Jarl Ove Ramsvik
-
Innlegg
891 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Jarl Ove Ramsvik
-
-
Jeg er ikke kjent med "NiVO", hva tilsvarer det i f eks Humbrol?
NIVO står for Night Invisible Varnish Ordfordness og ble utviklet fra en uspesifsert grå (så vidt jeg vet) hvor det gradvis ble innblandet blå og rødtoner for å matche et standarisert måneskinn. Den eksakte fargen er litt vansklig å fastslå, men en litt været utgave ligger nærme Dark Slate Grey i farge og tone.I Humbrol miks er det anbefallt å blande HB 8 med en dash 25 og 33. Antar dette er nummer fra Humbrol's klassiske serie men nyere ekvivalenter skulle være lett å finne på IPMS Stockholm sin side.
Nyere og mørkere utgaver er beskrevet som FS 34092.
Matchbox sin gamle Handley Page Heyford var forøvrig anbefalt malt i Humbrol HB 1 Dark Green. Alle RAF's nattbombere mellom 1927 og 1935 var som standard malt i NIVO.
-
S-103 hadde noen nye og forbedrede muligheter når det gjelder stridskjøretøy, men den hadde også noen draw-back.
Noen av fordelene var:
-Lav profil (2,14 m høyde). Gir god mulighet for å finne heldekket stillig eller god skytestilling. Men det skal sies at T-72 har klart å kombinere lav høyde med tradisjonelt tårn (2,20 m).
-Automatladet kanon. Er raskere inntil man har skutt opp beredskapsmagasinet, deretter er det ildpause til man får flyttet over mer ammunisjon til beredskapsmagasinet. DA KAN EN TRADISJONELL LADER FORTSETTE Å LADE UTEN AVBRUDD
. Det er også andre bla russiske som har automatlader.-Dersom det er sidehelling på vogna, kan vognfører/skytter justere hele vogna i begge akser ved hjelp av fjæringssystemet (gass-hydraulisk som Citroen). Han kan heve den ene siden for å rette opp kanon/sikte. Sidehelling gjør at skuddet treffer litt til siden for målet. Det er samme prinsipp som om man heller på et jaktgevær. En tradisjonell stridsvogn kan ikke rette opp sidehelling, men må justere siktepunktet. Høyderetting foregår på samme måte.
-Grunnet manglende tårn og lav vekt, kan vogna svømme (flyte).
-Alle tre ombord kan utføre flere funksjoner fra sin plassering. Vognfører (VF) kan også skyte. Vognkommandør (VK) kan både kjøre vogna og skyte fra sin plass. "Back-driver/sambandsmann som sitter med nesa bakover kan kjøre vogna i stor fart bakover. Dette gir noen fordeler, dersom det skulle bli skade på f.eks vognfører (VF).
Ulemper
Etter hva jeg kan huske å ha sett har vognen en ekstrem pekeevne med kanonen som antagelig fullt ut kan måle seg med tårnkanoner fra samme generasjon (Leopard I , M 60, Chieftan).-Vel-vel. Inntil gyrostabilisert kanon kom, måtte alle stanse for å skyte sikkert. S-103 kan ikke skyte i fart, noe som hemmer effektiviteten i angrep/bevegelsesstrid.
-3 manns besetning (hvorav den ene sitter bilsyk med nesa bakover) kan utføre mindre enn 4 på samme tid. I en tradisjonell stridsvogn er det 4 øyne som observerer fremover samtidig. Skytter (SK) skal observere og bekjempe mål, uten å tenke på å kjøre vogna, lede striden eller ha oversikt over terrenget og egne styrker rundt vogna. I S-103 må VK og VF klare alt dette alene. I en tradisjonell vogn har man også lader (LA) som bistår med observasjon, så lenge han ikke er opptatt med å lade kanonen. Jeg skulle tro at ikke reservesjåføren i S-103 har mye oversikt over striden og terrenget foran vogna, der han sitter bilsyk og ser bakover mot egne linjer.
