Einar Sandvik
-
Innlegg
14 506 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
507
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Det sies at det ikke er bra å svartmale, men noen ganger er det nok det. Propeller og nese er svartmalt, og det øvrige har fått preshading, med Alclad svart grunning.
-
1
-
-
Det viste seg at ryggsømmen på modellen ennå var delvis synlig, så i dag har jeg prøvd å fjerne det. Jeg trur og håper i alle fall at det ikke var ryggsøm på Orion.
-
Svartmalinga med blaksvart Tamiya på sprayboks ble ingen suksess. Da jeg prøvde å maskere med Tamiya maskeringsteip, løsna svartmalinga i flak fra tre av de fire propellene, sjøl om teipen har svak festevne.
I dag har jeg malt med blanksvart grunning fra Alclad. Det er ikke veldig god festeevne på Alclad heller, men hakket bedre enn på Tamiya spraymaling, trur og håper jeg.
-
Det ser veldig bra ut, særlig vingene. Har du malt modellen ut i fra fotografier? På profilen framstår flyet som mer småprikkete.
-
Det er vel lurest å starte med svartmaling.
-
Maskering av propellbladspisser først:
-
Jeg har begynt å se på maling og maskering av propellene og etter å ha målt på bilder, har jeg kommet fram størrelsen av de ulike delene med ulike farger fra propelltuppen og innover er omtrent slik: 1-2-1-1,5 og har vist måla i millimeter på propellen i skala 1:72. Det svarte innerst strekker seg litt utenfor "knekken".
For hvit-rød-hvite propellspisser ser den røde stripa breiere ut enn de hvite på propelltuppene, kanskje omtrent i forholdet 1-2-1,5 innenfra og utover.
I Hasegawa-byggesettet er det oppgitt ei oppskrift for å blande til de ulike metallfargene på propellbladene. Jeg ser for meg at Alclad hvit aluminium eller duraluminium og dull aluminium kan brukes her uten at jeg trenger å blande til noe.
-
1
-
-
Vel, det var visst individuelle forskjeller med hensyn til propelltuppene på P-3B Orion. KK-L og KK-M hadde tydeligvis hvit-rød-hvite propelltupper fram til overgangen til tall på halen i 1972, mens dette bildet av KK-P imidlertid viser at dette flyet hadde gule propelltupper mens det hadde bokstavkoder på skoget. Gulfargen virker til og med temmelig avslitt, så disse propellbladene har nok vært brukt ei god stund.
Pylonene er av den eldste, rektangulære typen, så det kan se ut til at KK-P kanskje hadde gule propelltupper helt i fra starten av.
-
Jeg leste i siste nummer av Flyhistorie at Flysamlingen sin SG 38 var blitt tatt ned og demontert. Bildet av den i magasinet viste at seilflyet hadde samme grønnfarge på vingen som de grønne partiene på ramma og setet. Resten av ramma til SG 38 i flysamlinga er malt i en lys strågul farge, som godt kan være RLM 05 Elfenbein.
I byggesettet fra Airmodel er det ene fargeskjemaet RLM 05 Elfenbein, mens det andre fargeskjemaet er elfenbein og rødt. Jeg har sett for meg at Grunau LN-EAS som HFK disponerte var klardopa, både på treverk og duk, men kanskje var seilflyet faktisk malt RLM 05. Det kan i så fall bety at den brune trefargen jeg så for meg på framkanten av vingen til LN-EAS er feil, og at framparten av vingen faktisk er malt.
På fotografiet jeg la ut av Grunau LN-EAS med solkors på haleroret, framstår forkanten av vingen som mørkere enn den røde bakgrunnen til det gule solkorset, men lysere enn de svarte eller mørkeblå bokstavene oppå vingen. Hvilken farge kan det være på vingeforkanten? Det er neppe rødt. Kan det være mørk grønt eller blått, eller kanskje mørkebrunt?
