Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)

[Jarl Ramsvik]

Ragnar Eckhoff skrev (3 timer siden):

Jeg er ingen ekspert, men synes jeg får lite treff når jeg googler Aero 65. Har sett en tegning som antyder at Aero 65 er betegnelsen på den mekaniske enheten inne i P-3 vingepylonen, og ikke selve pylonen. (Dvs at det i prinsippet kan finnes ulike pylons som bruker Aero 65, selv om jeg ikke vet om dette er tilfellet.) Hvor vanlig var det å bruke betegnelsen Aero 65 om pylonen på P-3?

Du kan være inne på noe her. De fleste leser kanskje AERO som en produsent av pyloner. Men selve ordet er et akronym som står for Aircraft Equipment Reference Ordinal. 

En stor produset av "aircraft pylons" og undersystemer og som har holdt på lenge (1963) er Marvin Teknologier. Her er hjemmesiden

 

Marvin Engineering Pylons & Complex Aerostructure Manufacturing

[Geir Ove Nielsen]

Det stemmer nok det du har fått her. AERO15 er den lille hvite. LAU-er er rørformede og kommer i flere varianter og typer som du også har fått info om. 5" raketter var også i bruk i RNoAF tidligere både på F-5 og F-104. LAU-3 hadde 19 stk 2,75" raketter og var i bruk på F-104 og senere på F-16 med 2,75"FFAR raketter (senere ombygd til LAU-5003 med kraftigere CRV-7 raketter). 

Det var iallefall 3 forskjellige versjoner av AERO-65 pylons (fast deksel som ble tilpasset hvert fly, harpoon modifisert versjon med utskjæring bak for kabelen mellom fly og missil og en versjon som ble standard på P-3C som brukte mellomstykker (spacere) for hver enkelt stasjon.

Når man kommer til selve bomb-racken inne i pylonen benevnes disse BRU (bomb rack unit) BRU 12 var normaloppsett i bomb-bay (8 stk montert parvis på 4 pyloner), alternativ var BRU-14 for alternative laster. BRU-15 var montert i AERO-65 rack på vingene. 

[Ragnar Eckhoff]

Fant en link med litt info om Aero 65 bomb rack:

 

https://www.tpub.com/aviord321/94.htm

[Einar Sandvik]

Geir Ove Nielsen skrev (3 timer siden):

Det stemmer nok det du har fått her. AERO15 er den lille hvite. LAU-er er rørformede og kommer i flere varianter og typer som du også har fått info om. 5" raketter var også i bruk i RNoAF tidligere både på F-5 og F-104. LAU-3 hadde 19 stk 2,75" raketter og var i bruk på F-104 og senere på F-16 med 2,75"FFAR raketter (senere ombygd til LAU-5003 med kraftigere CRV-7 raketter). 

Det var iallefall 3 forskjellige versjoner av AERO-65 pylons (fast deksel som ble tilpasset hvert fly, harpoon modifisert versjon med utskjæring bak for kabelen mellom fly og missil og en versjon som ble standard på P-3C som brukte mellomstykker (spacere) for hver enkelt stasjon.

Når man kommer til selve bomb-racken inne i pylonen benevnes disse BRU (bomb rack unit) BRU 12 var normaloppsett i bomb-bay (8 stk montert parvis på 4 pyloner), alternativ var BRU-14 for alternative laster. BRU-15 var montert i AERO-65 rack på vingene. 

Takk! Det var veldig oppklarende. 

[Einar Sandvik]

Jeg hadde håpa på litt skikkelige bilder av AERO 5-pylonen, i The Mighty P-3 Orion-gruppa, men det dukka ikke opp noen, bare av innmaten, BRU 12, via ei lenke:

 

BRU-12.pdf (marvineng.com)

 

Endret 16. november 2023 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

I går kveld var planen å bore opp hull for å holde sammen pylon, skinne og missil, men jeg fikk ikke de innbyrdes måla til å stemme helt mellom delene. Skinna var i korteste laget i forhold til pylonen, og pylonen var i lengste laget i forhold til undersida av vingen. Jeg har prøvd å vise dette med gule og røde linjer på dette bildet:

 

 

Det endte med at jeg kutta av vel en millimeter i bakkant av Aero 65-pylonen øverst og nederst. Måla er justert i innlegget jeg tidligere hadde med mål på disse sakene.

