Par i spitfire

[Einar Sandvik]

Plastarket jeg brukte er like tynt som ølboksaluminium. Jeg slipte den dessuten ned, slik at den ble nesten gjennomsiktig, særlig i kantene. Hasegavapanserplata på byggesettet ble også slipt ned en smule. Etterpå slipte jeg litt oppå plata for å jevne ut ujevnheter som oppsto, så den virker ikke påfallende tjukk, synes jeg, men en aner at den er tjukkere enn platene rundt.

 

Bensinlokkholet skal jeg nok få bora opp seinere. 

[Nils Mathisrud]

Det blir sikkert bra. 

 

Fordelen med boksealuminium er at den ikke deformeres av lim. Det kan plast lett gjøre, særlig hvis den er tynn.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Du har et poeng der. Ølboksaluminium blir det forresten god tilgang på i sommervarmen. 

[André Kristoffersen]

Får håpe det er med Aass logo da, men i ditt distrikt er det vel "Lysholmer"  fra Dahls bryggerier som skinner gjenom lakken.

Ser at du har litt jobb foran deg på pussefronten fremover

[Einar Sandvik]

Antagelsene om ølmerke stemmer bra, André.

 

Det går relativt sakte med modellbygginga nå om dagene, men Hasegawaskroget er i alle fall blitt pussa og bensinlokket er kommet på plass.

[Einar Sandvik]

I går ble vinger og skrog på de to modellene lim sammen. Jeg limte på Ultracast sitt seine undersidepanel på nesen på ICM-spitfiren. Ultracastfilteret er en smule større, og vel mer korrerkt, enn ICM sitt tilsvarende filter, og jeg slipper å sparkle skjøten.

 

Da jeg prøvde ICM sitt tidlige undersidepanel på undersida av den forlenga nesen på Hasegawa-byggesettet, med tanke på om jeg kunne bruke det, viste det seg at nesene var blitt noenlunde jevnlange på de to modellene, men Hasegawa sin nese er mye breiere enn på ICM sin modell, 1-2 mm.

 

Jeg visste at ICM-skroget var i smaleste laget bak cockpiten, men ikke at det også var breddeforskjell foran cockpiten. For seint å gjøre noe med det nå.

 

Dette forklarer også litt av dimensjonsforskjellen på spinnerne til de to modellene.

[Nils Mathisrud]

Det kan også forklare hvorfor jeg synes nesen på Hasegawa-settet ser klumpete ut.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Jeg er enig med siste taler i det. Begge byggesetta har tilnærma samme bredde på nesen ved vingerota, men ICM-spitfiren har rundere neseparti, og det smalner av en tanke forover hele veien nedenfor toppdekselet. Hasegawaspitfiren har tilnærma rette sider som kun smalner av helt forrest. Toppdekselet på Hasegawaspitfiren er også ca. en mm breiere enn det tilsvarende dekselet til ICM sin spitfire, som vi kan se av bildet under.

 

Jeg har sittet og sett på egne foto av Bodø-spitfiren og bilder på nettet, og har begynt å helle til den oppfatninga at det er nesen på ICM-spitfiren som likner mest på bildene. I så fall bør den nedre, og særlig fremre delen delen av nesen på Hasegawaspitfiren pusses ned, slik at den passer til ICM-dekselet. Ytterkanten på toppdekselet bør kanskje også pusses ned litt. Det er tjukk plast i Hasegawaspitfiren, så det er mye å gå på.

[Jens Håkon Brandal]

Interessant funn...  Har registrert forskjeller, men ikke undersoekt hva de skyldes eller hvilken som er mest korrekt.

 

Jens

[Einar Sandvik]

I går kveld ble nesepartiet på Hasegawa-spitfiren filt ned på de nedre delene av sidene for å passe til ICM-dekselet, og den bakerste delen av dekselet ble bytta ut med en tilpassa bit i tjukk plastkartong, som ble fora på undersida og pussa til for å ligge i flukt med undersida av vingen.

 

Litt sparkling og finpuss gjenstår.