-Når S-103 skal justere kanonen i side, er det vogna som må svinge (nøytral turn) med beltene.
Dersom bakken er steinete er dette tabu, da beltene lett vries av. I bløt mark, vil vogna grave seg ned og sette seg fast. I begge tilfellene vil ikke vogna hverken klare å kjøre eller skyte, da fremdrift og sideretting ikke er mulig.
-Bruken av vognas motor til retting av kanonen, medfører at motorfeil eller drivstoffmangel utelukker at vogna kan forsvare seg med kanonen.
Øvrige spesialiteter med S-103 er som Jarl Ove skriver, hybrid-driften. 240 HK RR diesel og en Boeing 300-490 HK turbin gir økt sjangse for at en motor fremdeles virker, men mer komplekst system og vedlikehold.
Dersom jeg får lov til a "dra fasiten", vil jeg dette: Sverige har gått over til Lepard
mvh
Håvard
Takker for en glimrende operativ og praktisk gjennomgang, -mitt utgangspunkt var mer utviklings og teknologi orientert.
Argumentet mot "at beltene må gjøre alt "minner meg litt om diskusjonen for og imot forhjulsdrift på biler. Alle vet jo at BMW har beholdt den konvensjonelle bakhjulsdriften fordi styrende og drivende elementer fungerer best seperat. Analogt kan man nok si det samme om stridsvogner hvis man legger til svingende.
Alikevel forekommer det meg at S-tank må ha en mye bedre nøytral svingevne enn konvensjonelle vogner gitt den korte anleggsflaten, beltene er og ekstraordinært brede. Hvordan dette spesifikt står i forhold til vognvekt og dreieevne på ulike underlag vet jeg ikke, men vognen er helt tydelig konstruert for både og kjempe og ta seg frem i typisk svensk terreng. Uansett har evt. degraderinger tydligvis blitt sett på som en akseptable pris for lav vekt og siluett.
Angående T-72, høyde og automatlader så er vel for holdet at automatlader var nødvendig for å gjøre tårnet lite og siluetten lav. Dette i følge russisk tenkning og tradisjon om hurtig og bevegelig krig på store flate stepper. Bakdelen var en dårlig senkevinkel på kanonen for strid og beskyttelse i mer kupert terreng. S-tanken var både lav hadde stor senkevinkel og tilpasset ulendt terreng, men da i en mer statisk form for krig. Med andre ord tilsynelatende likheter med med ulike begrunnelser og formål.
Diskusjonen om 3 eller 4 mann besetning dukket vel opp sist med Leclerc så her vel er det vel neppe evigvarende fasitsvar, allerminst hvis økonomi og vervede styrker trekkes inn. At 4 mann gir større fleksibilitet både i og utenfor vognen er vel temmelig innlysende.
Det er riktig at motorkombinasjonen var kompleks men noe måtte jo sambandsmannen ha å rygge med fra svigermorsete. Kontraproduktivt og lite fleksibelt hadde det og vært hvis den ene ikke kunne gå på drivstoffet til den andre, -ihvertfall var dieselen av multifueltypen. Om motorkonstruksjonen i realiteten reduserte rekkevidden er og et intresssant spørsmål, men den var ihvertfall på ca. halvparten (365km) av en Leopard I, noe som forsåvidt er en indikasjon på den en defensiv tenkning. Dieselmotoren hadde de forøvrig hentet fra FV 432/FV 433 Abbot så den var vel "tried and trusted"- selv om den var britisk. Men det er rart at de av beredskapsmessige og industrielle hensyn ikke valgte en fra Volvo eller Scandia Vabis. På plussiden kan det vel nevnes at Bandkanon 1A (Sveriges "109") hadde samme hybrid så det må ha vært en viss bonus på vedlikeholds og logistikksiden.
