Einar Sandvik
-
Innlegg
14 550 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
510
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Djevelen sitter i detaljene. Det går framover i alle fall.
-
1
-
-
Det har tydeligvis vært ulike versjoner av Orion-byggesettet ute på markedet. Jeg ser at de andre som har skrevet byggeartikler om Orion skriver at man må bore ut hull til kameravinduet like bak venstre side av cockpiten mens byggesettet mitt har glass der, slik at jeg måtte fylle igjen det for å lage en tidlig P-3B i stedet for P-3C. Det vil bli malt over.
Hulla for våpenstasjoner ved vingerøttene er fylt igjen, siden de ikke ble brukt på norske Orion. Jeg brukte stenger av varmstrukket plast i hulla, slik jeg gjorde med skrogvinduene. Det er en mindre arbeidssom metode enn å bruke milliput, synes jeg.
-
Tomas Kolstad skriver i artikkelen fra rundt 1990 at radomene P-3B har fått ulike farger etter som de fikk nye forsynt fra Kjeller, og at 600 Roald Amundsen hadde halvblank F-16-grå radom. Fra starten av hadde vel alle P-3B svart radom. Hva var grunnen til at radomene ble bytta ut?
-
I tråd med byggeveiledninga til Tomas Kolstad er cockpitglassa satt på og maskert. Jeg brukte ferdige masker for P-3C fra Eduard. Resten av vinduene kan settes inn utenfra når skroget på modellen er malt. De eneste maskene jeg vel får bruk for ellers fra maskeringssettet, er masker for hjula.
Halebommen er limt på og sikta inn, slik at den blir bein i forhold til skrog og halefinne.
-
Påfyll av nesevekt i dag. Ved etterfyllinga brukte jeg superlim som festemiddel. Jeg trur milliputen jeg brukte i starten som festemiddel har stjålet litt plass som kunne vært brukt til å fylle opp med bly. Noen fiskesøkker ble klipt i to for å få plass ytterst. Kjøkkenvekta viste 36 g da jeg hadde fylt opp nesen.
Heldigvis er det mer enn nok ledig plass til ballast i hulrommet mellom cockpitgulvet og nesehjulbrønnen. Der ble det fylt på med 22 g blysøkker for å komme opp i 58 g totalt, som ekspertisen anbefaler. Ettersom det står på eska hvor mye de enkelte størrelsene på blysøkker veier, går det an å ha kontroll på vekta av ballasten ved å telle antall søkker av de ulike dimensjonene. Lasta ble forsegla ved å helle litt trelim over massen. Vi får tru det holder.
-
Skal jeg ha skvadronkoder på modellen, så må det bli hvite og røde propelltipper.
-
Jeg vet ikke om du kan ha noe nytte av det, men her er et bilde jeg har tatt av det sveitsiske eksemplaret på Flyhistorisk museum Sola av jetmotoren sett bakfra.
-
Her er et bilde som jeg har tatt i profil av det utstilte eksemplaret av Vampire MK III på Gardermoen.
-
Et karakteristisk trekk ved Vampire, er at skroget ser ut til å sagge, altså helle litt nedover bakover, mens halebommene er ganske parallelle med bakkenivået.
Det er muligens et synsbedrag, men jeg synes det ser ut som at halebommene på modellen din har en liten knekk nedover ved festet. Jeg ser at min egen modell bygd av det samme byggesettet også ser ut til å ha en liten knekk på samme stedet når jeg betrakter den fra samme vinkel som du har fotografert modellen din fra, men ser rett ut sett i profil fra sida.
-
Jeg noterte meg særlig innfestinga av halebommene som et problemområde da jeg bygde Vampire av Special Hobby-byggesettet, så det er nok en svakhet med byggesettet.
Ellers merka jeg meg at Hobby Boss hadde valgt en smartere løsning for sammenføyning av skroget enn Airfix, ved å ha over- og underdel i stedet for venstre- og høyredel, slik Airfix har. Dermed blir mye av skrogsammenføyninga skjult av vingene.
Det noteres med tilfredshet at modellen du bygger ikke blir en halesitter.
-
1
-
-
Jarl Ramsvik skrev (10 timer siden):
De to bakerste vinduene er nok til byssa/"spisesalen", som ligger bakerst i flyet. Leste en gang at når Orion var til service på SAS Koksa, var det så mye fett på elektronikken at det ble nedlagt forbud mot å steke koteletter og annen fet mat. Men det kan kanskje bekreftes av andre her inne hva som kom til erstatning. Micro?
Jeg er litt usikker hva du mener med antennekonfigurasjon, men antennen til Bullpup var ingen oppgradering på P-3C, snarere det motsatte.
Bullpup var ett ganske primitivt førstegenerasjons missil med manuell radiostyring via en joystick, - derfor antennen, som også ble brukt på F-5. Rundt 1972 ble 5 toms raketter mot sjømål faset ut på norske Orion, og jeg tror ikke de ble erstattet med Bullpup. Jeg tolker dette som ustyrte våpen, da de betegnes på denne måten. Bullpup hadde dessuten en annen diameter på 305 mm, ihvertfall de som ble produsert på Kongsberg. Antagelig var dette en antenne som bare fulgte med på B utgaven. Men andre vet kanske mer.
Vinduet var nok flatt ja, da dette gir bedre optiske forhold enn det konkave lenger bak.
Ser ut som flyet begynner å ta form nå, har du bestemt det for tall eller bokstaver?
Jeg leste i en artikkel om Orion i den kalde krigen i Flyhistorie at vanlige tokt var på 9 timer, eller litt mer, så det var nok behov for noen måltider underveis. Mannskapet gikk neppe særlig mye omkring med vaskeklut underveis på tokta, tenker jeg.
I den samme artikkelen ble Bullup omtalt som et utdatert våpen.
Tall på halefinna ble nok brukt i en lengre periode enn skvadronkoder på skroget, men jeg trur likevel at det blir bokstaver, siden dette skiller seg mer fra merkinga på P-3C og understreker hvor lenge vi har hatt Orion i bruk.
-
Etter å ha lest artikkelen av Tomas Kolstad en gang til, fant jeg ut at jeg hadde sparkla igjen et hull bakerst på venstre side på luka (rød pil), som ikke var en sonarbøye-åpning, men et luftehull, så det ble sporenstreks bora opp igjen.
Den innerste fordypninga under venstre vinge for feste av våpenstasjon, er blitt sparkla igjen (blå pil). Kun de to ytterste våpenstasjonene ble brukt, i den grad de ble brukt, vel å merke. Den tilsvarende posisjonen under høyre vinge ble derimot brukt til søkelys, etter det jeg har forstått. Siden dette søkelyset var et særtrekk ved P-3B og ikke brukt på P-3C, så bør jeg vel prøve å få lagd et slikt.
-
Geir Ove Nielsen skrev (4 timer siden):
Sonarbøyene ble ikke plukket opp, men de driver heller ikke rundt omkring. Det er satt inn en plugg av presset salt i siden på bøya som vaskes ut av sjøen eller en liten eksplosiv ladning i flyteblæra på de som har det. Når en bøye slutter å virke synker den bare atter at disse mekanismene har virket.
Det er imidlertid riktig at det hendte at bøyene ble tatt opp, men noe gjenbruk er ikke realistisk. Det vil koste for mye for et forsvinnende antall bøyer.
Takk for svar! Ingen resirkulering altså, men sjansen for å kollidere med en slik sonarbøye på sjøen er forsvinnende liten.
-
Klubbmøte mandag 8. oktober til vanlig tid og sted, dvs. kl.18 i Trondheim modellbilbaneklubbs lokaler i kjelleren i Allskogbygget ved omkjøringsveien.
-
Nå for tida er det jo blitt mye oppmerksomhet rundt resirkulasjon. Kan noen svare på et spørsmål om sonobuoy-sondene: Er brukte sonobuoy-sonder blitt plukka opp og brukt igjen, eller driver de omkring som skrap på havet?
Jeg leste i Flyhistorie om at russerne plukka opp norske bøyer, som var bedre enn de russiske.
-
Vi flytter oss over til høyre side av skroget. P-3C hadde flere vinduer enn P-3B. Tre små runde vinduer må plugges igjen. Det gjelder et vindu i forkant av vingen og to lang bak på skroget i området der skvadron-kodene var plassert de første åra.
Til plugging av de tre vinduene brukte jeg støpestenger fra byggesettet, som viste seg å ha nøyaktig samme diameter som vinduene. Praktisk. Etter å ha limt støpestanga fast med superlim i åpninga, kunne jeg klippe av enden og pusse ned enden jevnt med skroget.
Alle de tre vinduene er fjerna. Litt rissing av panellinjer ble nødvendig i etterkant av plugge- og pussejobben.
-
1
-
-
Jarl Ramsvik skrev (På 6.10.2023 den 23.28):
Kamera vinduet kom mellom 1975 og 1982, Antagelig ble det installert ved Par III i 1980, som var siste stor modernisering. Ved å følge ett og samme fly -Hjalmar Riis- Larsen (603) var det ikke montert ved 50 års dagen for Roald Amundsen forvinning i 1925 (1975) men det er der i 1992 som P-3N, det eneste av de opprinnelige norske B. .
Flanker episoden skjedde i september 1987 og så vidt jeg minnes gikk fotografen så vidt klar av splintene som i stedet maltrakterte en støvsuger like bak.
Ellers så skjedde det ikke så mye på fotosiden bortsett fra vinduet og at kameraet ble byttet ut fra Nikon F til Nikon F-1.
En annen ting fra tegningen, Antennen til Bullpup (AGM -12) ser ut til å være montert over cockpiten.
Det var nytt for meg, da overflate (anti-invasjons rollen) var nedprioriter på norske Orion.
Riktignok ble det vurdert å anskaffe Harpoon, men det var til P-3C.
Takk. Ja, siden Tom Arheim skriver i byggeartikkelen i Limtuben fra 1980 at de ikke har kameravindu, men vil få det i framtida, kan vi gå ut i fra at det var planlagt innført i nær framtid, dvs. 1980 eller litt seinere. Det utsnittsbildet jeg tidligere viste av 602 fra 1982, var tatt i juni på Moffett Field, California i USA. Vi kan anta at det var i forbindelse med PAR og innsetting av kameravindu (men det kan også eventuelt ha vært en tur for å trene med flysimulator).
Om kollisjonen med Flanker i 1987, fortelles det i septembernummeret av Flyhistorie at våpenoperatøren med oppspilte øyne holdt fram en bit av et propellblad (fra motor nummer fire) som hadde gått gjennom skroget.
Antennekonfigurasjonen på tegninga i artikkelen av Tomas Kolstad er fra ca. 1990 (kanskje 1992) da han skrev den artikkelen til Memo. Orion P-3C ble fasa inn i 1989. Det kan kanskje ha kommet ei slik oppgradering på P-3B i forbindelse med innfasing av P-3C?
Jeg vurderte å bruke en bit støpestangplast i kameravindusåpninga, men endte med å sette inn et rundt "glassvindu" som plugg og glatte det til med litt milliput. "Glasset" i byggesettet var en anelse konkavt, så det hadde uansett trengt en liten finpuss dersom jeg skulle brukt det som vindu.
-
I dag kunne jeg plukke septembernummeret av Flyhistorie ut av postkassa.
Her er det mye stoff om Orion, blant annet en modellbyggeartikkel om P-3C Orion Update III UIP av Jens, en profil av P-3B Orion i 1987 av Nils og historia om da en SU-27 Flanker kolliderte med Orion 602 i 1987.
I forbindelse med spørsmålet om tidspunkt for merking og installering av kameravindu, er det et interessant foto på side 18 i magasinet: Det et fargefoto fra 29. september 1972 av fire Orion P-3B i formasjon, tydeligvis tatt fra det femte flyet lengst til venstre i formasjonen. Vi ser bare halefinnene til tre av flya. De har fått halenummer i stedet for skvadronkoder Jeg synes å ane gult på propelltippene på det nærmeste flyet. Kameravinduet ser ikke ut til å ha blitt installert på det nærmeste flyet, men bildet er såpass uklart at det er vanskelig å si det helt sikkert.
-
Nils Mathisrud skrev (47 minutter siden):
Når du her skriver 1982, så antar jeg at du mener 1972...?
Ops! Her ble det visst en tyrkkleif....
-
Geir Ove Nielsen skrev (1 time siden):
Begge de du refererer til har nok rett. Flyene ble levert uten dette vinduet, men det var etter det jeg har forstått en av de meget tidlige modifikasjoner som ble utført. Akkurat når det kan jeg dessverre ikke si, men vinduet var iallefall på plass i -77. En annen liten forskjell; flyene ble levert med rød/hvit merking ytterst på propellen (original amerikansk), men denne ble endret til gul som ble beholdt siden. Har faktisk en mistanke om at denne endringen skjedde omtrent samtidig både på vindu og propell. Mulig dette ble utført på første større depot vedlikehold (det ble vel kalt PAR i den første tiden)
Forøvrig, hadde vært mulig å få en kopi av den artikkelen som Tomas lagde?
Av de tilgjengelige bildene fra perioden ser det ut til at endringene med skifte fra hvit-rød-hvit til gul merking på propelltuppene, innsetting av kameravindu og endring av merking fra skvadronkoder på skroget til tall på halefinna skjedde omtrent samtidig på Orion P-3B ved PAR i 1982.
Planen min har vært å lage en modell av Orion P-3B i skjemaet før 1982, for å gjøre modellen mest mulig forskjellig fra modellen av P-3C som står i monteren på Gardermoen.
Send meg en PM med e-postadressen din, så kan jeg videresende artikkelen, som jeg fikk tilsendt av Jens Håkon Brandal. Slutten på artikkelen mangler (Det står fortsettelse på side 18), men jeg trur ikke det er så mye som mangler.
-
Det er inspirerende med litt hjelp underveis til å få detaljene mest mulig rett.
Dette runde kameravinduet på høyre side av cockpiten vil Tom Arheim i artikkelen fra 1980 ha meg til å tette igjen og skriver at dette kommer seinere på P-3B. Tomas Kolstad vil i artikkelen fra ti år seinere ha dette vinduet montert.
Et raskt studie av bilder viser at Orion P-3B med bokstavkoder på skroget, slik de hadde de aller første åra, ganske riktig mangler dette vinduet, mens P-3B med tallkoder på halen har fått montert vinduet.
Under er et utsnitt av et bilde av KK-L med rufsete finish og manglende kameravindu.
Bildet som jeg viser et utsnitt av under, skal være tatt i 1982, og her har flyet fått tallkoder på halen, og kameravinduet er på plass. Noen år etter kolliderte for øvrig en sovjetisk SU 27 Flanker med 602 over Barentshavet. Hendelsen ble dokumentert med kamera.
-
Geir Ove Nielsen skrev (1 minutt siden):
Nei, den opphøyde glassfiberluka er et rent deksel over en antenne (doppler høydemåler, tror jeg, men det er jeg ikke helt sikker på). Den er fast i skroget slik den fremstår på bildet. Sonarbøyene på P-3B kom ut ved at en stor rektangulær luke (iallefall ca 1kvm stor) i det samme området som nå er sparklet ble trukket inn i skroget og sendt bakover, slik at den "kassen" som er vist på videoen fikk plass til å senkes ned i det nå åpne hullet. Denne kassen hadde 3x3 hull hvorav 8 med en pneumatisk launcher for sonarbøyer og en "free fall chute" i midten. Nøyaktig posisjon har jeg ikke, men den var rektangulær med lengste side i lengderetningen.
OK. Da har jeg misforstått. Takk for korreksjon når jeg kommer med vranglære!
-
Jeg har begynt på byggebeskrivelsen til som Tomas Kolstad lagde for Memo tidlig på 1990-tallet. Han skriver at han har vært på Orion i en del år, og detaljkunnskapen hans avspeiles i artikkelen.
Han starter med cockpiten og sier setene var matt oransje med nedtona front, der det var nettingstruktur. Videre nevner han at det midterste setet, bak de to fremste kan heves et par millimeter. Akkurat disse endringene er det for seint å gjøre noe med for min del, siden skroghalvdelene ble limt sammen for en mannsalder siden. Derimot kunne jeg sparkle slett glare shield og male det matt svart.
En morsom liten detalj han foreslår er å legge sjekklista oppå høyre side av glare shielden, mot sideruta, slik copiloten pleier å gjøre. Sjekklista er et A4-ark, bretta på langs. Et tilklipt bretta papirark i sånn omtrent størrelsen på et A4-ark i skala 1:72 er derfor lagt på plass.
Frontglasset er satt på plass, uten lim. Det passer helt perfekt. Litt støv er det på glasset, ser jeg.
-
Disse åpningene for sonobuoy, som C-utgaven har, men ikke B-utgaven, er det altså jeg har tetta igjen.
Tørrprøving uten lim: Vingene er klikka på plass her, og den omtalte luka plassert der den skal være med alle hull for sonobuoy tetta igjen med Milliput. Den gule glassfiberluka som ble brukt til drop på P-3B ses som et opphøyd rektangel mellom vingene.
-
1
-
Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)
i Forsvarets Flysamling ønskeliste
Skrevet · Endret av Einar Sandvik
Takk! Av en eller annen grunn ble ikke svara om nesekonfargen synlig før nå, sjøl om jeg fikk melding i går om at du hadde svart. Ja, det var flere fly enn "301" som hadde svart nesekon i starten. Den første F-16-modellen jeg bygde, var forresten "301" med svart nesekon, siden det visstnok var den første F-16 som ble levert til Norge. "301" brant etter kort tids bruk.
På grunn av husprosjekter i skala 1:1, er det blitt gjort lite med modellen de siste dagene. Jeg leser gjennom de to byggeartiklene av Arheim og Kolstad stadig vekk for å få med meg alle endringene som må gjøres. Samtidig har jeg i bakhodet at det kan ha skjedd noen endringer i tiåret mellom at de to artiklene ble skrevet, fra 1980 til 1990 og kryssjekker med de få fotografiene jeg har tilgjengelig.
Jeg har fjerna to antenner (vist med røde piler) som Tomas Kolstad påpeker skal vekk og som jeg ikke kan se på bilder fra 1970-tallet. Det ene er antenna oppå halefinna, og den andre er omega-antenna, som er forma som ei halvkule på en halvsirkelforma sokkel.
Like foran omega-antenna er det en trekantforma utvekst (som kan anes på bildet), som jeg ikke vet hva er, men som vises på bilder av P-3B.