WIP - Tiger Models Stridsbåt CB90 (Svensk utgave)

[Einar Sandvik]

I dag har jeg ommøblert rora på ICM-spitfiren etter å ha studert bilder av RAB-en. Jeg har merka meg at halehjulet er vridd til venstre på tre av fire bilder. Det kan være en tilfeldighet, sjølsagt, men det kan altså se ut til at Rolf Arne Berg pleide å gjøre en venstresving når han skulle parkere flyet. Derfor tenkte jeg at jeg skulle kopiere dette på modellen min av flyet hans, så jeg bestemte meg for å montere halehjulet med utslag til venstre.

 

Jeg skar av halehjulsakslingen ved leddet over hjulet, bora opp hol i  aksling og halehjul, og bandt så de to delene sammen ved å lime så en bit metalltråd inn i holet i de to halehjulsdelene. Metalltråden ble bøyd litt, slik at hjulet ikke skulle helle til sida, men stå noenlunde loddrett. Etterpå fant jeg ut at det hadde vært lurt å bøye metalltråden før jeg limte hjulet på akslingen, men jeg fikk det da så noenlunde til likevel.

 

Edit: For å fortsette sammenlikninga: Hasegawahalehjulet er bedre detaljert og stemmer bedre med bildet av originalen enn ICM-halehjulet.

[Einar Sandvik]

ICM-halehjulet er 5,5 mm i diameter og er en halv millimeter større i diameter enn Hasegawahalehjulet, som er 5 mm. Jeg veit ikke i farten hvor stort halehjulet på nieren skulle være eller hvorvidt halehjul med ulike diametere var i bruk, men det virker litt suspekt.

 

Detaljene på ICM-understellet drukner i reflekser på bildet, men det er bedre enn det ser ut til på bildet. ICM har fått med detaljene på sida av gaffelen, som vi ser på bildet over av halehjulet på RAB-en, i form av ei ribbe mens har Hasegawa kun et par nagler. Ingen av delene er strengt tatt helt korrekte, ser vi av bildet av the real ting ovafor. Hasegawa også fått med detaljene på halehjulsleggen, mens ICM-leggen er heilt glatt.

 

ICM-byggesettet har bare en type halehjul, mens Hasegawa-byggesettet har to ulike.

[Einar Sandvik]

Hovedunderstellet samsvarer heller ikke i de to byggesetta. ICM-understellsleggene virker en tanke lengre, og detaljene på leggene er ikke like.

[Einar Sandvik]

Hovedhjula er like store i begge byggesetta, men ICM har hjul og kapsler støpt i ett stykke, mens Hasegawa har kaplene støpt separat og gir valg mellom tre eiker, fire eiker og glatte hjulkapsler. På hjulsida vinner absolutt Hasegawa. Ultracast er redninga for ICM-byggesettbyggerne her.

 

Dekslene til understellslegg og hjul er en tanke større og mer detaljerte i Hasegawabyggesettet enn jeg synes det ICM leverer ser mest rett ut i forma, jamført med bilder. Her er jeg imidlertid på usikker grunn.

[Jens Håkon Brandal]

Naar det gjelder Spitfire hjul, saa foretrekker jeg Ultracas, men Hasegawa er bra byggesetthjul.  ICM sine hjul er litt grunne i detaljene og boer helst byttes med Ultracast sine.

 

Jens

[Einar Sandvik]

Det er jeg enig med deg i, Jens Håkon.

 

Jeg har sjøl tenkt å bruke Ultracasthovedhjul til begge byggesetta. Hasegawa sine kunne jeg nok brukt, men jeg vurderer å bygge etter et forbilde med femeikers hjul, og det tilbyr ikke Hasegawa i byggesettet sitt.

 

I dag plukka jeg opp fra postkassen en pakke fra Aeroclub som mellom anna inneholdt vacu-canophy for spitfire MK. IX, så da har det forhåpentligvis ordna seg med canophy til den modifiserte Hasegawa-cockpiten.

[Einar Sandvik]

I dag har jeg satt på understellet. Før jeg gjorde det, ble det bora opp noen hol på hovedunderstellsleggene til begge byggesetta. Slike detaljer hever modellen en smule.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Einar Sandvik]

Hasegawa har ry for å være lettest å montere, men understellet til ICM kan trykkes på plass og sitter som et skuddd, uten lim, mens Hasegawaunderstellet er mer slarkete og må limes. Understellsdekselet til ICM er også lettest å få på plass med en gang. Hasegawa sine understellsdeksler blir stående godt ut i fra leggene dersom ikke festetappene files ned litt først.