Joda Sverige endte opp med Leopard II men opprinnelig skulle det ha vært en svensk erstatter med tre manns besetning, automatlader, 120 mm, vekt på 35-40 tonn og toppfart på 70 km.... selvfølgelig utviklet av Hagglund og Søner. På et tidspunkt mener jeg og de eksperimenterte med en leddet utgave ala BV 202/206.
Orginalitet - sikkert helt ok det.-
-
Intressant hvordan noe klassifiseres og sammenlignes kun etter en overflatisk kikk på utseende. Spørsmålet er vel om S-tank snarere var såpass forut for sin tid at sammenligningsgrunnlaget simpelten mangler. Ser vi litt under "lokket" finner vi her en rekke biter som må ha fortonet seg temmlig radikalt i begynnelsen av 60 årene. Helt fremme og som ekstrapansring satt et hybrid motorsystem ikke helt ulikt det som sitter i fregatter. Diesel for vanlig fart og gassturbin for spurt og tøft terreng,-ikke engang general Tal gikk så langt på Merkava. Litt lenger bak sitter en tre manns besetning omtrent på samme måte som vi finner i moderne vestlig konseptstridvogner av neste generasjon. Alle kan til og med kjøre vognen, radioperatøren til og kjøre bakover for full musikk. Automatlader hører med -ennå ikke innført på vestlig vogner som standard. Alt dette er beskyttet av et ekstremt vinklet frontpanser med en enkel stakitt foran som ekstrabeskyttelse, sistnevnte finesse først offentligjort etter den kalde krigens slutt.
Etter hva jeg kan huske å ha sett har vognen en ekstrem pekeevne med kanonen som antagelig fullt ut kan måle seg med tårnkanoner fra samme generasjon (Leopard I , M 60, Chieftan). Skuddhastigheten skal vissnok være på 10-15 skudd i minuttet og det vertikale heving av løpet mellom +12 og -10 via det hydro pnematiske fjæringssystemet. Med ande ord ikke langt unna en konvensjonell tårnløsning. Husker jeg ikke feil blir hele sikteprosessen utført med en enkelt joystisk i alle plan.
Hvordan alt dette gikk sammen og fungerte i det svenske forsvarsopplegget er en annen ting. Uansett var vognen utpreget defensiv noe som selvføgelig var svensk skreddersøm, men hadde den bakdel at den ikke var like fleksibel og tilpassningdyktig over tid som konvensjonelle vogner.
Påstanden om at den var ubrukelig i krig må i såfall stamme fra de senere år hvor stridsvogner omsider har blitt nettopp det, -ikke bare transportvogner for en kanon. Og det var vel akkurat det S-tanken var -et kanontårn på belter, men da helt uten tårn.
Uansett må svenskene ha tenkt at en tårnløs vogn er både billigere og lettere enn en stor og tung med 150 mm kanon som de opprinnlig planla. Det samme mønstret ser vi på samme tid i Svenske Flottan hvor konvensjonelle jagere blir erstattet av Spica klasse angrepsbåter (skjærgårdens S-tank) og midlene samt oppgavene overført til det som virklig gjaldt, oppbygningen av Flygvapnet.
-
Ja fruer som står å tripper kan psyke ute de fleste,-kjenner situasjonen...
Men hvem i all verden er det som har snekret sammen en He-100?
-
88mm og F-16N ser ut å ha vært på museum omtrent like lenge - blir vel et tankekors ut av slikt. Forøvrig ser det meste nytt ut, så det er vel tatt ut av tjeneste ved siste budsjettkutt. Flotte bilder!
-
Vi kan jo konstruere verdens første hangarskip med toriumreaktor, - bare for å se om det går an. "Reaktorenhvisdetgåran" kan vi jo montere på et kalvende isflak fra Franz Josef land og vidreføre ishavsimperialismen samtidig som vi tilfredstiller Bellona. (Som ett sivilt spin off kan selvfølgelig test av slitte islendere bli obligatorisk.)