 

To loddrette panellinjer bak sway bracene ble også rissa opp på Aero 65-pylonen.

[Einar Sandvik]

Jeg antar Aero 65-pylonen og Aero 5-launcheren hadde luker som kunne åpnes, slik som her:

 

LAU-118/A (fas.org)

 

[Geir Ove Nielsen]

AERO-5 var en relativt kompakt konstruksjon og måtte i hovedsak inn på verkstedbenken med noen unntak (på bildet overfor ser man tydelig at frontdekselet er byttet). Når det gjelder pylonen denhang på er det derimot fullt av luker. Noen er på begge sidene, noen bare på den ene siden. Fant et bilde av en pylon med Harpoon mod, men lukene er de saamme. Den forreste og bakerste er bare på den ene siden, mens den store på midten (mellom sway bracene) er på begge sidene.

[Einar Sandvik]

Ja, pylonen på bildet er den typen pylon som følger med i Hasegawa-byggesettet for P-3C, ser jeg. Panel-linjene er ikke helt lik de som er i den eldre Aero 65-pylonen, men ganske likt plassert.

 

Jeg har rissa opp loddrette panel-linjer bak sway brac-ene på hver side av modell-pylonene. I tillegg er det tydeligvis ei luke som er hengsla litt på skrå i overkant på hver side på Aero 65-pylonen på bildet jeg posta ovafor. Det skal jeg risse opp nå.

 

Det røde og hvite varselsmerket på luka skal jeg også prøve å få etterligna.

 

 

Jeg lurer på om varselmerket kan ha vært svart og hvitt på enkelte pyloner.

 

 

 

[Jarl Ramsvik]

Det er i så fall ikke noe å lure på. Alle bilder jeg har sett har røde og hvite. Derfor er det bare å lage de slik, istedenfor å komplisere det unødvendig.

Du bør og borre opp de tre justeringshullene nederst og fylle de med svart lakk, evt være de mørke . Heldigvis ser de ikke ut til å ha noen rød ring på norske fly - som bildet indikerer.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

Det er i så fall ikke noe å lure på. Alle bilder jeg har sett har røde og hvite. Derfor er det bare å lage de slik, istedenfor å komplisere det unødvendig.

Du bør og borre opp de tre justeringshullene nederst og fylle de med svart lakk, evt være de mørke . Heldigvis ser de ikke ut til å ha noen rød ring på norske fly - som bildet indikerer.

 

Denne hvite pylonen har ikke rødt-hvitt varselsmerke, men har nok ikke vært montert på en norsk Orion.

 

Det gir i alle fall litt farge med rød-hvite varselsmerker, og det ser ut til å ha vært vanlig, så jeg kommer til å ha rød-hvit varselsmerking.

 

Om pylonene blir Light Gull Gray eller Dark Sea Gray har jeg ikke bestemt meg for ennå. Det avgjøres litt av hva jeg finner i malingsutvalget mitt.

 

Etter å ha sett på bildet som Geir Ove la ut og på svart-hvit-bildet jeg sjøl la ut sist, og som jeg har fått fra Bjørn Olsen på Gardermoen, tenkte jeg likedan som deg, Jarle, så justeringshull er allerede bora opp.

 

Endret 18. november 2023 av Einar Sandvik

[Geir Ove Nielsen]

Normalen er bruk av rødt og hvitt fra tidlige tider og fremover. Unntaket kom først med "Low Wiz" merking. Men som alltid finnes det unntak som eksemplet over. Sannsynligheten for lokalproduserte merker skal man ikke se bort ifra.

