Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)

[Einar Sandvik]

Svartmalinga med blaksvart Tamiya på sprayboks ble ingen suksess. Da jeg prøvde å maskere med Tamiya maskeringsteip, løsna svartmalinga i flak fra tre av de fire propellene, sjøl om teipen har svak festevne. 

 

I dag har jeg malt med blanksvart grunning fra Alclad. Det er ikke veldig god festeevne på Alclad heller, men hakket bedre enn på Tamiya spraymaling, trur og håper jeg.

[Einar Sandvik]

Det viste seg at ryggsømmen på modellen ennå var delvis synlig, så i dag har jeg prøvd å fjerne det. Jeg trur og håper i alle fall at det ikke var ryggsøm på Orion.

[Einar Sandvik]

Det sies at det ikke er bra å svartmale, men noen ganger er det nok det. Propeller og nese er svartmalt, og det øvrige har fått preshading, med Alclad svart grunning.

 

 

[Jarl Ramsvik]

Slik jeg ser det er det helt OK å skyggelegge underlag, hvis det er en litt nedmattet og slitt modell du lager, helst da med sen merking. 

Men tidlige maskiner var jo ganske blanke som ny. Så da blir spørsmålet om ett  par heldekkende lag med Sea Grey egentlig er mer perfekt.

 

Du nevnte også litt om "søm". Pusser du ned skjøten på ryggen tar du også med de fint forhøyde panel linjene til seksjonene kroppen er satt sammen av. Så da går vel resten og, hvis du ikke går for løsningen å  risse de inn som forsenket paneler. Selv mener jeg det blir like bra uten noen som helst synlige linjer. Særlig med tanke på et relativt mørkt miljø på Flysamlingen.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (På 17.4.2024 den 21.14):

Slik jeg ser det er det helt OK å skyggelegge underlag, hvis det er en litt nedmattet og slitt modell du lager, helst da med sen merking. 

Men tidlige maskiner var jo ganske blanke som ny. Så da blir spørsmålet om ett  par heldekkende lag med Sea Grey egentlig er mer perfekt.

 

Du nevnte også litt om "søm". Pusser du ned skjøten på ryggen tar du også med de fint forhøyde panel linjene til seksjonene kroppen er satt sammen av. Så da går vel resten og, hvis du ikke går for løsningen å  risse de inn som forsenket paneler. Selv mener jeg det blir like bra uten noen som helst synlige linjer. Særlig med tanke på et relativt mørkt miljø på Flysamlingen.

Takk for innspill!

 

Siden P-3B Orion de første åra visstnok brukte en ny type maling, som i møtet med sjøsprøyt og generelt barske værforhold, viste seg å falme og forvitre noe aldeles grusomt de første åra, og derfor hyppig ble oppmalt, står jeg ganske fritt til å velge om maskina skal framstå som nymalt eller kraftig væra, eller noe midt i mellom.

 

I utgangspunktet går jeg inn for noe midt i mellom, tenker jeg, men vi får se hva som skjer når jeg begynner å sprøytemale. Veien har en tendens til å bli til mens jeg går.

 

Skyggelegginga ble tatt litt på sparket da jeg hadde malt propellene med svart Alclad-grunning og hadde svartmaling i sprøyta, og tenkte jeg kunne spare arbeid senere ved å male med det samme jeg var i gang. Jeg har ikke helt bestemt meg for rekkefølgen senere, men ser for meg å gjøre mest mulig før jeg limer sammen skrog,  vinger og understell. Det gjenstår ennå en del detaljering. Jeg vurderer å sette på antenner helt til slutt, ettersom de har lett for å bli slått av.

[Einar Sandvik]

Der jeg har pussa vekk forhøyde panel-linjer, har jeg rissa dem opp på nytt. Orion hadde jo overlappende paneler, så det spiller egentlig liten rolle for inntrykket om skjøtene er opphøyde eller nedrissa, så lenge de vises litt på avstand.

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (20 timer siden):

Takk for innspill!

 

Siden P-3B Orion de første åra visstnok brukte en ny type maling, som i møtet med sjøsprøyt og generelt barske værforhold, viste seg å falme og forvitre noe aldeles grusomt de første åra, og derfor hyppig ble oppmalt, står jeg ganske fritt til å velge om maskina skal framstå som nymalt eller kraftig væra, eller noe midt i mellom.

 

I utgangspunktet går jeg inn for noe midt i mellom, tenker jeg, men vi får se hva som skjer når jeg begynner å sprøytemale. Veien har en tendens til å bli til mens jeg går.

