Corsair Mk IV

[Einar Sandvik]

Hm, det er visst ingen som verken vet eller synser noe som helst om dette. Konverteringssettet fra MDC, med buktank, er i skala 1:48, så det blir litt stort til min modell i skala 1:72, men er kanskje aktuelt til et senere prosjekt.

 

Jeg har Airfix-bomber og har liggende britiske bombeoppheng av lignende type som på tegninga i fotoets, samt amerikanske bombeoppheng fra Tamiya-byggesettet, men vet altså ikke hvilken type oppheng som ble brukt på forbildet mitt, så det blir kanskje til at jeg bygger modellen uten buktank og bomber.

[Kyrre Ingebrethsen]

Tror ikke det er så mange som har hengt seg opp i bombeoppheng tidligere.

Hvis du skal bygge deg en stillehavsmaskin, en Corsair IV,  så skal du vel ha samme droptankopplegg som på en vanlig F4U-1D. Ikke centerline, altså.

[Einar Sandvik]

Jeg har ikke sett et eneste bilde av britiske corsairer med vingetanker, verken fra nordlige farvann eller Stillehavet. I den grad de har hatt tanker på fotografiene jeg har sett, så har det vært buktank, altså center line tank, så inntil jeg ser fotobevis for noe annet, så holder jeg meg til enten buktank eller ingen tank.

 

Fargen på buktanken virker forøvrig ganske lys på bildene, så jeg gjetter på sky eller aluminium, kanskje helst det sistnevnte.

 

Det øverste bildet som jeg viser et utsnitt av under, er tatt etter et kamikazetreff på HMS Formidable en måned før Gray ble skutt ned. Det andre bildet vet jeg ikke datoen på, men det er trolig tatt i omtrent samme tidsepoke.

 

Bilde av corsair med bombelast har jeg ikke sett.

[Kyrre Ingebrethsen]

Jeg har alltid vært av den oppfatning at så lenge Corsair'en har to sprosser på canopy så er det en II eller kanskje III. Corsair IV hadde ikke sprosser.

Jeg måtte lese litt om disse og nå skjønner jeg lite og ingenting, så nå tror jeg ikke på noe, sprosser eller ikke sprosser.

 

Det ser nå ut som at sene Corsair ikke fløy med noen ting under skroget, så det er vel like greit å bare la være å henge opp noe som helst. Det var for eksempel ikke sveiset fast noe oppheng under Corsair'en på FAA-museet.

 

Kyrre

[Einar Sandvik]

Ja, det er en smule forvirrende. Kan det ha blitt fløyet Mk III og Mk. IV samtidig innen samme skvadron fra samme skip? Bildet under er fra en filmsekvens som viser X115 som tar av. Ettersom minst to blåmalte fly har fløyet med samme merking, er det ikke noe sikkert bevis angående maskina jeg bygger, men dette flyet har cockpithette med sprosser, ja.

 

Jeg tenker meg ellers at de ulike fabrikantene ikke nødvendigvis hadde tilgang til, eller utførte, de samme forbedringene samtidig. Jeg har funnet disse opplysningene på nett om fabrikant for de ulike variantene:

 

CORSAIR IN FAA SERVICE SUMMARY:

  ________________________________________

 

  variant    number  comments

  ________________________________________

 

  Corsair I      95  Vought F4U-1s.

  Corsair II    510  Vought F4U-1As.

  Corsair III    430  Brewster F3A-1Ds.

  Corsair IV    977  Goodyear FG-1Ds.

 

                2,012  FAA CORSAIRS

  ________________________________________

 

 

Nå det gjelder bomber, så opplyses det at "Hammy" Gray under sitt siste tokt, der Storheill var vingmann for han, fløy med to 500 punds bomber og at den ene ble skutt vekk under angrepet mot et japansk skip, men at han traff skipet med den andre bomba før hans eget fly gikk i sjøen. Om bombene hang under vingene eller under buken, står det ikke noe om.

 

[Einar Sandvik]

Jeg legger bombe- og ekstratankproblematikken midlertidig litt til side. Cockpithetta uten sprosser er maskert, men nå har jeg begynt å vurdere å maskere hetta med sprosser også.

 

Modellen har fått preshading.

[Kamran Karimi]

Interessant måte du preshader på, morro å følge med på.

[Einar Sandvik]

Jeg har dels prøvd å gjøre det litt usymmetrisk og tilfeldig og dels litt etter hvordan skygger naturlig faller.