Info: Det dere har kalt justeringshull er bare inspeksjonshull for sikkerhetsmekanismer (oversenterlinker) inne i pylon. Ved å se inn der kunne man se at sikkerhetsmekanismene var satt opp riktig. Vi har hatt pyloner med og uten røde ringer for disse hullene. Vi hadde iallefall slike på pylonene rundt 1980.

[Einar Sandvik]

Takk for oppklarende svar!

 

Den rød-hvite merkinga er jo en liten detalj, men denne merkinga kan være synlig på avstand sett gjennom glasset i monteren, tenker jeg, så derfor bør den være med.

[Jarl Ramsvik]

Jeg var kanskje litt krass, men mitt poeng lå mellom det byggeøkonomiske og det filosofiske. For hvor mye innsats skal legges ned i å bevise en alternativ virklighet  (svart og hvit) på en del som  er bevegelig mellom ulike maskiner, når normalen  for perioden er godt dokumentert?

 

Low viz lå 10 år frem i tid og ble aldri gjennomført på norske Orion. Knapt nok amerikanske.

[Einar Sandvik]

Jeg blir litt ekstra skjerpa på detaljene når modellen skal plasseres på museum, der noen kunne finne på å ta bilde av den og kopiere eventuelle feil jeg har gjort. I dette spørsmålet om varselsmerking  anser jeg dog saken som avgjort, etter innspill fra dere: Det blir rød-hvit varselsmerking.

 

Hva er det forresten advarsel om? At man må huske å kontrollere i kikkhulla? Det eneste jeg greier å se er at det ser ut til å stå "warning" som overskrift.

[Einar Sandvik]

Med så små deler er feilmarginene så små at jeg foretrekker å bruke håndbor istedenfor maskinbor. Etter en god del boring med håndbor, kunne jeg tre i koppertråd og sette sammen den første seksjonen med pylon, skinne  og missil, uten lim foreløbig. 

 

I tillegg til at det gir svært godt feste, kan metoden med metalltråder i trange oppbora hull gi litt avstand mellom delene, slik det framstår i virkeligheten på forbildet.

 

 

 

[Einar Sandvik]

Jeg tok en titt på Urban's Color Reference Charts Part I - IPMS Stockholm i dag for å sjekke opp fargene på P-3B Orion i tilfelle jeg måtte bestille maling. Sånt tar jo litt tid.

 

Light Gull Gray FS 26440 tilsvarer Humbrol H 129 og Xtracolor X 137 i følge kartet, og 

Dark Sea Grey FS 26173 tilsvarer Humbrol H 164, Xtracolor X 4, Tamiya XF 4 Gunze Sangyo H 331. 

 

At fargene for det meste er halvblanke i stedet for blanke, gjør ikke noe særlig. Det er bare å legge på et lag blanklakk etterpå

 

Humbrolfargene 129 og 164 har jeg på lager, ser jeg. I tillegg har jeg Xtracrylix 1004 Dark Sea Grey, som ikke står på lista til Urban Fredriksson. Det var da noe.  Det ser ut til at jeg ikke er nødt til å bestille maling, sjøl jeg kunne ønske meg en lakk fra Gunze.

 

 

 

 

[Einar Sandvik]

Med det samme jeg var inne på IPMS Stockholm sine sider, ble det et gjensyn med magasinet der, som jeg ikke har lest i på lenge. Der er det walkarounder og annet interessant referansestoff for en modellbygger.

 

I en interessant  artikkel om amerikanske flyinteriør-farger fra Andre verdenskrig og tida rundt, leser jeg at Grumman brukte en gråfarge som ble kalt Grumman Grey. Den blir beskrevet som FS 26440, altså samme FS-nummer som Light Gull Gray. 

[Einar Sandvik]

Tid for ei oppsummering igjen, sjøl om modellen ikke er klar for maling riktig ennå.

 

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å male modellen av P-3B Orion i første fargeskjema, med skvadronkoder på skroget og hvite og røde propelltipper, men er etter hvert blitt mer usikker på det.

