Nils oppgir). http://forum.12oclockhigh.net/showthread.php?t=19456&page=2 Her er versjon oppgitt til B-2 for 58046, og C-2 for 3112. Det er i konflikt med første kilde, som sier C/G. Interessant at alle ser ut til å basere seg på samme primærkilde. Hmm. Men jeg fant mer. Nemlig følgende: http://forum.12oclockhigh.net/showthread.php?t=21572 Vi ser at vårt fly, 58046, var bygget som B-2, men at det senere ble bygget om til G-3 (siste linje). Så er spørsmålet - hvordan så en G-3 ut? Beholdt man glassnesen? Hva gjorde man med skytteråpningen bak cockpit? Jeg vil tippe at man i alle fall fjernet sistnevnte, i og med at flyet skulle brukes som ambulanse. I den tredje referansen snakkes det om et foto av noen Junkers 88 og 188 fra Bardufoss, som også viser en Fw 58. Det spekuleres på at dette er wnr 3112. Det hadde uansett vært veldig interessant å få sett dette bildet! Det er godt mulig at noen av Luftwaffe-entusiastene her på berget har tilgang til dette. Ragnar
-
Jeg har googla "litt", og tror at det er snakk om w.nr 58046 (ikke 58056). Denne var bygget som en B-2, men ble senere ombygget til G-3 (ambulanseversjon). Jeg TROR G-3 er visuelt lik C-varianten (dvs med "fast" nese), så det er ikke sikkert at ombyggingen min var bortkasta likevel. Men modellen burde antakelig vært hvitmalt. Tror det trengs mer graving her før det kan konkluderes. Antagelig finnes det folk i det flyhistoriske miljøet her i landet som vet mer, men de leser jo ikke dette forumet ...
-
Som Jens sier har det lite for seg å gjøre dette for komplisert. Lim på en hvit plaststrimmel før maling. Mal hele raketten hvit. Mal så kabelgaten mørk grå. Mal så eventuelt lyse/hvite striper for å markere festehylsene for hånd med tynn pensel. (Kan evt maskeres med striper av Tamiya-teip og sprøytelakkeres.)
-
Jeg ville brukt en tynn plaststrimmel til å lage kabelgaten. Selv har jeg et brukbart utvalg av Evergreen strips i ulike dimensjoner som jeg bruker til slikt. Eventuelt kan strimler kuttes fra tynt plastark. Eller viser bildene helt tydelig at det er ledninger som går inn i "kabelgaten". Det er en plugg på enden. Tipper den skal inn i tilsvarende konnektor på adapter/skinne, og det var et poeng at man trente på også å montere denne.
- 428 svar
-
- 1
-
Jeg er ingen ekspert, men synes jeg får lite treff når jeg googler Aero 65. Har sett en tegning som antyder at Aero 65 er betegnelsen på den mekaniske enheten inne i P-3 vingepylonen, og ikke selve pylonen. (Dvs at det i prinsippet kan finnes ulike pylons som bruker Aero 65, selv om jeg ikke vet om dette er tilfellet.) Hvor vanlig var det å bruke betegnelsen Aero 65 om pylonen på P-3?
-
Jeg er forsåvidt medlem i IPMS Vestfold, men lite aktiv. Det pleier å være møter i AmCar's lokaler i Sandefjord siste tirsdag i hver måned, med noen unntak, bla desember. Møtene startet kl 18:00. Det er ikke noe program, men der et vanlig å ha med noen prosjekter man holder på med. Klubben har egen Facebook-side. Søk på "IPMS Vestfold", så skulle den dukke opp.
-
Angående pakningen mellom pylon og vinge. Her er noen ideer. Hvis du får til en god tilpasning mellom pylon og vinge, så kan pylon monteres etter lakkering. Da kan du maskere og male en tynn sort kant på pylonene før de monteres. Alternativt kan du klippe til en bit tynn plast (0,25 mm), og legge den mellom pylon og vinge. Lim biten til pylon mens du klemmer pylonen mot vingen. Pass på at tilpasningen mot vingen er perfekt, og at eventuelle gliper er mellom pylon og plastbiten. Disse kan sparkles i etterkant. Plastbiten må være lengre/bredere enn pylonen, og pusses tilbake etter liming og sparkling slik at det blir en tynn kant igjen. Kanten males sort etter lakkering. Pylon og vinger lakkeres hver for seg før montering.