[Bayraktar TB2-drone i skala 1:48 fra Black dog]

Jeg kom etter hvert fram til at hjulkapslene ikke var umalt metall, men hvitmalte. Hvit Valejo ble brukt til dette, siden den malinga er den som kanskje dekker best. Et lag Alclad halvblank lakk ble lagt oppå. Vask med svart for å gå fram hull i kapslene gjenstår. Venter med vasken til resten av modellen er ferdig.

 

Den største begivenheten ellers er at understella endelig er limt på plass med tokomponentlim og en del knot. Det ble litt limsøl rundt soklene til hovedhjulsleggene må skrapes og pusses vekk. Jeg skjønner ikke hvordan produsenten hadde tenkt hjulleggene skulle limes fast uten å ha en den støtta som jeg limte på tidligere. 

 

Forhjulsleggen var enkel å lime fast i et hull i bunnen av hjulbrønnen. Kanskje skulle leggen  skrådd en tanke mer forover, men det ble som det ble.

 

[Møte i Trondheim Plastmodellklubb]

Mandag 9. januar kl. 18 blir det møte i Trondheim Plastmodellklubb i lokalene til Trondheim Bilbaneklubb i kjelleren i Allskogbygget ved omkjøringsvegen.

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Reidar Berg skrev (33 minutter siden):

Ser litt grov ut i forhold til originalen ja. Uansett så vil det være lett å fylle gitter med lim på såpass finmasket fotoets, enda lettere om denne var skalariktig. Ser ut som du har fått litt lim der dette ikke skal være... 

Ja, jeg limte først med tokomponentlim, men nettingen ville ikke sitte. Etter å ha pussa vekk tokomponentlimet, brute jeg superlim, men også da hadde nettingen en tendens til å følge med når jeg letta på fingrene etter å ha trykt den på plass. Så ja, det ble litt limsøl der det ikke skulle være etter hvert. 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Mens jeg venter på netting fra Nils for å se om den er bedre: En sammenligning mellom maskevidden på fotoetsen i byggesettet og nettingen som jeg erstatta den med. I skala 1:48, som byggesettet også finnes i, ville den nok vært bedre.

 

Jeg trykte nettingen litt for hardt på plass i et par hjørner:

 

[Bell 47D-1 (FERDIG Einar Sandvik)]

Hm, hva har skjedd her?

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Nils Mathisrud skrev (1 time siden):

Jeg kan sende deg en bit av nettingen fra sprudlevannflasken, så kan du se om den kan brukes. Send meg adressen din på epost, pm eller noe lignende.

 

Takk for tilbudet! Jeg fikk opp feilmelding da jeg sendte deg PM, men trur meldinga gikk igjennom likevel. 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Maskevidden i en tepose er nok mer korrekt i forhold til skala 1:72 enn metallnettingen jeg har brukt, og en tepose hadde vært gunstigere å lime på utsida enn den tjukke nettingen jeg har brukt. Imidlertid er maskene så tynne i en tepose at man knapt ser dem med det blotte øyet, og jeg er redd blåmaling utenpå fort ville klint igjen maskene.

 

Når man ser modellen med det blotte øyet, og ikke gjennom makrolinse, ser det greit ut, synes jeg. Effekten blir litt som med maling med skyggelegging av panellinjer, at det gir en illusjon som får det til å se realistisk ut, og ikke som et leketøy, sjøl om det i realiteten er kraftig overdrevet. 

 

Summa sumarum tenker jeg at jeg holder meg til denne løsninga, men takk igjen for tips!

 

 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Jeg valgte å pusse innsida kraftig ned i området der åpningene er og lime netting på innsida, slik at nettingen fungerer som forsterkning av veggen. Veggen beholder opprinnelig tjukkelse øverst og nederst.

 

Nettingen er mye mer finmaska enn den som følger med som fotoets i byggesettet, men er likevel for grov til å være skala-rett.

 

Tepose, som Nils foreslår, har antagelig mer korrekt maskevidde. Vi får se.

 

[Titanic]

Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):

Du verden, der er de ja! Men jeg har heller ikke lett, det å begynne ett slikt facelift prosjekt reiser noen dilemmaer, ikke helt ulikt de en konservator står overfor på museumsfly i skala 1:1. Hvor mye av ett objekt skal restaureres  til nyskikk i forhold til det å ta vare på autesitet og tides tann ved utgangspunktet. Ved å male om maskinen  vil noe gå tapt som på mange måter var den opprinnelig ideen å ta vare på modellen fra  40 år tilbake. Kanskje det derfor er bedre å fikse litt på løsnete deler  og heller stille den ut med gule dekaler og ikke helt dekkende hvit lakk?