[Rune Haugen]

Imponerende arbeid her, Einar. Du går metodisk til verks

[Einar Sandvik]

Takk!

 

Fordelen med å parallellbygge to modeller fra ulike fabrikanter, og sammenlikne de enkelte delene, er at en da kan få øye på uoverensstemmelser mellom byggesetta. Når byggesetta er forskjellige, kan ikke begge være rette, i alle fall ikke for den bestemte versjonen en holder på å bygge. Muligheten er sjølsagt også til stede for at begge byggesetta er feil, men sjansen for det er mindre, tross alt.

[Einar Sandvik]

Nå er det ei stund sia siste oppdatering. Med det fine været vi har hatt i Trøndelag i sommer, har det blitt lite bygging, men jeg har prøvd å pusle litt med modellene en liten time pr. dag.

 

Tamiya-spitfiren har nå fått ICM sitt luftfilter av eldre type på plass.

 

Radiatorene er også klare til maling. Det lille bøyde røret i forkant av radiatoren under høyre vinge, forsvant sporløst- Den blei erstatta av et rør av bøyd koppertråd, og det ser bedre ut enn byggesettrøret, synes jeg.

 

Einar S

[Einar Sandvik]

ICM-spitfiren mangler detaljen med røret foran radiatoren på høyresida, så jeg gjorde det samme med den. Her er et bilde av denne detaljen på den bevarte Spitfire Mk IX i Bodø:

 

[Einar Sandvik]

Jeg har også sysla litt med haleflatene på de to byggesetta i det siste. Haleflatene og sideroret i Hasegawabyggesettet er små juveler når det gjelder detaljer. Hverken ICM eller Ultracast har disse fine overflatedetaljene. Disse overflatedetaljene kommer ikke fram på bilder av virkelige fly i skala 1:1, så spørsmålet er om overflatedetaljene på rora i Hasegawabyggesettet er i groveste laget for skalaen.

 

Alle gamle bilder av parkerte fly, viser halerora hengende ganske kraftig, så jeg tenkte å gjengi det på modellene mine. Jeg skar av rora på ICM-spitfiren og erstatta dem med Ultracastror. Det er egentlig ikke nødvendig, for ICM-rora er fine, men jeg sparte litt arbeid ved at Ultracastrora har de to innskjæringene for hengslene, som både ICM-og Hasegawaspitfirene mangler.

 

Hengslene ble lagd ved å bore opp hol og stikke inn stifter, som ble limt fast og klipt av.

[Einar Sandvik]

Hasegawarora, virker en smule for tjukke i bakkant, men skal en file dem til, forsvinner de fine overflatedetaljene. Jeg hadde likevel lyst til å beholde dem, så jeg rissa delelinja forsiktig nesten igjennom, og rissa mest på undersida, slik at rora kunne bendes ned uten å løsne. Fordelen med dette er at rora da blir hengende beine.

 

Edit: Ulempen er at hengselinnskjæringene er vanskeligere å få til.

[Einar Sandvik]

De manglende spaltene for rorhengslene på byggesetta kan virke som en feil, men på begge byggesetta er rora støpt i ett med haleflatene, og i den posisjonen er spaltene for rorhengslene knapt synlige, slik som på bildet under av Bodøeksemplaret, der roret er låst i vannrett stilling. På hengende ror, derimot, er spaltene og hengslene godt synlige, slik som på bildet i lenka under.

http://aircraftwalkaround.hobbyvista.com/spitfire_ix/spit_ix03.jpg

[Einar Sandvik]

Det er generelt en del mer valgfrihet i ICM-byggesettet enn det Hasegawa byr på. ICM har. I ICM-byggesettet er det for eksempel både tidlige og seine høyderor til haleflatene, men begge byggesetta har valg mellom spist og rundt sideror. Det runde er limt på Hasegawamodellen, men ICM-modellen skal jeg bygge med spiss hale.

