Einar Sandvik
-
Innlegg
14 557 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
511
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Gammel Humbrol fra før utflagginga til Kina er jo bra maling, så den venter jeg ingen problemer med i alle fall.
Ellers har jeg begynt å tru at haleflatene på Bell 47J kunne vries. Jeg synes de heller ganske mye nedover mot front på fargebildet, mens kan se mer vannrette ut på andre bilder. Med den patenten jeg brukte med en gjennomgående metalltråd, kan haleflatene i alle fall vries på modellen.
-
Jeg sier meg foreløbig ferdig med halen. Oransjemaling av halepartiet må vente til jeg får inn rett oransjemaling. Jens hadde ei oppskrift i byggetråden min om Sikorsky H-19, men jeg har ingen av de nevnte Mr. Hobby-akrylfargene på lager.
Imidlertid har jeg en gammel boks Humbrol 18, blankmaling, som var det som lå nærmeste av alternativene som Jens prøvde, så det kan bli til at jeg bruker den. Vi får se.
-
Etter et par timers forsiktig pussing, med musikk på øret, ble resultatet slik. Et par upussa stående missiler på kantene, til sammenligning. Den firkanta pussepinnen hadde en tendens til gi finner som smalna utover mot spissene, så jeg tok i bruk en flat pussepinne, som til gjengjeld kunne gi riper på langs på sjølve missilet.
Til tross for at jeg var forsiktig, ble et par finner knekt på to av de minste missilene. Jeg har tre tjukke og to smale missiler med nedpussa finner nå, og et par upussa tjukke i reserve.
Det kunne kanskje vært en idé å ha et stativ eller ei tralle med reservemissiler stående ved siden av drona på basen, men jeg mangler bilde av slike traller eller stativ.
Preparering av nesepartiet gjenstår.
-
Apropos oransje hale, så ser en at serienummeret er på gul bakgrunn. Jeg har begynt å lure på om det skyldes at halebøylen, halefinna og haleflatene kan ha vært gule, ikke oransje, i det aller første fargeskjemaet for Bell 47 J og man har spart seg arbeid ved å maskere ut serienummeret med bakgrunn ved ommaling til oransje.
I profilheftet er første skjema tegna i to varianter med oransje halebøyle, halefinne og haleflater, og den ene varianten med hvit halerotor med to røde striper. For Bell 47 D så vi på et fargebilde fra Svalbard at halerotoren med to mørke striper var gul med svarte striper i det første skjemaet. Kanskje dreier det seg ikke om varianter, men om et tidlig skjema i gult og med gul og svart rotor og et litt seinere i oransje med hvit, rød og svart rotor? Jeg mangler imidlertid bilder for å kunne bekrefte teorien.
-
Nils Mathisrud skrev (32 minutter siden):
Rømmelokk!
Hvorfor ble jeg ikke overraska av at det forslaget kom fra deg?
Jo da, jeg har også erfart at det er mye fint byggemateriale i brukte rømme- og yoghurtbegre....og så er jo resirkulering miljøvennlig.
-
Jens Håkon Brandal skrev (2 timer siden):
Et alternativt for disse platene hadde vaert aa bruke fotoetsen som mal for aa skjaere ut i 0.25 mm plastark og saa bruke vanlig plastlim. De er nok tykkere enn fotoetsen, men de kan slipes ned noe. 0.13 mm plastark hadde blitt for tynt og skjoert.
Takk for innspill! Ja, det hadde vært et godt alternativ. Jeg var litt inne på tanken å lage nye finner da den ene fotoetsfinna datt ned på gulvet og forsvant, men så fant jeg den omsider og gikk tilbake til plan A.
Hele halepartiet er sprøyta med hvit Tamiya-grunning. Halepartiet skal males skarp oransje, og det er jo en farge som dekker temmelig dårlig.
-
Pussing av finner på missiler er i gang. Jeg bruker neglefiler innkjøpt i dameklesbutikker eller parfymeri. Til dels har fruen kjøpt for meg. Ekte mannfolk pusser ikke negler, he, he.
Disse neglefilene finnes i ulike grader for alt fra grovpuss til polering. Den pussepinnen jeg bruker akkurat nå har seks ulike grader. Andre pusse-sett kan bestå av separate pinner.
Sett live ser liksom ikke finnene så ille ut som gjennom makrolinse.
-
Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):
Ja, superlim kan være noe herk. men hvilket to komponent lim vi du anbefalle?
Lenge var jeg ikke noen tilhenger av tokomponentlim på grunn av den lange tørketida på mange timer, mens så gjorde Nils Mathisrud meg oppmerksom på at det finnes slikt lim med 5 minutters tørketid.
Jeg bruker nå Loctite 5 minutters epoxy. Med dette limet har en et drygt minutt på seg til å dandere på plass det man skal lime sammen, før limet har størkna så mye at det ikke lenger er mulig å flytte på delene uten at de løsner helt igjen.
De to finnene på haleflata måtte limes på etter tur med hver sin blanding, fordi jeg fikla så lenge med å få på plass ei finne i rett posisjon at limet var tørka for mye til at jeg kunne lime på den andre med samme limblanding.