 

Alikevel er jeg litt tiltrukket av ideen å bygge dine gamle modeller på nytt. Kanskje det kan bli en ny tråd?

 

Nylig overhalte jeg et gammelt byggesett for utstilling på Gardermoen, men det var mest fordi akkurat dette byggesettet med norske dekaler ikke lenger var å få tak i, og for å gjøre det enkelt, noe som det i praksis viste ikke å være likevel, da det kom til stykket.

 

Jeg trur ville foretrukket å bygge en ny modell fra grunnen av og latt det gamle være.. Både gamle Airfix- og ESci-byggesett av Fokker F27 Friendship i skala 1:72 finnes å få kjøpt på nettet. 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Takk for innspill, Nils og Jens! 

 

Bilder av eksemplaret på Teknisk museum, viser et mye mer finmaska nett enn det som følger med i byggesettet, og det er tydeligvis festa rett på innsida av veggen, slik at det flukter ganske mye med veggen, ja.

 

Dessverre mangla plata rundt høyre side av motoren på maskina på Teknisk museum da jeg tok bilder der, men åpningene på venstresida ser likedan ut som på bilder av norske militærmaskiner, så her er nok byggesettet enten unøyaktig eller forestiller en annen versjon enn de norske maskinene. 

 

 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

 

Jeg har limt på nettingen på innsidene av veggene, men når jeg sammenligner med forbildet, oppdager jeg at samsvaret mellom åpningene rundt motoren er så som så. Generelt er åpningene større og har litt mer runde kanter på forbildet. Dessuten skal eksosrøra stikke ut gjennom en av de bakre åpningene på hver side. Akk, ja.

 

Heldigvis har jeg liggende noe finmaska netting som jeg kan bruke. Den er mer finmaska enn fotoets-nettingen i byggesettet, men det blir kanskje ikke feil.

 

[Titanic]

Vi sang Titanic-visa med samme melodi på skolen, men i en langsommere rytme enn slik den blir synget på You Tube. Det ga visa litt mer alvor og  høytidelighet og mindre preg av trallende nidvise.

 

Dekalene fra Lima November kan jeg anbefale. Jeg har sjøl brukt dem på et par modeller av Widerøes Twin Otter i skala 1:72. Her er den ene modellen med Lima November-dekaler plassert på en base som skal forestille en forblåst flyplass med spor etter brøyting vinterstid i Finnmark, som jeg opplevde noen ganger da jeg jobba der på 1980-tallet, og Widerøe ofte var det beste eller det eneste reisealternativet.

 

Jeg hadde en bygge-tråd om dette her i forumet i sin tid. Der var det forresten også en som posta lenke til ei vise, og det var sjølsagt Twin Otter-visa av Øystein Sunde.

 

[Titanic]

Jarl Ramsvik skrev (4 timer siden):

En skikkelig nidevise og. Du verden, tror det er første gang her inne!

 

Det viser hviken enorm virkning dette hadde over foks sinn for 110 år siden. Titanic forliset var ikke bare et skipshavari, men den første og størst enkelthendelsen i moderne historie, før 1. verdenskrig brøt ut 2 år senere. Nå over hundre år senere vet så og si alle på jorden hva det dreier seg om, bare man nevner navnet Titanic, mens andre nyere og større havarier har glidd inn glemselens slør.

 

Dette dreier seg derfor like mye om fantasi og innlevelse, akkurat det modellbygging er tuftet på.

 

Selv kickstartet jeg denne prosessen som 8-9 åring med å bygge ett av konkurrentskipene SS Maurtitaina, senere kom Benledi til, et lekkert linjeført tørrlastskip fra perioden før containerskipene., Begge fra Revell - tror jeg. Senere kom en F-27 Friendship til i 1/72 i Braathens skjema. Husker fortsatt hvordan den hvite toppbemalingen begynte å klumpe seg. Men det ble ganske fra. Har tatt vare på alle tre, så det er mulig jeg legger de ut.

Så langt jeg husker  var disse settene overraskende bra og ikke så langt fra dagens standard. Har fundert litt på å pusse opp Fokkern, men problemet blir vel å finne nye norske decaler.

 

Ja, Titanic-forliset har nok fått en spesiell posisjon blant skipsforlis. Det var datidas største skips-katastrofe, og appellerte nok kraftig til fantasien, som du skriver. Det har omkommet flere ved skipsforlis senere, men det er nesten glemt.

