Einar Sandvik
-
Innlegg
14 557 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
511
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Til slutt ble dekalene satt på plass. Navna Titanic og Liverpool var i både hvitt og gull på dekalarket. Jeg vet ikke helt om dette var et valg eller om den hvite skrifta var ment å plasseres under gullskrifta. Gullskrifta ble i alle fall brukt.
Dekalene for flagga var jeg litt spent på om jeg fikk til. Det var et amerikansk flagg for formasta, Hvite Star-vimpel for aktermasta og et britisk flagg for den lille flaggstanga på hekken. Heldigvis står jo aldri flagg rett ut, så småproblemer ble kamuflert som folder i flagga.
Titanic ble ferdig på en dag, og en veldig fornøyd gutt kan plassere en skipsmodell med innlagt lys, på hylla på rommet sitt og se den lyse i mørket om kveldene.
-
For å kunne bli ferdig på en dag, måtte arbeidsstokken utvides, og fagfolk er viktig å ha for å unngå katastrofer. Svigersønnen, faren til gutten, ble ansatt for å installere LED-lysanlegget, med sin mangeårige erfaring som elektriker. Nå kan han føye til på CV-en sin at han var ansvarlig for lysanlegget i Titanic.
Lanterner mangla dog i byggesettet. En mulig kilde til katastrofe?
Batteri til lysanlegget er plassert i sokkelen, slik at de enkelt kan byttes ut. Av og på-bryter for lys er plassert oppå sokkelen.
-
Bygginga ble starta og avslutta første juledag. Det ble en heildagsjobb, bare avbrutt av måltider og en tur i det fine vinterværet. Det viste seg fort at det ble morfar som stod for bygginga, mens barnebarnet klipte løs deler og serverte kaffe.
Etter hvert som tida gikk ble det til at han i stedet gikk over til å bygge en legodinosaur han hadde fått i julegave.
Byggesett-tegningene bestod av detaljerte trinn for trinn-tegninger, så bygginga med de flerfarga plastdelene gikk greit. Men, det var mange små deler, så pinsett viste seg fort å være nødvendig. Av hensyn til lukt, ble det bare brukt superlim.
-
Jeg har et barnebarn som har vært veldig opptatt av Titanic, så jeg fant ut at han skulle få et byggesett av dette passasjerskipet i julegave. På Internett fant jeg et Academy-byggesett i skala 1:700 med mulighet til å legge inn LED-lys, og tenkte det måtte være perfekt. Da byggesettet ankom i posten, kunne jeg konstatere at delene var støpt i flere farger plast. Perfekt. Da slapp vi sølet med maling. Gaven viste seg å falle i smak.
-
Jeg har funnet et par fargebilder ute på Internett. De skaper mer usikkerhet enn oppklaring med hensyn til hvordan motoren i norske Bell 47J var malt. Jeg heller nest i retning av å male motoren slik som på det nederste bildet, som er fra en Bell 47G, ut i fra det lille som kan skimtes gjennom vinduene i det første fargebildet jeg la ut utsnitt av fra en norsk Bell 47J i denne tråden.
-
I byggesettet er motoren forsynt med et slags skjold på den ene sida ( på venstre side på bildet under), altså foran den sida vi ser på det nederste bildet i forrige postering.
Jeg antar det kan være dette er luftledeplata som er nevnt i Luftdyktighetspåbudet jeg har gjengitt under, der det blir pålagt å endre festene for å hindre at stemplene blir ødelagt på grunn av varmeutvikling når motoren er i bruk. Frist for endringa ble satt til 1. oktober 1959.
-
Jeg fant en operator's manual for Lycoming VO-435 B1 på nettet. Den ligner på motoren i byggesettet, men eksosanlegget er litt annerledes. Imidlertid ble motortypen både brukt stående på helikopter og liggende på fly.
-
Videre maling må vente ei stund, for nå i jula har hobbyrommet skifta funksjon til gjesterom.
Jeg limte sammen motoren i går kveld. Bell 47 J hadde en Lycoming VO-435-A1 på 200 HK, mens de to siste Bell 47J-2 som Norge kjøpte inn, hadde en Lycoming VO-435-B1 som ga 240HK.
Det er en nett liten sak i skala 1:72.
-
Takker for innspill, Jens og Nils! Det gjør valget lettere.
Jeg har tenkt at gitteret kunne ha vært i et eller annet material som ikke var metall og at helikopteret ble malt blått i Norge mens man dekte over åpningene for ikke å få maling på motoren. Imidlertid synes jeg å ane en antydning til et par blå striper i den øverste åpninga til venstre for han som betjener redningsheisen, på fargebildet i den nest siste posteringa mi, så jeg har også begynt å tro at gitteret kan ha vært malt blått. Det vil uansett være mye mindre synlig mot mørk bakgrunn enn hvitt og passer bra med at gitteret ser grått ut på svart-hvitt-bilder.
