-
Innlegg
14 521 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
509
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Dimensjonene på Bell 47 G ble jo større da helikoptertypen fikk kraftigere motor. Bell 47J fikk mer metallkledning enn Bell 47G, så jeg ser ikke helt bort i fra at Bell 47J kan ha fått større flottører for å bære økt vekt når de fløt på sjøen.
Men, jeg vet ikke, og jeg ser ikke bort i fra at flottørene i byggesettet kan være for lange.
-
Nils Mathisrud skrev (1 time siden):
Jeg skal innrømme at tegningen av pontongene er fra en profiltegning av Bell 47D/G. Jeg har antatt at pontongene var de samme på 47J. Det ser slik ut fra diverse bilder, men jeg har ingen eksakte offisielle mål. Jeg har diverse profiltegninger av 47D/G med pontonger, og disse stemmer godt i størrelse med mine tegninger.
Selv om 47J pontongene skulle være en ørliten tanke lengre, så vil jeg anta at Luftforsvaret ikke lagde nye sjablonger for teksten kun av den grunn. Men avstanden fra teksten til begge endetupper ser helt lik ut på hilder av hhv. D/G og J. Det styrker troen på at det var de samme pontongene, og dermed at pontongene i byggesettet er for lange.
Hvor lange er de? I byggesettet altså?
Har ikke tenkt på det før, men det er varierende mål på flottørene fra ulike produsenter, ser jeg.
Byggesettflottørene i Bell 47J-byggesettet er 6,1 cm lange. I Pavlabyggesettet for Bell 47 D/G er de 5,8 cm lange.
Jeg har også et sett nydelig detaljerte ettermarkedsflottærer fra DF-Helo Stuff, som jeg har vurdert å bruke. De er 5,5 cm lange.
-
Nils Mathisrud skrev (55 minutter siden):
Du kan jo teste om gråfargen her matcher gråfargen din. Vel og merke på gulmalt bakgrunn.
Takk! Jeg har skrevet ut flottør-bokstavene på hvitt ark her til sammenligning, mest for å sjekke størrelsen i forhold til flottørene i byggesettet som jeg tidligere har malt svarte. Dekalene må kanskje forstørres en liten tanke? Det burde være en ganske grei sak å justere gråfargen på flottørene til å passe med dekalbakgrunnen.
-
Nils Mathisrud skrev (12 minutter siden):
Det var vel egentlig det jeg foreslo. Men tydeligvis ikke godt nok formulert...
Jeg har i alle fall tenkt over saken og har kommet til at det å male flottørene gule og så bruke negativ-dekaler oppå nok er den beste løsninga.
-
Disse resin-byggesetta av glidefly er ganske lettbygde, med få deler. Dette har 12 deler. Aberet med det er at det mangler dekaler for å bygge det som LN-EAS i Hirdens flykorps, så det får jeg prøve å skrive ut.
-
Søk på nettet etter Grunau Baby II i skala 1:72 ga faktisk positivt resultat. Airmodel i Tyskland produserer et billig vacu-byggesett og et dyrere resinbyggesett av denne seilflytypen. Sjøl om jeg har bygd vacusett før med ganske godt resultat, bestilte jeg uten å nøle resinbyggesettet. Ei ukes tid senere lå byggesettet i postkassen min.
Klart for bygging.
-
Når man har det travelt med å bli ferdig med minst en modell til Skala 2024, hva er vel da mer naturlig enn å starte på en ny modell?
Jeg fikk forespørsel fra Nils om en modellartikkel for Flyhistorie, og sia jeg tidligere har bygd ei samling seilfly fra Hirdens flykorps, en lite kjent virksomhet under Andre verdenskrig, tenkte jeg dette emnet kunne være interessant. Det ligger en gammel byggetråd i forumet om dette, men alle bildene er borte. Det var muligens i den tida da jeg hadde bilder på Photo Bucket. Vel, her er samlinga mi av seilfly i skala 1:72:
Øverste rekke fra venstre mot høyre i noenlunde omvendt kronologisk rekkefølge: DFS Olympia Meisse, Hütter Hü 17 og Grunau GR 9, brukt av Hirdens flykorps, og nederst en Schulgleiter SG 38 brukt av Hitlerjugend. (Byggesett fra CMR og Huma)
Da jeg sjekka i Flyhistorisk Tidsskrift nr. 3/94, fant jeg ut at samlinga mi av ulike typer glidefly som Hirdens flykorps beviselig brukte, ikke var helt komplett.. Jeg mangla en Grunau Baby II, som var det første seilflyet Hirdens flykorps kjøpte.
