Gå til innhold
  • Bli medlem

Einar Sandvik

Styret
  • Innlegg

    14 507
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    507

Innlegg skrevet av Einar Sandvik

  1. Nåla som fungerer som halerotoraksling ble kutta av en halv-centimeter fra navet på høyre side og ei utstansa plastskive ble limt på nåla ved navet for å hindre nåla i å gli ut til venstre.

     

    Navdelen på halerotoren ble penselmalt med AK True Metal Dark Aluminium og pussa lett med en pensel etterpå.

     

    Endelig kunne jeg lime på plass halerotoren. Fremdeles er halerotoren mye tjukkere enn forbildet, sjøl om den er bortimot halvparten så tjukk som før, men siden modellen skal stå på museum og risikerer å bli håndtert av folk som ikke er like forsiktige som modellbyggere, torde jeg ikke lage halerotorbladene spinklere. Ideelt sett burde den kanskje vært lagd av fotoets.

     

    VAmkccJ.jpg

     

    ygN6Q73.jpg

     

     

  2. Jeg stansa ut og limte på ei skive på nåla på høyre side for å hindre nåla i å gli ut til venstre. Den utstikkende enden på høyre side ble kappa av, slik at en halvcentimeter stikker ut på høyre side.

     

    Maling av propellen har blitt en lang affære, som har foregått et par uker parallelt med det andre, uten at jeg har vist bilder av det. Jeg starta forfra tre ganger. Først grunna jeg propellen med hvit Tamiya på sprayboks. Det ble gjort utendørs på grunn av lukta, men de lave temperaturene utendørs gjorde at jeg måtte ta flere runder for å få bygd opp tjukt nok hvitt lag til å dekke.

     

    Røde og svarte striper ble først malt med Humbrol, men rødmalinga var tydeligvis fra Kina-perioden og ville ikke tørke skikkelig. Dessuten var den for mørk.

     

    Humbrolmalinga ble tørka vekk med rødsprit. Så malte jeg med AK-maling. Den satt dårlig, slik at det ble ekstrarunder med flikking, som etter hvert ble ganske tjukke og ujevne lag. Dessuten bomma jeg litt på bredden på stripene da jeg maskerte, for den svarte streken skal gå over knekken der propellbladet smalner inn mot navet. Det ble seende ut som på bildet under. Makrolinsa avslører at halerotoren i byggesettet generelt er alt for tjukk og klumpete, så jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe med det.

    b5kvr6B.jpg

     

     

    Jeg tørka og pussa vekk AK-malinga også.  Halerotoren ble skåret til og pussa ned, slik at den ble smalere ved rota og fikk tynnere blad, litt mer lik forbildet. Jeg limte også på en bøyle lagd av en bit av en liten stift til å stifte papir med.

     

    Tredje sprøytemalingsforsøk ble gjort med Xtracrylix, uten tynner. Endelig ble jeg fornøyd med stripebredden, og malinga satt godt.

     

     

     

  3. Rotorhodet har fått en vask nå, og anses som ferdig.

     

    Halerotoren står for tur. Den er lik halerotoren på Bell 47D/G med en aksling som stikker litt ut til sida fra halen, slik vi ser her på eksemplaret av Bll47 J på Teknisk museum i Oslo. Vi legger også merke til vaieropplegget langs halen på motsatt side av halerotoren.

    wGeC1UY.jpg

     

    Første trinn var å bore hull for propellakslingen tvers gjennom halen. Ei knappenål gjør tjeneste som proppelaksling. Jeg foretrekker å ha roterbare propeller på modellene mine, dels fordi de er det i virkeligheten og dels fordi det gjør propellene mindre utsatt for å knekke.

    Fn65bzJ.jpg

     

  4. Hele rotoren er prøvemontert. Jeg er usikker på hvor mye som var gråmalt og hva som var barmetall. Det meste ser ut til å være gråmalt på rotoren på eksemplaret i Teknisk museum. Det er et sivilt eksemplar, men mye var vel likt på disse delene når de kom fra fabrikken, skulle jeg tru.

