Einar Sandvik
-
Innlegg
14 541 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
510
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Einar Sandvik
-
-
Det er delte meninger på The Mighty P-3 Orion-forumet om hvilken type pyloner P-3B hadde i starten. BRU-14 sier én. BRU-12 sier en annen, mens en tredje sier BRU-12 var i bomberommet og Arrow 65 (Aero 65?) var på vingene.
Jeg setter mest lit til Chuck Thomes som skriver: The 5" HVAR could be launched from the smaller AERO15 wing rack. We (US version) later used the LAU-10 containing the 5" ZUNI, (4 to a pod.) as well as the LAU 7, 7 2.75" rockets and the LAU 19 19 2.75 rockets.
Du nevnte Aero 15D en gang tidligere i denne byggetråden, Geir Ove.
-
Ja, det er nok mer trafikk i Facebook-gruppa.
-
Terje Walle skrev (33 minutter siden):
Is there anybody out there? Or should i say in there?
Det er en god del personer innom av og til, men få som bor her.
-
1
-
-
Her blir altså historia om norske He 115 bare en liten del av historia, skjønner jeg.
-
Dersom noe skulle være interessert i å gjøre den samme skratsjbygginga som meg, så endte jeg med følgende dimensjoner på Aero 65 pylonene: 8 mm høyde, 22 mm lengde øverst og 17 mm nederst. Aero 5B launcherne lagde jeg 3 mm høye, 23 mm lange og 1,5 mm tjukke, og "vingene" jeg felte inn i overkant på skinnene var 18 mm lange og 4 mm breie.
Det er ikke sikkert disse måla er hundre prosent rette, men i nærheten er de nok.
De små rektangulære pylonene av den eldste typen lagde jeg 5 mm x 8mm. Disse sistnevnte har jeg hatt dårligst referansemål til å sjekke. På det tydeligste bildet av dem ser det ut til at de har en utvidelse øverst, som jeg ikke har utstyrt dem med...ennå. Jeg får vel spørre om dem også på The Mighty P-3 Orion-forumet.
-
Etter at farsdagsgjestene var gått i går kveld, fikk jeg snekra sammen de siste Aero 5B launcherne. Relativt enkel jobb når en omsider ble enig med seg sjøl om dimensjonene. De siste jeg laga ble litt kortere og tjukkere enn første heimesnekra versjon. "Vingene" som sway bracs skal festes til ble felt ned i skinna og avrunda litt i forkant, slik det ser ut til at de var på det mest tydelige av bildene. Bakkant av "vingene" har jeg ikke sett noe tydelig bilde av, fordi finnene på missilet dekker dette området på de tydligste bildene.
Hele opplegget skal festes sammen med metalltråder i oppbora hull, tenker jeg. Ellers gjenstår det litt finpuss, panelrissing på pylonene, maling og litt dekaler.
-
2
-
-
Det blir klubbmøte i dag 13. november kl. 18, andre mandag i måneden som vanlig. Stedet blir også som vanlig, Trondheim bilbaneklubbs lokaler i kjelleren til Allskogbygget ved omkjøringsvegen.
-
Geir Ove Nielsen skrev (4 timer siden):
Den gule stripa betyr høyeksplosiv ladning, mens den brede brune betyr drivladning (rakettmotor). Kan også bety laveksplosiv. Merkingen er for at det skal være mulig å se på avstand hvilken funksjon missilet har (treningsmissiler vil i de fleste tilfeller ha blått bånd f.eks). Når det gjelder de smale stripene er det nok skjøtene mellom seksjonene. Forrest søker/styring/kontrollseksjon, deretter stridshode og så motor med de to brune holderne til flarepatronene.
Takk for presiseringa! Den gule ringen har jeg sett på flere bilder, også på det ene bildet av en norsk P-3B med påmonterte missiler, mens den brune ringen mangler på noen bilder.
-
Fikk positivt svar fra Kongsberg i går kveld, så jeg har visse forventninger om bilder av et norskprodusert missil.
Tim Walker posta et flott bilde av påmontert Bullpup i The Mighty P-3 Orion-forumet, som jeg gjengir et utsnitt av her, med sladda ansikt for sikkerhets skyld. Gul stripe indikerer, som kjent, skarpt missil. De smale stripene trudde han var sømmer mellom de enkelte delene som missilet var sammensatt av, og den breie brune stripa bak mente han ikke var maling, men dekke over eksosen. Bakparten på dette missilet ser likedan ut som missilene jeg har fra Hasegawa-våpensettet. Fargen på Aero 65-pylonen ser ut som Light Gull Gray, synes jeg.
