Bell 47D-1 (FERDIG Einar Sandvik)

[Einar Sandvik]

Med nymalte lysere setebelter pluss litt vask, trur jeg at jeg sier meg ferdig med interiøret i cockpiten.

 

Endret 13. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Det er en fordel at interiøret inne i boblecocpiten er en egen seksjon, både av hensyn til maling og sammenliming. Uten interiøret er det mye lettere å komme til for å få limt fast haleseksjonen. Nå er haleseksjonen lim på plass. Festet ble forsterka med pålimt plast, så halepartiet sitter nå veldig godt fast.

 

Tanken bak å lime fast haleseksjonen nå, var at det ville lette arbeidet med maling. 

 

I ettertid renker jeg at det kanskje var dumt, både med hensyn til montering av motoren og ikke minst med hensyn til å få på plass drivakslingen til halerotoren, men gjort er gjort. 

 

 

 

Endret 14. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Det kan kanskje være lurt å vente med å sette på plass interiøret til motoren er ferdigmalt og knota på plass,  tenker jeg. På den måten er det en ekstra adkomstvei for pinsetter gjennom den nederste delen av bakveggen i cockpiten når motoren skal buksereres dit den skal stå.

 

[Einar Sandvik]

Jeg har lenge vært klar over at motoren i Pavla-byggesettet er feil for en norsk Bell 47D-1.

 

 

Museumsbilder av en Franklin O-335-motor har jeg vist på side 5 i denne tråden tidligere, men den er ikke montert i et helikopter.

 

Bygginga har stått litt i stampe på grunn av manglende bilder av Franklin O-335-motoren ferdigmontert. Motoren på bilder av norske Bell 47D er til dels tildekt av bensinkanneholdere og en svær kasse bak. Det beste bildet jeg har hatt tilgang til av motoren i en tidlig operativ norsk Bell 47D-1, er dette:

 

På dette bildet av et kanadisk museums-eksemplar får vi fritt innsyn til baksida av motoren:

 

Endret 20. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Jens Håkon Brandal]

Modellbyggere vil at ting skal bli korrekte, men i realiteten er det neppe en kjeft av de besoekende som kommer til aa legge merke til at motoren i byggesettet er feil for de norske maskinene.  Og enda faerre vil paapeke det...

 

Jens

[Einar Sandvik]

2 timer siden, Jens Håkon Brandal skrev:

Modellbyggere vil at ting skal bli korrekte, men i realiteten er det neppe en kjeft av de besoekende som kommer til aa legge merke til at motoren i byggesettet er feil for de norske maskinene.  Og enda faerre vil paapeke det...

 

Jens

 

Det har du helt sikkert rett i, men for meg er det vesentlig at denne modellen skal stå på et museum.

 

Hovedoppgaven til museum er å dokumentere fortida gjennom gjenstander og ulike medier. Dokumentasjon er lik fakta, og da kan jeg ikke servere fake news med en helt feilaktig modell, tenker jeg, sjøl om ingen merker det.

 

I praksis er jeg kanskje litt som billedhuggerne ved de gotiske katedralene i middelalderen, som lagde skulpturer høyt oppe under hvelvingene, der ingen så dem, unntatt Gud. He, he. Det holder for meg at jeg vet at jeg har gjort mitt beste for å gjøre modellen så korrekt som mulig.

 

Researchen rundt modellene er generelt en tilleggsglede ved modellbygging, synes jeg, i alle fall når jeg finner ut av spørsmåla jeg stiller.  

Endret 20. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Motoren er konvertert og malt i retning av slik Franklin O-335-motoren ser ut på bilder. Jeg malte først motoren Humbrol H67 pansergrå og brukte deretter Humbrol H87, jerngrå, som hovedfarge på motoren, slik at den mørkeste fargen som jeg malte med først, gir skygge i krokene. Røropplegget ble malt aluminium.

 

Ettersom jeg har limt fast halepartiet til cockpitryggen, blir det en del lirking for å få på plass motoren. Eksosrøra må limes på etter at motoren er satt på plass.

 

[Einar Sandvik]

Det går framover. Etter nedpussing av en del ujevnheter, fikk modellen et nytt lag blåmaling, tynna med Humbrol-tynner. Jeg har ikke fått tak i det anbefalte tørkefludiumet ennå, men det ser ut til at Humbrol-tynneren får malinga til å tørke fortere, i tillegg til å gi jevnere overflate.

 

Motoren er blitt limt på plass. Det var trangt om plassen og mye fikling før motoren var på plass. Den ene av de blå kassene jeg hadde lagd og plassert i bakkant måtte løsnes, forminskes og limes tilbake på nytt etter at motoren var på plassert.

 

Den tjukke slangen fra luftinntaket på bakveggen av cockpiten til motoren er en bit elektrisk ledning med svart isolasjon. Den egner seg perfekt for formålet ved at den er stiv og samtidig bøyelig. For å få den svarte elektriske ledningen på plass, tok jeg løs luftinntaket og bora et hull i bakkant til å feste ledningen i. Så ble ledningen bøyd på plass og festa til motoren, og luftinntaket limt fast på nytt. En annen svart ledningsstump ble ble plassert på den andre sida av motoren, så nå er de mest iøynefallende elementene i motorseksjonen, bortsett fra eksosrøra, på plass.