 

Bakhjulsfestet er også best hos ICM. Den lille tappen øverst må imidlertid skjæres bort fort at knekken på den øverste delen av leggen skal gå langt nok oppi festeholet.

 

Her er hovedunderstellsleggene montert:

 

Hasegawa øverst og ICM under.

[Einar Sandvik]

Så kommer sannhetens øyeblikk: Hvilket understell likner mest på originalen?  

 

Svaret er: Hasegawa

 

Vi ser at hjulakslingen på understellsleggen til ICM-spitfiren stikker tydelig under dekselet, mens Hasegawa sin hjulaksling bare stikker litt under. På bildet av et understellsdeksel på Bodø-spitfiren, går dekselet omtrent kant i kant med hjulakslingen.

 

Er dekselet på ICM-byggesettet festa for langt opp? Nei, dekselet skal rett nok ikke gå helt opp til undersida av vingen, men vi har tidligere sett at ICM-leggen er 1 mm lengre enn Hasegawaleggen, og det må være Hasegawaleggen som har rett lengde: På bildet av Bodø-spitfiren ser vi at den lille tappen som stikker ut øverst på understellsleggen er like under vingen. Det gjør den også på Hasegawaleggen, mens det er tydelig avstand fra denne tappen opp til vingen på ICM-leggen.

 

Tar vi av en millimeter av den øverste delen av leggen og flytter dekselet nedover leggen, så fikser vi det, men det får vente til i morgen. Godt jeg ikke limte leggen fast.

[Einar Sandvik]

I dag ble understellsleggene i ICM-byggesettet forkorta med 1mm og nederkanten av festetappen øverst på leggen ble flytta 1 mm lenger nedover leggen ved å skjære og file vekk litt på utsida av leggen. Det er markert med byant på den fremste leggen på det øverste bildet.

 

Deretter ble den prøvemontert på bilde nr. 2. Tappen som stikker ut øverst på leggen til høyre på bildet er nå kommet like oppunder undersida av vingen.

 

På det nederste bildet er begge leggene forkorta og prøvemontert.

[Einar Sandvik]

I denne lenka, som viser bilder av en Mk VIII, ser vi ganske godt hvordan hjulakslingen er omtrent på linje med nederkanten av dekselet. http://data3.primeportal.net/hangar/bill_spidle2/spitfire_viii/images/spitfire_viii_12_of_31.jpg

 

Jeg skar av festeribbene på dekselet og limte dem i festespaltene på utsida av understellsleggene, sia dekselet må monteres litt lengre ned på leggen. Her er dekslene prøvemontert.

 

Understellsleggen er aluminiumsfarga på noen bilder, men har undersidefargen på andre bilder, blant anna på Bodø-spitfiren. Hasegawa foreslår sølv i fargeanvisninga, og ICM foreslår Medium Sea Grey.

 

Jeg har granska bildene på nettsida til Staaland, men er ute av stand til å avgjøre om understellsleggene er grå eller aluminium.

http://81.191.136.233/bilder/staaland/4/index.htm

 

Er det noen som har synspunkt på fargen på understellsleggene?  Hvilken farge har leggene på dette bildet av RAB-en?  

 

[Jens Håkon Brandal]

ICM settet er i grunnen ikke feil med hensyn paa hjulakslenes plassering - disse fjaerer jo og plasseringen avhenger om det er vekt paa hjulene eller ikke - og i saa fall hvor mye flyet er lastet.  Hasegawa settet trenger og aa kappes en mm fra demperen for aa ikke sitte for hoeyt - paa mange bilder ser det ut til at overkant av hjulet skal omtrent flukte med overkanten paa hjulluken.

 

Naar det gjelder farger paa hjulleggene saa mener jeg disse startet som soelv fra fabrikk, men det kan hende at de har blitt malt om med resten av undersiden og ytre hjulbroenn om flyet har vaert en stund i tjeneste og blitt overhalt.  Hjulfelgene er praktisk talt bestandig i soelv.

 

 

Jens

[Einar Sandvik]

Ja, det har jeg faktisk glemt å ta med i betraktninga!   Det er nok et moment å passe på for en stakkars modellbygger:  Plasseringa av hjulet i forhold til dekselet vil sjølsagt variere etter som flyet er i lufta, med understellet ute, eller om det står på bakken. Når flyet er på bakken blir hjulet pressa opp, men når flyet er i lufta, vil hjulakslingen henge, uten belastning, slik at hjulaksling og hjul vil henge under nederkanten av hjulleggdekselet.