Bare flaket er stort nok kan vi i nødens stund svitsje det direkte fra I.Sydpolsflåte til II.Ishavsflåte, slik at vi som britene slipper å bygge 2 for å ha ett i havn mens det andre kriger for unaiten. På veien kan vi til og med overføre noen Pingviner - slik at vi får plass til NSM på styrbords rekke. Hva har man ellers imperialister for?
-
Fine bilder!
Må faktisk si at jeg synes EH101 er penere enn NH-90...
Bare synd at Westland er involvert i å lage helikopteret...
Kameraten min som nå jobber med US101 prosjektet forteller at Lockheed ble meget overrasket over at de vant kontrakten (for nye lesere kan vi fortelle at dette gjelder de 10 eller 11 helikoptrene som USMC opererer som president-taxi)
Apparently var det vaskemaskin-avdelingen av LM som hadde skrevet anbudet - og Westland (og også min kamerat) slet litt med å få oppvaskmaskingutta til å definere litt nærmere de kravene som lød "The helicopter shall be fast"
OK? - Hvor raskt da?
Njaaaeeeiiiivetikke?
Ulempen med britene er at de nå etterhvert sveiser fast alskens dill dall utpå - som laser og missilvarslere. Pene er de ikke...
Kyrre - var det en nederlandsk lynx du tok bilde av?
s
Hvis Lockheed har noe som helst institusjonell hukommelse burde de ihvertfall vite hva "rask" betyr.
Cheyenne var "fast as a fighter", furiuos.. og omtrent på størrelse med en B-17.
Med andre et omtrent ideelt helikopter til å knerte panser fra nærmeste buskas.
Eller det er kanskje her problemet ligger og det hele er fortrengt til vaskemaskinavdelingen hvor de prøver seg på en Bush master der de tapte mot Bushmaster.
-
Med tanke på at denne tråden er om VÅRT neste jagerfly lurer jeg på,
har vi hangarskip
Leif
Både Nordkapp klassen og Fritjov Nansen klassen har ihvertfall hangar - skip er det og.
Nå som Holmekollbakken er pensjonert kan vi bare legg den ut på siden slik at vi står fritt til å velge enten CTOL eller VSTOL - akkurat slik som britene.
-
Enig at Norwegian har en udynamisk fordel som bakdel, - vel potent kanskje?
Alikevel blir en solid ståkarakter for halen, ikke mange tør fly med såpass nasjonalistiske uttrykk idag.
Widerøskjema er jo selvfølgelig helt for j......,men reflekterer at flygning idag er lite annet enn billiggjørende allminligjort bussdrift. Og fremfor alt - billig skal det være.. :'(
-
Ser at juvelen i kronen (India) stiller sterkt med både Gajaraj (Il-76) og Su-30.
Intressant er det å se det ulike motorfeste som den skarpsynte løpshesten ASTOR har fra danskenes variant..eller var det omvendt.
Enig - No II (AC) stiller med det sprekeste skjemaet jeg har sett hittil.
Syntes forøvrig at britenes spesialskjemaer er stiligere enn de ofte heldekkende tyske- for mye er for mye.
-
Dæggern!
Den er bare helt rå, den derre A-10'ern! Men likte bedre det gamle "Lizzard scheme" eller hva det nå kalles. Grønt og mørk grått i wrap around. Gjerne med haikjeft
Trudde forresten disse var pensjonerte nå.
Bengt
Pensjonert hadde nok flyet vært hvis verden ikke hadde endret seg.
Nå derimot, er A-10 kanskje det flyet amerikanerene minst har råd til å pensjonere. Solid, strukturellt intelligent, enkelt, lavteknologisk, og med evne til å bære en mengde våpen til "noen ringer og "vi" bringer". Med andre ord ideellt i bruk i spennet fra småscala/lavintensitets konflikter til konvensjonell krigføring mot middels utviklete fiender. Og her er jo tilbudet bruktbart for tiden..
Reptilmønstret gikk og under betegnelsen "Europe I" og besto av fargene: FS 34102, FS 34092 og FS 36081.