Tokomponentlim er uansett sølete å holde på med.
-
Jarl Ramsvik skrev (47 minutter siden):
Vet ikke om missilene er støpt i resin, men det forklarer isåfall blærene eller hull i støpen. Settet er vel også ett lavserie eller garasjeprosjekt. (Akkurat som den virkelige dronen.)
Syntes forøvrig at styrefinnene er ute av enhver skala. Vil nok byttet disse med noe i ett tynt plastark. Det vil heve modellen betydelig. En drillhull i nesen, fylt med Cristal clear hadde og bidratt i samme retning.
Ja, byggesettet er støpt i resin, og det har en tendens til å være blærer i slike sett. Det har jeg også erfart tidligere. At blærene er samla på litt ulike steder i nesepartiet har åpenbart noe å gjøre med støpemetoden, ja.
Du har nok rett i at finnene skalamessig er for tjukke. I første omgang tenker jeg å forsøke å pusse forsiktig ned finnene, siden det er vanskelig å lime på finner og få det pent og beint og få dem til å sitte fast på ei syltynn endeflate. I halen kan en jo sage slisser i kryss fra enden og lime finnene nedi, men den metoden går ikke med finnene midt på.
Å drille hull i nesen og fylle med Cristal clear, hadde jeg faktisk ikke tenkt på. God idé.
-
Jens Håkon Brandal skrev (5 minutter siden):
Og to-komponent lim gir deg tid til aa justere plasseringen...
Ja, og det var nødvendig her. Jeg prøvde først med superlim, og det ble bare kluss.
-
Finner til haleflatene følger med som fotoets i byggesettet. De ble limt på plass med tokomponentlim. Her trengs sterkt lim på grunn av smal limflate og uike materialer.
-
Alle missilene i byggesettet viser seg å ha små blærer i stridshodet. Blærene forsøkes fylt med superlim og glatta over med sandpapir.
-
Jarl Ramsvik skrev (30 minutter siden):
https://www.youtube.com/watch?v=BQicbRJ3o7M
Fant i stedet en video som viser det samme bildet jeg så.
Takk for lenkene!
Der var den oransje, ja. Det ville gitt litt farge til dronemodellen, men jeg trur jeg holder meg til våpen med gul merking, siden det nok er det som blir brukt i skarpe oppdrag ved fronten i Ukraina.
Interessant oversikt over fargemerking av våpen på den nettsida i det forrige innlegget ditt. Tekstinga på norsk er tydeligvis gjort med et oversettelsesprogram, he, he.
-
Jarl Ramsvik skrev (34 minutter siden):
https://www.youtube.com/watch?v=BQicbRJ3o7M
Fant i stedet en video som viser det samme bildet jeg så.
Takk for lenkene!
Jeg setter pris på bidragene dine i denne tråden.
Der var den oransje, ja. Det ville gitt litt farge til dronemodellen, men jeg trur jeg holder meg til våpen med gul merking, siden det nok er det som blir brukt i skarpe oppdrag ved fronten i Ukraina.
Interessant oversikt over fargemerking av våpen på den nettsida i det forrige innlegget ditt. Tekstinga på norsk er tydeligvis gjort med et oversettelsesprogram, he, he.
-
Det foregår i lokalene til modellbilbaneklubben i kjelleren Allskog-bygget. Som vanlig på årets siste møte bes medlemmene ta med modeller de har bygd i løpet av året. Pizza.
-
Jarl Ramsvik skrev (3 timer siden):
Gult bånd er "levende"ammunisjon. dvs ett missiler utstyrt med eksplosiver..
Blått band er for trening uten stridshode. F.eks for å trene lasting av missiler på flyet- Blåmerket ammunisjon flys det også med på treningstokt, i fredstid for å minske risikoen..
Dette er standarisert i hele NATO, Da Tyrkia er medlem her regner jeg dette som temmelig bankers-
Jeg har også sett hellakkerte orange missiler på dronen. Dette ville isåfall gi modellen litt farge. Orange missiler indikerer "utprøving", da orange er lett å følge med .feks teodolitter for å verifisere banen og presisjoen til våpnet..Her brukes det også svarte og hvite felter for å sentrere siktet.
Sølvtuppen på missilet regner jeg er en beskyttelse for IR søkeren som sitter i spissen av våpnet. Denne tas av ved tokt.
Som kjent be de britiskproduserte våpenbalkene forbudt å eksportere.. Om modellen og bidene viser disse eller de tyrkiske erstterne er for meg ukjent. Men jeg regner med at nyere ukrainske droner har tyrkiske balker. Detter er avanserte deler som er avgjørende for å våpen og separasjonen mellom dronen og våpen fungerer.
De tyngste våpne henges som regel innerst, da dette gir bedre manøvreringsegenskaper. Derfor virker det naturlig at de lettere også kan monteres ytterst.
Takk for opplysningene om merking! Jeg trur også at Tyrkia følger NATO-merking. Jeg har sett rød-oransje våpen på bilder av norske F-16, men ikke på noe bilde av Bayraktar TB2-drone. Har du et bilde å vise? Jeg har ellers fortrinnsvis tenkt at jeg skulle ha våpenlast med gule band.
Ja, jeg har også gått ut i fra at de letteste våpnene henger ytterst av hensyn til tyngdepunktet. Det jeg har lurt litt på er at vekta til to av de største våpnene omtrent skulle samsvare med maksimallastevekta for dronene, men det må være litt å gå på når det også kan henges to mindre våpen i tillegg.
-
Jeg har begynt å lure litt på bevæpninga jeg eventuelt skal henge under vingene., og fargene på disse. Missilene på ukrainske droner er gråmalte, omtrent i samme gråfarge som dronene.
Noen av de tjukke missilene har gult band rundt, som på bildet under, mens andre har blått band. Jeg antar det er merking for ulike typer eksplosiver, men jeg vet ikke hva som er hva.
De tynne missilene har et metallisk neseparti.
Etter vektspesifikasjonene å dømme, skal det bare gå an å henge et av de største missilene under hver vinge, men på enkelte bilder ser en et av de minste missile på opphenget ytterst under hver vinge.
-
Test mot et bilde på PC-skjermen av forbildet, for å se hvor godt sammenfall det er i form og proporsjoner. Forbildet er nok generelt hakket slankere i bakenden, men ellers er det bra sammenfall.
de
-
Jens Håkon Brandal skrev (16 timer siden):
Det er noen steg mellom delene i forkant av vingeroettene, men de er greie aa fikse med sparkel. Det er plane eller enkeltkrumme flater som er problematisk aa reparere med sparkel. Spesielt i naerheten av detaljer man vil bevare.
Ja, jeg unngår sjøl sparkling av store flater viss jeg kan unngå det.
-
Montering av haleflater er i gang. Bretten i bakkant på haleflatene skal være oppover i følge fotografiet over.
-
Haleflatene er ikke festa helt inntil skroget, men på pinner, slik som dette spenstige bildet fra 1965 viser. Pinnene i byggesettet er alt for korte og vil i tillegg gi veldig dårlig feste, så nå må bor og metalltråd hentes fram igjen.
-
Jens Håkon Brandal skrev (21 minutter siden):
Vanskelig aa vaere sikker paa om teksten i det roede er graa eller hvit, men bildet er mange ganger modellens stoerrelse, saa om teksten paa modellen er hvit eller lys graa er det neppe noen som vil se forskjell paa.
Bare for aa vise at det gaar ikke bestandig paa skinner til tross for forsiktig toerrproeving. ET par steder maatte jeg sage opp limte skjoeter paa skrog og undersiden av vingen for aa legge kiler i skjoetene for at flatene skal flukte. Hvis ikke hadde det blitt mye bannskap og sparkelbruk. Naa skal skoetene faa toerke en uke eller to for aa unngaa "ghost seams" foer det blir aktuelt med sparkel.
Hvilken farge er det på teksten i dekalene du har? Ikke at det behøver å være korrekt, da....
Det er ikke lett å se skjøter med kiler i her, så du har nok spart deg en del arbeid.
-
Halepartiet er det første jeg har limt sammen. Overføringa fra motoren til halerotoren er støpt oppå halebommen. Det er altså samme løsning som for Bell 47D og G.
Samme løsning med ei loddrett trekanta plate under halebommen er det også, men ingen støtteplate på tvert for den, som på Bell 47D og G. For å forsterke festet for plata, bora jeg opp to hull i plata for å tre metalltråd igjennom. Etter at jeg hadde festa metalltrådene i plata, kunne jeg legge trådene mot undersida av halebommen og finne ut nøyaktig hvor jeg måtte bore i halebommen for å treffe rett med metalltrådene. Jeg tok hensyn til at det skulle være ei lita glippe mellom plata og bøylen på enden.
-
Ny omgang maling av propellblad. Jeg prøvde en gråfarge med lakkmaling fra Hataka, men da den viste seg å bli lysere enn forventa, blanda jeg i en dråpe svart lakkmaling fra Tamiya, sia jeg ikke hadde noe svart Hataka på lager. Det gikk problemfritt å blande dem. Litt ujevnheter på overflata må utjevnes, så det blir vel en strafferunde.
de
Bayraktar TB2-drone i skala 1:48 fra Black dog
i Einar Sandvik
Skrevet · Endret av Einar Sandvik
Dette byggesettet er faktisk i skala 1:48. Jeg har for sammenligninga sin skyld fotografert Bayraktar TB2-drona sammen med et par flymodeller jeg har bygd i skala 1:48. Det ble veldig avklarende med hensyn til proporsjonene.
Vingespennet er faktisk omtrent det samme som for en Spitfire, men skroget er adskillig mindre:
I forhold til en F-16 blir TB2-drona liten, og missilene til TB2-drona er bittesmå i forhold til det F-16 har på vingene. Du har utvilsomt rett i at det neppe er noen vogner eller stativ for våpna til TB2-dronene. Både størrelse og form kan nok sammenlignes med skyts for håndholdt rekylfri kanon.