Ved å forminske bildene jeg har i Paint, slik at missilene på bildene blir like lange som Hasegawa-missilene, har jeg fått en slags 1:72 bilder på PC-skjermen å måle ut i fra. Jeg har forutsatt at missilene har korrekt lengde. Det kan se ut som at Hasegawa-missilene kanskje er litt for tynne, men det er det er det håpløst å gjøre noe med, så jeg lar det være.
Vi ser her at Aero 65-pylonen ikke strekker seg helt bakover til forkanten av roret, så jeg har kutta av en millimeter bakerst på de skratsjbygde pylonene mine. Fasongen på de skratsjbygde pylonene ser bra ut når jeg holder dem mot 1:72-bildene på PC-skjermen.
-
Flott at dere tar denne jobben med utdeling av det norske troféet. Denne gangen fikk dere forhåpentligvis utdelt trofé for både i år og for i fjor.
-
Geir Ove Nielsen skrev (2 timer siden):
Siste gang jeg var innom fabrikkmuseet på Kongsberg hadde de Bull Pup i utstillingen om noen kjenner noen som kan ta bilder?
Ja, jeg har spurt "Bottolf" som i tidligere år var aktiv i forumet her, og som har jobba på Kongsberg våpenfabrikk i ei årrekke.
-
Jarl Ramsvik skrev (41 minutter siden):
Forskjellene på A og B tør jeg ikke si. I så fall må de være bak i utblåsningen. Som du ser på bildet er det to rør som stikker ut på siden i en vinkel. Dette er blussene som piloten styrte missilet etter. Bak den finnes en rund "rist" montert et stykke fra utblåsningen. På flere av missilene -jeg har sett bilder av, finnes det en aerodynamisk avtrapping bak, antagelig for å gi flyet litt ekstra rekkevidde. Den finnes i to varianter, en rund og en som ender i en slags beverhale. Det ser ut som Hasagawa missilet har den runde utgaven. Den bør kanskje fjernes slik at du får en kortere rett avskåret missil kropp. Som kan detaljeres i enden. For disse atrappene kan du trolig se bort ifra på norsk P-3B. Antagelig drev de kun øvelses skyting en sjelden gang med levende missiler.( Jfr. her historien om VP- 16.) Det er derfor vanskelig å tenke seg at 333. tok synlig "levende last" over sovjetiske krigsskip i det primære patrulje området. Det kunne være både spennende nok i seg selv, og ett brudd på lavspennings linjen Norge var avhengig av for å operere nord for Kola.
Takk!
Ja, jeg fått inntrykk av at det kun ble fløyet med skarpe missiler, ikke med øvelsesmissiler, og jeg har fått inntrykk av at skarpe missiler bare var påmontert når det var øvelsesskyting, en sjelden gang. Det virker som at skyting med Bullpup også var sjelden for amerikanerne og at det fortrinnsvis ble brukt missiler som var i ferd med å gå ut på dato. Jeg skulle tru at disse missilene var temmelig kostbare.
Jeg har lyst til å ha missiler på modellen for å vise at P-3B Orion hadde denne kapasiteten og for å få representert et stykke norsk våpenproduksjonshistorie i samme slengen.
Det hadde vært interessant å se bilder av bakenden på norske AGM 12B Bullpup. Uten bilder av det trur jeg at jeg lar Hasegawa-missilene være som de er.
-
Jeg fikk denne historia av Richard La Voy på The Mighty P-3 Orion-gruppa. Jeg har lovt ham å vise bilder i the Mighty P-3 Orion-gruppa av den ferdige modellen min av P-3B Orion med den kule gråfargen.