Haikjeft eller snarere villsvinkjeft var det først og fremst 917 TFW på Barksdale AFB som introduserte, senere kom vel andre etter og da med blodtørtig hai. Merkelig kombinasjon forøvrig..
.
-
Ett par bulker i panzeret og.. er bomoperatøren ustø på hånden.
-
Siden ingen andre har sagt det:Fantastiske bilder!- noe av det absolutt beste jeg har sett i temaet "oppvisningsteam". Spesielt facinerende er det mørke med røykeffekt og flyene i siluett. Solskinnet på de resterende gir dessuten en fin "smell" i bildene.
-
Blir spennende å følge tråden, har hatt lyst på en slik i flere år men har vært usikker på arbeidsmengden.
Avventer derfor at de hvite frakken rykker mannsterkt ut,- kanskje kommer de i de hvite bussene..
Blasfemisk sammenstilling spør du meg. :'(
-
Flyet ble tatt opp nesten uten større deformasjoner og var så og si "flybart" der det lå.
Endel bulker var det jo, men ellers godt preservert. Det blir et ganske stort trykk nedover i en isbre, og det hadde også flyet fått merke.
Så bra gikk det desverre ikke med en B-29 som ble berget under lignende forhold. Flyet tok fyr og fikk omfattende skader, mener å huske at prosjektet ble oppgitt etter dette.
En B-17 var det vel ?
Nils
Nei, mener det dreide seg om en B-29, hvis vi da ikke snakker om to ulike maskiner. Har ikke noen referanser her, men mener det dreide seg en maskin som nødlandet etter krigen. Tror til å med den var malt "Alaska rød" i front og "hekk".
-
Tydelig at Locheed Martin har tatt over Fords "New Edge" design fra 10 år tilbake. Men noe(n) Focus er det neppe,- det er vel her heller snakk om spredning...
-
For de litt mer uinvidde så er "Glacier Girl" en P-38 som de nesten mirakuløst klarte å redde fra flere titall meters isdybde. Flyet ble tatt opp nesten uten større deformasjoner og var så og si "flybart" der det lå.
Mener det kom ut for styggvær eller feilnavigasjon på fergeflyvning fra New Foundland til Island i 42-43 og nødlandet derfor på innlandsisen. Er det ikke en D eller F utgave det dreier seg om?
Så bra gikk det desverre ikke med en B-29 som ble berget under lignende forhold. Flyet tok fyr og fikk omfattende skader, mener å huske at prosjektet ble oppgitt etter dette.
Sikkert andre som kan mer enn meg om dette men minnes godt foredraget på Strømmen, - det gjorde inntrykk for å si det sånn.
-
Ah - en klassiker!
Er det ikke litt pussig at det er så dårlig med byggesett av A-modellen? Matchbox i 1/72 er det eneste av av type "long-run" så vidt jeg vet. Ellers er det stort sett F-varianter som finnes av den "klassiske" Sabren (dvs. uten radarnese). En annen variant som er helt ignorert er stereiod-varianter F-86H. Ja - og ikke å forglemme de maritime variantene FJ-2/3!
- Ragnar
Både F-86H og flere FJ varianter er utgitt i 1/48, den første og forglemte inkludert. I 1/72 har jeg ikke peiling.
-
Boomere?
Mener "Boomer" er slang for forkortelsen B i SSBN som her står for Ballistic, N er Nuclear og SS står for ubåt. Kort og godt: rakettførende strategisk undervannsvannsbåt med kjernefysisk fremsdriftsystem.
-
Takker for oppdateringen, alltid nyttig å bli minnet på alt man ikke vet.
-
Var ikke USS Skate og Skipjack av samme klasse? I såfall kunne du ikke bare bygd subben på 1 2 3 men fikset et diorama på enda kortere tid ved å tine kjøleskapet og tilbakedatere substansen til "Sommerisen Nordpolen 1958." Tross alt det gjelder å bygge norskt og Nordpolen er rett rundt hjørnet, samt Nansen og gutta til evig tid.
