Einar Sandvik
-
Innlegg
14 506 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
507
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Ferdigmaling av flottørene er satt på vent til dekaler er på plass.
Drivstoffrøra fra hver av tankene til motorene er tydelige på dette bildet som jeg har tatt på Teknisk museum i Oslo.
Jeg brukte messingtråd som fuel-rør. De er ikke med i byggesettet, men nå er de på plass på modellen.
-
Seilflyet er limt sammen, foreløpig uten vingestaga og skinna under buken, som jeg tenkte å male separat før påsetting.
Som ekstra forsterkning for vingen bora jeg opp hull i oppbygninga av skroget back cockpiten og undersida av vingen og satte inn metalltråd. I oppbygninga av skroget er profilen tilpassa for å passe til krumminga på undersida av vingen. Profilen justerte jeg en smule, slik at vingeforkanten skulle stikke litt fram over cockpiten, slik vi ser på bilder.
Av bilder ser vi at det var festa et metallbånd over vingen, åpenbart som ekstra forsterkning for festet av vingen. Det er markert med to parallelle riller i vingen, men jeg limte på ei tynn plastremse der. Den tynneste plasten jeg hadde var gjennomsiktig blå.
-
1
-
-
Et lyspunkt med hensyn til Helostuff-flottørene er at avstanden mellom festepunkta på flottørene passer akkurat til de to tverrstengene under LF Models-helikopteret som de skal festes til.
-
Luftbærene på pontongene er tetta igjen.
Det er nok skrifta med den mørkeste grå bakgrunnen som passer best, tenker jeg, uten å ha fått testa den på gul bakgrunn.
Det siste dekalarket jeg har, er litt bøyd i hjørnene, så det kan være årsaken til at kopimaskina ikke vil ta det. Nye dekalark er bestilt, men om de rekker fram i tide og om jeg så fall får til å skrive ut med dem, vet jeg ikke. Planen var jo å få ferdig dette prosjektet til Skala, men vi får se hva det blir til med dekaler.
-
Seilfly er interessant som en del av både internasjonal og norsk flyhistorie.
Tyskland fikk ikke lov å ha flyvåpen i følge Versailleskontrakten og satsa derfor på seilfly for å utdanne piloter, og de utvikla nye seilflytyper. Samtidig gjorde de seilflysporten populær langt utover landegrensene. Seilflytypene som ble brukt i Norge både før og under krigen var tyske. En del nordmenn kan ha blitt dratt inn i Hirdens flykorps på grunn av gode opplevelser sammen med tyske seilflyentusiaster i mellomkrigstida. Vi har en viss parallell i dagens diskusjon om idrett og politikk.
Under rettsoppgjøret etter krigen ble medlemmene i Hirdens flykorps dømt som passive medlemmer av NS og fikk relativt milde straffer, mens lederne fikk hardere straffer.
-
I dag kom jeg over et gammelt papirbilde jeg har tatt for en mannsalder sia av en skarp Bullpup utstilt i Luftfartsmuseet i Bodø. Den ligner veldig på Reskit-missilene.
-
Det dukka et uventa problem opp i dag da jeg prøvde å printe ut dekaler: Kopimaskina nekta å ta dekalpapiret. Maskina tok papiret under dekalarket og trykte på det, men ikke dekalpapiret. Det skjedde gjentatte ganger. Frustrerende. Jeg har trykt dekaler tidligere, og jeg mener det var på den samme maskina.
-
I Flyhistorisk tidsskrift 3/94 finner vi også disse bildene av cockpit på Grunau Baby II. På det øverste bildet er det tydeligvis det samme seilflyet som på det forrige bildet, altså LN-EAS, mens teksten til det nederste bildet trulig er feil, for denne cockpiten har vindskjerm. Jeg trur det er cockpiten til Grunau Baby II LN-BAL, som HFK anskaffa i 1943. Det bildet er såpass skarpt at vi ser årene i kryssfineren til cockpiten. Det kan tyde på at den var umalt, eller bare blitt påført klarlakk.
Det kan ellers nevnes at det var krass personstrid i ledelsen av Hirdens flykorps. Reidar Aagaard, ble frabeordra og ekskludert fra HFK, og nøklene til lokalene skifta ut. Etter et par lederskifter til, ble tidligere militærflyger Per Carlson troppsfører for HFK i 1944 og fortsatte til mai 1945. Det siste sannsynliggjør at Carlson sitter i cockpiten på LN-BAL og ikke LN-EAS. Berggren fungerte som midlertidig leder innimellom.
-
Helostuff-flottørene ble malt gule i går. Prøvde først å spraye dem hvite med hvit grunning på Tamiya sprayboks, men det oppstod øyer i overflata. Sjøl om jeg prøvde å vaske av fett med rødsprit to ganger, så ville ikke grunninga legge seg ordentlig på.
