Arado Ar 196 (Ferdig Einar Sandvik)

[Einar Sandvik]

Og der kom det nye eksosrøret overraskende nok ganske raskt og greit på plass. Makrolinsa avslører at malinga trenger litt puss. Akrylmalinga til AK har en tendens til å flises opp av mye håndtering. Makrofotografering kan være nyttig kvalitetskontroll underveis i modellarbeidet.

 

[Einar Sandvik]

I går forsøkte jeg å lime på plass flottørunderstellet. Det var en oppgave jeg regna med kunne bli krevende, i og med at det er seks punkt som må limes på plass samtidig. I starten så det ut til å gå veldig bra, men tok tid før plastlimet viste tegn til å tørke, og etter hvert oppstod det en tendens til at enkelte punkt løsna i den ene enden mens jeg pressa i den andre enden. Det hele endte med at det ene forstaget knakk på to steder. Stigtrinnet som var på knekkstedet forsvant også. 

 

Reparasjon er nå utført og nytt stigtrinn er montert. Ettersom det trengtes forsterkning, lette jeg etter en måte å gjøre det på. Jeg kunne ikke bore hull for metallstenger inne i staga på langs, i og med at hvert stag har tre stigtrinn av metall som er satt inn på tvers.

 

Løsningen fant jeg i forbindelse med at Arado 196 hadde tanker for "Kraftstoff", altså drivstoff, i flottørene. Derfra gikk det rør eller slanger opp til motoren. Det vises på bilder. 

 

 

 

 

 

[Einar Sandvik]

Jeg brukte stive stifter fra ei kopimaskin til å simulere disse røra eller slangene. Foreløpig har jeg bare limt på stifter på utsidene av staga med stigtrinn. Det fikk det knekte staget på styrbord side til å se mye mer rett og pent ut forfra. Jeg teller på knappene om jeg skal lime på tilsvarende på innsidene av staga, for disse kopimaskinstiftene er en smule overdimensjonerte og vil få staga til å se veldig tjukke ut, sett forfra.

 

[Einar Sandvik]

Dette utsnittet av ei tegning jeg har funnet ute på verdensveven, viser plasseringa av drivstofftankene i flottørene. Tegneren har imidlertid gjort lite vesen av røra opp langs staget med stigtrinn.

 

Jeg antar tankene er plassert slik at vekta av drivstofftankene ga optimal stabilitet til flyet.

 

[Ragnar Eckhoff]

17 timer siden, Einar Sandvik skrev:

Dette utsnittet av ei tegning jeg har funnet ute på verdensveven, viser plasseringa av drivstofftankene i flottørene. Tegneren har imidlertid gjort lite vesen av røra opp langs staget med stigtrinn.

 

Jeg antar tankene er plassert slik at vekta av drivstofftankene ga optimal stabilitet til flyet.

 

Er du sikker på at rørene fra drivtofftankene ikke går inne i stagene, og at de rørene/slangene/kablene vi ser på bildene er noe annet? Det finnes en annen cutaway av Ar 196 som antyder at drivstoffrørene går inne i stagene.

[Einar Sandvik]

6 timer siden, Ragnar Eckhoff skrev:

 

Er du sikker på at rørene fra drivtofftankene ikke går inne i stagene, og at de rørene/slangene/kablene vi ser på bildene er noe annet? Det finnes en annen cutaway av Ar 196 som antyder at drivstoffrørene går inne i stagene.

Godt spørsmål. Nei, det eneste som jeg egentlig er helt sikker på, er at det går rør eller slanger mellom motoren og drivstofftankene i flottørene, og jeg har tatt det for gitt at det er dem vi ser på bildene.

[Einar Sandvik]

Det må også ha vært en forbindelse som gjorde det mulig for piloten å styre rora på flottørene, uten at jeg har peiling på hvor denne gikk.

 

Uansett hva røra, slangene eller kablene hadde som funksjon, så har de i alle fall gitt meg et alibi for å lime forsterkninger utenpå staga.

[Einar Sandvik]

Understellet er endelig kommet på plass.

 

Flottørene ble noenlunde parallelle og de hvite advarselsmerkene for propellen ble på omtrent rett plass. Det trengs litt puss og touch up-maling ved festepunktene for flottørstaga under buken på flyet.

 

 

[Einar Sandvik]

Noen ganger forsvinner deler og forsinker eller stanser byggeprosjekter. Sånn ble det også her. Ny del måtte skaffes.

 

Etter å lett litt rundt i esker og skuffer med tiloversblitte deler fra bygde byggesett, fant jeg et par små deler som jeg kunne lage 3 mm. lange dråpeforma kuler av og bore hull i. Den ene kula sprakk og den andre forsvant sporløst. Det ble litt mer leiting, før jeg fant et flyunderstell med passe vinkel mellom hjullegg og hjulaksling, og etter litt spikking hadde jeg en brukbar ny del. 

 

Endret 18. februar 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Det er lite som går på skinner med dette prosjektet. Cockpitglassene er klare og ganske tynne, men det største glasset har buler nederst på den ene sida. Bulene vises ikke uten at lyset reflekteres i hele flata. Jeg står overfor tre valg:

1. Late som ingenting og satse på at modellen blir plassert slik i monteren at lyset ikke reflekteres fra glasset på feil måte.

2. Pusse ned bulene. Innsida er mye slettere enn utsida.

3. Bruke ettermarkedscockpitglass fra Falcon. Jeg hadde på lager, men var uheldig med tilskjæringa og skar bort i meste laget på den ene sida, og det var tilfeldigvis akkurat i det området av cockpithetta som det var mest aktuelt å bytte ut. 

 

[Nils Mathisrud]

4 hours ago, Einar Sandvik said:

1. Late som ingenting og satse på at modellen blir plassert slik i monteren at lyset ikke reflekteres fra glasset på feil måte.

 

 

Hvilken side er ujevnhetene på? Modellen vil plasseres slik at den betraktes fra babord side. Hvis de er på styrbord side, så vil de ikke synes.

[Einar Sandvik]

Det er akkurat det. Bulene er på babord side, så det er stor sannsynlighet for at bulene vil kunne ses.

 

Tilskjæringsuhellet på Falcon-cockpitglasset er på styrbord side, og det er kanskje mulig å fylle opp i nederkant, slik at det ikke blir merkbart.

[Ragnar Eckhoff]

Hvis bulene stort sett er på utsiden, burde det gå greit å pusse dem bort og polere opp cockpithetta på nytt. Ville ha prøvd det først.

[Reidar Berg]

Er jo veldig enig med Ragnar her - prøv å puss slett for så å polere opp...

[Einar Sandvik]

Jeg hadde ei pusseøkt på et par timer i går. Den ene bulen gikk bort, mens den andre hadde et lite hulrom inni. Hulrommet er helt i kanten av ramma nederst.

 

[Einar Sandvik]

Her er et bilde etter pussing. Det ser verre ut på bildet enn i virkeligheten. Hulrommet er helt i øverkanten på ramma, som er helt filt bort, i nederkant av cockpit-hetta. Jeg har litt mer å gå på med hensyn til tjukkelsen på glasset. 

 

[Nils Mathisrud]

Du skal vel male canopyramme helt nederst, der hvor ujevnhetene er størst. Da blir det ikke mye igjen, og det blir kun de som vet om det som vil inbille seg at de kan se det.

 

Men hva med å pusse ned canopyrammene helt, ig male de opp bak fram. Da kan du snu delen slik ak ujevnhetene kommer på styrbord side.

[Einar Sandvik]

Planen har jo vært å dekke ujevnhetene nederst med canopy-ramma, og det skal kunne gå så noenlunde, tenker jeg.

 

Det å pusse canpyrammene helt ned og snu canopyen, har jeg ikke tenkt på. God idé. Men.... i så fall bør jeg også pusse ned rammene på de to andre delene av canopy, slik at rammene blir omtrent like tjukke, så det vil medføre mye arbeid.

 

Jeg trur jeg prøver den opprinnelige planen først og ser hvordan det blir.

[Tormod Sørvang]

Du kan bruke superlim som sparkel hvis du uansett skal male over der skaden er. På den måten kan du beholde tykkelsen på ramma.

[Einar Sandvik]

16 timer siden, Tormod Sørvang skrev:

Du kan bruke superlim som sparkel hvis du uansett skal male over der skaden er. På den måten kan du beholde tykkelsen på ramma.

Ja, det er en mulighet. Takk for innspill!

[Einar Sandvik]

Jeg har hatt dette liggende i mange år, men ikke prøvd det.

 

[Einar Sandvik]

Nå har jeg endelig prøvd et AeroMaster dekalark for rammer til cockpithetter. Instruksen sier at man skal klippe ut en passe bit og sprøytemale den tynt med utsidefargen. I dette tilfellet ble det RLM 73.

 

 

 

[Einar Sandvik]

Det sprøytemalte dekalarket bør tørke noen timer, gjerne et døgn, før man skjærer til passe breie strimler med en kvass kniv. Jeg brukte et brukt baufilblaf som lineal.

 

Jeg er vant til at dekaler har ei hvit bakside med lim, og sprøytemalte først på den hvite baksida av arket, sjøl om jeg stussa over dette, fordi strimlene blei temmelig tjukke. Da dekalene ble lagt i vann, løsna baksidepapiret og jeg så at begge sidene av dekalstrimlene var grå, RLM 02.

 

Ah! Klask  i panna. Det var den grå sida som skulle sprøytemales. Dermed ble det en ny omgang sprøytemaling med RLM 73, et døgns tørketid igjen og tilskjæring av nye dekalstrimler.

 

[Einar Sandvik]

Jeg valgte å prøve dekalstrimlene på ettermarkedshetta fra Falcon. Det viste seg å være en vanskeligere jobb enn jeg hadde sett for meg, for det ser ut til å være lite eller ikke noe lim på baksida. Produsenten anbefaler å bruke Micro set og Micro sol, og det måtte jeg bruke mye av for å få dekalstripene til å sitte.

 

Produsenten anbefaler å ha strimlene lengre en de skal være og kutte endene av lagte strimler med en vrikkende bevegelse. Det viste seg å være et godt tips.

 

Ferdigplasserte dekalstrimler hadde en lei tendens til å løsne fordi jeg kom borti dem under arbeidet med å sette nye strimler på plass, så jeg fant ut at lagte striper burde få lang tørketid før jeg la på nye striper. God tid til å se ski-VM innimellom, altså. Det gikk derfor tre dager før alle dekalstripene var på plass. 

 

[Ragnar Eckhoff]

Interessant. Jeg har vurdert å bruke dekalstriper på canopy selv i noen tilfeller, men har så langt gått for standard maskering og lakkering. Ser for meg at det krever litt trening. Var det slik at stripene ble stive av malingen eller føyde de seg greit etter krumningen på hetta? Har du hatt noen problemer med at malingen har flist seg opp, eller sitter den godt på filmen? Lurer også på hvordan ting blir seende ut der linjene krysser hverandre, dvs om det blir en synlig kant.

 

- Ragnar