Som bieffekt hadde du fått enda hardere is til banalikøren..''
(Syntes å huske at USS Skate var først gjennom isen på Nordpolen,- muligens tar jeg feil.)
-
For de som er intressert, så kommer en større reportasje om Skua i Aftenpostens morgenutgave fredag under vignetten "Innsikt".
-
Ja her må du gå for GULL!
Hvis du er riktig heldig har du her støtt på "noe" som gjør at du til slutt sitter med en helstøpt i teori i fanget.
Ikke bare hva, men av hvem, og med hvilket formål ....og hvorfor er det så tynn dokumentasjon? Var fondet en uviktig detalj eller spilte det en pinlig rolle som det var opportunt å skjule i ettertid...var det en dekkoperasjon for andre formål...!
Mye saftige å vurdere her..
-
Tror de fleste tenker for mye RAF i denne sammenheng og glemmer konfliktene i Londonregjeringen den første tiden angående linjevalg og integrasjon i forhold til den allierte krigsinnsatsen.
Skulle derfor vært interessant å finne ut når dette fondet ble etablert. Skal vi drodle litt kan vi jo se på veksten i fondet og spekulativt anta at det ble etablert i 1940.
Etter krigsnederlaget i Norge og den første tiden hadde regjeringen et nærmest averst forhold til britene som ble sett på med skepsis og mistro, delvis grunnet erfaringene fra krigen i Norge. Dertil regnet man med tysk seier i krigen. Et for nært forhold til den britiske regjeringen kunne derfor skade Norges intresser ved en evt. fredsforhandlinger og tilbakevending til Norge. Til og med plasseringen av regjeringen i London ble ansett som problematisk, Skottland ble foretrukket av Koht som mer på avstand og derfor å foretrekke som base.
Med andre ord så man for seg så selvstendige norske styrker som mulig.Trolig regnet man heller ikke med særlig britiske miltære bidrag og at det som trengtes av våpen derfor måtte kjøpes i USA. Vi hadde nok heller ikke glemt at vi kun fikk kjøpe Gladiator fra britene før krigen, og det var vel liten grunn til å tro at prioriteringen ville være anderledes i 1940. En annen sak er "det norske flyvåpen" ble stillt fritt om de ville være med over til England i juni 1940 mens marinen ble beordret over. Med andre ord en skjevhet i strukturen hadde oppstått og materiellt sto vi jo på bar bakke. Alle disse forhold endret seg utover i perioden 41-43. I juni 41 fikk vi en militæravtale med britene, etterhvert vokste den såkalte atlantiske orientering frem som sikret Norge en mer jevnbyrdig krigsrolle, inkludering i RAF og overføring av materiell. Men det er altså i perioden 40-41 et slikt fond kan passe inn i historien. At det evt. ble avviklet og overført til andre formål i 42-43 er derfor plausibelt.
Svindel "teorien" tror jeg er lite troverdig, innsamlinger til våpen er dessuten et velkjent fenomen i norsk forsvarshistorie. En nærliggende og relevant paraell er dugnaden for bedre luftvern i Oslo høsten 1939.
. Det er også andre bla russiske som har automatlader.
AWACS på Flesland i dag. 06082007.
i Planespotting
Skrevet
En av de enklere kjennetegn og forskjeller for ikke eksperter er at KC-135 har en beredskapsinngang av en lavt montert frontdør inn i cockpit, dette bl.a for å unngå flytrapp som på 707 som har dør inn i kabinen. B-52 og KC -135 opererte i symbiose i SAC tiden og var derfor avhengig av å komme luften på minutter. Tilvarende inngang på B-52 finnes under buken ved en kort trapp som leder inn i "kontoret".
Etter den kalde krigens slutt ble mange 135 overflyttet til MAC som ble omdøpt til AMC eller Air Mobility Command etter funksjonsutvidelsen , - noe som og står på halen. Hvis de da ikke tilhører hjemmevernet eller ANG som det heter hos onkel Sam, - nei for all del ikke SAM....