 

Jeg har ikke heilt bestemt meg for om jeg skal bruke ICM eller Hasegawa sitt spisse ror. Hasegawaroret har finere detaljer, men er litt for tjukt i bakkant og passer kanskje ikke heilt sammen med Ultracasthøyderora til haleflatene, som ikke er like detaljerte. ICM-roret er tynnere i bakkant og likner mer på Ultracastrora i detaljnivå, men panellinja på bakroret må flyttes litt. Jeg har tegna opp det nåværende og det nye på det hvite ICM-roret på bildet. Det innebærer også at hengselet her må forlenges litt. Til sammenlikning har jeg et bilde av roret på RAB-en, som viser at Hasegawa har fått til sitt ror mest rett.

[Bengt Stangvik]

Veldig god research, Einar!

Her er mye flott info.

 

Bengt

[Einar Sandvik]

Takk, Bengt!

 

Prosjektet skrider langsomt framover. Rora på vinger og hale er nå på plass. Jeg valgte å bruke ICM-roret på ICM-modellen. Hengselet bak på ICM-roret ble skifta ut med et lengre hengsel av (grønn) strukket plast, slik som på Hasegawaspitfiren.

[Einar Sandvik]

I går og i dag har jeg flytta fokuset framover til nesepartiet på modellene. I motsetning til Hasegawa-byggesettet, inneholder ICM-byggesettet en nett liten motor. Jeg har bygd den, men jeg bruker den muligens på en seinere modell, kanskje en Hasegawamodell, for der bør en jo gjøre noe med nesen uansett.  

 

Edit: Motoren er ikke limt fast inne i ramma ennå. Da ville den blitt vanskelig å male.

[Einar Sandvik]

I og med at jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal bruke motoren, har jeg limt på plaststrimler på innsida av åpningene i for eksosrøra i sideplatene på nesene, slik at jeg har noe å feste eksosmanifoldene i, for egentlig skal disse limes fast til motoren i dette byggesettet. Helt fremst har jeg limt på ei rund skive for å ha som bakvegg for spinneren.

[Einar Sandvik]

ICM-byggesettet av Spitfire MK IX er blitt kritisert for å ha mange synkemerker. Det var muligens det i starten, men ikke nå lenger, vil jeg hevde. De eneste synkemerkene jeg har funnet i ICM-byggesettet mitt, er på baksida av propellblada. Det er lett å fikse med litt Tamiyaputty.

[Einar Sandvik]

Propellspinnerne har vi drøfta tidligere i en annen Spitfire-tråd. Der ble det slått fast at Hasegawa-spinneren er for stor og ICM-spinneren for liten, og at Hasegawa-spinneren runder av og blir gradvis spissere forover, slik den skal, mens ICM-spinneren spisser av for jevnt  framover. Konklusjonen ble at Hasegawaspinneren likevel kunne brukes ved at en halverte tjukkelsen på bakplata på spinneren, mens ICM-spinneren var ubrukelig og måtte byttes ut med en ettermarkedsspinner. Jeg har nå sammenlikna spinnerne i de to byggesetta med Ultracast-spinneren og har kommet fram til en litt annen konklusjon.

 

Hasegawaspinneren er ikke bare for lang, den er også for brei, og sjøl etter pussing av både enden av bakplata og spinnerhetta, samt utvendig på den bakre delen av spinneren, for å få minska diameteren på spinneren, er fremdeles Hasegawaspinneren tydelig større enn Ultracast-spinneren. I tillegg runder nå Hasegawa-spinneren av i meste laget aller bakerst, så det må pusses av litt mer lengre fram.

 

[Einar Sandvik]

Spinnerne fra Ultracast og ICM har nøyaktig samme diameter bakerst, derimot.

 

Jeg la merke til at avstanden bak propellene er lengre på de to andre spinnerne enn på ICM-spinneren, så jeg tenkte også at viss en kan forbedre Hasegawaspinneren ved å forkorte den i bakkant, så kan en kanskje også forbedre ICM-spinneren ved å forlenge den bakerst. Som tenkt, så gjort. Jeg klipte og filte til ei 1 mm tjukk plastplate med samme diameter som ICM- og Ultracastspinnerne. Da jeg prøvde den, viste det seg at den bakerste delen av spinnerhetta var litt videre i diameter enn bakplata, slik vi aner på dette bildet.