Hello Einar, I had the pleasure of working with the Norwegian P-3 guys in Andøya back in the 70’s out of Keflavik. Really liked their black or charcoal paint scheme. I was not a tech on the missile racks but the guys I worked with were. Here’s a little story about my personal experience with the missile.Ah the Bullpup. I had some exciting adventures with that ‘puppy’. As third pilot in VP-16 in the 70’s I got to shoot exactly one because that was the minimum qual. A large CRT box was set up in the squadron ready room across from a chair with a joystick attached and a week before missile qual pilots would sit in that chair and guide a little green blip into the center of the screen. It could be programmed for crosswinds. It was a video game before there were video games so a lot of shipmates other than the qualifying pilots would line up to take a turn. I eventually became the Ordnance Branch Officer, so my shop was responsible for setting up the qual. The shop would load the racks and then on qual day load the missiles, a total of four. I would set up the pilots for the qual and also fly the pre-test flight and the following day the qualifying flight. Day prior to qual the shop loaded matching crystal sets into the transmitter onboard the aircraft and set up on the ground to match and test four crystal sets to be installed in each missile. I was PPC and would fly down the runway at Navy JAX and the pilot in the right seat would dummy fire the missile while the ordnanceman on the ground commanded, up right, down right, up left, down left etc…to ensure that all four crystals in the receivers were matched with the transmitter in the aircraft. Everything checked out A-OK. On the day of the qual the weather over the Atlantic in the military warning area off of Jacksonville was less than ideal. Due to an overcast, we were going to start our stabilized dive toward our target at 5,000 ft instead of the usual 8,000 ft so we would be closer to the target at launch. I’m flying the aircraft from the left seat and had to keep a stabilized steep dive because the missile attitude was tied to the attitude of the aircraft…if the aircraft turns, the missile turns. The target is a high powered remote controlled 50 ft speed boat being maneuvered by a tender that is standing off to our port side and running the boat left to right across our flight path. These were old Bullpups that had been shipped to Vietnam and back again. The missiles were live with 250 lbs of TNT in each warhead. We’ve got 1,000 lbs of dynamite hanging out there. We’re all set in our dive and the pilot in the right seat lets her fly. The old Bullpup only had less than a two second burn but it comes off the wing at the speed of heat…over 1,000 mph faster than the aircraft. Two flares ignite in the tail of the missile and the pilot guides that flaming dot toward the target with the joystick. Not today! The missile makes a hard climbing right turn and disappears into the overcast with me yelling down left, down left and qual pilot yelling back I am, I am! I bank hard left and ask the tender, “did you see that thing land?” Answer, “negative”. Uh oh, now what? It was not unusual for these things to just go ballistic, basically straight ahead until impact but a looping right turn? We decide to take second shot. The tender repositions the target, so we are well clear of the tender and the second shot does go ballistic straight into the sea and we witness the huge splash from detonation. The third shot is the climbing right turn into overcast, we make the hard left turn and tender witnesses impact down range to our right. Now we’ve only got 250 lbs of TNT on the wing. Do we take it back to JAX live, jettison it armed to lay on the bottom of the ocean, or fire it and run. We fired it and ran. I not sure if the squadron ever fired Bullpups after that. The Harpoon missile replaced the Bullpup a short time after I left active duty. By the way, I only talked to one P-3 pilot in my career who claimed to have hit the moving target. A lot though who admit direct hits on the ocean. -
To personer i Facebook-gruppa The mighty P-3 Orion har delt dette bildet av opphenget til Bullpup på Orion. Her er det samme konfigurasjon som på norske P-3B med søkelys i den tredje stasjonen regna utenfra.
Bruce Barney som la ut bildet først, påpekte at dette var en alfa. Hva den utvendige forskjellen mellom AGM 12 A og B består i, har jeg ikke fått svar på, men opphenget til dem er i alle fall lik.
På launcheren til missilet til venstre ser det ut til at en klaff forrest på skinna ennå er åpen. Vingen på launcheren som "sway brac" på pylonen er festa til, må lages, men ellers virker det som en ganske grei jobb å lage disse skinnene.
Jeg holder på å prøve meg fram med å lage launchere. Både plastark og støperammeplast er under utprøvning. Det kan virke som at 1 mm plastark er i tynneste laget til å være skalariktig i bredden, så to biter må kanskje limes sammen+
-
1
-
-
Innimellom den interessante historiske praten, skratchbygger jeg litt pyloner og launchere.
Etter nøye måling av høyde og lengde på ulike fotografier, har jeg kommet fram til Aero 65-pylonene skulle være litt høyere enn jeg hadde lagd dem, så jeg har bygd dem opp med strimler av hvit plast på toppen, slik at de er 8 mm høye ved spissene foran og bak, og litt lavere midt på pga. krumming tilpassa vingen.