 

Knapt synlige skavanker avsløres nådeløst av makroobjektivet når modellen blåses opp til mange ganger faktisk størrelse på PC-skjermen.

 

Endret 22. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Eksosrøra er malt Alclad Eshaust Manifold. Neste skritt blir å lime dem på plass.

 

Endret 24. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Interiør og eksosrør er limt på plass. Arbeidet med å få på plass motordelene inne i det trange rommet mellom cockpit og bensintank har jeg opplevd litt som å bygge skip i flaske.

 

Endret 25. oktober 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Rotorakslingen i Pavla-byggesettet ser annerledes ut enn slik rotorakslingen framstår på bilder av våre Bell 47D.

 

Delene i byggesettet består av en blanding av plastdeler med støpeflass og fotoets. Jeg bestemte meg for å skratsjbygge et en rotoraksling og bruke litt av byggesettdelene.

 

Hovedakslingen ble lagd av et aluminiumsrør, som jeg kan tre en metalltråd eller ei nål gjennom for å forsterke festet til motor og rotor. De tynne nålene på hver side gir mye bedre støtte enn fotoetsen i byggesettet. Plastdelene i hver ende har utgangspunkt i byggesettdelene, men er konvertert, slik en kan ane av de ulike fargene på plasten. Slik ser det ut foreløpig:

 

[Einar Sandvik]

Øverste del av rotorakslingen i Pavla-byggesettet består av et alternativ med fotoets, men proporsjonene er helt feil for den nederste delen. Flat fotoets ser ikke overbevisende ut for de to utstikkende motvektene til rotoren, så jeg har filt til hodene på et par knappenåler som jeg har tenkt å bruke i stedet.

 

 

Planen er at det skal bli seende ut omtrent slik som på bildet under:

[Nils Mathisrud]

Motvektene kan enkelt gjøres om til runde klumper med trelim. Et kjent triks for spaker i cockpit.

Endret 29. oktober 2021 av Nils Mathisrud

[Einar Sandvik]

31 minutter siden, Nils Mathisrud skrev:

Motvektene kan enkelt gjøres om til runde klumper med trelim. Et kjent triks for spaker i cockpit.

 

Takk for innspill! Det hadde nok vært enklere, ja. 

 

Da jeg valgte denne måten å gjøre det på, hadde jeg som baktanke at jeg skulle la metalldelene i rotorakslingen være umalte. 

[Nils Mathisrud]

Det følger ofte med spaker med knotter på, for fotoets-sett til cockpiter. Jeg pleier å ta litt trelim ytterst på en skalpell og smøre inn den flate "knotten" på fotoets-spaken. Det funker utmerket. For større knotter, som disse motvektene, må man kanskje kjøre prosessen 2-3 runder med grundig limtørk mellom.

[Einar Sandvik]

Jeg har prøvd trikset med limknotter på fotoets nede i trange cockpiter, der de knapt er synlige, og der er jeg enig i at det funker bra.

 

Spakene inne i glassbobla på dette helikopteret der alt er svært synlig, valgte jeg å erstatte med metalltrådbiter og knappenåler.

 

Det samme gjelder motvektene på rotorakslingen. Jeg klipte bort motvektene og det meste av den delen som hang under på fotoetsen. Så ble nålene jeg hadde filt og kappa til, lim på plass, mens jeg omhyggelig sjekka at de var på linje med hverandre. Deretter fulgte en kamp mot fotoetsens iboende djevelskap før jeg endelig fikk limt de to delene på rett plass utenpå nålene i går kveld. Limet har tørka over natta. Det ble ikke like god dråpeform på vektene ytterst som på forbildet, men dette er knøttsmå saker, som man må helt nært for å se ordentlig. Jeg sier meg rimelig fornøyd med resultatet.

 

[Reidar Berg]

Du skulle ikke klippet bort motvektene, men i steden lagt trelim på disse. Legger du tilstrekkelig på begge sider av fotoetsen så blir disse runde og i korrekt dråpeform.

[Einar Sandvik]

26 minutter siden, Reidar Berg skrev:

Du skulle ikke klippet bort motvektene, men i steden lagt trelim på disse. Legger du tilstrekkelig på begge sider av fotoetsen så blir disse runde og i korrekt dråpeform.

 

Det er mulig trelimmetoden som du og Nils anbefaler hadde gitt et bedre resultat utseendemessig. Jeg har tenkt tanken at hele det ganske omfattende fotoets-opplegget i dette byggesettet med mye fotoets i interiør,  halebom og rotor kunne vært gjort penere med en kombinasjon av lodding og trelim i stedet for å bruke metallforsterkninger festa med superlim.