 

Angående dekaler til Fokker F-27 Friendship, så er det nok å få tak i fra Lima November Decals. Ruben Husberg flytta til Danmark for noen år sia, men produserer fortsatt dekaler for norske sivile fly i samarbeid med Mika Järnfors.

 

LN72-507 Fokker F-27 Braathens S.A.F.E. Alle 3 ordninger inkludert. Nå med masker for både Airfix- og Esci-sett. | Lima november dekaler (lndecals.dk)

 

[Titanic]

Jeg fant teksten til den norske skillingsvisa som ble lagd om forliset til Titanic i 1912 på Internett. Den kristelig-moralske avslutninga på visa er tidstypisk. 11 nordmenn overlevde av de  30 nordmenn som var ombord på skipet. Unge Arne Fahlstrøm, som er nevnt i visa, var en norsk skuespiller som reiste med Titanic på andre klasse, som visstnok tilsvarte første klasse på andre skip.

 

1.     Det største Skib på Jorden som pløyed Bølgen blaa.
I Syden som i Norden man ei dets Mage saa,
Og skuden denne stolte, fik Navnet «Titanic»,
Men Storheden den voldte at Skibet under gik.

2.     Fra England ud det reiste med Damp og fulde Seil.
Det høit mod Himmelen kneiste paa Havets glatte Speil,
Og fuldt af Passagerer, fra ringe Mand til stor,
Det havde Millionærer og Smaakaarsfolk ombord.

3.     «Titanic» med sin Skare drog paa Atlanten ud.
Man tænkte ei paa Fare, ei Dødens nære Bud,
Man kunde ikke ane, at Reisen skulde bli,
«Titanic»s triste Bane, at snart det blev forbi.

4.     Det er ved Nattens Stunder imellem tolv og to,
Paa Dæk og nedenunder der er fuldkommen Ro.
De fleste stille sover, og nogle spiller Kort,
Men ingen tænker over at Skibet går for fort.

5.     Saa blir man pludselig vækket ved et forskrækligt Brag,
Man farer op paa Dækket,er det blit Dommedag?.
Da foran sig man skuer et rædsomt Bjerg af Is.
O Ve, O Ve, man gruer: det blir nok vort Forlis.

6.     De Scener, som nu følger jeg ei beskrive kan.
Helt overskylt af Bølger staar «Titanic» i Vand..
Og ingen mere haaber, men skriger høit til Gud,
og Kaptein Smith nu raaber: «Med alle Baade ud».

7.     «Men frels først Barn og Kvinder, thi saa er Lov paa Sjø
I mænd jer deri finder som Britter modig dø»!,
Dog flere frem sig trængte og vilde være med,
Kapteinen Veien stængte skjød dem i Døden ned.

8.     At være Millionærer og eie Kister fuld,
Mod Døden ei garderer, hvad hjælper alt dit Guld.
Se Astor Strauss og andre,hvad nytter Rigdom nu?
De alle maatte vandre i Dødens bitre Gru.

9.     Tilbunds gik mange Stormænd,og Kaptein Smith med dem.
Og ogsaa flere Nordmænd gik nedenom og hjem.
Af Havets Dragsugs Malstrøm de hastig reves med,
Den unge Arne Fahlstrøm sank og i Bølgen ned.

10.  Saa døde de, de kjære, men ak, de frykted ei.,
De sang til Herrens Ære «Nærmere Gud til dig».
Og kan vi synge Salmer naar vi i Døden gaar,
da Seirens skjønne Palmer vi hist i Himlen faar.

 

Visa finnes også på You tube:

 

 

 

[Titanic]

Jarl Ramsvik skrev (3 timer siden):

Stadig ny informasjon kommer til. Det du refererer til ser ut ti å stamme fra 2014- 16.Hvis man går til norske kider som Historie.no ? vektlegges brannen betydning stort som en betydingsfull faktor som ble prøvd holdt skjult. Mens britene ikke ser ut til å ha samme forholdet til dette. Britisk Wikipendia nevner det knapt, og uten å koble det sammen med ulykken. De fremhever heller at selvantenning av kull var helt normalt. Hva denne forskjellen bunner i kan man bare spekulere i .

 

Jeg er ingen ekspert i dette og mine kunnskaper baserer seg stort sett på noen vellagde dokumentarer fra noen år tilbake, samt fimen fra 1997. Det jeg har bitt meg merke fra dengang og presentasjone idag er farten på Titanic som fremstilles som mer glidende i filmen (husker jeg rett) mens kildene idag behandler dette som en  brå unnamanøver med automatisk fartsreduksjon i rundt toppfarten på 22knop.

 

Uansett er dete uten betyding, modellen ser flott ut i full belysning.

