WIP - Tiger Models Stridsbåt CB90 (Svensk utgave)

[Einar Sandvik]

Spissinga på Ultracastspinneren har en ørliten knekk ved panellinja foran propellene, som vi ser på bildet av Hasegawaspinneren og Ultracastspinneren ovafor, og det samme kan en ane på dette bildet av RAB-en, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det samme med ICM-spinneren og pusse av litt utenpå i bakkant av spinnerhetta, slik at den kom i flukt med spinnerbakplata. Resultatet ble slik. Makro er avslørende, så her trengs det litt pussing til, ser jeg.

 

Konklusjonen blir min er at det går an å bruke ICM-spinneren likevel, med litt påplussing og filing bakerst.

[Einar Sandvik]

På dette nærbildet av spinneren til Bodø-nieren, kan vi se noen detaljer som vanligvis ikke er synlige på bilder av disse flya. Bildet er avfotografert fra et papirbilde, så det ble dessverre litt sjenerende reflekser.

[Nils Mathisrud]

Tuppen på Mk.IX-spinneren kommer i forskjellige utgaver. Fra helt jevn og sømløs tupp, via "litt butt" og til inntrykt tupp som på bildet fra Bodø.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Ja, spinneren på denne nieren i museet på Malta er litt rundere. Den virker litt mer rafinert utført en den i Bodø.

 

http://aircraftwalkaround.hobbyvista.com/spitfire_ix/spit_ix22.jpg

[Nils Mathisrud]

Ja, spinneren på denne nieren i museet på Malta er litt rundere. Den virker litt mer rafinert utført en den i Bodø.

 

Dette er den "litt butte" varianten.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Sia det som egentlig er tenkt som bakplate på ICM-spinneren, nå blir bakerste del av spinnerhetta i stedet, skar jeg ut grunne fordypninger i ICM-bakplata under propellåpningene, for å forestille fortsettelse av propellåpningene i propellhetta. Det øverste bildet viser det.

 

På det nederste bildet er spinneren satt sammen oppå bakplata igjen. Ingenting er limt sammen ennå. Jeg synes det ble bedre nå.

[Einar Sandvik]

ICM-spinneren og propellene er limt sammen og propelltuppene blei spraya med gult og maskert.

 

ICM-spinnerhetta ble så pussa ferdig og fikk et strøk grå primer, for å avsløre om jeg hadde fått vekk skjøten mellom den opprinnelige hetta og det opprinnelige bakstykket. Jeg ble ganske fornøyd, og det nye, umalte, bakstykket ble så limt på. Et Ultracastpropellblad er vist sammen med ICM-propellen.

 

Propellblada i ICM-byggesettet er tvert avslutta inne ved spinneren, mens Hasegawa og Ultracast sine propellblader er avrunda innerst. De fleste bildene av Spitfire Mk IX viser propellblader som likner Ultracast- og Hasegawaspinnerne.

[Einar Sandvik]

På disse to bildene av RAB-en, før og etter ommalinga til svart spinner, synes jeg det ser ut som at RAB-en har avrunda propellbladrot før, og tverravkorta propellrot etterpå. Kan RAB-en ha fått nye propellblad og kanskje ny spinner i forbindelse med ommalinga?

Hva mener dere?

 

[Nils Mathisrud]

Jeg synes propellbladene er svært så like på de to bildene.

 

Jeg kan ikke huske å ha sett ICM-varianten på årntlige fly før, men det kan jo være at det er husken min det er noe feil med.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Jeg har tråla rundt etter bilder av spitfirepropeller i bøker og på nettet, og har bare funnet bilder av avrunda propellbladrot på firebladpropeller. Propellblad for fembladspinnere og på en type trebladspinnere har jeg funnet rettavkorta propellbladrot. Det kan se ut til at ICM har brukt forma på propellblada til fembladspinneren, som kom seinere, som mal for utforminga av firebladpropellene sine.

 

https://www.usefilm.com/image/1038862.html

 

 

Det er ingen kjempejobb å pusse propellblada runde ved rota, men jeg ser også at ICM-propellblada er litt breiere enn Hasegawa og Ultracast sine, så de må eventuelt også pusses smalere. Det er kanskje like greit å legge dem i reservedelsboksen i påvente av et mulig seinere prosjekt med en fembladspinner, i alle fall når jeg opprinnelig hadde kjøpt inn en Ultracastspinner med fire propellblad med tanke på å brukes på nettopp denne modellen.

[Einar Sandvik]

Konklusjonen på propellspørsmålet må vel bli at en må legge ned en del arbeid i Hasegawaspinneren og i både spinneren og propellene til ICM for å kunne bruke dem. En sparer seg en god del arbeid ved å investere i en ettermarkedsspinner og propeller.

