Erstatningsmodell: Sikorsky H-19D-4 (Ferdig: Einar Sandvik)

[Einar Sandvik]

Jeg har nettopp fått inn et par svar på Norsk Flyhistorisk Facebook-gruppe i saken. Tormod Enholm opplyser at en avdød CC fortalte at de malte eller flekka på Thunderflash med kost og Bengalac , og Sigve Djursland skriver at han husker at de brukte Bengalac som en universallakk og at kamuflasjen satt veldig godt. Han husker også at de brukte Bengalac på overhalte komponenter i Braathens. Akkurat bruk av Bengalac oransje i stedet for Day Glo har de ikke oplysninger om.

[Steinar Krogstad]

Jeg har vært med fatter’n og lakkert Day-glow noen ganger på noen Piper Cuber o.l., og da lakkerte vi, i henhold til instruksen på databladet, matt hvit grunning først. Den orange lakken er translucent, så det er det hvite underlaget som får den til å bli «lysende».

[Einar Sandvik]

Steinar Krogstad skrev (48 minutter siden):

Jeg har vært med fatter’n og lakkert Day-glow noen ganger på noen Piper Cuber o.l., og da lakkerte vi, i henhold til instruksen på databladet, matt hvit grunning først. Den orange lakken er translucent, så det er det hvite underlaget som får den til å bli «lysende».

Takk for info! Hvitt underlag er nok lurt på en modell også.

[Einar Sandvik]

Som jeg viste med et bilde i ei tidligere postering, ser det ut som at man har brukt gul grunning for Day Glo på H-19D HA-B på Gardermoen da den ble pussa opp for utstilling. I så fall kan det ha vært i tråd med praksis fra den siste tjenestetida til våre H-19D da de ble malt opp med oransje hale. Nils skriver på fjesboka at dette ser ut som penselmalt oransje oppå gult, og jeg sier meg enig i det, siden en ser store uregelmessige flater med varierende grad av gult og oransje.

 

 

Tormod Enholm skriver på fjesboka at han ikke kan huske at HA-B var malt oransje på halen mens helikopteret var på Sola, så han tror malinga med oransje på halen skjedde etter flyttinga til Bodø. De tre gjenværende H-19 ble flytta til Bodø etter havariet til HA-A i 1962. Det styrker antagelsen min om at de ble malt om med oransje haleparti en gang i perioden 1962-67.

 

Endret 12. juli 2022 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Det har vært en del byggeaktivitet i skala 1:1 i det siste, men innimellom pusles det litt med å lime foto-ets på modellen. 

 

Settet med fotoets fra Eduard er flott, og det hever avgjort inntrykket når foto-etsen er limt på plass. Imidlertid går det med en del tid til å sjekke bilder av forbildet, siden Eduard-settet inneholder deler til ulike versjoner, og ikke riktig alt er rett for en norsk H-19D-4.

 

Vinduskarmene er slipt mindre og kantene rundt det grovstøpte luftegitteret over nesepartiet er også filt flatere og mer skalarett. Jeg vurderer fortsatt om jeg skal ta meg arbeidet med å pusse luftegitteret helt vekk og erstatte det med med foto-ets.

 

[Einar Sandvik]

Jeg er blitt lurt av tegneren til Eduard angående hvordan nedre del av rotorhodet på H-19 er festa. Dette bildet av rotorhodet på gardermoen-eksemplaret viser det. De fire fotoetsfestene må nok brettes dobbelt i stedet for 90 grader, og plastpinnene hadde jeg ikke trengt å kutte av. (Se tegninga over rotorakslingen i forrige postering.)

 

Endret 15. juli 2022 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Nå er fotoetsen plassert mer i samsvar med virkeligheten, trur jeg.

 

[Einar Sandvik]

Rutorbladene i dette byggesettet er støpt med lett krumming. Pluss i margen for Italeri her.