I det første bildet i denne byggetråden er det en modell av en SG38 med merking for Hitlerjugend. Den har mørkebrune vingeforkanter og mørkebrun "egg"-kabin for piloten i tråd med byggeveiledninga. Dersom Grunau LN-EAS opprinnelig var malt av produsenten med tanke på eventuell leveranse til brunskjortene i Hitlerjugend, kan det tenkes at fargen også her var mørkebrun. Jeg har dog ikke noe som helst informasjon om at dette var tilfelle. Dette blir ren gjetning, og kan være helt bort i natta, men dersom ingen her har noe bedre forslag (gjerne basert på fakta eller mer viten enn jeg har om tolking av farger i svart-hvitt-bilder), satser jeg på mørkebrunt.
-
Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):
En delvis krevende, klok og riktig beslutning.
Takk for det!
Da gjenstår det å iverksette. Det vil neppe gå med lynets hastighet, ettersom jeg har flere andre prosjekter på gang samtidig, og fordi dekaler for en norsk Orion mangler. Men, jeg har i alle fall en klar plan.
-
Etter siste runde med vurdering av bildematerialet, har jeg bestemt meg for å prøve å la modellen representere en P-3B Orion fra 1971, med skvadronkoder, navn under førerkabinen i stedet for individuell bokstav der, hvit-rød-hvite propelltupper, manglende fotovindu og med søkelys og fire Bullpup-missiler montert under vingene.
På den måten vil modellen kunne representere en i stor grad analog P-3B Orion slik de var merka og utstyrt for delvis visuelle søk i den første perioden fram til 1972 og samtidig vise et lite stykke norsk våpenproduksjonshistorie med fjernstyrte missiler produsert på Kongsberg. To fluer i en smekk.
-
Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):
Det man kan rive seg i håret av er at andre bilder fra samme fotosession viser det motsatte! Vinduet er på plass og skinner tydelig i solen på samtlige 5 maskiner.
Vel å merke så antar jeg samme fotosession. Det noe usannsynlige må derfor være riktig, Det er to separate fototokt, med lik merking og samme våpenlast ytterst på vingen. Det som ser ut til å mangle er de 4 våpenstasjonene under vingesenterseksjonen på bildet fra 29. sept. Så hold deg til bildet fra denne datoen.
Takk for innspill!
Jeg har lagra på PC-en min et annet bilde som skal være fra 1972 av fem Orion i formasjon over Andøya, tatt fra bakken, der vi ser høyre side av flya. Ingen våpenstasjoner under buken er i bruk, bare under vingespissene. Der er det bare 599 som har launchere påmontert, slik som 599 har på bildet i Flyhistorie nr. 69.
Jeg har også et annet formasjonsbilde av fire Orion på rekke, tatt bakfra og nedenfra, tydligvis fra det femte flyet i formasjonen. Der har alle flya pyloner på de fire våpenstasjonene under buken i tillegg til under vingespissene. Om det er skvadronkoder eller tall på halen på de skinnende blanke flya ser man imidlertid ikke fra den vinkelen bildet er tatt fra. Dette svart-hvitt-bildet er uten dato, men jeg synes propelltuppene ser ensfarga ut, så jeg antar det er gule propelltupper, noe som tilsier at bildet kan være tatt etter 1972. Med andre ord må fem Orion ha fløyet i formasjon mer enn én gang.
-
Jarl Ramsvik skrev (10 timer siden):
Etter å ha sett nærmere på dette virker det som alle flyene ble levert med åpning til fotovinduet (den runde sirkelen), slik at det bare var å ta ut innmaten og sett inn plexiglass i stedet. Dette fremkommer av et nærbildet av Hjamar Riiser- Larsen, tatt på Andøya 19 september 1969 ved overleveringen. Her er det en tydelig men svak ring. Dermed behøvde man ikke å bytte hele panelet, slik jeg var inne på tidligere.
Takk for informasjonen! Det sannsynliggjør at fotovinduet faktisk ennå ikke er satt inn på 599 da Per Gram tok bildet av flyformasjonen 29. sept. 1972 og at det er denne ringen vi kan ane på bildet.
-
Nils Mathisrud skrev (36 minutter siden):
Synes jeg ser rødt og hvitt.
På bildet av KK-M foran Berenburg, som er tatt så seint som i september 1970 er propelltippene åpenbart rød-hvite, så jeg ser ikke bort i fra at i alle fall noen P-3B hadde rød-hvite propelltupper hele tida mens de hadde skvadronkoder..