 

Flytypen ble fasa inn i stedet for Grumman Albatross i 1969, og de første par åra var norske P-3B Orion  oppsatt med HVAR-missiler og små rektangulære Aero 15 pyloner. I denne perioden ble det første fargeskjemaet i bruk. Jeg har aldri sett noe bilde av P-3B Orion med HVAR påmontert.

 

Den første AGM 12B Bullpup ble avfyrt fra en Orion mot Grønnstabben den 10. juni 1971. Det er vel grunn til å tru at Bullpup ble innført ikke så lenge før dette. Aero 65 A-1 pyloner med Aero 5B launchere ble tatt i bruk først og fremst for å kunne avfyre Bullpup, trur jeg.

 

I 1972 kom det et nytt fargeskjema med tall på halen i stedet for bokstavkoder og propelltippene var nå gulmalte. Første fargeskjema ble altså brukt i ca. 3 år. Det andre  fargeskjemaet, med tall, ble brukt resten av brukstida for P-3B Orion fram til de (unntatt to som ble oppgradert til P-3N) ble solgt i 1988 og 1989 til Spania (fem fly). Bullpup ble fasa ut på 1980-tallet og erstatta med Harpoon. 

 

Det ser altså ut til at kombinasjonen av første fargeskjema med skvadronkoder og Bullpup stort sett  innskrenkes til året 1971, mens kombinasjonen av andre fargeskjema og Bullpup varte fra 1972 til et stykke ut på 1980-tallet. Innføringa av fotovinduet bak cockpiten setter et skille mellom tidlig og sein del av denne siste perioden. 

 

 

 

 

[Geir Ove Nielsen]

Bare en kommentar; Norge har aldri hatt Harpoon, selv om flyet var klargjort for dette missilet.

[Jarl Ramsvik]

Fargeskjemaet er på mange måter det samme. Men merkingen er forskjellig. 

Du nevner gule tipper på propellbladene, Da bør du og sjekke om det røde varselbåndet rundt kroppen skal ha ett gult kryss omtrent i øyehøyde. Jeg tror ikke det, men norske P-3C hadde ett kryss her.

 

Også fonten på navnet under cockpiten ble endret etter hvert til en enklere, mer rett  opp og ned stil. Ved levering var denne fonten komplisert og stilisert med en fremoverlent stil-som tidligere påpekt. Sitter ikke Nils og lager ett ark, så vil du få problemer i esken for reservedekaler her.

 

Derfor er det klokt å skifte forbilde. Historisk er varianten du nå lager trang i tidslinjen, mye skal på plass for ett 100% riktig fly og utførelsen er krevende uten ett ferdig dekalark..

 

Når det gjelder fokuset på Bullpup var dette ett av tre våpen, optimisert for ulike faser i ett ubåtdykk. Dypvannsbomber og Mk. 44 torpedoer var de to andre. Bullpup var kun aktuell i første fase. - på overflaten. I følge litteraturen kom ofte norske Orion overraskende på sovjetiske ubåter i overflatestilling ved å benytte den såkalte "step down" teknikken, dvs ved å måle forskjellen mellom flyradarens rekkevidde og  ubåtens overflaterader, gjennom  det passive ECM utstyret. Slik oppsto ett taktisk mellomrom som kunne utnyttes. Det ledet gjerne til en overflygning av ubåten med bomberommet blottet og ett MAD bilde som bevis. Så vidt jeg vet var Orion her uten våpen.

 

Ett annet poeng var at Forsvarsstaben visste lite om hva Orion drev med de første årene. Holdningen var at det var det samme overflate søket som Albatross, Dette skal ha ledet til stor frihet for mannskapet til å drive med ting gjennom iniativ nedenifra.. På tross av strenge direktiver.

 

Hva du får ut av dette vet jeg ikke, Men det sier kanskje noe om at våpen på norske Orion var mer av en sjeldenhet  enn en mulighet.

[Einar Sandvik]

Geir Ove Nielsen skrev (17 timer siden):

Bare en kommentar; Norge har aldri hatt Harpoon, selv om flyet var klargjort for dette missilet.

OK. Takk for opplysninga.