-
1
-
-
Ja, det er fort gjort å ramle av lasset når en leser om utviklinga av Bullpup, ser jeg.
-
Jarl Ramsvik skrev (30 minutter siden):
Ifølge mine opplysninger skal motorvarianten med flytende drivstoff ha en brenntid på bare 2.5 sekunder. Så eksploderer den tidligere blir det nok hett for mannskapet. At Norge hadde begge variantene er og litt pussig da kruttmotoren satt i A utgaven, mens B varianten produsert av Kongsberg var den norske utgaven. Det var samtidig Air Force utgaven. Motoren ble nok uansett produsert på Raufoss, vil jeg tro.
For øvrig er Bullpup ett av de største norske forsvarskontrakter gjennom tidene, med 6500 produserte missiler. Og det la nok mye av grunnlaget for norsk missil teknologi og det senere Pingvin programmet.
Bullpup ble produsert i perioden 1959-1970 leser jeg på Internett, med forløpere tilbake til 1950-tallet under ulike betegnelser. Betegnelsene Bullpup A og B ble brukt fra 1962-63, leser jeg. Begge variantene var i så fall i full produksjon da Norge anskaffa P-3B Orion. Når starta Kongsberg våpenfabrikk produksjon av Bullpup?
Dersom både variantene med krutt og flytende drivstoff ble brukt i Norge, innebærer jo det at også Bullpup A ble brukt på norske Orion P-3B. Det fulgte kanskje med innkjøp av en del våpen fra USA sammen med flykjøpet?
Jeg leser også på nettet at eksplosiv masse i Bullpup 12B tilsvarte 58 kg TNT, som tilsvarte en 250-punds bombe, så informanten i gruppa The Mighty P-3 Orion, forveksla nok talla litt. Likevel ble det nok en kraftig smell.
-
Geir Ove Nielsen skrev (49 minutter siden):
Det er ikke umiddelbart sikkert at det var stridshodet som eksploderte. Norge hadde to forskjellige varianter av rakettmotorer, en med faststoff (kruttladning) og en med flytende drivstoff. Den siste var kjent for å omsettes "litt vel" fort. Samtidig er 4 sekunder tid til å gå et godt stykke unna flyet med den hastigheten disse forlot skinna på.
Tydeligvis en temmelig skremmende opplevelse uansett.
Den ene forteller at det skjedde to ganger under samme økt da de skjøt med Bullpup som var bortimot utgått på dato.
-
Et par personer i The Mighty P-3 Orion-gruppa har fortalt at de opplevde at Bullpup eksploderte like etter utskyting. Den ene syntes å huske at det skjedde fire skunder etter avfyringa. Begge skrev at det "scared the crap out of me". Jeg spurte om det ble skader på flyet. Den ene svarte nei, bortsett fra flekkene i flydraktene.
Hvert missil inneholdt 250 pound TNT, som skal tilsvare litt over 113 kg.
-
Nils Mathisrud skrev (På 28.10.2023 den 8.29):
Fant dette på facebookgruppa The Mighty P-3 Orion. Gruppa frekventeres av mange med mye Orion-kompetanse, og kan anbefales som en kilde til kunnskap om Orion. Her kan man også legge ut spørsmål og få gode svar.
Nils
Jeg ble tatt opp som medlem av The Mighty P-3 Orion-gruppa i dag og la ut etterlysning av nærbilder av Aero 65 pylon med Aero 5B launcher og AGM 12B Bullpup montert og har fått inn et par skarpe og fine nærbilder av dette utstyret montert på US Navy P-3 Orion. På det ene nærbildet er det til og med montert et søkelys av samme type som på norske P-3B.
Takk igjen for tipset, Nils!
-
Masseproduksjon av pyloner er i gang. I skala 1:72 er de store Aero 65A-1-pylonene ca. 24 mm lange og vel 6 mm høge har jeg kommet fram til, og de rektangulære er 19 mm x 4 mm. Launcherne blir i skala 1:72 omtrent 28 mm x 3 mm. Hundre prosent korrekte er nok ikke disse måla, men nært nok til at det ser rett ut, tenker jeg. Det gjenstår ennå litt arbeid med pylonene, slik at de blir seende mer like ut.