-
Jeg har ennå til gode å se et bilde av en P-3B med skvadronkoder OG installert fotovindu.
-
Her er et utsnitt av bildet i Flyhistore nr. 69, som Per Gram tok 29. sept. 1972, der fotovinduet kan se ut til å mangle på 599, tidligere KK-L. Eller kan vi ane en halvmørk sirkel med en lysere kant rundt?
Er propelltuppene malt om fra hvit-rød-hvite til gule?
-
Jarl Ramsvik skrev (21 timer siden):
Sjekket bildet som er tatt 29. september 1972, da alle 5 flyene ble fotografert. Her finnes foto vinduet klart og tydelig på samtlige fly på bildet gjengitt i "Request Tango", men ikke i Flyhistorie nr 69. Forutsatt at det er samme fotoserie. Noe det bør være da det nok var en sjeldenhet at alle ble fotografert sammen. Først trodde jeg dette ble tatt like etter levering, men nå bør datoen være sikrere da KK koden mangler her. Men det løser jo ikke problemet ditt.
Ettersom tall på halen avløste skvadronkoder fra september 1972 trenger jeg bare ett bilde av P-3B Orion med tall på halen og manglende fotovindu for å kunne slå fast at fotovinduet ikke ble påmontert før tidligst høsten 1972., i alle fall ikke på alle P-3B.
Bildet på side 18 i flyhistorie nr. 69, som skal være fra 29. september 1972, er ikke sylskarpt, men det kan se ut til at fotovinduet mangler på det nærmeste flyet der, som de andre flya er delvis skjult bak.
-
Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):
Dette tror jeg vi har diskutert før, men kanskje ikke fra denne viklingen. Sjekket bildet som er tatt 29. september 1972, da alle 5 flyene ble fotografert. Her finnes foto vinduet klart og tydelig på samtlige fly på bildet gjengitt i "Request Tango", men ikke i Flyhistorie nr 69. Forutsatt at det er samme fotoserie. Noe det bør være da det nok var en sjeldenhet at alle ble fotografert sammen. Først trodde jeg dette ble tatt like etter levering, men nå bør datoen være sikrere da KK koden mangler her. Men det løser jo ikke problemet ditt.
Takk for innspill!
Ja, vi har et ganske snevert tidsvindu her. Dette bildet av KK-M som flyr langs Berenburg, skal være tatt i september 1970. Her er det tydeligvis ennå ikke installert fotovindu.
Det kan se ut som at montering av fotovindu kan ha skjedd samtidig med overgangen fra skvadronkoder til tallkoder på halepartiet i 1972.
-
Nils Mathisrud skrev (12 timer siden):
Du har lagt mye arbeid i disse missilene, Einar. Det er svært respaktabelt hvordan du har taklet utfordringen.
Som sterkt involvert i monterutstillingen, og som eneste "sertifiserte monterdykker", vil det dog være ønskelig med en P-3B med skvadronsmerking fra før 1972. Jeg håper dette kan gjennomføres med din modell.Jo da, det lar seg gjøre å kombinere skvadronkoder og Bullpup, ettersom første avfyring av Bullpup fra en norsk Orion P3B skjedde i juni 1971 og svadronkodene ble bytta ut med tall året etter.
Jeg er imidlertid usikker på om det runde fotovinduet ble satt inn før eller etter 1971. Det blir jo en ganske synlig detalj når modellen blir plassert med venstre side vendt mot publikum. Får nok ta en runde og glane på bilder.
-
Jarl Ramsvik skrev (4 timer siden):
Dette tror jeg du kan gjøre helt enkelt. Bruk en hvit og en rød dekalstripe sett de mot hverandre eller overlapp. Skriften eller dekoren kan fint gjøres med enda tynnere striper, gjerne av ulik lengde. Xtradecal har alt dette.
Finner du en passende DANGER i rett størrelse kan selvfølgelig den brukes. Mindre tekst blir som regel uleselig uansett, i hvert fall i ett monter.