Etter å ha vaska vekk grunninga igjen, sprøyta jeg flottørene med Xtracrylix Trainer Yellow direkte på den grå resinen, uten tynning, og det fungert aldeles utmerket, sjøl om det måtte en del strøk maling til for å dekke ordentlig. Xtracrylix har alltid fungert godt for meg, i motsetning til Xtracolor som har hatt en tendens til å få ruglete overflate.
Det var en del luftblære-hull i resinflottørene på undersida, som jeg fylte med superlim og pussa over før jeg malte, men gulmalinga avslørte at det var noen bittesmå hull jeg ikke hadde fått fylt igjen. Der blir det en ny runde fylling.
Mens jeg var i gang med gulmalinga, kom jeg på at jeg skulle male tuppene på rotorbladene med det samme. Etter det jeg kan se av fotografier, var rotorbladene svarte under og grå oppå, men jeg har ikke et eneste bilde som viser tuppen på rotorbladet på en norsk AB 47J. Rotor-tuppen på Bell 47 D/G var gul, og tegningen i byggesettet for norsk AB 47J viser det samme, så jeg har valgt å stole på det.
-
Alf M. Berggren satte forøvrig norsk varighetsrekord for seilflyging med 13 timer og 4o miutter med seilflyet Grunau Baby LN-EAS da han støl og sulten landa i tretida om natta 19. mars 1944.
Senere, lørdag 2. mars 1945 satte han ny varighetsrekord med 18 timer og 52 minutter i DFS Olympia Meisse LN-SCA, som for øvrig er med blant modellene på det første bildet i denne byggetråden.
Seilflytypen DFS Olympia Meisse var påtenkt som felles seilflytype da seilflyging skulle bli olympisk øvelse under OL i Finland 1940. Dette ble det jo aldri noe av.
-
Ikke noe modellbygg uten å sjekke fotografier av forbildet. Slik er det også her. Dette bildet fra Flyhistorisk Tidsskrift 3/94 viser hirdfører Reidar Aagaard som ønsker flyger Alf M. Berggren lykke til i cockpiten på LN-EAS før start på Linderudsletta 30. november 1941.
Vi ser ingen nakkepute bak piloten, så nakkeputa i byggesettet blir skåret vekk.
I følge instruksen i byggesettet og diverse bilder av denne seilflytypen på nettet skal det være en vindskjerm foran cockpiten, men på dette bildet ser vi en mørk skinnkant der, men ingen vindskjerm.
Videre registrerer vi at treverket i staget er lyst, eller malt lyst. Treverket i forkanten av vingen er litt mørkere enn resten av seilflyet, og vi merker oss et mørkt og blankt metallbeslag over vingefestet.
-
Jeg har målt og målt på bildene jeg har og kommet fram til at det muligens kan ha vært flottører av litt forskjellig lengde i bruk på Agusta Bell 47J, men det har i alle fall avgjort vært i bruk flottører på AB 47J av samme lengde som de som ble brukt på Bell 47D/G.
Dermed er det fritt fram for å bruke ettermarkedsflottørene fra Helostuff, tenker jeg, som forresten viste seg å være et par millimetre lengre enn jeg målte gjennom plastposene, og de er veldig mye mer naturtro enn de forenkla (svartmalte) byggesettflottørene, slik bildene under viser:
-
Jeg starta med interiøret i cockpiten. Det ble malt i Elfenbein i tråd med instruksen.
Overdelen av cockpiten kunne tydeligvis vippes opp for å lette adkomsten for glideflypiloten. På undersida av vippedelen limte jeg på det separate dashbordet med tre instrumenter, som fikk hver sin prikk blanksvart maling. Jeg har sett et fotografi med bare to instrumenter i et bevart utenlandsk seilfly, så jeg ser ikke bort i fra at det kan ha vært bare to instrumenter i Hirdens flykorps sin Grunau Baby II også, men i mangel av sikker viten, lot jeg være å endre instrumentbrettet.
Setet ble malt Humbrol 32 grått, med lærfarge nede i setet for å illudere skinn. Selene malte jeg i en skittenhvit farge med metallblankt på spennene.
-
Airmodel produserer forresten mye tilbehør i form av tysk bakkeutstyr i skala 1:72 for dem som har lyst til å lage vignetter eller dioramaer med tyske flymodeller. Norske spitfireskvadroner tok i bruk en del igjensatt tysk utstyr mens de rykka fram på kontinentet på slutten av krigen, så det finnes noen muligheter der også.
Vel, over til seilflyet: Byggeinstruksene er ei enkelt "eksplodert" tegning, som ikke er spesielt vanskelig å finne ut av, med så få deler involvert.
Jeg lærte en "ny" tysk farge, RLM 05, kalt Elfenbein, en brungul farge som tilsvarer Buff i sortimentet til Humbrol etter det jeg kunne se i FS-fargeheftet mitt.
Dette var en konstruksjon av tre og seilduk, der jeg er usikker på hvilken tresort som ble brukt og om seilduken ble malt i den omtalte elfenbeinsfargen eller bare fikk klardop oppå. Jeg trur mest på at det ble brukt klardop.
