Norsk krumsabel: A.W.35 Scimitar i skala 1:72

[Rune Haugen]

Godt øye for detaljer som vanlig, Einar Ser bra ut

[Einar Sandvik]

Haleroret er sikra bedre og mer autentisk feste med oppbora hull med metalltråder i.

[Einar Sandvik]

Og der var halerora på plass, med heng, og skroget er blitt skjøta på litt bakpå over haleflatene.

 

Halefinne og sideror er i ett stykke, og følgelig er det enklest å male flaggstriper på sideroret før delen limes på plass.

[Einar Sandvik]

Norge var eneste kjøper av A.W.35 Scimitar, så bildene som finnes av flytypen er av de fire norske krumsablene og av et par prototyper ved fabrikken. Alle flya ble skrota, så det finnes ikke noe museumseksemplar.

 

Designet til A.W. 35 var basert på A.W.16, som fabrikken greide å selge noen eksemplarer av til Kina. Den største forskjellen mellom de to flytypene var motortypen og at A.W.35 hadde lavere neseparti, som ga litt bedre sikt forover. Ute på verdensveven har jeg funnet disse tegningene av halepartiet på A.W.16, og det ser ut til halepartiet på de norske krumsablene var ganske likt, bortsett fra lysarrangementet.

 

[Einar Sandvik]

På 405, som jeg har vist bilde av halepartiet av tidligere, er hele halepartiet åpenbart grønnmalt, men på 407 og 411, er det tydeligvis umalte deksel-plater rundt halerota:

[Einar Sandvik]

Jeg antar det var Scimitar nr. 409 som gikk tapt i den fatale ulykka under flystevnet i forbindelse med åpninga av Sola flyplass 29. mai 1937.

[Mats Averkvist]

Jeg antar det var Scimitar nr. 409 som gikk tapt i den fatale ulykka under flystevnet i forbindelse med åpninga av Sola flyplass 29. mai 1937.

 

Hvorfor tror du det?

I fölge Robs artikkel i Flyhistorie nr. 29 var det "411".

[Einar Sandvik]

Jeg antar det var Scimitar nr. 409 som gikk tapt i den fatale ulykka under flystevnet i forbindelse med åpninga av Sola flyplass 29. mai 1937.

 

Hvorfor tror du det?

I fölge Robs artikkel i Flyhistorie nr. 29 var det "411".

 

Ja vel. Jeg har ikke sett bilder av 409, og antok det var fordi den krasja på et så tidlig tidspunkt at en ikke rakk å ta så mange bilder av den. Men, jeg antok feil, da. Takk for opplysninga!

 

Trolig bygger jeg nr. 407, for det er dekaler til den i byggesettet. Nummer 404 er også en valgmulighet på dekalarket, men det er feil, for Hærens flyvåpen brukte oddetall og Marinens flyvåpen brukte partall.

[Einar Sandvik]

Jeg fant ut at jeg ville ha separat halefinne og sideror, så jeg skar de to delene fra hverandre. De fikk deretter samme behandling som halerora med metalltråder i opp-bora hull.

 

Prøvemontering, uten lim etterpå.

[Einar Sandvik]

Spørsmålet blir når tida kommer for finish: Skal man satse på sølvblank maling rundt halerota eller barmetallfolie?

[Ragnar Eckhoff]

Er ikke så flink med tilbakemeldinger, men jeg følger med. Synes du gjør en utmerket jobb. Takk for at du gider å legge ut disse oppdateringene selv om det er lite respons.

 

Jeg ville vel gått for maskering og maling på disse metallfeltene.

 

Stå på Einar. Heia, heia!

 

Ragnar

[Einar Sandvik]

Takk for oppmuntrende ord, Ragnar! 

 

Litt av årsaken til at jeg har vurdert barmetallfolie, er at halerota ble dekt av tynne plater, som tegningene viser, og jeg har tenkt at barmetallfolien kunne simulere det. Barmetallfolie er jo veldig tynn i utgangspunktet, men den er kanskje litt for myk, slik at den ikke vil kamuflere sprekken i vingerota tilstrekkelig.

 

Det er imidlertid mulig å lage dekkplate av ei tynn plastplate, som pusses syltynn, og så male området blankt i samme slengen som jeg maler forparten av flyet blankt. Jeg har begynt å helle til denne sistnevnte metoden, for jeg tror det kan bli den peneste og sterkeste løsninga.

[Einar Sandvik]

Som skrevet, så gjort. Etter å ha tatt mål fra bildet på PC-skjermen, skar jeg til to plastremser på ca. 1,5 x 7 mm. og limte på hver side av bakre del av halefinna. Så tilpassa jeg og limte på ei 1 mm. brei remse rund forenden av rota av halefinna. Remsene ble så pussa ned til omtrent halv tjukkelse. Kanskje trengs det enda litt mer puss.

 

Resten av det blanke området rundt rota av halefinne og haleflater blir maskert ut før maling.

[Jan Erik Johansen]

Du må være blant de mest tålmodige som finnes. Men det blir jo fint da!

 

Janse

[Einar Sandvik]

Jeg leste over scimitar-byggetråden til Andrzej og oppdaga at jeg jeg hadde glemt at halefinna på denne flytypen sto litt skrått mot styrbord i forhold til lengdeaksen, muligens for å motvirke sideveis drag fra propellen. Halefinna ble følgelig brutt løs og plassert i korrekt vinkel.

[Rune Haugen]

Du kjører ingen kompromisser på nøyaktigheten, Einar

[Einar Sandvik]

Så lenge oppdagelsene gjøres på et så tidlig stadium at det er lett å gjøre noe med det, så. Hadde modellen vært malt og nesten ferdig før jeg hadde oppdaga feilen, så hadde jeg kanskje latt det være.

 

Jeg benytta også anledninga til å bytte ut foringa rundt bakre del av halerota, fra I-form til L-form, for også å dekke området bak haleflata, slik vi ser på bildet av 411 over.

[Einar Sandvik]

Motoren er limt på plass, etter flere forsøk, fordi "røra" foran stemplene hadde en tendens til å bli bøyd eller falle av under prosessen, slik at de måtte erstattes. Nå er motoren i alle fall på plass.

[Einar Sandvik]

Neste oppgave: Lime fast cowlingen som er mye videre enn skroget. Fronten på skroget er lukka, ikke hul. Her må jeg finne på noe lurt. Jeg er mottakelig for gode forslag.

 

[Ragnar Eckhoff]

Angående feste av motor/cowling til kroppen: Går det an å lage en foring av noen plastskiver mellom kropp og motor? Dvs at motoren, og ikke cowlingen, limes fast til kroppen. Cowlingen er vel allerede limt fast til motoren etter hva jeg kan skjønne.

 

Ragnar

 

[Einar Sandvik]

Takk for forslag. Ja, en av løsningene jeg har tenkt på, er å rulle til et rør et rør av plastark og lime en ende mot forenden av skroget og den andre mot baksida av motoren.

 

En annen løsning kan være å bore hull i fronten på skroget og stikke inn metallstenger som Cowlingen og motoren kan limes fast til. Kombinert med en plastring rundt, kan det bli en ganske sterk løsning.

[Mats Averkvist]

Hvis man ser på bilder av originalen så ser det ut som at diameteren på cowlingen er mindre i bakkant enn i höyde med motoren, men det ser ikke sånn ut på cowlingen din Einar...?

 

 

[Einar Sandvik]

Godt observert, Mats!

 

Et øyeblikk tenkte jeg at jeg kunne legge inn ei foring i innerkant av bakenden av cowlingen og pusse ned, men når jeg studerer bilder av cowlingen sett skrått bakfra, så ser jeg at innsnevringa i bakkant er temmelig liten og at det er en relativt stor glippe mellom cowlingen og skroget bak cowlingen. Jeg kan uansett ikke lime cowlingen direkte til utsida av skroget bak, men jeg vil pusse ned bakkanten av cowlingen det lille som går an.

 

 

[Einar Sandvik]

Det nederste bildet du viste, Mats, ga meg ei oppdagelse: Propellnavene er mørke og bladene er lyse. Propellene er altså kledd med lysegrå duk, akkurat som det ble gjort med propellene til fokkerne, for å beskytte treverket i propellen mot vær og vind. Det siste vises også på det nederste bildet fra 1940.

[Einar Sandvik]

Duktrekking av propellene skjedde kanskje ikke umiddelbart, men duktrekkinga må ha skjedd ganske tidlig, for bilder av 411 viser at det har duktrukket propell, og det skal være det flyet som krasja på Sola i slutten av mai 1937. Scimitarene ble levert til Norge fra England i 1936.