-
Så det vil ikke bli mulighet til å beskue denne modellen under skala?
-
Jens Håkon Brandal skrev (2 timer siden):
HVs med aa kontakte Mika Jernfors fra Acrtic Decals? Mener han har muligheten til aa trykke hvitt og lyse farger.
En annen mulighet er aa male pontongene gule og saa trykke det svarte omrisset av skriften (altsaa la skriften vaere klar og det utenom er svart) og saa male resten av pontongene svarte. Om det ikke blir perfekt match kan du airbrushe myke overganger saa naer skriften som mulig.
Takk for tips! Det er mange veier som fører til Rom, tydeligvis.
Den siste muligheten med å male potongene gule har jeg ikke tenkt på. Nå har jeg alt malt pontongene mørkegrå, da, så...
-
Nils Mathisrud skrev (8 minutter siden):
Motivet kan jo selvsagt trykkes på mørkegrå bakgrunn.
Om du så la 100 dekaler med gul skrift oppå hverandre, så vil du aldri bygge opp nok gulfarge. Du MÅ ha hvit bakgrunn.OK.
-
Nils Mathisrud skrev (12 timer siden):
Ja. Takk skal du ha! Det kan være forsøket verd.
Omhyggelig klipping i kanten trengs vel med denne metoden, ettersom flottørene er mørkegrå og ikke svarte.
Jeg har ellers lurt på om to dekaler med gul skrift oppå hverandre oppå de mørkegrå flottørene kanskje kunne gi brukbar synlighet av tekstene.
-
Nils Mathisrud skrev (10 timer siden):
Calibri vil da bli helt feil. En langt mer korrekt er RAF_PW_ATH. Selv om den er noe slankere. Denne fonten finner du nedlastbar på nettet. Men uansett skal det godt gjøres å skjære ut en maske pent. Du bør nok heller alliere deg med noen som har laserskjærer.
Calibri lå nærmest av de fontene jeg fant i Word. Jeg får ta en titt på den fonten du nevner, Nils.
Jeg er smertelig klar over hvor vanskelig det er å skjære ut masker pent, særlig når det er former med buer og ikke bare rette linjer. Det ender kanskje med at jeg trikser med dekalene som følger byggesetta i stedet og bygger nr. 100. Jeg har visst ikke Insignia Blue på lager heller, etter det jeg har sett så langt.
-
Karakteristisk for maling og merking av norske Stinson SR-9 Reliant i Little Norway er at ingen ble malt likt, og fontene for talla på skroget varierte også.
Nr. 100 har "normale" runde nuller i det første fargeskjemaet og en annen font med kantete nuller i det siste, slik at dekalene i byggesettet for nr. 100 ikke kan brukes viss jeg velger det andre skjemaet. Ved å bruke nullen i 104 fra to byggesett kan jeg snekre sammen 100 med kantete tall.
Nr. 106 har derimot normal null, som ser litt større ut enn for nr. 100 i det første skjemaet. En mulighet jeg ser her, er å skrive ut tallet 106 i rett størrelse med Calibri-font, lime det på en teip og klippe tallet veldig nøye ut og lime det på hvite skrogsider for så å sprøyte skroget insigniablått og fjerne teipen til slutt.
-
Vil det kunne hjelpe? Vil ikke det svarte under det gule uansett skinne igjennom?
-
Har du noen bilder av skader å bruke som forbilde?
-
Nils Mathisrud skrev (12 minutter siden):
Problemet med denne metoden, med mindre det er en Alps printer du har, er at den krever hvit bakgrunn. På sorte flottører vil du så vidt ane en nyanseforskjell.
Takk for advarselen! Nei, Alps-printer har jeg ikke.
Jeg har skrevet ut dekaler tidligere, og da brukte jeg dem på en relativt lys grå bakgrunn, men de virka ganske blasse da også, så du har nok et godt poeng der.
-
Arbeid med modellen pågår. Ruglete malingsfinish blir glatta ut, dels ved puss, dels ved å legge på klarlakk.