 

Skyggelegginga ble tatt litt på sparket da jeg hadde malt propellene med svart Alclad-grunning og hadde svartmaling i sprøyta, og tenkte jeg kunne spare arbeid senere ved å male med det samme jeg var i gang. Jeg har ikke helt bestemt meg for rekkefølgen senere, men ser for meg å gjøre mest mulig før jeg limer sammen skrog,  vinger og understell. Det gjenstår ennå en del detaljering. Jeg vurderer å sette på antenner helt til slutt, ettersom de har lett for å bli slått av.

Greit nok det. Vi har jo diskutert temaet tidligere og. Men antok at du ville ha maksimal kontrast til de andre i samlingen ved å lakkere den i en så tydelig og tidlig (les pristine) Dark Sea Grey som mulig.

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

Greit nok det. Vi har jo diskutert temaet tidligere og. Men antok at du ville ha maksimal kontrast til de andre i samlingen ved å lakkere den i en så tydelig og tidlig (les pristine) Dark Sea Grey som mulig.

Væringa er først og fremst tenkt som skyggeleggingg for å motvirke leketøysinntrykk. Erfaringsmessig vil den bli ganske subtil når det kommer en så mørk farge som Dark Sea Grey oppå det svarte. Jeg har i utgangspunktet ikke tenkt å bleike skrogfargen (i så fall veldig lite) men la hvit underlagsfarge på oversidene sørge for litt kontrast mot mot de øvrige sidene, som er grunna med grå grunning. Disse flya ble tydeligvis malt opp på nytt flere ganger ved overhalinger og oppgraderinger i USA, så malinga kunne til dels se ganske lite slitt ut i 1972, tenker jeg.

 

Modellen vil skille seg en god del fra P-3C Orion-modellen som allerede er i monteren på Gardermoen med en mye mørkere gråfarge (Dark Sea Grey), skvadronkoder på skroget i stedet for tall på halen, færre vinduer, litt annerledes antennekonfigurasjon, rød-hvite propellspisser (mot gule på P-3C-modellen), bullpupmissiler og søkelys. 

[Einar Sandvik]

Lite modellbygging for tida, men i dag satt jeg i solveggen og leste over byggeartiklene til herrene Arheim og Kolstad for å få mer klarhet i detaljeringa videre med P-3B Orion.

 

Antennekonfigureringa varierte underveis fra starten, oppdaga jeg da jeg titta på tegningene til Arheim, så jeg tok en runde med å kikke på bilder.

 

Antennekonfigurasjonen mens maskinene var Canada/USA før levering til Norge, var slik. Det mest spesielle er den svarte antenna, markert med rød pil, som forsvinner etter noen år.

 

Dette bildet, som er tatt seinere, i Norge viser antennekonfigurasjonen tydligere.

 

Bakerst, vist med oransje pil, er festet for antennevaieren fra halefinna og fram til skroget bak cockpiten. Det var to slike antennevaiere, festa på hver sin side av skrogtaket.

 

Den svarte antenna foran, markert med rød pil, ligner ei RDF-antenne.

 

Antenna foran den igjen, markert med grønn pil, er vel ei UHF-antenne. Her ser den svart og hvit ut, men på andre bilder ser den metallblank ut.

 

Helt forrest, markert med turkis pil, er vel AGM-antenna. 

 

 

Det samme ser vi igjen på denne maskina med bleika malingsfinish.

Denne antennekonfigurasjonen ser ut til å ha vært uendra i hele perioden da P-3B Orion fløy med skvadronmerking på skroget.

 

 

Endret 21. april av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

En del bilder jeg har er udatert, men på et par bilder som er tatt av en amerikaner i USA og datert 1979, er den svarte RDF-lignende antenna borte og erstatta av ei mindre antenne (TACAN-antenne?).

 

I bygge-artikkelen av Kolstad, er det med ei dobbel-antenne til, ei VHF/VOR-antenne. Det må ha kommet til på et eller annet tidspunkt i løpet av 1980-tallet, og er altså helt uaktuelt for en modell med skadronkoder på skroget, slik jeg kan bedømme ut  i fra bildene jeg har.

 

 

 

Endret 22. april av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Jeg må korrigere meg sjøl litt, eller snarere presisere angående tidspunktet for innføring av VHF/VOR-antennene på Orion.

 

På dette utsnittet av et bilde som er tatt av Roy Hanson i Brunswick i USA i 1979 av 599 Fridtjof Nansen, er som, jeg nevnte i forrige innlegg, den svarte antenna som ser ut som ei RDF-antenne borte, og ei lita antenne kommet i stedet, trulig ei TACAN-antenne. Bildet er åpenbart tatt etter 1972, for flyet har nummer på halefinna i stedet for bokstavkoder på skroget, så jeg velger å tru at dateringa 1979 er korrekt.