 

Jeg har nå gått over til radiatorene. Panellinjene på ICM-radiatoren er så fine at de ikke synes på bildet. Hasegawa har de mest detaljerte radiatorene. Den største forskjellen er naglemerkene for festene og at den bakre delen av Hasegawaradiatorene er senkbar, mens ICM-radiatorene er støpt i ett stykke, med bakdelen i innfelt posisjon.

 

Jeg valgte å ha bakdelen av Hasegawaradiatoren i utfelt posisjon på modellen min.

 

Ingen av byggesetta er utstyrt med hengslene som skal være inne i radiatorene, så dem har jeg føyd til. De ble lagd av varmstrukket, grå plast fra ei Hasegawastøpestang.

[Stein Atle Stenberg]

Flotte detaljer, og tråden er jo nesten et oppslagsverk i spitfire detaljer. Kult at du sammenligner settene i forhold til hverandre, og at du gir en grei pekepinn på hva som er verdt å ta med av ettermarked produksjoner.

Så skal du ha ros for å gå langt i å få det hele til å se bra ut. Tenkte selv (etter å ha sett i denne tråden) på disse radiatordetaljene (også røret i fremkant), men lot det være denne gangen.

Nå vet jeg litt mer på forhånd hva jeg skal gjøre på neste spit jeg bygger.

 

SAS

[Einar Sandvik]

Takk, Stein Atle.

 

Innsidene ble malt med Medium Sea Grey og ristene inne i radiatorene ble malt med Humbrol Gunmetal. Etterpå lagde jeg høylys på ristene ved å krote litt med en blyant og dra utover grafittien med en Q-tip.

 

Her er en radiator prøvemontert på ICM-byggesettet. Radiatorene skal limes nedi fordypninger i begge byggesetta men den går ikke helt nedi, som vi ser på bildet, fordi innmaten i radiatoren er litt stor og må pusses en tanke ned. I Hasegawabyggesettet er innmaten derimot i minste laget, slik at det blir ei lita glipe på innsida, i alle fall på min modell.

 

Jeg brukte bildene i denne tråden som referanse for å detaljere i radiatorene:

http://www.ipmsnorge.org/forum/index.php?topic=8894.30

Disse bildene er av en fotospitfire. Nå er jeg på jakt etter tilsvarende bilder fra en MK IX. Var det ikke slik at det gikk tilsvarende rør til fra radiatorene til kanonene? Var de utforma annerledes enn på fotoflya?

 

 

[Bernt Uttakleiv]

Hallo,

Her har du noen flere referanser for propell og spinner til en Mk IXe. Bildene tok jeg i sommer ved Military Aviation Museum i Virginia Beach US. For øvrig er denne (og de fleste andre flyene i denne samlingen) i flybar stand.

B.

[Stein Atle Stenberg]

Veldig fine bilder! 

 

SAS

[Einar Sandvik]

Flotte bilder,ja.  

 

Den utforminga på propellene går igjen på alle bildene av firebladspropeller. Stensilene ved propellskafta er annerledes enn på Bodø-spitfiren, mens spinnerhetta har den samme inntrykte spissen, ser jeg.

 

Hjula på denne er av den seine typen med tre eiker, noterer jeg meg. Jeg er litt usikker på hvor tidlig de kom i bruk. Modellene mine skal i alle fall ha fire eiker, kanskje fem på den ene.

 

Bakenden av radiatoren er i nedfelt posisjon, merker jeg meg, av en eller annen grunn. Du har ikke tilfeldigvis et bilde av den venstre radiatoren bakfra? Jeg har tråla nettet etter bilder av radiatoren og har funnet par av radiatoren under høyre vinge, og der var det ingen rør, bare de hengslene/staga som jeg har utstyrt modellen min med.

 

Bildet under viser den store radiatoren på en Mk I, og viser bakdelen helt nedfelt:

http://www.cybermodeler.net/aircraft/spitfire/images/cos_spit1_08.jpg

 

Radiatordesignet ser ganske likt ut på spitfiren med boblecanopy i denne lenka på YouTube:

http://www.youtube.com/watch?v=9EYzNaz9nNw

 

 

[Tormod Sørvang]

 

Radiatordesignet ser ganske likt ut på spitfiren med boblecanopy i denne lenka på YouTube:

http://www.youtube.com/watch?v=9EYzNaz9nNw

 

 

Radiatordesignet er nok identisk. Filmsnutten er av en Mk XVI og den er identisk med en Mk IX. Forskjellen er at den har boblecanopy og har Packard Merlin istedet for Rolls-Royse Merlin. Noen andre forskjeller er det sikkert også, men radiatordesignet er likt.