-
Jeg har sprøyta innsida av cockpiten med Tamiya grå grunning på sprayboks. Jeg trur ikke fargen er veldig feil. Ellers er det tydlig på bildet hvor mye bakgrunnsfargen har å si for inntrykket av fargen.
Det skal være et gulv i cockpten som skjuler støpemerkene nede på veggene. Fargen på gulvet har jeg ikke peiling på. Det kan ha et teppe eller belegg i en annen farge enn veggene.
I byggesettet er det fordypninger for plassering av gittteret. Jeg har malt gitteret olive drab, men har egentlig ikke noe holdepunkt for det, utover at helikopteret er militært. Gitteret kan ha vært blåmalt.
-
Jeg posta et spørsmål om interiørfarger i Bell 47J i Norsk flyhistorisk forum for et par uker sia og fikk litt respons der. Per Einar Jansen opplyste at flygerdrakten er lysegrå og foreslo grønne seter og mørkgrå eller svart konsoll. Interiørfargen er nok en lys eller mellomgå gråfarge. Jens har foreslått amerikansk interiørfarge Dark Gull Grey FS 36231 som kan ha ha blitt standard på 1950.
Boksen til opphenget til redningsheisen ved mannen i oransje drakt, ser gråblå ut.
Jeg trur det er radioen vi ser montert på et stigelignende stativ fremst i cockpiten, et særnorsk opplegg, trur jeg.
-
Jarl Ramsvik skrev (På 21.12.2022 den 0.16):
Ett" og" hadde falt ut, Det skal stå TB2 har OG tandemlanding. Det gir en helt annen mening og fritar så langt Ukraina i å ha brukt ett FAE stridshode, til det er bekreftet at disse er levert. For ordens skyld så finnes det kun på MAM L. men det er vel missilet vi her snakker om..Ett FAE våpen har forøvrig størst virkning mot hulrom og skyttergraver, men det er det jo mye av i den statiske krigen i Ukraina.
Ett lignende stridshode finnes forøvrig "gjemt" på en variant av Hellfire II. Men det er basert på aluminiumspulver og driver en annen ladning.
OK! Takk for presisering!
-
Jarl Ramsvik skrev (8 timer siden):
Sprengladingen er det nok vesentig forskjell på , det gjeder vekt også. Hellfire bruker ett stridshode med konvensjonelt sprengstoff mens Bayraktar TB-2 har ett såkalt thermobarisk eller airfuel stridshode, som gir mange ganger kraftigere sprengvirking pr kg. Det er her bl.a snakk om en flere ganger sterkere trykkbølge. Den får og lungene til å implodere da luften tømmes for oksygen. (Det er nesten litt fristende å kalle disse de konvensjonelle våpens svar på atombomben).
TB-2 har tandemladning beregnet for reaktivt panser, noe du bl.a finner på toppen av T-72.Noe Hellfire mangler.
Forskjellen i størrelse på de to missilene tror jeg kan tilskrives at AGM-114 har mer analog teknologi og mer omfangsrike digitale strukturer..
Oi, termobariske stridshoder! Da er det nok game over for personellet i kjøretøy som blir truffet. Det har tidligere vært snakk om at russerne brukte termobariske våpen mot ukrainske sivile mål og at dette var på grensa til krigsforbrytelse, og så bruker altså ukrainske styrker samme type våpen mot russerne, dog mot militære mål.
-
Jarl Ramsvik skrev (20 minutter siden):
Kan vel også legge til missilene i MAM klassen kalles micromissiler. Den største er omtrent halvparten av vekten til en Hellfire - 22 mo 45- 48 kilo og en har en lengde på 1 meter mot 1.68 for Hellfire. Diameteren er 17 cm. Man kan heller ikke bytte ut MAM med Heflire,, noe som hadde gjort seg modellmessig..
Er det tilsvarende forskjell i størrelse på sprengladningene også, eller brukes mesteparten av den ekstra lengden på missilene til drivstoff for å gi økt rekkevidde?
Ellers ser det ut til at sprengladingene i våpnene til Bayraktar TB2-dronene er store nok til at de greit trenger gjennom pansringa til stridsvogner ovenfra.
-
Nils Mathisrud skrev (6 timer siden):
Ja, merkelig. Men nå har jeg slettet i vei. Kanskje litt for mye, men du har iallerfall sett innleggene.
Ja, takk for innspill!