 

Særlig på en modell av Fielsler Storch er forskjellen på et sammentrykt og et utstrukket understell stor. Airfix-designerne tenkte på dette da de lanserte Storch-byggesettet sitt rundt 1970, og forsynte byggesettet med valgfritt hengende og sammentrykt understell, husker jeg.

 

Begge Spitfire-modellene mine skal stå på bakken, med sammentrykte støtdempere. så da må hjulplasseringa korrigeres. Det ligger an til kapping av støtdempere, aner jeg.

 

Forkortinga av hjulleggen som jeg har gjort øverst på ICM-hovedhjulsleggen, er uansett nødvendig, mener jeg. Det er forøvrig en enkel modifikasjon.

 

 

[Einar Sandvik]

Det ser ut til at det strengt tatt bare er Hasegawastøtdemperen som bør kappes av en mm. Støtdemperen på Hasegawa-hovedhjulsleggen måler utstrukket 3 mm, mot vel 2 mm på ICM-hovedhjulsleggen.

[Einar Sandvik]

Nå er begge hovedunderstella på plass. Fordi jeg forkorta øverst på hovedhjulsleggene på ICM-settet, trengte jeg bare å feste leggdekselet litt lavere enn byggesettdesignerne har lagt opp til. Hasegawa-hjulleggen vurderte jeg å kappe av ved den ene enden av demperen, bore et 1 mm dypt hol opp i leggen og feste enden av demperen i det, men jeg fant ut at det var så lite å gå på i tjukkelsen på leggen, at jeg tok snarveien og kutta av 1 mm av demperen og limte den nederste gjenværende delen av leggen med akslingen, fast i både hjulleggen og dekselet for å hindre brekkasje seinere.

 

Nå er hjulakslingen en tanke over nederkanten av dekselet på begge modellene.

[Einar Sandvik]

Jeg vurderer å bygge Hasegawa-nieren min som dette flyet fra Norseman-arket, men dessverre er de tre victorymerkene utelatt. Er det noen som har noen gode råd angående hvordan jeg kan skaffe meg tre slike små jernkors uten senter?

[Nils Mathisrud]

Dette er riktignok ikke svar på ditt spørsmål, men jeg har følgende bilde av en 2'er maskin med tre kills. Her sitter korsene litt annerledes enn på Bjørnars tegning. Jeg vet imidlertid ikke om det er samme maskin.

 

 

Nils

 

 

[Einar Sandvik]

Takk! Flott bilde!

 

Flyet i forgrunnen er vel neppe AH-Z, for her er kill-merkene hvite, ikke svarte. Flyet bortenfor, AH-T finnes også på dekalarket til Bjørnar, men det har den gamle typen haleflater, og jeg måtte eventuelt erstatte haleflatene jeg alt har limt på modellen for å bygge den.

 

Nå er jeg egentlig bare ute etter å Hasegawamodellen min som en representativ Spitfire Mk IXC fly fra 331 eller 332 skvadron, ikke nødvendigvis med kill-marks, gjerne fløyet en nordtrønder. Jeg har lett i det siste etter en bygdebokartikkel jeg har sett om en jagerflyger fra mine trakter, men husker ikke navnet på flygeren, og har ikke vært kar om å finne igjen artikkelen, dessverre.

 

Jeg har dekalark med hele alfabetet i sky koder, samt serienummertall, på lager, så jeg er ikke bundet til nødvendigvis å bygge et av flya fra dekalarket til Bjørnar. Derfor ser jeg gjerne flere slike bilder med identifiserbare koder og serienummer.

[Nils Mathisrud]

Jo, flyet i forgrunnen er faktisk AH-Z. Her er et annet bilde av samme maskin, med Werner Christie i cockpit.

 

 

Siden demarkasjonslinjene er identiske og flyet har tre kill marks så må det være samme maskin. Jeg har ikke serienummeret for maskinen på disse bildene men siden AH-Z var Christies faste maskin så kan vi datere det til perioden mellom hans tredje og fjerde nedskyting (men da må vi altså finne fram til de datoene) og så kan vi finne ut hvilke fly som hadde kode AH-Z i den perioden. En ting er iallefall sikkert, EN177 var den første Mk.IX som bar koden AH-Z. Den ble mottatt av 332 skv. 8/11/42 og fløy sitt første tokt som AH-Z 13/11/42. Hadde en Cat C skade 31/7/43 eller 2/10/43 (mine kilder er ikke helt enige) og forsvant deretter ut av skvadronen. Siden flyet var ved 332 skvadron såpass lenge vil det være merkelig om ikke flyet på bildene er nettopp EN177. Men sikker er jeg ikke (ennå).