[Nils Mathisrud]

Forskjellen er at den har boblecanopy og har Packard Merlin istedet for Rolls-Royse Merlin. Noen andre forskjeller er det sikkert også, men radiatordesignet er likt.

 

Boblecanopy skiller ikke en Mk.XVI fra en Mk.IX. Sant nok hadde de fleste Mk.IX høy rygg og mange Mk.XVI hadde lav rygg (med boblecanopy), men noen sene Mk.IX hadde lav rygg og ganske mange Mk.XVI hadde høy. Den eneste grunnen til forskjellig typebetegnelse er motorfabrikanten. Alt utenom dette er diverse subvariantforskjeller (som det fantes ganske mye av).

 

Nils

[Einar Sandvik]

Da lærte jeg noe nytt om rygg og canopyer på Mk.IX og Mk.XVI.

 

Nå fant jeg omsider et bilde som ser ut til å være tatt bakfra av den venstre radiatoren på en Mk. XIV.   Der var det heller ingen rør, bare stag/hengsler, så det synlige røret som munner ut på sida av radiatoren i PR Mk. XI er tydligvis en fotospitgreie.

 

http://www.aircraftresourcecenter.com/AWA1/001-100/walk064_spit16/images_Neil_Medcalf/Img00007.jpg

[Nils Mathisrud]

I følge Ragnvald Myhre, som var mekaniker både på Mk.IX og Mk.XVI på 132 Wing, så var de to variantene av Merlinmotoren svært forskjellige. De britiskproduserte var nærmest sære individer hvor alle deler måtte tilpasses for å passe mens de amerikanske var serieproduserte hvor man kunne ta en del fra en motor og sette rett på en annen. Dessuten var alt verktøyet forskjellig og kunne ikke brukes om hverandre på de to variantene.

 

Men dette ble en avsporing. Tilbake til modellen.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Det var ei interessant avsporing, Nils. Det var altså en høg grad av handverksproduksjon under produksjonen av de britiske Merlinmotorene.

 

Jeg sitter nå ved en PC med mye lysere innstilt skjermbilde, og nå ser jeg at det stikker ned en rørstump i overkant på den venstre radiatoren. Det vises også spor av rødt på grillen og av interiør-grågrønt på hengsel og sidevegger innerst i radiatoren, så det tyder på at det opprinnelig har vært påmalt først og så blitt delvis overspraya av undersidegråfargen etterpå.

 

For den som bryr seg om å ha med disse stag/hengsel-detaljene, er det verd å merke seg at hengselet inne i radiatorene er på den sida som vender mot skroget.

[Knut Erik Hagen]

Hei,

 

Har noen Spitfire IX bilder liggende.

 

 

  Eders

Knut Erik

[Einar Sandvik]

Skarpe og fine bilder, som vanlig fra den kanten. De to øverste er av Bodø-spitfiren, ser jeg. På det nederste bildet er det mønster på dekket og et flislagt golv, i stedet for PSP-underlag, slik det er i Bodø. Hvilken spitfire er det nederste bildet tatt av?

 

På det midterste vises det tydelig at radiatoren er festa utenpå vingepanelene, ikke i plan med undersidepanelene, slik at det blir en tydelig kant. Slik ble det også seende ut på begge modellene, trass i at radiatorene ble limt nedi spor i vingene.

 

[Einar Sandvik]

Jeg har jobba litt med spinnerne igjen. I og med at jeg hadde pussa av og spinnerhetta i bakkant og på utsida, passa den ikke helt med bakstykket, så jeg måtte file av litt i fordypninga i gaflene under propellblada for det ikke skulle bli sprekk mellom propellhetta og bakplata. Jeg filte også av litt på utsida av gaflene under propellblada, slik at den delen ikke ble stikkende utenfor resten av spinneren, men ser ut som det hører til innmaten under propellhetta. Bakplata ble dermed også seende ut som ei sammenhengende skive.

[Einar Sandvik]

Propellblada ble malt gule og tuppene avmaskert med teip. Ultracastspinneren og propellblada ble så malt svarte. Den skal brukes på ICM-spitfiren, som skal ha svart spinner, slik spitfirene som var stasjonert på kontinentet, hadde våren 1945.

 

Hasegawapropellblada ble malt i samme slengen. Begge propellene ble montert på improviserte klesklypestativ for å gjøre det lett å male dem.

 

Førstegangsforsøket endte med appelsinhud og påfølgende glattpussing, men etter andre gangs maling ser det ikke så værst ut, synes jeg. Beklager feil fokus i bildet.