 

I tegningene til Arheim i Limtuben fra 1980 er det kommet til VHF/VOR-antenne som dobbeltantenne. Det må bety at doble VHF/VOR-antenner må ha kommet til på norske Orion-fly seinest i 1980.

 

 

Sia overgangen til tall på halen i stedet for skvadronkoder kom i 1972, og et foto av en norsk P-3B Orion som er datert 1979, ikke har VHF/VOR- antenner, tillater jeg meg å holde fast på påstanden min om at skvadronkoder på en P-3B Orion sammen med VHF/VOR-antenner er feil.

Endret 22. april av Einar Sandvik

[Nils Mathisrud]

En faktor som selvsagt spiller inn er i hvilken grad tegningene er korrekte...

[Einar Sandvik]

Nils Mathisrud skrev (11 minutter siden):

En faktor som selvsagt spiller inn er i hvilken grad tegningene er korrekte...

Ja, den nederste tegninga med tvilling-VHF/VOR-antenne på et fly med skvadronkoder er en anakronisme, etter min mening, siden skvadronkoder gikk ut av bruk i 1972 og det finnes foto av Orion uten slike antenner så seint som i 1979. 

 

Ettersom Arheim har tegna inn slike antenner for et nummer av Limtuben fra 1980, antar jeg at de var innført, i alle fall på noen fly, på dette tidspunktet. Kanskje skjedde montering av slike antenner i 1979.

[Einar Sandvik]

Thomas Kolstad nevner at et ventilasjonshull i skroget må bores opp. Han har tegna det inn litt bak og under det lille runde vinduet bakerst. Tegninga hans mangler panellinjer. Arheim har tegna inn hullet i underkant av ei horisontal panellinje, men panellinjene stemmer ikke overen med panellinjene i byggesettet. Etter litt glaning på bilder, kom jeg fram til at hullet var plassert litt over den nevnte vannrette panellinja, (markert med rød pil på bildet). 

 

P-3C har også dette hullet, men hullet der er kanskje en anelse mindre og kanskje plassert en tanke høyere.

 

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (På 22.4.2024 den 21.20):

Ja, den nederste tegninga med tvilling-VHF/VOR-antenne på et fly med skvadronkoder er en anakronisme, etter min mening, siden skvadronkoder gikk ut av bruk i 1972 og det finnes foto av Orion uten slike antenner så seint som i 1979. 

 

Ettersom Arheim har tegna inn slike antenner for et nummer av Limtuben fra 1980, antar jeg at de var innført, i alle fall på noen fly, på dette tidspunktet. Kanskje skjedde montering av slike antenner i 1979.

Eller i 1980, -nærmere bestemt i tidsrommet januar til november ved siste PAR (III) i USA. Der flyene fikk flere oppdateringer på navigasjons siden. 

VHF/VOR var et kort holds navigasjonshjelpemiddel basert på flere tusen bakke stasjoner, før GPS kom på 80 tallet. 

I 1977 skjedde det store havnåmet der Norge fikk ett drastisk større havterritotium, noe som fordret høy presisjon på navigasjon for kartlegge grensene for Kystvakten. Også det primære patrulje området i Barents havet kunne flys lenger syd, nord og øst med mer presis navigasjon. Hva som var det primære er ikke godt å si, men jeg vil tro at Kystvakt oppdrag her veide tyngst.-

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (3 timer siden):

Eller i 1980, -nærmere bestemt i tidsrommet januar til november ved siste PAR (III) i USA. Der flyene fikk flere oppdateringer på navigasjons siden. 

VHF/VOR var et kort holds navigasjonshjelpemiddel basert på flere tusen bakke stasjoner, før GPS kom på 80 tallet. 

I 1977 skjedde det store havnåmet der Norge fikk ett drastisk større havterritotium, noe som fordret høy presisjon på navigasjon for kartlegge grensene for Kystvakten. Også det primære patrulje området i Barents havet kunne flys lenger syd, nord og øst med mer presis navigasjon. Hva som var det primære er ikke godt å si, men jeg vil tro at Kystvakt oppdrag her veide tyngst.-

 

Utvidelse til 200-milsgrense var jo en gigantisk utvidelse av havområdene vi skulle overvåke, så du har nok rett i å koble de nye antennene til det.