     

    P3QblrM.jpg

  5. Rotorbladene ble malt med grått på oversida og svart på undersida i går, men da jeg tok av teipen, som satt ganske godt fast, gikk det galt. Vel, det er vel det som hører til en modellbyggers gleder og vreder.

     

    Skaden kan kan fikses med metalltråd i oppbora hull begge ender av bruddet, så det går nok greit, men unødvendig heft.

     

    YmFZnpv.jpg

  6. Ja, det har nok tydeligvis vært, og er fremdeles, mange ulike varianter av Orion i bruk.

     

    I bygge-artiklene av herrene Arheim og Kolstad kan jeg heller ikke se at antenner på undersidene av haleflatene er nevnt og heller ikke tegna inn på noen av tegningene. 

     

    Derimot må jeg ta en sjefsavgjørelse angående antenna under haleepartiet, markert E på tegninga av Arheim, Den kom etter innføringa av tall på halen i følge tegningene hans. Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å ha skvadronkoder, men ettersom Bullpup ble tatt i bruk helt på slutten av perioden med skvadronkoder, så har jo begynt å helle i retning av tall på halefinna. 

     

    wUpmec2.jpg

     

    Det samme hensynet gjelder fotovinduet, som jeg egentlig hadde lagt opp til å sløyfe. Det ene henger imidlertid sammen med det andre her.

     

     

     

     

  7. Jeg har fremdeles eskene til Humbrols Authentic camouflage colours som jeg kjøpte rundt 1970. Det er fortsatt en del malingsbokser der med, med mer eller mindre uttørka innhold. Malinga og informasjonen i eskene ga starten på noenlunde korrekt maling av modeller for min del. I eska med flyfarger fra WWI var det bla. farger for klardop på tyske og britiske fly og fant ut at jeg skulle ta en sammenligning. Den tyske fargen var vesentlig mer mørk brungul enn den britiske i følge Humbrol.

     

    4CCt4YX.jpg

  8. Det er tydelig at undersida av rotorbladet var svart, trolig matt. Tuppen var tydeligvis gulmalt. Et uklart punkt er imidlertid hvilken lysegrå farge som ble brukt på oversida av rotorbladet. 

     

    Det ble også brukt en lys grå antikorrosjonsmaling på deler av rotoren ellers, blant annet på lodda på stabilisatoren. Jeg har en mistanke om at det er den samme lysegrå fargen som er brukt begge stedene.

     

    Byggesett-instruksene gir ingen informasjon om fargen eller fargene som ble brukt. Det ligger an til kvalifisert gjetting.

     

    Ellers er ganske tydelig på fargebildet av KK-Y at pakninga ved rota av rotorakslingen var svart. På de fleste bildene jeg ellers har sett av Bell 47J er denne pakninga oransje.

  9. Andre seilfly i samlinga mi, som også ble malt med Humbrol 103, er mye gulere. Årsaken er antagelig at de ble lakka med Johnson, som har gulna med åra. Nå har jeg ikke lenger Johnson på lager. De siste skvettene jeg hadde av dette flotte middelet var i ei eske som forsvant under siste flytting. Er det noen som har forslag til ei god erstatning?

  10. Jeg lurte litt på hvorfor jeg ikke fikk noe tilbakemelding fra Res-kit, helt til jeg tok en titt i spam-boksen. Der lå det tilbakemelding. Det er ikke første gangen det har skjedd med tilbakemeldinger fra utenlandske forhandlere.

     

    Jeg prøver generelt å forsøke norske forhandlere først, men i mange tilfeller har de rett og slett ikke det jeg er ute etter. Nå må jeg jo innrømme at det kan være ganske sære ting jeg leter etter, da.

  11. 3. Tredje detalj som jeg fikk knota på plass var de to ekstra festene for rotorbladene. Operasjonen bestod i å bore opp hull i rotorhodet like ved hver av de to loddrette stengene og lime inn en nøye tilklipt bit av spissen av ei knappenål i hvert hull, slik at ytterkanten av hver nålebit kunne limes til enden av hvert rotorblad. Som feste limte jeg så på to bittesmå hvite plastbiter oppå og under rotorbladenden.