Jeg vurderer å prøve å skrive ut FORSV. REDNINGSTJENESTE med gul skrift på dekalpapir. Hvit skrift er det verre med. Har ett ark igjen på lager. Ulike fonter blir systematisk gjennomgått for å finne den som ligner mest.
-
På bilder av KK-U/BE-G der det drives øvelser med å plukke opp folk, er døra fjerna. Det må ha vært tungvint å måtte ta av og sette på døra avhengig av hvilken oppgave helikoptermannskapet skulle utføre.
-
Hyggelig nyhet. Olve har lagt ut et nytt flyblad på nett. Denne gangen er det DHC-6 Twin Otter.
-
Denne spesielle døra på BE-G som du posta et bilde av, Nils, ser vi også på dette bildet av KK-U, som er blitt posta på Facebook med spørsmål om hva som var hensikten med den. Der ble det foreslått at døra kunne gi plass til to bårer. Dersom døra var hengsla i nederkant, kunne den nok senkes ned på flottøren, slik at de to utbulingene på døra ga støtte på hver side av flottøren, kan jeg tenke meg. KK-U er den maskina som seinere ble BE-G, så døra ble antagelig bare utprøvd på dette ene helikopteret.
Bell 47D-1 KK-U var stasjonert på Ørlandet og havarerte i Trondheimsfjorden i 1958, og Bell 47J KK-U ble anskaffa som erstatning seinere samme året. Den spesielle døra var kanskje installert fra starten av og ble bytta ut seinere?
-
Dette prosjektet har vært lagt litt til side i det siste, sia jeg ikke har mulighet til å bli ferdig med det før Skala 2024, så jeg har prioritert andre prosjekt som kan bli ferdige i tide.
Bortsett fra maling, er det antennene som det gjenstår en del arbeid med.
På undersida av haleflatene limte jeg på et par antenner for en mannsalder sia, da jeg egentlig hadde tenkt å bygge en P3C. Etter det jeg kan se, var disse antennene bare på P3C og ikke på P3B. Stemmer det?
-
Flytypen ble brukt mye både med flottører og hjulunderstell, men jeg heller kanskje mest i retning av flottører, ettersom dette var en flytype som ble brukt av Marinens flyvåpen. En annen sak er om montering av flottører krever vekt i nesepartiet eller framparten av flottørene for å unngå at det skal bli en halesitter, og i fall er jeg litt seint ute, sia både skrog og flottører er limt sammen, så jeg er i tenkeboksen.
-
Jeg går og teller litt på knappene med hensyn til hvilket fly jeg skal bygge, sia dekalene for både 100 og 104 i byggesettet ikke er helt korrekte med hensyn til dekorstripene. Med iherdig maskering kunne jeg nok malt sølv, maskert ut stripene og sprøytemalt blått over det, men de minste lyna er veeeldig små.
I den nye Little Norway-boka av Nils, er det profiler av to fly uten dekorstriper, og det står egentlig mellom disse to: Nr. 106 med flottører og nr. 100 med hjulunderstell og malt med sølv på ryggen og i en lysere blåfarge.
-
Det er kanskje ikke så mange andre enn meg som er interessert i Douglas DT2B, men dette var altså torpedoflyet vi hadde fram til vi fikk tak i Heinkel 115 fra Tyskland, og vi hadde DT2B/C i bakhanda så seint som 9. april 1940.
Egentlig er det litt rart at det er så dårlig med byggesett av flytypen. Det finnes et byggesett av utgaven som var først til å fly rundt jordkloden, som jeg har på lager, men ikke av den militære utgaven, som krever en god del ombygging av jordomseilingsfly-byggesette for å bli et militært fly. Det stranda på at jeg aldri fant ut av hvordan renna under buken for torpedoen var utforma. Jeg fant ikke ut av det fra disse filmsnuttene heller.
Norge var ganske langt framme i utvikling av torpedoer i mellomkrigstida. Tyskerne var i Norge for å se på torpedoene våre. I boka Heinkel He 115 av Åkra m. fl. leser jeg at svenskene planla å bruke norske torpedoer på sine He 115 s. Disse torpedoslippene vi ser i filmklippa hadde med andre ord interesse utover landegrensene.
Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)
i Forsvarets Flysamling ønskeliste
Skrevet
De ser veldig fine ut, da.