 

Nummeret av Limtuben med tegningene til Arheim er nr. 2 i 1980. Når på året dette bladet kom ut, vet jeg ikke, men det kan faktisk ha rukket å bli oppgradert i alle fall noen maskiner i 1980 med VHF/VOR-antennene på det tidspunktet da han lagde tegningene. Han var oppdatert på det siste, må jeg si.

 

VHF/VOR- antenner på tegninga med halenummer er jo korrekt, sjøl om det er feil på den med skvadronkoder, så han visste kanskje ikke hvor nye disse antennene var.

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (50 minutter siden):

 

Utvidelse til 200-milsgrense var jo en gigantisk utvidelse av havområdene vi skulle overvåke, så du har nok rett i å koble de nye antennene til det.

 

Nummeret av Limtuben med tegningene til Arheim er nr. 2 i 1980. Når på året dette bladet kom ut, vet jeg ikke, men det kan faktisk ha rukket å bli oppgradert i alle fall noen maskiner i 1980 med VHF/VOR-antennene på det tidspunktet da han lagde tegningene. Han var oppdatert på det siste, må jeg si.

 

VHF/VOR- antenner på tegninga med halenummer er jo korrekt, sjøl om det er feil på den med skvadronkoder, så han visste kanskje ikke hvor nye disse antennene var.

Nei, det er nok bare de største nerdene som sitter og sjekker ut slike ting. På den andre siden så er det jo i IPMS Norge slike finnes.

 

Når det gjelder P-3N mener jeg at disse hadde antennene montert også etter 1990, da GPS hadde blitt vanlig.

[Nils Mathisrud]

Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

Nei, det er nok bare de største nerdene som sitter og sjekker ut slike ting. På den andre siden så er det jo i IPMS Norge slike finnes.

 

IPMS er vel først og fremst en forening for plastsløydutøvere. Det at en en liten minoritet modellbyggere kan karakteriseres som "nagletellere" bør nok tilgodeses andre miljøer utenfor IPMS... 

[Einar Sandvik]

Jarl Ramsvik skrev (17 timer siden):

Nei, det er nok bare de største nerdene som sitter og sjekker ut slike ting. På den andre siden så er det jo i IPMS Norge slike finnes.

 

Når det gjelder P-3N mener jeg at disse hadde antennene montert også etter 1990, da GPS hadde blitt vanlig.

Det å se utvikling av flytyper og utstyr i sammenheng med samfunnsutviklinga, synes ikke jeg er nerdete. Det setter modellene våre i et perspektiv.

 

Å telle nagler ligger på et annet plan. Det handler for så vidt om hvor nøyaktige kopier modellene skal være av forbildene, men et sted går grensa, mellom ganske synlige detaljer og detaljer ingen andre legger merke til.

[Jarl Ramsvik]

Nils Mathisrud skrev (På 24.4.2024 den 22.49):

 

IPMS er vel først og fremst en forening for plastsløydutøvere. Det at en en liten minoritet modellbyggere kan karakteriseres som "nagletellere" bør nok tilgodeses andre miljøer utenfor IPMS... 

Jeg går ut fra at begrepet nerd fikk noe til å  løse ut her. Her lettere omskrevet som "nagleteller". Men er ikke nerd nettopp den mest korrekte betegnelsen på en seriøs modellbygger med adresse i IPMS land? Nå finnes det ingen offisiell definisjon, - i tillegg finnes ett utall populær kulturelle og nedsettende vurderinger. Det har forvrengt det egentlig innholdet trill rundt fra noe positivt til noe negativt.

 

For meg er en nerd en person med omfattende spesialiserte kunnskaper på ett begrenset område, gjerne litt utenom det vanlige. Ellers kalt ekspert- hvis det finnes en formell utdannelse på området.

Er du i overkant interessert i fotball er du nødvendigvis ikke noen nerd, da må du i så fall legge  "fotball" til "nerd". For det er vel nettopp her det negative kommer inn, hva skal være legitimt å ha som interesse? Med det kommer  briller som cola bunner, flisete hår og generelt dårlig kroppsholdning plutselig inn som støtteelementer. Godt hjulpet av amerikansk underholdnings industri

[Nils Mathisrud]

Jeg skjønner ikke hvor du vil her med positive og negative vinklinger, og hva det har med saken å gjøre... I min verden er verken nerd eller nagleteller noe negativt. 

Mitt poeng var imidlertid at majoriteten av modellbyggere, og IPMS-medlemmer, ikke er nagletellere (for å holde oss til det begrepet). Langt de fleste har modellbyggingen og det håndverksmessige i fokus, og er ikke like opptatt av korrekthet som visse andre.