Jeg konstaterer at jeg likevel kan bruke fotoets-gitrene i byggesettet og male dem i en mørk og diskret farge. Fotoets-gitrene er ellers åpenbart alt for grove til å være skalarette, men jeg har ikke noe alternativ i denne skalaen.
Jeg har også lett etter et fargebilde av Lycoming-motoren som kan anes der inne, men har kun funnet svart-hvitt-bilder.
-
I flyboka for Bell47 på nett er dette helikopteret tegna med haleflater, halefinne og rotorring i oransje. Jeg synes gråfargen der er så lys på haleflata og halefinna at jeg trur det er fordi fargen er gul og ikke oransje. Gråfargen under serienummeret er ikke lysere enn resten. Mangelen på tekst på flottøren tyder på at dette er veldig tidlig i brukstida. Dette er vel det nærmeste jeg kommer et fotobevis for teorien min om gulfarge helt i starten i stedet for oransje.
-
Merkelig at innlegg kan bli duplisert, slik det har skjedd i denne tråden.
-
Rart at halebøylen var gul her i det siste fargeskjemaet. Den er kanskje blitt bytta ut under vedlikehold?
-
Det fargebildet av BE-G har jeg ikke sett før. Opprinnelig skvadronmerking var vel KK, mens BE kom seinere. Dette skulle i så fall være det siste fargeskjemaet.
-
Hvor det er greiest å få tak i, vet jeg ikke. Det er et Limited run-byggesett, men her ser det i alle fall ut til å være en i Ukraina som har byggesettet. Jeg kjøpte byggesett og dekaler fra Ukraina nylig og fikk det tilsendt uten fraktkostnader.
1/72 SHU-16B Albatross. SOVA-M SVM-72026 – UA-hobby
-
Jarl Ramsvik skrev (3 minutter siden):
Når jeg så størrelsen trodde jeg faktisk at jeg hadde sett feil på skalaen. Selvfølgelig er settet i 1/48...
En blir lett lurt av størrelsen når en ser bilder tatt med makro, uten sammenligningsgrunnlag. Mer enn engang har jeg sett bilder andre har lagt ut av sine modeller og lurt på hvilken skala det har vært.
Jeg var faktisk ikke sjøl helt klar over hvor store disse dronene er, og hvor små missilene er, før jeg sammenligna med modeller i samme skala. Det er det som er det så fint med å bygge modeller i samme skala, at man kan sammenligne størrelse innbyrdes.
-
Nils Mathisrud skrev (På 17.12.2022 den 12.25):
Hvis man zoomer godt inn på mange bilder, så kan man se ay gitteret faktisk er der.
Når jeg ser nærmere etter, virker det ganske klart at fargen på nettet ikke er svart. Ettersom dette er en militær maskin, heller jeg i retning av en olivengrønn farge.
-
Slår to fluer i en smekk: Maling med oransje Humbrol H 18 på et av missilene til TB2-drona sammen med maling av halepartiet på Bell 47J. Det trengs nok minst ett lag maling til.
-
Nils Mathisrud skrev (1 time siden):
Hvis man zoomer godt inn på mange bilder, så kan man se ay gitteret faktisk er der.
Ja så sannelig! Jeg hadde ikke fotografier av god nok kvalitet til å se det. Særlig det øverste bildet var overbevisende.
Da blir spørsmålet: Hvorfor vises gitteret godt på sivile maskiner og ikke på militære? Kan det skyldes fargen på gitteret? Gitteret er hvitmalt på den sivile maskina på Teknisk museum, og det vises jo godt mot en mørk bakgrunn, mens de militære maskinene tydeligvis må ha hatt en mer anonym farge. Skal vi gjette svart, mørkegrå eller Olive Drab?
Titanic
i Einar Sandvik
Skrevet
Skipet er forskriftsmessig bygd etter tegningene. Klinkene er veeeldig små i skala 1:700.
Jeg har unnlatt å ta med detaljen med bulen som oppstod i skroget og svekka det etter at kullasta tok fyr. Mannskapet skufla visst for harde livet for å hindre brannen i å spre seg, og det skal være ei hovedforklaring på at skipet holdt så høy fart i isfjell-farlig farvann, ved siden av at det var gjevt å kunne sette fartsrekord. Isfjellet skal visstnok ha råka skroget på den sida der bulen var.
Da kona og jeg var på tur til Irland for noen år sia, oppdaga vi at man i Belfast spilte mye på Titanic som trekkplaster, ettersom skipet var bygd der. Verftsområdet der Titanic ble bygd, ble senere grundig bomba av tyskerne under Andre verdenskrig, men da vi var der, kunne guiden opplyse at det meste av området var kjøpt opp av tyskere i dag.
God jul og godt byggeår til deg også.