 

Åkke som, at bjelkekorsene er gjengitt i sort på tegningen er ikke så rart, siden bakgrunnen er hvit. Det følger jo faktisk med tre hvite bjelkekors på dekalarket hvis du ser godt nok etter.

 

Nils

[Einar Sandvik]

Ja, du har opplagt rett! Takk for hjelpa, Nils! Nå oppdaga langsynte meg også de tre hvite bjelkekorsa over andre "RAB" og under "Litago" på arket.  Jeg ber herved Bjørnar om unnskyldning for å ha beskyldt han for å ha utelatt dem på dekalarket.

 

Jasså, dette var flyet til Werner Christie! Han ble vel toppscoreren i 332 skvadron, med 11 "kills", og nummer to på lista over dem som hadde flest bekrefta nedskytninger av alle de norske flygerne, nest etter Svein Heglund i 331 skvadron.

 

 

[Einar Sandvik]

Over til RAB-en og ICM-byggesettet. Jeg har tenkt litt på hva jeg skal henge under dette flyet. Det følger en buktank med i ICM-byggesettet, og på bildet av RAB-en i det siste fargeskjemaet har flyet buktank, så jeg har vurdert å henge den under flyet. Imidlertid har jeg funnet ut at buktanken i ICM-byggesettet er mye større enn den som henger under flyet på bildet, så ICM-tanken kan jeg ikke bruke.

[Kyrre Ingebrethsen]

Jeg har ikke sjekket settet, men litt googling viser at man visstnok kan bruke tanken fra et Airfix Spit 24-sett. Jeg har vel noe sånt liggende i kjelleren.

Ellers har også Quickboost "Spitfire slipper tank", men har ikke sjekket om det er rett type.

 

Kyrre

[Einar Sandvik]

Takk for tipset.   Jeg diskuterte saken med Rune H på augustmøtet i plastmodellklubben, og han mente også at den rette typen buktank kunne finnes i et anna byggesett. Det kunne være fristende å utstyre modellen med buktank, sia flyet bevislig hadde buktank ved minst en anledning, mens jeg ikke veit hundre prosent sikkert om RAB-en noen gang fikk påmontert bomber etter den siste ommalinga, eller, dersom den hadde bombebevæpning, om bombebevæpninga eventuelt bestod av bukbombe, vingebomber eller begge deler.

 

De norske jagerflygerne på kontinentet veksla mellom å ha bombeflyeskorteoppdrag og drive nærstøtte til allierte bakkestyrker. Det siste var nok mest vanlig. Buktanken skyldes helst at flyet har deltatt i et eskorteoppdrag eller, kanskje, transitt. Jeg kan ikke skjelne noen bombefester under vingene på bildet av RAB-en. I og med at Spitfire hadde relativt kort rekkevidde, kan jeg forestille meg at buktank kunne bli benytta under bombeflyeskorte, sjøl om den norske vingen var stasjonert ganske nær grensa mot Tyskland på den tida da de hadde svart spinner.

 

Einar S

...som ikke har Airfix Spitfire 24-byggesettet i skala 1:48 i lageret sitt.

[Kyrre Ingebrethsen]

Sjekket alt jeg har av Spitfire-ting og fant ikke noen liten slippertank.

 

Når det gjelder bomber mener jeg at man stort sett hadde kun senterfeste under krigen.

 

K

[Einar Sandvik]

Takk for at du gjorde deg umaken, Kyrre.

 

Jeg har granska bildene på nettsida til Staaland med bilder fra 331 og 332 skvadron, men jeg kommer ikke inn på den sida nå. Der er det avbilda fly både med og uten buktank, og med og uten bombefester på vingene og under buken. Jeg mener at jeg har sett bilder av fly med kombinasjonen buktank og vingebombefester også.

 

Imidlertid har jeg ikke huske å ha sett ett eneste bilde med norsk spitfire fra tjenestetida på Kontinentet som faktisk har hatt opphengt bomber under vingene, bare bukbombe, sjøl om flya har hatt vingebombeoppheng, slik som på bildet under. Kan noen fly ha hatt vingebombefester fast påmontert uten at de noen gang var i bruk?