[Jarl Ramsvik]

Nils Mathisrud skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvor du vil her med positive og negative vinklinger, og hva det har med saken å gjøre... I min verden er verken nerd eller nagleteller noe negativt. 

Mitt poeng var imidlertid at majoriteten av modellbyggere, og IPMS-medlemmer, ikke er nagletellere (for å holde oss til det begrepet). Langt de fleste har modellbyggingen og det håndverksmessige i fokus, og er ikke like opptatt av korrekthet som visse andre.

Det står jo ganske så svart på hvitt. Men la oss glemme det, her er vi tydeligvis enig.

 

Ja selvfølgelig står det håndverksmessige i fokus. I tillegg kommer en rekke andre områder, lakk, dekaler, forbildet, autentisitet og historikk for å nevne de viktigste. Begynner man å regne etter blir fenomenet modell bygging ganske bredt og dypt. Du selv har jo ikke akkurat ligget på latsiden med artikler, bøker, forskningsmessig virksomhet osv. Så du kan jo ikke i fullt alvor påstå at det bare er det rent "håndverksmessige" som gjelder.  Sånn tror jeg faktisk det er for de fleste blant de aktive i klubben.

[Jarl Ramsvik]

Einar Sandvik skrev (På 25.4.2024 den 15.29):

Det å se utvikling av flytyper og utstyr i sammenheng med samfunnsutviklinga, synes ikke jeg er nerdete. Det setter modellene våre i et perspektiv.

 

Å telle nagler ligger på et annet plan. Det handler for så vidt om hvor nøyaktige kopier modellene skal være av forbildene, men et sted går grensa, mellom ganske synlige detaljer og detaljer ingen andre legger merke til.

Ja, det er godt du ser det sånn. For meg er nettopp de teknologiske og historiske rammene like viktig som selve byggeprosessen. Begge utfyller hverandre og gir hobbyen en ekstra dimensjon. Men så er vi kanskje i ett mindretall akkurat her.

[Nils Mathisrud]

Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

du kan jo ikke i fullt alvor påstå at det bare er det rent "håndverksmessige" som gjelder.  Sånn tror jeg faktisk det er for de fleste blant de aktive i klubben.

 

Vel, det står i IPMS Norges konkurranseregler at det det ikke skal tas hensyn til historisk (eller teknisk) korrekthet. Videre så er det mange som som reager negativt når man kommenterer faktiske feil på modeller. Derfor har jeg sluttet å delta med modeller på bl.a. IPMS Skala. Og jeg har sluttet å kommentere på modeller i fora, med unntak av modellbyggere som jeg vet kan ta konstruktiv kritikk.

 

Hva angår hvordan det er "for de fleste aktive i klubben", så deltar jeg hyppig på lokale klubbmøter. men jeg han ikke huske å ha truffet deg der....

 

I fullt alvor! 

[Einar Sandvik]

Nils Mathisrud skrev (49 minutter siden):

 

Vel, det står i IPMS Norges konkurranseregler at det det ikke skal tas hensyn til historisk (eller teknisk) korrekthet. Videre så er det mange som som reager negativt når man kommenterer faktiske feil på modeller. Derfor har jeg sluttet å delta med modeller på bl.a. IPMS Skala. Og jeg har sluttet å kommentere på modeller i fora, med unntak av modellbyggere som jeg vet kan ta konstruktiv kritikk.

 

Hva angår hvordan det er "for de fleste aktive i klubben", så deltar jeg hyppig på lokale klubbmøter. men jeg han ikke huske å ha truffet deg der....

 

I fullt alvor! 

Jeg synes det er litt synd at du har slutta å delta med modeller på Skala, både med hensyn til deltagerantallet på Skala og fordi du bygger modeller som både er historisk korrekte og som holder en høy byggeteknisk standard, på nivå med de beste. Det er en fryd å studere slike modeller på utstillingsbord.

 

Etter å ha deltatt som dommer på Skala noen år, har jeg opplevd at når det er nesten umulig å skille mellom to teknisk omtrent feilfrie modeller, så kan historisk korrekthet avgjøre saken i favør av den historisk mest korrekte.

 

På en måte er en korrekt modell som samtidig holder høy byggeteknisk standard en dobbel seier, tenker jeg. Denne doble standarden fører imidlertid til at det gjerne tar lengre tid å bli ferdig med modeller enn om man bygger rett ut av eska. 

 

Når det gjelder prisen for beste norske forbilde, er vel historisk korrekthet en viktig faktor?

 

Heldigvis for oss andre modellbyggere, og for deg sjøl også, tenker jeg, så forsker du, gir ut bøker og lager dekaler av ypperste klasse. Det er det mange av oss som setter pris på.