På nettet har jeg sett et bilde av en amerikansk Orion med alle ti stasjonene påhengt med dypvannsbomber. Det har vel neppe skjedd med en norsk Orion. Ambisjonen min for øyeblikket er å sette på ni pyloner, slik jeg har sett på enkelte foto av norske P-3B Orion, med fire små eldre rektangulære hvite pyloner ved vingerøttene, søkelys under høyre vinge og fire lysegrå store Aero 65-pyloner på de ytterste vingestasjonene. På de ytterste stasjonene har jeg tenkt å montere launchere og AGM 12B Bullpup.
Det gjenstår å lage de fire launcher-skinnene og søkelyset.
Denne flotte formasjonen av norske Orion har denne konfigurasjonen, bortsett fra skinner og Bullpup. Bildet er et utsnitt fra et bilde som Roar Glenne har publisert på Facebook.
-
Takk for informasjon! Aero 5B missilskinne altså, ikke LAU 34.
Ja, LAU 34-skinna i våpensettet mitt fra Hasegawa ligner ikke helt på skinnene vi ser på bilder av P-3B Orion.
Fant ikke noe bilde av denne Aero 5B-launcheren på nettet, men Aero 5A-1 og Aero 5B-1 er omtalt. LAU 118 som er brukt for å skyte ut AGM-88 HARM fra F-16 og F/A-18 er en modifisert Aero 5B-1, opplyses det.
-
Jeg har prøvd å se nærmere på fargene på pylonene. Skrogfargen på P-3B Orion skal ha vært blank Dark Sea Gray FS 16173, mens alternativ pylonfarge til hvit er Light Gull Gray FS16440. Slik ser fargene ut i FS-karta mine.
På flere bilder ser Aero 65-pylonen hvit ut, mens vinkelen lyset faller på gjør det vanskelig å avgjøre om fargen virkelig er hvit eller om inntrykket skyldes kraftig gjenskinn i sollys.
På bildeutsnittet under (av 603) ser vi at lyset kommer forfra i litt motlys, etter refleksene på skrog og motor å dømme, og kaster skygge nedover Aero 65-pylonen, slik at pylonen ser hvit ut fremst og grå bakover. Den hvite launcheren under ser imidlertid hvit ut hele veien, også på den bakre delen som ligger i forlengelsen av skyggen på pylonen, markert med rød strek på bildet. Launcheren til pylonen innafor ser også lysere ut en pylonen den er festa til.
Samtidig ser pylonene mye lysere ut enn fargen på vingen og skroget, som for øvrig er falma på dette flyet. Jeg tolker dette som at pylonene på bildet sannsynligvis er Light Gull Gray med hvite launchere. Dette utelukker sjølsagt ikke at det også kan ha vært hvite Aero 65-pyloner i bruk på norske P-3B Orion.
-
Jeg har hatt en liten meningsutveksling med Dag Roger Stangeland i Norsk luftfartshistorisk Facebook-gruppe angående falminga av fargen på P-3B. Han skriver det ble brukt førstegenerasjons polyurethane-lakk på Orion, med ikke helt bra falmings- og skinnegenskaper, som han mener førte til den raske falminga av fargen med påfølgende behov for touch up av fargen på utsatte steder.
Bildet over har gitt meg lyst til å utstyre modellen med Bullpup på de to ytterste stasjonene, søkelys og med gamle rektangulære pyloner på de fire stasjonene ved vingerøttene. Arbeid med pyloner pågår.
Først tenkte jeg at reflektorskjermen i søkelyset var tildekt med duk, men etter å ha sett nærmere på bildet, trur jeg at jeg ble narra av speilbildet fra omgivelsene. Nederste del av reflektorskjermen ser ut til å avspeile himmelen.
-
1
-
Lokheed P-3B Orion. (Tildelt Einar Sandvik)
i Forsvarets Flysamling ønskeliste
Skrevet
Ja, jeg får også få eller ingen treff når jeg googler etter pyloner og launchere.Det er neppe dette folk flest søker etter, heller. Aero 65 fantes åpenbart i ulike varianter, sia de som ble brukt på norske P-3B het Aero 65A-1.
Det er litt ymse hva jeg får i Facebook-gruppene også, men jeg synes at jeg gradvis har fått nøsta opp en del uklarheter, ikke minst gjennom hjelpa jeg har fått i dette forumet.