 

[Einar Sandvik]

Det ble ei økt med montering av rotoren i går. Eduard har en del fotoets for rotoren, som vist med piler på bildet under. Feilen med fotoetsen for fundamentet har jeg kommentert tidligere,

 

De tre staga som jeg har markert den ene av med blå pil, valgte jeg ikke å bytte ut med fotoets, sjøl om de er i tjukkeste laget. Byggesettstaga gir et mye solidere rotorhode enn fotoetsstaga ville gjort. Det ene fosvant sporløst etter at de to første var limt på plass, så jeg lagde et nytt av en bit strukket plast, som jeg lagde klumper på endene av ved å varme opp endene med ei tent fyrstikk, og limte det på plass med en raus porsjon superlim.

 

De tre fotoetsdelene som i følge tegninga til Eduard ser ut til å skulle henge ned, er etter bildet av forbildet å dømme, øverste del av rotorbladfestet, slik vi ser på oversida av rotorbladet. Jeg har markert det med gule piler. Jeg limte på plass fotoetsen flatt mot undersida av rotorbladfestet.

 

Opphenget oppå rotorhodet, markert med rød pil, ble limt på i tråd med tegningene og bildet. Eduard har vært forutseende nok til å lage to stykk av denne mikroskopiske delen, og det var bra, for det først forsvant. Her tok jeg i bruk trikset med å holde fotoetsen fast med Tack it under påliminga.

 

Den oransje pila nederst peker på pitotrøret. Det mangler i byggesettet, men Eduard har lagd et i fotoets.

 

 

Endret 17. juli 2022 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

På dette bildet, som jeg har funnet på Internett, av et rotorhode med sammenfolda rotorblad, merker vi oss et rustent oppheng markert med rød pil og stag markert med blått, som i bildet i forrige innlegg. Her ser vi at kulene i endene av staga har svart gummi som beskyttelse. Det kan vi også ane på gamle bilder av norske H-19 fra 1950-60-tallet, i alle fall på de nederste kulene. På eksemplaret på Gardermoen ser gummibeskyttelsen ut til å ha blitt borte. På den svarte undersida av rotorbladene, ser opphenget ut som i byggesettet.

 

[Einar Sandvik]

Halerotoren står for tur. Jeg har limt fast akslingen med det den flate dråpeforma delen som følger med i byggesettet, men har limt den på med den breie enden opp. I byggesett-tegningene er den breie enden ned, men dette er feil, etter det jeg kan se av foto av forbildet, som på bildet av halen til AH-C under.

 

 

[Einar Sandvik]

Sett litt skrått forfra, ser en at det flate dråpeforma aluminiumsfarga rotorfestet er betydelig flatere enn byggesettdelen, og at denne delen ikke ligger helt inntil halepartiet, og under ligger det en svart ledning. Her må nok byggesettdelen files ned.

 

På halepartiet av HA-B på flysamlinga på Gardermoen er det en lett flattrykt kremmerhuslignende utvekst like under det flate dråpeforma rotorfestet. Dette "kremmerhuset" kan jeg ikke se på bilder av de andre tre norske H-19-helikoptrene, som for eksempel på halepartet til HA-A.

 

 

 

 

Endret 18. juli 2022 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

OBS! OBS!

 

Jeg har nok kommet i skade for å tillegge Eduard-tegneren en feil vedkommende ikke har begått. Beklager! Det viser seg at  de nederste festene til rotoren til HA-C i fargefotografiet i internett-flybladet om H-19, er helt i samsvar med tegninga som følger fotoetsen fra Eduard, altså med 90 grader knekk. Jeg har markert et par av festene med gule piler. 

 

De små firkanta bitene på rotorbladene trur jeg imidlertid fortsatt tegneren har plassert litt feil. De skal nok være bortimot loddrett plassert, som på tegningene, men de skal plassert helt inne ved rotornavet, der de rosa pilene peker, for der mangler det noe slikt i byggesettet.

 

 

Årsaken til at rotorfestene på eksemplaret på Gardermoen ser annerledes ut, antar jeg kan være at rotoren ble skadd da helikopteret velta under en storm da det stod på Jarlsberg, og at det vi ser er følgene av en reparasjon, der festene til rotorhodet er blitt forsterka. Det er i alle fall den beste forklaringa jeg finner. Nok en gang viser det seg at gamle bilder er mer pålitelige enn bilder av museumseksemplar.

 

Fotoetsen er etter mye plunder løsna og omplassert i tråd med det vi ser på dette bildet.

 

Endret 19. juli 2022 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

De to ombyggingene jeg har gjort har gått hardt utover fotoetsen, Det er blitt en del bøyer og superlimsøl på fotoetsen etter hvert. Et av fotoetsfestene brakk til og med pga materieltretthet.  Det blir neppe særlig merkbart når det er kommet et lag maling oppå disse ørsmå delene, og modellen står i monteren på Gardermoen.

 

[Einar Sandvik]

Det har vært litt stille på byggebenken et par dager nå, men jeg har begynt på maling av hovedrotorbladene. Undersidene ble malt med blank svart Tamya på sprøyteboks. Da jeg teipa på undersida for å unngå overspray, fulgte mye av lakken med da jeg tok av teipen, så den jobben måtte gjøres om igjen. Oversida har jeg sprøyta med Tamiyas grå grunning på boks. Jeg vet ikke hvilken lysegrå farge som ble brukt på forbildet, men jeg synes den lysegrå grunninga ser ganske lik ut den fargen jeg ser på bilder av norske H-19D, bla. på det nederste bildet jeg har lagt ut her.

 

 

 

Bildet under, som Espen Kurthi har lagt ut på fjesboka, viser at hovedrotoren har gule vingetupper og gule dobbeltstriper et par steder. De gule stripene fortsetter på oversida, ser en av andre bilder. Muligens er det rotoren til en annen parkert H-19 vi ser ved siden av.

 

 

 

På det nederste bildet, fra flysamlinga, ser vi den nøyaktige plasseringa av de innerste gule dobbeltstripene. Det tilsynelatende svarte feltet oppå det ene rotorbladet, er åpenbart en mørk skygge.

 

 

Endret 23. juli 2022 av Einar Sandvik

[Jens Håkon Brandal]

Mener de gule dobbeltstripene markerer hvor man skal loefte bladeet ved eventuelt bytte av rotorblad.  Da jeg malte rotoren til Lynx'en, malte jeg gult, maskerte med tynne striper tape, og saa hovedfargen.

 

[Einar Sandvik]

Jens Håkon Brandal skrev (1 time siden):

Mener de gule dobbeltstripene markerer hvor man skal loefte bladeet ved eventuelt bytte av rotorblad.  Da jeg malte rotoren til Lynx'en, malte jeg gult, maskerte med tynne striper tape, og saa hovedfargen.

 

Ok, da lærte jeg noe nytt om dobbeltstripene.

 

Jeg tenkte opprinnelig også å male gult først, og masker ut stripene, men fant ut at jeg hadde gule stripedekaler liggende og ombestemte meg. Det var før jeg fant ut at det også skulle være gule vingetupper.

[Einar Sandvik]

Etter noen dagers avbrudd har jeg gjenopptatt helikopterprosjektet, og jeg bestemte meg for å starte på nytt med maling av halepartiet og rotoren, med hvit grunning, så gult og til slutt hovedfargene etter å ha maskert ut det gule, slik Jens foreslo. 

 

Jeg ga det andre byggesettet jeg holder på med samme behandling. Planen er å male modellen til monteren i det første skjemaet, med bare gult halebånd og altså uten dayglo eller oransje hale, siden den utstilte modellen på flysamlinga er i det siste skjemaet. Jeg synes det er et poeng å vise noe av variasjonen i maleskjema ved å ha et annet skjema på modellen enn på den utstilte maskina.

 

[Einar Sandvik]

Det gule på propellen er blitt maskert ut og etterpå er den blitt sprøytemalt grå over og svart under. Nå er det nesten så jeg vurderer å stille ut underlagsplata på høstutstillinga.

 

[Einar Sandvik]

Plasseringa av de to innerste gule dobbeltstripene så jeg tydelig på et bilde som jeg posta tidligere, mens jeg fant plasseringa til de ytterste gule dobbeltstripene ved å holde rotoren til modellen foran et bilde på PC-skjermen så langt foran at de falt sammen. Inndelinga av rotorbladene i ruter, var til god hjelp.

 

Covid 19 har lagt en solid demper på arbeidslysta den siste uka, men nå er hovedrotoren i alle fall ferdigmalt. Litt vask og et lag mattlakk gjenstår, det sistnevnte særlig på undersida, som er blanksvart. 

 

 

[Einar Sandvik]

Når prosjektene trekker ut i tid, har små deler en tendens til å forsvinne. En forsvunnet fotoets-fjær til rotorhodet er blitt erstatta med en bit plast. Skyvedøra til kabinen har også forsvunnet i forbindelse med oppgraderinga av hobbyrommet i sommer. Jeg har erstatta den med en bit gjennomsiktig plast, som jeg har limt på fotoets-håndtak og maskert ut vinduet på. Plastbiten ble limt fast med tokomponent-lim. Det ser grusomt ut gjennom plastglasset, men vil ikke vises når døra er malt.

 

For øvrig er alle vinduene maskert ut med Eduard-masker. Maskene er todelte for de store cockpitvinduene, og det kan være en fordel når de skal tas av igjen etter at modellen er malt.

 

Nå er det tid for å sette på alle de små lettavknekkelige delene, som understellslegger, antenner osv. Det karakteristiske u-forma pitotrøret er på plass, lagd av en bit metalltråd.

 

[Einar Sandvik]

Laber aktivitet med modellbygging de siste dagene, men understellsleggene er på plass. Hjula males separat før de limes på.

 

Etter det jeg ser på gamle fargebilder, var tuppene av haleflatene malt røde.

 

[Einar Sandvik]

Sikorsky H-19 kunne utstyres med redningsheis. Den første typen hadde en løftekapasitet på 400 pund, som tilsvarer i underkant av 200 kg. Det er denne typen som følger med i byggesettet mitt for H-19B. 

 

 

Senere ble H-19 forsynt med en kraftigere redningsheis, med bedre styring, som kunne ta 600 pund, altså i underkant av 300 kg. Denne typen heis er inkludert i fotets-settet.

 

 

 

[Einar Sandvik]

De norske H-19D hadde den nyere typen redningsheis med kapasitet på 600 pund. Jeg tenkte å bruke fotoetsheisen i detaljeringssettet fra Eduard og bora opp hull i skroget for å forbedre festene for heisen. Da jeg skulle montere heisen, viste det seg imidlertid at støttestaga til heisen var for korte. Staga nådde akkurat fram til festehulla i vannrett posisjon. Produsenten av fotoetsen har tydeligvis brukt todimensjonale mål og ikke tatt høyde for at staga skrådde oppover. 

 

Følgelig bestemte jeg meg for å erstatte fotoetsstaga med stag lagd av metalltråd. Deretter fant jeg fort ut at jeg skulle erstatte heisboksen av fotoets med en heis av en bit støpestangplast som jeg lett kunne bore hull til feste for metallstengene i. Det eneste jeg beholdt av fotoetsheisen, var ledningene og et par detaljer under heisen. 

 

Resultatet, etter en del knot, ble en mye solidere heis enn fotoetsheisen. 

 

 

[Einar Sandvik]

Jeg er usikker på om disse redningsheisene var hvite eller metallblanke. Det er vanskelig å avgjøre sikkert ut i fra bilder.