[Nils Mathisrud]

Einar Sandvik skrev (19 timer siden):

Første fargeskjema ble altså brukt i ca. 3 år.

 

Opp mot 4 år, for å være mer korrekt. Ommaling av Luftforsvarets fly ble påbegynt i august 1972. Det tok selvsagt noe tid å endre merking på alle fly, både Orion og andre. Når jobben var ferdiggjort, vet jeg ikke. 

[Einar Sandvik]

Nils Mathisrud skrev (13 minutter siden):

 

Opp mot 4 år, for å være mer korrekt. Ommaling av Luftforsvarets fly ble påbegynt i august 1972. Det tok selvsagt noe tid å endre merking på alle fly, både Orion og andre. Når jobben var ferdiggjort, vet jeg ikke. 

Så seint som august 1972, ja. Jeg har sett flere bilder av hele P-3B-styrken på fem fly i lufta samtidig, der det i bildetekstene fortelles at bildene er tatt på Andøya i 1972. Bildene viser snøfri mark ved flyplassen. Stemmer opplysningene, så skjedde ommalinga ganske fort.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (4 timer siden):

Fargeskjemaet er på mange måter det samme. Men merkingen er forskjellig. 

Du nevner gule tipper på propellbladene, Da bør du og sjekke om det røde varselbåndet rundt kroppen skal ha ett gult kryss omtrent i øyehøyde. Jeg tror ikke det, men norske P-3C hadde ett kryss her.

 

Også fonten på navnet under cockpiten ble endret etter hvert til en enklere, mer rett  opp og ned stil. Ved levering var denne fonten komplisert og stilisert med en fremoverlent stil-som tidligere påpekt. Sitter ikke Nils og lager ett ark, så vil du få problemer i esken for reservedekaler her.

 

Derfor er det klokt å skifte forbilde. Historisk er varianten du nå lager trang i tidslinjen, mye skal på plass for ett 100% riktig fly og utførelsen er krevende uten ett ferdig dekalark..

 

Når det gjelder fokuset på Bullpup var dette ett av tre våpen, optimisert for ulike faser i ett ubåtdykk. Dypvannsbomber og Mk. 44 torpedoer var de to andre. Bullpup var kun aktuell i første fase. - på overflaten. I følge litteraturen kom ofte norske Orion overraskende på sovjetiske ubåter i overflatestilling ved å benytte den såkalte "step down" teknikken, dvs ved å måle forskjellen mellom flyradarens rekkevidde og  ubåtens overflaterader, gjennom  det passive ECM utstyret. Slik oppsto ett taktisk mellomrom som kunne utnyttes. Det ledet gjerne til en overflygning av ubåten med bomberommet blottet og ett MAD bilde som bevis. Så vidt jeg vet var Orion her uten våpen.

 

Ett annet poeng var at Forsvarsstaben visste lite om hva Orion drev med de første årene. Holdningen var at det var det samme overflate søket som Albatross, Dette skal ha ledet til stor frihet for mannskapet til å drive med ting gjennom iniativ nedenifra.. På tross av strenge direktiver.

 

Hva du får ut av dette vet jeg ikke, Men det sier kanskje noe om at våpen på norske Orion var mer av en sjeldenhet  enn en mulighet.

Takk for interessant informasjon! Jo da, jeg har fått forståelsen av at det ble fløyet lite med våpen på Orion. Pyloner ser man mest på bilder fra de første åra som P-3B var i bruk, og da sjelden eller aldri med våpen påhengt. Sånn sett er en modell av en tidlig P-3B mest typisk uten våpen. 

 

Men, siden kapasiteten var der, og det av og til ble trent med Bullpup, har jeg litt lyst til å vise fram dette. Særlig ble det interessant for meg da jeg fikk vite at Bullpup ble produsert på Kongsberg. Slik kan jeg få vist fram et stykke norsk våpenproduksjonshistorie også. Det blir litt som å lage en modell av F-16 med Penguin påmontert, sjøl om det heller ikke var noe særlig dagligdags syn.