Ja, jeg har vært inne på å bruke røde og hvite dekalbiter uten skrift. Å finne "Danger"-skrift har jeg ikke tenkt på. Trur egentlig jeg har lite slikt på lager. Her snakker vi om dekaler på hver side av fire pyloner, altså åtte dekaler i alt. Tviler på at jeg finner så mye i dekalstasjet mitt uten å ødelegge dekaler for et annet prosjekt. Disse stensilene er ellers så små i skala 1:72 at skrifta blir svært lita og neppe vil være synlig inne i monteren ... dersom en i det hele tatt ser noe særlig til pylonene, da.
Det røde i dekalene som jeg har printa ut, er litt bleikt, men jeg har ikke testa med hvit bakgrunn ennå. Lite tid til modellbygging nå, med besøk og fint vær ute.
Her er et bilde av det ene dekalet jeg la på som en test på en pylon før jeg la på dekaler på flottørene på Agusta Bell 47J-modellen før Skala 2024. Egentlig er nok dekalet en anelse for stort. Dekalet er lagd av en forminska kopi av et utsnitt av et foto av en pylon. Dette eksemplaret ble nok litt opprevet i det røde feltet da jeg var litt hardhendt under påsettinga. Jeg trur dekalet kan bli OK med en hvit firkant som bakgrunn under dekalet.
-
Nils Mathisrud skrev (2 timer siden):
Jeg har også gått inn for True Blue, med Orange Yellow på vingene. Merk at oversiden av flykroppen var Aluminium.
Ja, aluminium på ryggen har jeg notert meg.
Ellers er det et bilde i boka som viser ryggsida av 104, og her er det ganske åpenbart også aluminium-farga rygg, og med en hvit firkant i stedet for RDF-antenne.
-
Jeg investerte i Little Norway-boka av Cato G under Skala 2024 på grunn av alle de flotte fargefotoene. Blant bildene i boka er det noen fargebilder av Stinson Reliant. Den lyse blåfargen på nr. 100 i det seine fargeskjemaet flyet hadde, som vi ser på dette bildeutsnittet, ligner veldig på True Blue.
-
Jeg har begynt å helle i retning av å prøve samme metode på talla på Stinson Reliant som på flottørene på Bell 47J, altså i dette tilfellet hvite tall med blått omriss som dekal på hvit bakgrunn.
-
Jarl Ramsvik skrev (8 timer siden):
Ja, jeg hadde nok gått for den amerikanske "quarter inch", uten å være så veldig amerikanisert. Syntes det gir den beste balansen mellom detaljer. størrelse, bygg barhet og mental tiltrekning. "32" blir igjen for stort av samme grunner.
"72" er vel en skala som oppsto i det fattigere Storbrittania, etter en verdenskrig de tapte- ihvertfall økonomisk. Men det finnes fordeler og bakdeler i alle skalaer. En tilleggs fordel for meg er å ha en ensartet samling.
Ellers så er det "fastvinge" som gjelder, helikopter blir for meget, som en tidligere statsminster ville formulerte det.
Det er flere enn deg som foretrekker skala 1:48 framfor 1:72. Det ser vi klart av deltagelsen på Skala, der vi har fått delt opp flyklassene i skala 1:48 i flere perioder for å gjøre klassene overkommelige å dømme.
Rotoren gjør jo helikoptrene temmelig plasskrevende, særlig når de har flere enn to rotorblader, så det kan være en grunn til at en del modellbyggere skygger unna å bygge helikoptre.
Når det gjelder monteren på Gardermoen, så er det skala 1:72 som gjelder, både av hensyn til plassen og for å ha alle modellene i samme skala.
Messerschmitt Bf109E-4 i skala 1:48
i Reidar Berg
Skrevet
Du har med andre ord valgt å vise maskina til Galland på et tidligere tidspunkt enn profilen viser.
Jeg stoler også mer på fotografier enn profiler som forbilder når jeg maler modeller. Da undertegnede var i sin ungdoms vår, malte han dog en Frog-modell av BF 109 som Galland hadde fløyet kun på grunnlag av fargeprofilbilder som fulgte med byggesettet. Den hadde også ganske store flekker.