 

Neste strøk blir matt Non Specular Sea Blue blanda med en god del hvitt som grunnlag for å male med mer ublanda blank Non Specular Sea Blue. Mattmalinga under vil etter teorien få den blanke malinga til å feste seg bedre og jevnere enn den ellers ville gjort, slik at detaljene vises bedre. Tips fra Kjell Terje i forbindelse med et annet prosjekt.

[Einar Sandvik]

Blåmaling er utført i tråd med oppskrifta fra forrige postering, med lysere matt blåfarge før påføring av mørkere blank maling. Jeg tok ikke bilde av mellomstadiet, men her er resultatet etter siste omgang maling. Jeg var muligens litt vel ivrig med sprøyta i siste omgang. Modellen framstår generelt mørkere og mer ensfarga i virkeligheten enn på bildet, der det er skarpt lys.

 

[Einar Sandvik]

Er det noen som sitter med info om farge i hjulbrønnene? Tamiya oppgir samme farge som i cockpit, men jeg lurer på om det kan ha blitt brukt kromdioksydgult. Blått er også en mulighet.

[Kyrre Ingebrethsen]

Sene Corsairs var malt i Interior Green. Regner med din maskin går i den kategorien.

Kamo-malte Corsair II ble kanskje malt sky inni, men det gjelder vel ikke denne.

 

Kilde: Interveven.

 

Kyrre

[Torgeir Eikeland]

Ser slett ikke så dumt ut sånn fargevariasjonsmessig.

Er ikke helt sikker på dette matt før blankt-trikset. Jeg ville jo trodd den mer ruglete finishen til mattlakken ble med over i blanklakken oppå.

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Einar Sandvik]

Blankheten i finishen ble litt variabel, ja, men i dette tilfellet med et fly som var utsatt for mye vær og vind, tenkte jeg det ikke spilte så stor rolle. Jeg burde nok pussa over overflata en smule etter mattlakken. Detaljene ble i alle fall godt bevart. Jeg spedde på med litt Johnson for jevne det hele ut.

[Rune Haugen]

Er det ikke snakk om Gloss Sea Blue her, Einar. Mener de gikk bort fra Non Specular Sea Blue i trefargeskjemaet. Non Specular = matt. Blåfargen som overtok var mye mørkere, dypere blå, og den bleknet ikke nevneverdig. Mulig det var en annen farge på FAA sine Corsairs? Mht bombeoppheng under Corsair av av senere dato, var det to innerst på vingene - sånn ca i knekken på vingene.

[Einar Sandvik]

Ja, du har rett, Rune. Det gikk litt fort da jeg skrev fargenavna.  Det var Sea Blue Gloss jeg brukte over Non Specular Sea Blue.

 

Jeg brukte maling fra Humbrols gamle Authentic-serie, og i følge infoen i eska der, var de to fargene like, bortsett fra at Sea Blue Gloss var blank og Non Specular Sea Blue var matt. Begge boksene inneholder mørke, nesten svarte, blåfarger med et grønnskjær. Det kan godt hende at infoen fra Humbrol ikke er helt korrekt, men jeg kan også tenke meg at fargen Sea Blue Gloss ville oppfattes som mørkere fordi den var blank. Blanklakk oppå mattlakk får mattfargen til å se mørkere ut, har jeg erfart.

 

Jeg synes det ser ut som at kunstneren som laga illustrasjonen i den første posteringa i denne tråden, har forsynt flyet med engelske bombeoppheng av samme type som de som ble brukt på Spitfire, og i den posisjonen du nevner. Forøvrig er det omtrent den samme posisjonen som de fastbolta festene på Vought F4U-1D.

 

 

[Einar Sandvik]

Nå har jeg fått testa Airfix-dekalene og kan rapportere at de er tynne og er villige til å legge seg pent ned i ribber og panellinjer, slik en kan skimte på nasjonalitetsrundellen på vingen. Jeg brukte Johnson for å unngå mulig silvering.

 

De fleste av de kjedelige småstensilene er ikke påsatt ennå. Egentlig er det lite inspirerende å sette dem på, siden den svarte skrifta er nesten usynlig mot mørkeblå bakgrunn, men jeg får vel sette dem på, slik at jeg vet at de er der.

[Torgeir Eikeland]

Ser ganske så pent ut fremdeles.