 

Faktisk var jeg på nippet til å bestille et nytt byggesett for å prøve det, men jeg endte med å prøve å stå løpet ut med metallforsterkninger fordi jeg trur det blir en mer solid modell med metoden jeg har valgt. Modellen skal jo stå på museum, og det er en viss fare for at den kan bli håndtert av folk på museet som ikke har klart for seg hvor tandre disse modellene kan være.

[Einar Sandvik]

Dette går ikke lynfort, sia rotoren i byggesettet er feil, og jeg må lage nye deler. Det er heller ikke helt enkelt å se av bildene hvordan det egentlig skal være. 

 

Nederst på rotorakslingen skal det være en rund del med utstikkende stagfester. Reservedelseska er saumfart etter et passe stort halehjul i skala 1:72 som kan brukes som utgangspunkt. De er enten i største laget eller i minste laget. De jeg har forsøkt å konvertere, har vist seg å være i største laget.

 

For å styrke konstruksjonen og kanskje kunne snurre rotoren, er planen å ha en aksling av metalltråd inne i det hule aluminiumsrøret jeg bruker til aksling.

 

 

[Einar Sandvik]

Motorområdet er et salig kaos av rør, ledninger og diverse dupeditter. Jeg har de siste dagene prøvd å gjenskape dette med skratsj-bygging. Jeg har forenkla litt, og proporsjonene stemmer nok ikke hundre prosent når man lager etter øyemål ut i fra diverse fotografier.

 

Det gjenstår litt maling av kaoset.

 

 

[Einar Sandvik]

Turen er kommet til rotorbladet. Jeg malte først rotorbladet svart med blanke fester, men da jeg så nærmere etter på bilder, så jeg at lysegrått var mye brukt, gjerne med svart underside. 

 

Jeg sendte spørsmål til Flysamlingen og fikk bilder av rotorbladet. Det viste seg at det ganske riktig var lysegrått over og svart under, men rotorbladet i Pavla-byggesettet var av en annen type enn rotorbladet på Flysamlingen, som har annerledes festebeslag og forsterkning i forkant av bladet.

 

 

Et gløtt ned i eska med Italeribyggesettet for Bell 47G, viste at det der var en tredje type rotorblad.

 

Endret 7. november 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Jeg har observert på fotografier og tegninger at det var minst tre ulike utforminger av beslaga ved rota av rotorbladet på Bell 47. I likhet med motorene, antar jeg at rotorbladene også ble bytta ut i løpet av brukstida til helikoptrene.

 

Noen rotorblad har noen karakteristiske loddrette anordninger stående opp ved festet. På gamle bilder av norske Bell 47D med den første typen merking, som jeg forsøker å snekre til, ser jeg at det er brukt rotorblad både med og uten disse loddrette anordningene. Utforminga av festeanordninga i sentrum, rett over rotorakslingen er også ulik på de to bildene. Ulike rotorblad ble altså brukt noenlunde samtidig på ulike helikoptre. (Eller, flottører ble kanskje ikke tatt i bruk helt i starten?)

 

Et tredje foto, av KK-R i første fargeskjema og uten flottører, viser samme rotortype som KK-O.

 

Ingen av helikoptrene på bildene har helt lik utforming som rotoren i Pavla-byggesettet. 

 

 

Endret 8. november 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Jeg må nok konvertere rotoren litt dersom jeg skal bygge KK-O, KK-R eller KK-U som jeg har bilder av i første fargeskjema.

 

På grunn av at jeg må snekre til dekaler fra ymse hold, er det enklest å bygge helikopteret uten flottører. I så fall blir det KK-O eller KK-R. Begge disse har en rotor som ligner på den som maskina på Flysamlingen på Gardermoen har, og som jeg har gode bilder av, så jeg tenker at jeg går for den.

 

 

[Einar Sandvik]

Jeg valgte å konvertere rotoren i Pavla-byggesettet til å ligne den som Bell47-eksemplaret i Flysamlingapå Gardermoen har. Det var ikke så morsomt å file bort den fine skjell-strukturen på beslaga på propellen i Pavla-byggesettet, men det var nødvendig. De to oppstående anordningene ble lagd av ei nål og avklipte biter av et aluminiumsrør. Små stag av strukket plast ble lagt til i festet ved rotornavet. Forsterkningene i forkant samt de to små finnene ble lagd av hvit kartongplast.

 

Da er rotoren klar for maling.

 

[Einar Sandvik]

Bakgrunn og lys har mye å si for hvordan farger framtrer på bilder. Jeg har grunna rotoren med Tamiyas grå grunning og fotografert med svart bakgrunn og lampelys og med grå bakgrunn og dagslys. I virkeligheten framstår fargen som  et sted imellom de to gråfargene.

 

Jeg har ikke noen fargekode for fargen som er brukt på rotorbladene på Bell 47. Egentlig hadde jeg tenkt å nøye meg med den grå grunninga som farge på oversida av rotorbladene, men har kommet til at den kanskje er i mørkeste laget.

 

 

Endret 12. november 2021 av Einar Sandvik