     

    UeI80Y9.jpg

     

    Det blir grovt og sterkt forenkla i forhold til forbildet, sjølsagt, men det får duge i denne skalaen.

    DyIMWH6.jpg

     

    xTly6Um.jpg

  12. 2. Neste trinn var å bore opp hull og lime på plass avklipte knappenåler. De to øverste skråstilte knappenålene ble pussa av litt på sidene. Det er mye mer plundrete enn det høres ut til, ettersom det dreier seg om små deler som har en tendens til plutselig å sprette avgårde når de klemmes med en pinsett.

     

    05iPUh2.jpg

     

    Det skal forestille de fire armene ved og på rotorhodet. På museumseksemplaret i forrige postering  mangler de to øverste stengene, og de to nederste stengene mangler hetta på toppen.

    BUoq91Q.jpg

     

     

  13. Det blir snart jobbing med flottører. Oversida av flottørene må males først.

     

    Jeg har plundra med detaljering av rotorhodet i går i tre trinn. Rotorhodet i byggesettet er svært forenkla i forhold til forbildet.

     

    1. Det første jeg gjorde var å bygge opp rotorhodet i høyden, ved å stanse ut ei skive med punch-and-die-settet mitt av 1 mm hvit kartongplast. Den ble limt på plass og avrunda med filer og sandpapir. Dernest stansa jeg ut ei lita tynn hvit skive for å ha midt oppå. To hull for vektarmer ble bora opp på skrå på hver side av sentrum av toppen på rotorhodet.

    vEvBzIc.jpg

     

    Det skal ligne dette rotorhodet på Teknisk museum i Oslo, som dessverre er ødelagt i toppen på grunn av opphenget.

    S9tp5Ck.jpg 

    Jeg trur de militære norske rotorene hadde samme farger som denne, altså lysegrå farge på oversida og svart på undersida. Hva denne gråfargen kalles, har jeg ingen formening om.

     

     

     

  14.  

    Nils Mathisrud skrev (11 timer siden):

     

    Byggesettflottørene er jo helt flate, som om stofftrekket skulle dekke hele oversiden. Men det gjør det jo ikke. På Helostuff-flottørene kan du enkelt legge på stofftrekk slik at du får en langt mer realistisk struktur. Bruk vanlig hvit printerpapir og trelim. Men det er nok lurt å male både flottør og innsiden av stofftrekket først.

    Det jeg mente med at byggesettflottørene ikke er helt fjernt fra virkeligheten, er at de i forenkla form har duk mellom stengene, i motsetning til ettermarkedsflottørene. Det må imidlertid pusses og skjæres en god del i byggesettflottørene for å gi et troverdig resultat.

     

    Ettermarkedsflottørene har mye bedre utforma stenger, men mangler duk mellom dem. Jeg har tenkt det samme som deg, Nils, at det går an å lime "duk" mellom stengene. Tynne plastbiter, har jeg tenkt.

     

    Det som imidlertid er litt  problematisk med ettermarkedsflottørene, er at stengene er løfta opp fra flottøren, slik som de kanskje kan være når flottørene henger under helikopteret når det er i lufta, mens stengene ligger godt nedpå flottøren når helikopteret står på bakken med hele vekta oppå flottørene. Dermed blir det urealistisk stor avstand mellom flottørene og duken mellom stengene. På bildene ser vi at duken ligger nedpå flottørene midt i mellom stengene og til dels følger krumminga på oversida av flottørene. 

     

    Men, det er kanskje jeg som overtenker. Hvem vil legge merke til dette?

     

     

  15. Jeg har kikka rundt på Internett etter walkaround av Bell 47J og kom over en som tydeligvis er dataanimert, men den fikk meg til å ta en nærmere titt på flottørene på bilder av norske Bell 47. Det er tydeligvis stofftrekk mellom de to langsgående stengene på hver side oppå flottørene. Flottørene i byggesettet er visst ikke så helt fjernt fra virkeligheten likevel.

     

    cZClLXP.jpg

     

    Flottørene på KK-Y:

    9G2Rgr6.jpg

     

    Flottører på en norsk Bell 47G:

    mCS1Sh8.jpg

     

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.