 

Ja, det er blitt spekulert mye rundt forliset. Det var jo ei grusom ulykke som gjorde sterk inntrykk på folk. Jeg husker vi lærte en sang om Titanic på folkeskolen. Den begynte slik: "Det største skip på jorden, som pløyde bølgen blå. I Syden som i Norden man ei dets like så ..."

 

Britene og irene har kanskje noe ulik syn på Titanic-forliset. Fra Belfast husker jeg et oppslag som lød omtrent slik: " Det tok irene tre år å bygge Titanic og en engelskmann tre dager å ødelegge det."

 

Modellen var morsom å bygge, og den flerfarga plasten gjorde at maling ble overflødig. Det er perfekt når man skal bygde noe raskt for utålmodige barnebarn.

 

Da jeg bygde modellen, la jeg forresten merke til at den bakerste skorsteinen hadde et deksel som dekte mye av åpninga, mens de andre tre skorsteinene hadde gitter. Forklaringa er at de tre forreste skorsteinene fungerte som skorsteiner, mens den bakerste var ei falsk skorstein som kun fungerte til ventilasjon.

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Reidar Berg skrev (2 timer siden):

Tøffe gutter, både hvalfangerne og pilotene. Tro ikke jeg hadde følt meg spesielt tøff, flyvende rundt i en slik sak, i de ugjestmilde områdene der 

 

Jeg trur ikke jeg ville følt meg særlig høy i hatten på veg tilbake til KNM Valkyrien med helikopteret. Det fortelles i artikkelen at de bare hadde et magnetisk kompass ombord i helikopteret, så det var problematisk å finne tilbake til skipet igjen. Derfor ble det fyrt opp med kraftig svart røyk og sendt opp lysraketter fra skipet for at helikoptermannskapet skulle finne veien tilbake. Det gikk bra. 

[Bell 47D-1 (FERDIG Einar Sandvik)]

Dette utsnittet av et bilde fra artikkelen i desembernummeret av Flyhistorie om redningsaksjonen til Vestisen i 1956 av KK-O, 633, gir ei datering for skjemaet med gul og svart halerotor og påmonterte haleflater. Fargebildet fra Svalbard som Nils posta tidligere i denne tråden, viser det samme helikopteret i samme skjema, men jeg vet ikke hvilket år Svalbardekspedisjonen foregikk.

 

 

 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Dagens reklame: I det siste nummeret av magasinet Flyhistorie er det en artikkel av Egil Bexrud om en norsk redningsekspedisjon i 1956 til Vestisen, der ni hvalfangere var frosset inne av is. Skipet KNM Valkyrien ble sendt avgårde med Bell 47D-1, KK-O, 633, ombord. 

 

 

I et postskript til artikkelen blir det nevnt at første gang et helikopter ble sendt på redningstjeneste i selfangstsesongen var i 1954, da Bell 47G KK-W ble sendt med DS Norsel på et forøksoppdrag. I selfangstsesongene 1960, 1961 og 1962 deltok Flyvåpenets  Agusta Bell 47J. 

[Bayraktar TB2-drone i skala 1:48 fra Black dog]

Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):

Det er svært mye å si om dette, men kun en mindre del faller naturlig på ett byggeforum. Men det tok altså 20 år før stridsvogner og fly fikk sin debuet under 1. verdenskrig tli alle forsto hviken transformerende rolle begge hadde hver for seg og i samvirke under den annen verdenskrig. Omtrent like lang tid har det tatt for dronen å bli akspetert. Det er ihvertfall sikkert at nå er tidspunktet kommet. Ukrainakrigen er den første såkalte peer to peer konflikten der begge parter bruker droner i stor skala, tidligere har bruken begrenset seg til kabinettkriger langt borte, mot enketpersoner eller mot en  svak og teknologisk lite avansert motstander. Dette er derfor noe helt annet som alle må forholde seg til på en ny og annen måte. Men det er ett stort felt som kombinere mange teknologier,konsepter og doktriner, ikke minst vil AI, eller kunstig intelligens, stå sentralt, noe som ligger bak mye av Ukrainas fremgang så langt.Utprøvning, feiling og motmidler vi derfor stå sentrat i en lang periode. Men det er og interessant at representanter for Forsvaret håper/mener man skal kombinere "det de er vant til" med droner, Spørsmålet er vel heller hvor lenge det er til dronene begynner å erstatte stridsvogner og artilleri.

 

Tråden din kan derfor bli historisk som den første som det "alle" kommer til å bygge i fremtiden - nemlig droner. Ihvertfall like hyppig som moderne jagerfly.

 

Ja, vi har allerede fått uenighet mellom forsvarssjefen og forsvarsministeren om hvorvidt vi skal  skrinlegge anskaffelse av nye stridsvogner og i stedet satse på doner og artilleri, så erfaringene fra Ukraina har begynt å få virkning for norsk forsvarstenkning også.

 

Jeg leste ellers nylig på nettet at ukrainere har tenkt å utvikle kampdroner til å skyte ned andre droner. 

[Titanic]

Jeg ser at fenomenet med duplisering av innlegg har dukka opp igjen. Det kan skje når det er med sitat, ser det ut som.

[Bayraktar TB2-drone i skala 1:48 fra Black dog]

Oversiktsartikkel om bruk av droner her.

 

I følge denne artikkelen hadde Bayraktar TB2-dronene stor suksess i starten, mens russerne angrep, men etter at russerne har fått satt opp luftvern, er TB2-dronene blitt sårbare og mindre anvendbare. Det stemmer med andre kilder jeg har lest. Det hevdes at droner er mest effektive når de brukes til å lede artilleri.

 

DRONEKAPPLØPET: – UKRAINA UTGJØR EN SVÆRT STOR OG POTENSIELT VIKTIG «BATTLE LAB» (forsvaretsforum.no)

 

[Titanic]

Jarl Ramsvik skrev (På 28.12.2022 den 15.20):

Det med klinkene var en spøk, men det var forurensning i stålet i disse som gjorde at de poppet når Titanic strøk isfjellet i sakte fart.(På dette tidspunkt hadde de allerede senket farten betydelig.)

På den måten ble det vanngjennomtregning i plateskjøtene over et stort område- også i det området de vertikale skottene ikke dekket, da disse kun nådde en visse høyde. Slik spredde vannet seg,  men først sank baugen.

Det med brannen oppsto etter kollisjonen slik jeg husker.

 

Ja Harland & Wolf i Belfast er ett av britens mest berømt marineverft.

 

Jeg har lest at brannen i kullet i Titanic oppstod allerede før avreise fra Belfast og at mannskapet i maskinrommet som jobba for harde livet med lemping av kull på turen fra Belfast til Southampton, ble så skremt at de mønstra av i Southampton, slik at det måtte ansettes nytt mannskap til erstatning for dem. Jeg har sett et bilde tatt mens Titanic lå i Southampton der bulen på skroget er synlig.

 

Ja, de dårlige klinkene på Titanic har jeg også hørt om. Kombinasjonen av et svekka skrog og dårlige klinker, var nok medvirkende til at det gikk så galt. Dessuten skal noen skott ha vært åpne og ikke stengt som de skulle vært etter forskrifta. Ellers er vel det som skjedde med Titanic en blanding av fakta og kvalifisert gjetning, tenker jeg.

 

Apropos dårlige klinker, så kunne en av sønnene mine som deltok i bygging av en oljerigg i Kina for noen år sia fortelle at kinesiske arbeidere der hadde bytta ut de originale naglene med billigere kopier og malt dem for at de skulle se ut som naglene som skulle vært brukt. Det ble avslørt og naglene ble bytta ut. Det kunne blitt fatalt. Jeg har også hørt om dårlige klinker som måtte byttes ut på brua som kineserne bygde i Beitstad i Trøndelag. 

 

 

[Bayraktar TB2-drone i skala 1:48 fra Black dog]

Jarl Ramsvik skrev (På 7.12.2022 den 12.26):

 

Kan ikke dronen felle inn understellet, ser ingen hjulbrønner for hovedhjulene?

 

Ut i fra dette bildet av ei tyrkisk drone i flukt kan det se ut til at hovedhjulsleggene kan trekkes opp. Kanskje kan de legges opp mot undersida av vingen?

 

Det spiller uansett ingen rolle for modellbygget mitt, siden jeg har tenkt å ha modellen stående på bakken.

 

 

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):

Mest sansynlig reflekterer dette at man ikke må overbelaste rotorbladene hvis man bruker mye pitch (vridning) ved start for å øke løftet. Motorenes rpm, kraft,reduksjonsgirets utvekslingsforhold og rotorens konstruksjon og styrke må derfor ses i sammenheng.for å finne optimal løftekraft.

OK. Ja, det kan det være. Motorkrafta reduseres mer under kontinuerlig drift, ser det ut til.

[Agusta Bell 47J i skala 1:72 fra LF Models]

Med det samme vi er inne på motoren til helikopteret: Det står i teksten under at motoreffekten til Lycoming-motoren bevisst reduseres under take off. Jeg trudde det var en fordel å øke motorkrafta under start. Er det noen som har ei forklaring på dette?