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Stein Atle Stenberg]

Ser veldig bra ut dette, Einar.

 

Fra min research på farger har jeg dette:

 

In October 1944 the new factory instructions for the F4U production called for application of Interior Green on all internal surfaces including the cockpit.

As an anti-glare measure, all cockpit panels above the lower edge of the instrument panel were to be painted matt black. Curiously, the new directive did not explicitly state what was to happen with the cowling's inner surface.

Thus, subsequent machines showed either Zinc Chromate or Interior Green cowlings, until the last standardisation of colour post-war whereupon black was introduced in this area.

 

During that period, the wheel wells were also painted Interior Green. Undercarriage legs were initially still finished in light grey, but as existing stocks of parts were used up at the factory, the overall Glossy Sea Blue finish

was carried over to the undercarriage legs and wheel hubs.

 

Ha meg unnskyldt at jeg ikke kan vise til hvem som har skrevet dette, hadde bare klippet og limet oppsamlet, troverdig, info inn i samme tekstdokument.

 

SAS

[Stein Atle Stenberg]

Her er forøvrig Corsairen på FAA museet.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

[Einar Sandvik]

Takk for informasjon og bilder!

 

Jeg merker meg bruk av kromdioksydgul farge, blå haleunderstellslegg med hjulkapsel i aluminium, sprosse på canophy og mangel på alle de hersens stensilene jeg strevde med å legge på, på et fly som det ikke akkurat ser ut som er blitt malt om på museet.

 

[Stein Atle Stenberg]

Bare hyggelig, må bare beklage at jeg kom noe sent på banen. Det er jo også interessant å merke seg nyanse/matthet på dukbekledt parti av vingene  (mest synlig på høyre vinge, siste bildet). Har også bemerket meg sprosse på hooden. Dette er en Goodyear  - FG1-A  Build Date - July/August 1944 - i flg. museet.

 

http://www.fleetairarm.com/aviation-museum-past-projects.aspx

 

SAS

[Kim Brantenberg]

Digg med FAA Corsair Einar!

Neste gang får du bygge en fra operasjon Mascot eller Goodwood, mye fetere fargeskjema.

Når det gjelder festepunkter for dropptank og bomber ser de ikke ut til å ha vært sveiset fast. Det ville vel i så fall ha vært uvanlig.

Se vedlagte bilde fra IWM. Corsairer klare på dekket til HMS Formidable.  Fotografiet angis å være tatt under Goodwood(!). Godt synlige dropptanker og ingen fester til bombene. På Tirpitz-angrepene fløy Corsairene eskorte og hadde naturlig nok ikke bomber.

 

Hilsen Kim

[Einar Sandvik]

Takk for innspill, Kim! Det kan se ut til at Goodyear-corsairene som gikk til eksport ikke var utstyrt helt likt amerikanernes egne corsairer.

 

Jeg har konkrete planer om å bygge en Goodwood-corsair, av et skala 1:72-Tamiya-byggesett som er underveis i posten og resten av dekalene i Airfixbyggesettet.

[Einar Sandvik]

I tråd med både tekst- og bildedokumentasjonen til Stein Atle og Airfixbyggesett-maleinstruksen, bestemte jeg meg for å gå for blå hjullegger og blå understellsbrønner. Dette skal jo representere en corsair fra et svært seint tidspunkt under Andre verdenskrig. Vi snakker om august 1945.

 

Da "Hammy" ble skutt ned, hadde amerikanerne alt sluppet atombomben over Hiroshima, og Storheill fløy flyet etter det. Inge Storheill må ha vært en av de siste av nordmennene, eller den siste som gjorde aktiv krigstjeneste under Andre verdenskrig.

 

Hjulbrønnene og innsidene av lukene, som alt var interiørgrønne, ble sprøytemalt blått. I farten var jeg uforsiktig og fikk blå overspray på Royal Navy og nummerdekalet foran haleflata på styrbord side. Da jeg skulle fjerne malinga med tynner på en q-tip, forsvant litt av dekalet. Der fmå jeg gå en ny runde når jeg får nye dekaler. I følge byggesettinstruksen til Airfix, skal halekroken være svart og hvitstripete, så jeg malte den slik. Det liver opp litt i alt det kjedelige blå. 

[Tommy Myrland]

Surt med disse «små» uhellene, som hele tiden kommer og gir ekstra arbeid. Det virker heldigvis ikke som det går for hardt inn på deg Einar.

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk