Einar Sandvik
-
Innlegg
14 550 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
510
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Når jeg borer i slike tynne ender som i dette tilfellet, pleier jeg å stikke med ei nål først, slik at boret får feste og ikke glir og ødelegger enden. Jeg starter med et tynt bor på feks. 0,3 mm og øker dimensjonen etter hvert.
Denne gangen kom jeg ørlittegrann skeivt ut på den ene sida og brukte en pinsett med klemfunksjon til å klemme sammen enden og styre nåla rett vei.
-
Neste steg i rotorbygginga ble å snekre til den lille vektarma, stabiliseringsarma, som står på tvers av hovedrotorbladene. De små strømlinjeforma lodda ytterst følger med i byggesettet. I følge byggetegninga skal de festes med ei 0,8 mm tjukk og 1,4 mmm lang stang. All erfaring tilsier at ei pålimt plaststang ikke vil holde, så her var det duka for boring og metalltråd igjen.
Den beste "tråden" til slikt, er tynne og stive knappenåler. I gamle dager fulgte det med ei samling små knappenåler når jeg kjøpte meg ei ny skjorte, men nå var lageret av slike knappenåler oppbrukt. En tur til en butikk med strikketøy, løste problemet. Nå har jeg et lager av knappenåler for resten av levetida, tenker jeg.
-
1
-
-
Jarl Ramsvik skrev (2 timer siden):
Dette lyset ble nok ikke brukt ved landing, da hadde det blendet de som satt i tårnet fullstendig. Den riktige betegnelsen er Leight lys og er basert på en kullstiftbue, også brukt i tysk luftvern under krigen. De hadde som kjent en "kompressor vogn" på to akslinger for å produsere nok strøm. Lyset på Orion var på 90 millioner candlepower, dvs 90 millioner stearinlys styrke. De ble utviklet for antiubåt krigføring som et kompliment til tidlige centimetriske søkeradarer, som hadde for lang minsteavstand til målet. Slik kom lyset inn som en "gapfiller". Men det var på en tid da ubåter fortsatt var overflateskip med mulighet for å dykke. Så kom den tyske XXI klassen som gjorde taktikken umoderne. Men vi vet jo at russere likte seg på overflaten lenge etter krigen, særlig når de kom haltende hjem etter en ulykke eller mekanisk svikt.
Utfordringen blir vel å bygge innmaten i lyset, dvs. kullbuen og støpe en glassdel som er transparent nok.
Forøvrig regner jeg ikke med at lyset ble mye brukt eller var hyppig montert. Ikke minst var det sikkert kostbart og ressurskrevende å vedlikeholde. 333 skvadronen hadde opp til 60 % vakanser i den første Orion tiden på teknisk vedlikehold, så da måtte nok det mest nødvendige prioriteres.
Interessant!
Det trengtes opplagt godt lys for å kunne se mørke ubåter på et mørkt hav i den mørke årstida.
Ettersom dette søkelyset bare var påmontert i den mørke årstida, så kan jeg velge å utelate lyset dersom jeg ikke får til å lage et søkelys jeg blir fornøyd med, slik det er blitt påpekt tidligere i denne tråden. Et behagelig valg. Underveis mens jeg bygger flyet, har jeg god tid på meg til å prøve å finne noe passende å lage søkelyset av.
-
1
-
-
Nils Mathisrud skrev (3 timer siden):
Du kan jo ta deg en tur til Madrid...
http://lpsphoto.top/en/avia/locheed-p3a-orionSe der, ja. En Orion i Madrid. Det ligger ikke akkurat i sjøkanten.
Der vises det tydelig ei reflektotplate bak lyspæra som dekker alt som er bak. Det kan forenkle jobben litt. Alt mulig er pakka inn i plast, for tida, så glassfronten kan kanskje lages av klar, stiv innpakningsplast, som kan varmes opp og formes rundt en mal?
-
Ut i fra omgivelsene, gjetter jeg på at bildene av søkelyset er tatt på et flymuseum langt sør i USA. Hvor?
Det ser ut til at det stort sett bare er lampa og opphenget til den inne i søkelys-poden, eller hva vi skal kalle det strømlinjeforma designet. Jeg gjetter på at det var satt av mye plass rundt lampa av hensyn til varmeutviklinga fra den kraftige lampa når den lyste. Dette var nok ikke noe LED-lys.
I utgangspunktet har jeg sett for meg å kunne lage søkelyspoden av klar støperammeplast og male bakenden, men det må i så fall være ganske grov dimensjon, tenker jeg, sjøl om vi her snakker om skala 1:72? Hm...
-
Ragnar Eckhoff skrev (9 timer siden):
Er der Italeris eller Zvezdas sett du skal bygge, Einar? Etter der jeg har forstått er sistnevnte mer korrekt, samt et mer moderne og bedre detaljert sett.
Jeg har byggesettet nede i boden, og jeg er bortreist akkurat nå, så jeg kan ikke sjekke, men jeg trur temmelig sikkert at det er Italeri.
-
1
-
-
Geir Ove Nielsen skrev (43 minutter siden):
Legger ved noen bilder av søkelyset
Tusen takk! Kjempeflotte bilder!
Nå mangler det bare å finne ut omtrentlige mål på søkelyset og noenlunde nøyaktig plassering under vingen. Søkelyset var ikke akkurat noen liten og lite synlig sak når det var montert.
-
Jens Håkon Brandal skrev (1 time siden):
Det er vel egentlig soekelys du mener? Landingslysene er under vingen og det er vel et sett paa nesehjulsleggen og...:)
Ja.
-
Det skal la seg gjøre å lage et landingslys utifra bildene. Særlig to av fargebildene i boka Luftforsvaret viser landingslyset godt nok til å kunne skratsjbygge det. Her er et bildeutsnitt som viser lyset.
Det er vel våpenstasjoner vi ser på vingen, utenfor landingslyset? Ved en anledning skal et Orionfly ha sluppet dypvannsbomber mot en ukjent ubåt i en norsk fjord.
-
Landingslyset som ble brukt på Orion i den mørke årstida har jeg funnet bilder av både i 50-årsjubileumsboka "Fra Spitfire til F-16" og boka "Luftforsvaret". I det den førstnevnte boka står det at lyset var plassert på babord vinge, men alle fotografiene viser at lyset var montert under styrbord vinge, altså høyre vinge.
-
Jens Håkon Brandal skrev (1 time siden):
Zvezda sin "beverhale" er ikke korrekt for tidligere norske C-130H - settet gir deg to valg; en lang med skraatt avskaarne hjoerner og en kort og rund. Den lange skal brukes, men i stedet for skraatt avskaarne hjoerner maa disse faa plast limt paa og avrundes. Mener det staar noe om hvilke deler som skal brukes i Vingtor instruksene.
Takk! Halen skal settes opp på sjekklista.
Jeg har knapt åpna eska, så jeg er temmelig blank med hensyn til Hercules-byggesettet.
-
Nils Mathisrud skrev (2 timer siden):
Først må du velge fargeskjema. Jeg synes det første skjemaet med bokstavkoder er ganske anonymt. Sorte bokstaver på mørk bakgrunn blir bortimot usynlig.
Det bør i alle fall være et fargeskjema med tofarge-kamuflasje på oversida, tenker jeg.
-
I serien som Olve redigerer med flybøker på nett, mangler Hercules, men står på lista som ei framtidig putgivelse, så her ligger det an til litt research-arbeid for min del, akkurat som med Orion. Jef tar gjerne imot innspill om hva jeg må passe på å gjøre med modellen.
-
Jeg ser på lista over kommende flybøker i serien som Olve redigerer at P-3C Orion står oppført, men ikke P-3B.
-
Jarl Ramsvik skrev (17 timer siden):
Vi får kanskje holde oss til Orion her, men taktisk lavflygning forsvant nesten helt etter 1990. Trusselen fordampet, og vi fikk laserpoden til å belyse mål fra avstand. Disse fungere best på midlere høyder, samtidig ble laserstyrte glidebomber gitt lengere rekkevidde, mindre kryssermissiler ble utviklet og EW sterkt forbedret. Til slutt kom F-35 som avskaffet behovet nesten helt. Fordelen var at man slapp fredstidstapene lavflyging ofte er forbundet med, dessuten støyen. Nå er det gjerne midlere høyder som gjelder- den amerikanske modellen. RAF sto for det motsatte og bygde opp hele sitt taktiske flyvåpen rundt en lavflygningsmodell. - Men dette er et konjunktur fenomen, så en viss basiskunnskap holdes stadig ved like. For (langtrekkende) luftvernmissiller er stadig en trussel. Dette er det store bildet, så finnes det selvfølgelig unntak, som du nevner ett av.
Når det gjelder Orion så var det ikke uvanlig at de tok av fra Andøya i full radiotaushet for deretter å fly i radar skyggen - limt til terrenget over Finnmark, for å komme overraskende på en sovjetisk ubåt som nettopp hadde forlatt basen i overflate stilling. Slik ble det mye bra bilder av, som ofte gikk verden rundt. Men dette krevde god koordinasjon og god etterretning.
Når det gjelder individuelle tall har du nok rett i at det delvis er tatt fra mellomkrigstiden, men den moderne varianten utgår fra det amerikanske serienummeret, der de tre siste tallene utgjør nummeret.
Mener jeg....
Den teknologiske utviklinga har vært enorm. En reklameannonse for F-35 har jo bestått av et flyfoto med en tekst som har opplyst at F-35 kunne skyte alle disse flya, uten at vi ser et eneste fly, underforstått at alle måla befinner seg utenfor synsvidde bak horisonten. Dermed ville eventuelt bedre dogfight-egenskaper hos fiendlige fly være helt uinteressant, siden de ville bli skutt ned lenge før en dogfight ville bli aktuelt. Utviklinga av missiler og droner har i tillegg endra krigføring i lufta radikalt.
Ja, det er et helt annet prinsipp for tildeling av tall på flya fra 1972 av, med de tre eller, av og til, fire siste talla i serienummeret, mens flya fikk tall i fortløpende serier etter antall fly for hver flytype i mellomkrigstida.
-
Nytt rekrutteringsforsøk til hobbyen med spedbygging med barnebarn i dag. To fly ble påbegynt på morgenen og bygd ferdig, umalt, men med dekaler før kl. 12 i dag, en Italerei 2000 Falco og en PM models T-38 Talon. Det ble ikke helt IPMS A-standard, kan vi si, men med mye byggeglede. Falcoen ble bygd av det ene barnebarnet og en kamerat uten hjelp av meg til annet enn delvis til dekalene.
Siden dekalene til T-38 gikk i oppløsning da de ble lagt i vannet, improviserte vi og brukte det ene settet med italienske dekaler i stedet, slik at det ble en slags What if.
-
Pakke i posten fra Hannants i dag med bla. masker til kamoen til Henschel H.S. 129. Det vil forenkle malejobben når (eller viss) jeg kommer så langt.
-
Jarl Ramsvik skrev (18 timer siden):
Ja, noe av poenget er jo kontraster, spesielt der det gjelder å finne ting under stressende og vanskelig forhold, sånn sett er dagens kamuflerte merke policy rene katastrofen med grått på grått, så langt øyet rekker.
Det er mulig tallkombinasjon er en NATO policy, men jeg har like mye tro på at dette dreier seg om innføringen av sentralisert vedlikehold og den fleksibiliteten det gir ved at et fly ikke tilhører en bestemt skvadron. Slik slipper man f. eks å merke om flyet ved overføring til en annen skvadron. Det kan og drei seg om såkalt OPSEC - operasjonell sikkerhet. Ved å ha en nøytral merking vil fienden ikke vite hvilken skvadron de står overfor, slik at det blir vanskeligere å kartlegge motstanders "order of battle" - for å bruke ett fint uttrykk. Bra strategisk og operasjonelt - men trist for modellbyggere. Ja vi har jo bare en skvadron med Orion, men poenget må sees som en standardiserende policy.
(En liten digresjon, så nettopp at det amerikanske flyvåpenet skal fjerne absolutt all skvadron merking fra sine tank og transportfly, grunnet spredningen av mobiltelefoner og sosiale media.) (OPSEC)
Overgangen fra mørkegrå kamuflasje til en lyser utgave på P-3 mener jeg skyldes to ting. Det ene er progressivt større patruljehøyde grunnet bedre sensorer, slik ble Orion mer eksponert mot horisonten, i stedet for mørk sjø, der Dark Sea Grey hadde sin store styrke. Det andre er utviklingen av doppler radarer på sovjetisk side, noe som gjorde oppdagelsen av en lavtflygende Orion mot sjøen enklere uansett. Uten doppler eller "se med radar" var det nesten umulig å oppdage og følge et mål mot bakken eller i grov sjø. Doppler radarer kom for fullt på 70 tallet både i vest og øst
Heilgrå forbilder gjør det også litt kjedeligere å male modeller.
Tilbakevending til individuelle tall på flya er en tilbakevending til norsk praksis fra før Andre verdenskrig kan vi si, bortsett fra at det ikke veksles mellom oddetall og partall for fly tilhørende hær og marine..
Overgangen fra bokstavkoder til tall, gjorde det nok utvilsomt vanskeligere for eventuelle spioner å kartlegge disposisjonene til ulike skvadroner, sjøl om skvadronmerker fortsatt ble brukt. Jeg har også inntrykk av fly til en viss grad kunne sirkulere omkring til ulike skvadroner som brukte samme flytype sjøl om de hadde "feil" skvadronmerker.
Ukrainerne har benytta seg av publiserte bilder med militære motiv i sosiale medier av russere til å spore opp og ødelegge militære installasjoner, så at amerikanerne velger å fjerne skvadronmerker på transportfly og tankfly er nok et tegn på at amerikanerne har erkjent sporingsmulighetene med mobiltelefoner og i sosiale medier.
Du er nok inne på noe angående skiftet av farge på Orion i forhold til lavflyging og russiske radarer. Med mindre lavflyging og automatisk vaskeanlegg ble nok problemet med overflatemalinga redusert.
Lavflyging over land praktiseres vel en del ennå? Den tragiske ulykka med Hercules på Kebnekaise var vel et resultat av taktisk lavflyging. Nyheten på TV om ulykka kom under Skala 2012 i Letohallen, husker jeg.
-
Limskjøten mellom motorseksjon og haleparti er blitt pussa ferdig, trur jeg, så nå har turen kommet til hovedrotoren. I nedre ende er det bare en liten plasttapp som skal gå ned i motoren. Siden jeg vil ha en avtagbar rotorseksjon, vil jeg erstatte den lille plasttappen med en lengre metallstang, slik at den sitter godt nedi uten å måtte limes fast.
Nedre del av nåla til et norsk flagg fra ei kransekake blir herved resirkulert som drivaksling til et Agusta Bell 47J-helikopter. Dimensjonen virker veldig passelig.
-
2
-
-
Jarl Ramsvik skrev (På 10.9.2023 den 13.26):
Avsalting via ett automatisk dusjanlegg er jeg hellet ikke sikker på at var montert på Andøya fra begynnelsen av Orion epoken.
50-årsjubileumsboka "Fra Spitfire til F-16" fra 1994 har jeg hatt mye nytte av oppigjennom åra. Der fant jeg på side 118 et bilde av en P-3B Orion som ble spylt fra en sprøytebil og av en mann med vannslange. Bildet må være tatt i perioden 1969-71, for flyet har ikke tall på halen, slik de fikk i 1972.
Teksten under bildet lyder: "Orion spyles ned etter tokt for å bli kvitt saltlaget som danner seg på fly under slike forhold, grunnet lavflyging. Senere fikk Andøya et automatisk vaskeanlegg for å utføre denne jobben."
-
Jarl Ramsvik skrev (7 timer siden):
Har settet og dekalene selv og, men det vil aldri bli bygget. Er derfor til salgs.
Byggesett kan legges ut til salgs i forumet her. Det slenger innom en del personer som sjelden eller aldri skriver noe.
Ellers er jo "Modellbyggernes kjøp- og salg-gruppe" på Facebook et godt alternativ utenom "Finn".
E-bay er det beste alternativet dersom man ønsker å selge til ordentlig pris for byggesetta.
-
Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):
Det rektangulære omrisset på ene rorflaten lager du lekende lett med noen hvite dekaler. Xtradecal har en serie med striper i ulike bredder og farger, bl.a. hvitt. Mine er en generasjon gamle og funker som bare det. Mener de fortsatt er tilgjengelige.
Omrisset indikerer en luke der det ligger en oppblåsbar flåte, så vidt jeg husker. Rorflaten vil ligge høyt i vannet ved en nødlanding og vil dermed være nærmest ett ideelt sted å gjemme rednings og annet nødutstyr.
Når det gjelder den totale mengde teknisk merking er det ikke sikkert alt ble reprodusert ved etter hver hellakkering. Derfor kan det være forskjeller mellom nye og gamle maskiner. Men KK merkingen varte jo bare to til tre år, så full pakke er nok mest sannsynlig her.
Har settet og dekalene selv og, men det vil aldri bli bygget. Er derfor til salgs.
Jasså, rektangelet på halen markerer ei luke for redningsflåte. Det var en overraskende nyhet, men Orion er et svært fly, med store haleflater, så det skulle være god nok plass til en oppblåsbar flåte der.
Jeg har tenkt tanken om at det går an å lage hvite rektangler sjøl. Jeg har diverse generiske dekalark i ulike farger med striper, ruter og flater, og har brukt av dem ved behov. Rektanglene finnes ytterst til høyre på dekalarket på bildet som jeg la ut av det, så størrelsen er grei å finne ut av, men viss skrifta inne i rektangelet skal være hvit, må jeg melde pass. Det kan se ut til at skifte av farge på rektangelet kan henge sammen med overgang til lysere skrogfarge ved overgang fra P-3B til P-3C.
Gjennom omfattende flekkmaling med sprøytepistol på flyet kan nok mange av stensilene ha forsvunnet, men det er vanskelig å si eventuelt hva. Jeg har funnet flere fotografier av fly med flekkmaling i et par bøker jeg har, og av bildene ser det ut til at det gjennomgåene var mest flekkmaling på oversida av skrog og vinger. Men, viss jeg maler modellen som et relativt nyoverhalt fly, må dog alle stensilene være på plass.
Perioden med bokstavkoder på skroget var ganske kort, ja. I 1972 ble det overgang til tall på halefinna i stedet. Det var visstnok en NATO-greie. På et bilde som er tatt i 1972 av fem Orionfly samtidig i lufta over Andøya, har alle flya fått bytta ut bokstavkodene med tall.
-
Her er bilder av dekalene i eska. De bortklipte dekalene er noen bokstaver jeg trengte i et annet prosjekt.
Malingsinstruksene for amerikansk P-3C update III ser slik ut:
-
Dersom jeg kunne klart meg med stensilene i byggesetteska, hadde jeg bare trengt dekaler for navn under cockpiten, koder på skrogsidene og nasjonalitetsmerker, men jeg er redd jeg trenger mer.
Rent umiddelbart ser jeg når jeg sammenligner dekalene i eska med fargebildet av undersida av "Bernt Balchen" tidligere i tråden her, at det store hvite rektangulære omrisset under høyre haleflate, som også skal være på oversida av haleflata, er bltt svart dekal i eska.
.jpg.174f9aea5767365ce2e713beab715438.jpg)
.jpg.fde26d6b15deb3ca432c32a69115c67b.jpg)
.jpg.49af006c7ca61875f069e3df2aaee623.jpg)
Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)
i Forsvarets Flysamling ønskeliste
Skrevet
Dette søkelyset var tydeligvis ikke særnorsk, sjøl om det ikke er med i Hasegawa-byggesettet.
Det ser ut til å ha vært mange varianter i farger og merking på denne flytypen, ja. Jeg synes også absolutt at vi burde ha et eksemplar av flytypen på et norsk museum. Det er en flytype som har spilt en viktig rolle i mange tiår for overvåke norskekysten.