-
Jeg har prøvd å kontrollmåle på fotografi av Bell 47J i profil, ved å sammenligne med lengden på helikopteret, men det er vanskelig å si sikkert om flottørene har rett lengde eller om de er litt for lange.
-
Jens Håkon Brandal skrev (1 time siden):
De ser veldig fine ut, da.
-
Dimensjonene på Bell 47 G ble jo større da helikoptertypen fikk kraftigere motor. Bell 47J fikk mer metallkledning enn Bell 47G, så jeg ser ikke helt bort i fra at Bell 47J kan ha fått større flottører for å bære økt vekt når de fløt på sjøen.
Men, jeg vet ikke, og jeg ser ikke bort i fra at flottørene i byggesettet kan være for lange.
-
Nils Mathisrud skrev (1 time siden):
Jeg skal innrømme at tegningen av pontongene er fra en profiltegning av Bell 47D/G. Jeg har antatt at pontongene var de samme på 47J. Det ser slik ut fra diverse bilder, men jeg har ingen eksakte offisielle mål. Jeg har diverse profiltegninger av 47D/G med pontonger, og disse stemmer godt i størrelse med mine tegninger.
Selv om 47J pontongene skulle være en ørliten tanke lengre, så vil jeg anta at Luftforsvaret ikke lagde nye sjablonger for teksten kun av den grunn. Men avstanden fra teksten til begge endetupper ser helt lik ut på hilder av hhv. D/G og J. Det styrker troen på at det var de samme pontongene, og dermed at pontongene i byggesettet er for lange.
Hvor lange er de? I byggesettet altså?
Har ikke tenkt på det før, men det er varierende mål på flottørene fra ulike produsenter, ser jeg.
Byggesettflottørene i Bell 47J-byggesettet er 6,1 cm lange. I Pavlabyggesettet for Bell 47 D/G er de 5,8 cm lange.
Jeg har også et sett nydelig detaljerte ettermarkedsflottærer fra DF-Helo Stuff, som jeg har vurdert å bruke. De er 5,5 cm lange.
-
Nils Mathisrud skrev (55 minutter siden):
Du kan jo teste om gråfargen her matcher gråfargen din. Vel og merke på gulmalt bakgrunn.
Takk!
Jeg har skrevet ut flottør-bokstavene på hvitt ark her til sammenligning, mest for å sjekke størrelsen i forhold til flottørene i byggesettet som jeg tidligere har malt svarte. Dekalene må kanskje forstørres en liten tanke? Det burde være en ganske grei sak å justere gråfargen på flottørene til å passe med dekalbakgrunnen.
-
Nils Mathisrud skrev (12 minutter siden):
Det var vel egentlig det jeg foreslo. Men tydeligvis ikke godt nok formulert...
Jeg har i alle fall tenkt over saken og har kommet til at det å male flottørene gule og så bruke negativ-dekaler oppå nok er den beste løsninga.
-
Disse resin-byggesetta av glidefly er ganske lettbygde, med få deler. Dette har 12 deler. Aberet med det er at det mangler dekaler for å bygge det som LN-EAS i Hirdens flykorps, så det får jeg prøve å skrive ut.
-
Søk på nettet etter Grunau Baby II i skala 1:72 ga faktisk positivt resultat. Airmodel i Tyskland produserer et billig vacu-byggesett og et dyrere resinbyggesett av denne seilflytypen. Sjøl om jeg har bygd vacusett før med ganske godt resultat, bestilte jeg uten å nøle resinbyggesettet. Ei ukes tid senere lå byggesettet i postkassen min.
Klart for bygging.
-
Når man har det travelt med å bli ferdig med minst en modell til Skala 2024, hva er vel da mer naturlig enn å starte på en ny modell?
Jeg fikk forespørsel fra Nils om en modellartikkel for Flyhistorie, og sia jeg tidligere har bygd ei samling seilfly fra Hirdens flykorps, en lite kjent virksomhet under Andre verdenskrig, tenkte jeg dette emnet kunne være interessant. Det ligger en gammel byggetråd i forumet om dette, men alle bildene er borte. Det var muligens i den tida da jeg hadde bilder på Photo Bucket. Vel, her er samlinga mi av seilfly i skala 1:72:
Øverste rekke fra venstre mot høyre i noenlunde omvendt kronologisk rekkefølge: DFS Olympia Meisse, Hütter Hü 17 og Grunau GR 9, brukt av Hirdens flykorps, og nederst en Schulgleiter SG 38 brukt av Hitlerjugend. (Byggesett fra CMR og Huma)
Da jeg sjekka i Flyhistorisk Tidsskrift nr. 3/94, fant jeg ut at samlinga mi av ulike typer glidefly som Hirdens flykorps beviselig brukte, ikke var helt komplett.. Jeg mangla en Grunau Baby II, som var det første seilflyet Hirdens flykorps kjøpte.
-
Så det vil ikke bli mulighet til å beskue denne modellen under skala?
Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models
i Einar Sandvik
Skrevet
Interessant film om rotoren på Bell 47: