Jarl Ove Ramsvik
-
Innlegg
891 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Jarl Ove Ramsvik
-
-
Det må da stå noe om dette Luftforsvarets historie del II, dvs. bindet som omhandler krigårene.
-
Disse arkene fra "Mathisrud Production" er jo så bra at det er nærmest hærverk å slippe saksen løs. Spør du meg burde de henges på veggen i glass og ramme.
Jeg takker for rosende omtale. En enkel løsning på "problemet" er å kjøpe to ark, et til bruk og et til pynt.
Ellers så er det vel vanlig å forkorte det nederlandsk flyvåpen for KLu, - omtrent som KNL eller RNoAF på anglesaksisk.
KLu er faktisk en offisiell forkortelse, som står for Koninklijke Luchtmacht. Men vårt Luftforsvar er ikke kongelig. Det Kongelige Norske Flyvåpen var det, men ikke Luftforsvaret (selv om man bruker betegnelsen Royal på engelsk).
Nils
Har så smått tenkt å gå over til en toarks løsning, alternativt er vel å ramme saksen inn i glass og ramme.
Angående navn så bærer jo vitterlig Herculesene "Royal Norwegian Air Force" på siden. Stort mer offisiellt kan det vel ikke bli?
Her har vi nok heller med to typer offisiellhet å gjøre, ett for innvortes og ett for bruk utaskjærs.
-
Disse arkene fra "Mathisrud Production" er jo så bra at det er nærmest hærverk å slippe saksen løs. Spør du meg burde de henges på veggen i glass og ramme.
Har et oppussingsobjekt av en Hasagawa i 1/32 liggende i skapet, - så det bli nok en råd..
Ellers så er det vel vanlig å forkorte det nederlandsk flyvåpen for KLu, - omtrent som KNL eller RNoAF på anglesaksisk.
Tror ikke det finnes standarer for dette i NATO, her har det nok blitt som det har blitt med tilfeldige tilpassninger som motor. Det moderne Luftwaffe kalles forøvrig ofte GAF, - tror ikke det er mange Luftwaffe byggere som bruker akkurat det... Så her går nok de kulturelle og historiske preferansene på kryss og tvers sammen i et hiarki.
-
C-5 Galaxy er fortsatt i bruk ja - USAF driver til og med og oppgraderer typen med nye motorer blant annet - mener det er C-5N eller noe saant den kalles, saa den blir nok flygende en stund til.
Fine bilder forresten.
Jens
De vurderte å bruke C-5N betegnelsen i begynnelsen av 80 årene som en betegnelse på 50 nybygde B utgaver, så her finnes det nok to N.. .
I disse vingeskifttider kan det jo og nevnes at vingene på C-5A måtte skiftes langt tidligere en antatt. Flyet var imidlertidig ikke konstruert med dette for øye så de måtte sages av med sirkelsag, noe visstnok tok omtrent 30 sekunder! Regner ikke med at de har brukt baufil på våre C-130..
Flyet kommer som man ser fra Dover AFB i Delaware. Den andre vingen er stasjonert på Travis AFB i California, dvs. en ving for hver kyst som dekker henholdsvis Europa/Midt østen og det Fjerne Østen.
-
Påstander som "at vi er jo ikke politikere bare modellbyggere", regner jeg kommer fra den selvironiske delen av hypofysen.
Er det noe denne diskusjonen har avslørt er det nettopp konstruksjonen av et politisk kompromiss, hvor alle får, men ikke alt og hvor det resterende deles ut av flere til noen. Eller fordeling og utjevning om man vil,- rett fra det sosialdemokratiske grunnfjell.
En liten slemming til:Typisk er det vel å sky kjernen som pesten, diskutere detaljer man ikke vet hvor henger for til slutt å oppdage at man faktisk snakker om det samme, -og attpåtil er enig. Noen som har hørt det før...
Nei, kjære herrer moderatører her må dere bråvåkne.
-
Det hadde vært lettere å bare skrevet opp poengsummen og summert i slutten av året, mer spenning og mindre byråkrati..
To rader en for deltagelse og en for bedømming knyttet opp mot et navn. Da dette ikke primært er en modellkonkurranse men for å få opp antall modeller på møte ville jeg premiert hver modell med 5 poeng og plasseringen lavere. Plasserigen vil uansett være av lavere kvalitet gitt bedømmingsformen og variere med antall modeller og møtene. Slik markeres og avstanden til LU osv slik at ingen kommer på den tanken at dette er noe annet en en "uformell lek". Hvis noen skulle komme på tanken om å "jukse" ved å bygge dårlige modeller får vi heller ta det med ett smil og gi vedkommende en klapp på skulderen.
-
Jeg tror også problemstillingen med flere / mange modeller fra deltakerne ikke kommer til å bli så aktuell med tiden og derfor ikke nødvendigvis så utslagsgivende. Det er grenser for hvor mye man greier å bygge på en måned.
Det er nok et svakt punkt. For få ferdigstillte modeller kan gjøre deltagelsen/konkurransen til en vits. Kanskje hadde det vært bedre å startet dette som et forsøksprosjekt f.eks kvartalsvis og heller ekspandert etterhvert som dekningen tillot det. 5-10 nye modeller hver måned fordelt på 20 av det faste inventaret er nok optimistisk.
-
Imponerende mange modeller som stilte til inspeksjon på Strømmen i går, her kan en virklig snakke om høy beredskap. Det lover bra videre og vil sikkert inspirere undertegnede såpass at jeg skrur opp tempoet på "samlebåndet". Dessuten er det fint at man får en ny arena å vise produksjonen på, barriereren for å ta med modeller blir dessuten lavere ved en formell ordning.
Forslaget som vi samlet oss om virker dessuten gjennomtenkt, enkelt og forståelig. Svakheten kan være at man her forener flere diffuse formål i ett. Om dette kompromisset vil respekteres og opprettholdes over tid er derfor et annet spørsmål. Bredde og elite er som kjent en krevende disiplin og fra andre konkurransediskusjoner er begrepet "rettferdighet" aldri langt unna - men tvi tvi.
-
Thailands kongejet, - ikke ofte på disse kanter og sikkert enda sjeldnere i Bergen.
-
Intressant hvilket ordgyteri ordet "konkurranse" avføder. På strak arm kommer det opp det en reglement etter det andre med avveininger, avgrensinger, tilpasninger,tildelinger og rangeringer.
Utfordringen fremover blir vel heller "to keep it simple and relaxed". Kanskje vi burde ha et reglement for det og..
Nynorsk er jammen vakkert, burde neste bli obligatorisk i skolen spør du meg..
-
Nei prinsippet er ikke nytt, men det nye er naa at der man foer brukte stykker av duk, saa bruker man naa et formet plastdeksel (dobbeltkrumme flater) som sannsynligvis ligger sikret bak et deksel (ser ut som et ringformet deksel paa bildet) som festes med mange skruer. Det kan ikke vaere morsomt aa vaere bakkemannskap naar skvadronen er paa skyteoevelser...
Jens
Eurofighter har jo en begrenset steahlt kapasitet sett forfra, så det er rimlig at dette lokket har en radarreduserende funksjon.
Det er ihvertfall vansklig å forstå en såpass "klønete" og overflødig konstruksjon på annen måte.
-
Høres ut som den får permanent hjem på Gardermoen,- Flysamlingen neste?
-
Britene har en tendens til aa tilegne farger og et navn for ting som atomvaapen og radarer.
Jens
Stemmer nok det, - Red Snow, Blue Danube og Yellow Sun dekker jo endel av primærfargene.. Sistnevnte taler dessuten for seg selv.
På radarsiden satt humoristisk nok Blue Parrot i nesen på Buccaneer, mens jetmotorer ble navnsatt etter elver som Tyne og Avon. Men Thames har jeg ennå ikke hørt om - unntatt som TV kanal.
Nei, nå er det tid for en kald avrivning i Blue Ocean, sommeren har endelig kommet til gamlelandet.
-
Plastark...? Er det Hannats som har bladd opp 7mill £ så de kan få solgt den i helplast senere...
Ellers er det vel å tilføye at nyere "britisk" hardware har en tendens til å tiltrekke seg "a little piece of concrete". Først ble betongen tatt til himmels i en tornado døpt Mk 2.7 - litt lenger ut i soga F Mk 3.
Trøst er vel at vekten skrumper for hvert fly så rundt 10. generasjon jager er det vel å håpe at de kan erklæres som bettong fri sone. Hvis den ikke har størknet helt da..
(For de som ikke husker fløy tidlige Tornado ADV med betongnese da Foxhunter settet støtte på kraftig utviklingsturbulens.)
-
Beklager at kommentaren muligens fikk en skarp tone, men var overhodet ikke ment som personlig kritikk, kun supplerende tanker.
National Geografic har jeg ikke sett, men felles for flere slike "History Channels" er at de er temmlig populariserende og ikke alltid amerikanske TV på sitt beste.
-
Dette har vel kanskje noe å gjøre med hvordan understellet var konstruert på 109, smalt og montert i kroppen med solid vinkel mellom hjul og underlag. Hvis den ene fremkantklaffen i tillegg plutselig slår inn endres løftet assymetrisk og man får en rask vridning. Resultat,- en "noe hard " landing med bakke loop som resultat. Spesielt hyppig forekommende mot slutten av krigen da flygerkompetansen forvitret.
-
Skal ikke se bort fra at det er samme tegningene og ingeniøren,Olve
.Apollorakettene var det jo en av Doffengutta som konstruerte,og det var
det vel med Sputnik også.
Vidar
Å nei så enkelt var det nok ikke. Da Apollo programmet ble satt igang var nok tiden over for de store enkeltmannsprestasjoner. Systemtenkningen, enorme utviklingstaber,astronomiske budsjetter, moblisering av et utall firmar og kremen av de tekniske universitetene, forklarer nok mer av suksessen til Apolloprogrammet enn det Werner von Braun gjør.
-
- om jeg ikke husker feil så fungerte den også som landingstripe for observasjons flyene...
Mener også at tyskerne hadde tilhold i artellerileiren sesongen 40-45 og det var mere schjong over portstolpene i form av noen store granater. Mener og ha sett det i et eller annet bokverk.
Jan
Stemmer det! Norge i krig bind 1 s. 240 har et fargebilde av disse "granatene" tatt i juni 1940, like etter erobringen. Det er noe skikkelig beist og, vel 6 meter høye med kaliber 1000, - eller over. Litt velvoksne selv for kanonen på Møvig..
Bergartilleribataljon Nr 3 holdt til i artillerileiren før krigen så dette er nok en portal vi må ta regningen for, tyske overmot er det ihvertfall ikke.
-
Selvfølgelig malte de opp to fly, dumt hvis det ene hadde fått teknisk trøbbel og ikke kunne sendes. Var litt korttenkt her...
Det er jo å håpe at de har spart litt på tigerpus så det er noen timer igjen til Rygge.
-
De aller fleste C-5 (126 produserte) er fortsatt i tjeneste og vil trolig være det 30 år til. C-17 ertattet primært C-141 og er komplementær til C-5.
C-17 ble opprinnlig utviklet for innsats i Midtøsten på sekudære flypasser og inngikk i president Carter,s Rapid Deployment Force, en plan for sikring av oljekildene mot et sovjetisk fremstøt.
-
Syntes dette ser mer ut som takbelysningen i red light district..
-
Den britiske oppklaringsvognen mener jeg er en Ferret.. til annet er bevist.
-
Her blir det norsk v sveisisk tiger ser jeg. Har de tatt ut Tigermeet F-5,en på Gardemoen for lufting eller har de sprayet en ny for andledningen?
Ser at de Patroille du Swiss flyr med forlenget forhjulslegg ala F-4K. Likheten mellom hangarskip og alpene er nok større enn man kan tro.
-
Ser at mitt ringe navn er etterlyst i diskusjonen, hyggelig det men vet ikke om jeg har så mye å bidra med her.
Først vil jeg allikevel gi alle diskutanter 10 av 10 mulige for en ytterst saklig og intressant utveksling, iblant lurer jeg faktisk på hvor bra dette forumet egetlig har tenkt på bli. Kanskje en sak for moderatoreren å moderere litt der og.
Allikvel er det kanskje ennå litt å tilføre eller moderere...
.Først dette med å se helhetsbilde, det med å knytte samme ideer, strømninger og organsatoriske løsniger og krigens krav eller dynamikk med hvordan krigen skulle vinnes. Her er det kanskje litt rart at ingen har sammenlignet det som skjedde i våre farvann med bombekrigen generellt. Eller hvordan det som i utgangspunktet var en "vent og holde" strategi i en militær unntakstilstand og som senere degenererte til rene taktiske støtteoperasjoner for landkrigen.... eller kampen mellom de bombeorienterte flygeneralene som mente at luftmakt var det krigsavgjørende og ikke måtte blandes med bakkeoperasjoner. Konflikten rundt dette nådde sitt klimaks før invasjonen i spørsmålet om bombeflyens plassering og underordning i en større strategi. Løsnigen ble som kjent at de hovedsaklig ble tildelt avskjæringsrolle av slagfeltet samt en taktisk støtterolle som de aldri kom seg helt ut av, - mye på grunn av at krigen endret karakter slik at tidligere definerte oppgaver konvergerte og mistet betydning.
Noen år tidliegere hadde igjen dette spørsmålet stått på dagsorden men da mellom prioritering og overføring av fly til av Coastal Command eller direkte angrep på verftsindustrien, dvs en indirekte eller direkte strategi - begge med økonomisk og militær degradering som formål. Generellt kan det ihvertfall sies at skjedde en oppflising av luftmakt med flere og mer tilpassete oppgaver, noe som overbelastet tyskere i deres strategiske valg og proriteringer. Anti shipping kan slik sees både som et overskudds fenomen og som en avledet grunnstrategi. Her igjen kommer selvfølglig perspektivt landmakt v sjømakt, men det tror jeg vi lar ligge..
Ved å parellelforskyve disse tilnærminger i tid og geografi finner vi mange av de samme dilemmaer og avveninger igjen her i nord ,selv om det her hovedsaklig er snakk om taktiske fly.
Flere har vært inne på økonomisk krigføring,- andre har lagt mer vekt på å hindre overføring av tropper.
At disse angrepene toppet seg såpass sent i krigen har nok mer å gjøre med krigsteatrets forflytning nordrover og inn i Tyskland, slik at vi ble en taktisk støtteflake som måtte bindes opp, avskjæres og gjøres immobil. Sammenlignet med Normandie er situasjonen ganske slående, hvordan hindre tyskeren i å overføre styrker som sto rundt Pais de Calais til invasjonstrendene. Hadde dette først og fremst dreid seg om økonomisk krigføring hadde trolig effekten vært langt større tidligere i krigen enn senhøstes og vintern 45, hvor storparten av industrien enten var bombet sønder og sammen eller erobret. Norge var forøvrig det siste området hvor det sto friske tropper av noen betydning, at de ikke alltid var tilpasset oppgave spillte liten rolle, på dette tidspunktet var det mer heroisme og fanatisme enn balansert og trenet kapasitet det var etterspørsel etter. Forøvrig var en av divisjonen som ble overført en Volksgrenadier divisjon (506), men Olve har ett poeng i at at kjernen av kamptroppene ble eksportert og at de vi satt igjen var mer statiske eller hadde div.støtteroller. Dette var igjen et dilemma for de allierte, hvor mye skulle bli gjen? Eller hvilken verdi skulle de tilordne sjansjen for at Norge skulle bli den siste kampplass, dvs viten om det man vet man ikke vet noe om,- et strategisk dilemma. Uansett ville det trolig være lettere å nedkjempe disse avdelingen i Nord Tyskland enn i fjell og daler i Norge. At de allierte hadde respekt for kombinasjonen kystbesfestniger og krevende terreng viser planene om å invadere Sverige nord for Gøteborg og derfra rulle opp det tyske forsvaret bakfra på flatbygdene og slik raskt sikre seg de strategiske dalførene. Dette ville trolig og ført til langt mindre politisk støy men her er vi inne på "hva hvis og kvisleis".
Bombing av jernbanenettet hadde trolig ikke vært særlig produktivt. For det første var det norske nettet bakkete, svinget og ensporet, dvs. med liten kapasitet, ihvertfall for tyngre utstyr. Dertil var det få knutepunkt med noen størrelse som kunne treffes med strategisk bombing. Det siste er helt essensielt, selv skinnegangen er overhodet ikke økonomisk å sette ut av spille fra luften, heller ikke broer. Våpeninnsatsen vil i så fall måtte vært helt enorme med kollaterale skader som ikke står i stil med innsatsen, samt uforugsigbare politiske konsekvenser. Det er forøvrig interessant at det var først like før invasjonen (Normandie) at "marhalling yards" osv. ble angrepet i Tyskland og Frankrike, dvs. i en situasjon hvor den taktiske og operasjonelle virkningen var nær og tidskritisk. ( Det motsatte eksempel finner vi kanskje i julebombingen av Finse med 224 og 269 sqn i 1940.)
Back on track..selv med enorme ødeleggelser fikk faktisk tyskerne reparert ofte viravret overraskende fort, slik at trafikkavbruddet ble gjenopprettet. Hjemmefront sabotasjer mot skinnegangen vist seg stort sett reparert i løpet av et døgn her hjemme.
Bombing hadde dessuten bare vært effektiv etter at Sverige stengt transittrafikken senhøstes 44.
Fra en mer teoretisk vinkel sto heller ikke jerbanenettet særlig høyt på listen i "The Industrial Web Theory" som var mye av den amerikanske bombingens konseptuelle grunnlag.
Planen om å dele Japan i to med styrte bomber fra B-29 mot tunellåpninger er allikevel interesant og relevant for Norge.
Nei,- nå er det sol og sommer ...kanskje blir det mer senere.
P-180 Avanti
i Planespotting
Skrevet
Godt at det er noen som tar "hva hvis" klassen på alvor.
Ennå bedre er det at det finnes europeiske flyfabrikanter med syngende historiske navn,- ikke bare identitetsløse engelske forkortelser.