Gå til innhold
  • Bli medlem

Håvard Faller

IPMS Medlem
  • Innlegg

    1 296
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Håvard Faller

  1. Venter på radiostyrt Jagdtiger  Blir vel som å gå tur med en meget overvektig St Benard hund  Får håpe de har lagt inn dårlig girkasse, og mekanisk svikt

    ....og store mender av britiske jagerbombere som knekker de som fortsatt går. 

    Det er ordner vel du i gammel Kongsberg-tradisjon?

     

    Håvard

  2. Ja, dersom dere skal lage et diorama med et batteri mørsere, tror jeg dere får montere dioramaet rett på en boggi varehenger.  Da kan dere ihvertfall få rullet det rett inn på neste LU/LK.

    Dere slipper å sette opp bord også.:thumb:

     

    Håvard

  3. Øyvind og jeg har jo fablet litt om gruppebygging, men det har jo blitt med fablingen så langt. hehe

    Dersom du lager Mørseren og ammovogna, hva skal Øyvind lage da?

    ....en amerikansk soldat som tar bilde av utysket?

     

    Mørseren er vel ikke akkurat noe de hadde hele batterier av :o

     

    Håvard

  4. Noen bilder har jeg lett etter dusinvis av steder og ikke funnet. Jeg har et par bilder jeg irriterer meg grønn over at jeg ikke finner. Men før eller siden. Norge er ikke SÅ stort...

    Jeg foreslår at du legger ut de bildene som du ikke har funnet frem til.

    Det er kanskje mange av oss som har krigshistorien i bakhodet når vi er på tur/ferie.

    Plutselig er det en av oss smågale som ser et av dine "før"-bilder og kjenner igjen noe, slik at du kan få riktig "nå"-bilde.

     

    Forøvrig skal jeg ha et eksemplar av boka, uansett pris.

     

    Håvard

     

     

  5. S-103 hadde noen nye og forbedrede muligheter når det gjelder stridskjøretøy, men den hadde også noen draw-back.

     

    Noen av fordelene var:

    -Lav profil (2,14 m høyde).  Gir god mulighet for å finne heldekket stillig eller god skytestilling.  Men det skal sies at T-72 har klart å kombinere lav høyde med tradisjonelt tårn (2,20 m).

    -Automatladet kanon.  Er raskere inntil man har skutt opp beredskapsmagasinet, deretter er det ildpause til man får flyttet over mer ammunisjon til beredskapsmagasinet.  DA KAN EN TRADISJONELL LADER FORTSETTE Å LADE UTEN AVBRUDD ;D.  Det er også andre bla russiske som har automatlader.

    -Dersom det er sidehelling på vogna, kan vognfører/skytter justere hele vogna i begge akser ved hjelp av fjæringssystemet (gass-hydraulisk som Citroen).  Han kan heve den ene siden for å rette opp kanon/sikte.  Sidehelling gjør at skuddet treffer litt til siden for målet.  Det er samme prinsipp som om man heller på et jaktgevær. En tradisjonell stridsvogn kan ikke rette opp sidehelling, men må justere siktepunktet.  Høyderetting foregår på samme måte.

    -Grunnet manglende tårn og lav vekt, kan vogna svømme (flyte).

    -Alle tre ombord kan utføre flere funksjoner fra sin plassering.  Vognfører (VF) kan også skyte.  Vognkommandør (VK) kan både kjøre vogna og skyte fra sin plass.  "Back-driver/sambandsmann som sitter med nesa bakover kan kjøre vogna i stor fart bakover. Dette gir noen fordeler, dersom det skulle bli skade på f.eks vognfører (VF).

     

    Ulemper

    Etter hva jeg kan huske å ha sett har vognen en ekstrem pekeevne med kanonen som antagelig fullt ut kan måle seg med tårnkanoner fra samme generasjon (Leopard I , M 60, Chieftan).
    ::)

    -Vel-vel.  Inntil gyrostabilisert kanon kom, måtte alle stanse for å skyte sikkert.  S-103 kan ikke skyte i fart, noe som hemmer effektiviteten i angrep/bevegelsesstrid.

    -3 manns besetning (hvorav den ene sitter bilsyk med nesa bakover) kan utføre mindre enn 4 på samme tid.  I en tradisjonell stridsvogn er det 4 øyne som observerer fremover samtidig.  Skytter (SK) skal observere og bekjempe mål, uten å tenke på å kjøre vogna, lede striden eller ha oversikt over terrenget og egne styrker rundt vogna.  I S-103 må VK og VF klare alt dette alene.  I en tradisjonell vogn har man også lader (LA) som bistår med observasjon, så lenge han ikke er opptatt med å lade kanonen.  Jeg skulle tro at ikke reservesjåføren i S-103 har mye oversikt over striden og terrenget foran vogna, der han sitter bilsyk og ser bakover mot egne linjer. wOOt

    -Når S-103 skal justere kanonen i side, er det vogna som må svinge (nøytral turn) med beltene.

    Dersom bakken er steinete er dette tabu, da beltene lett vries av.  I bløt mark, vil vogna grave seg ned og sette seg fast.  I begge tilfellene vil ikke vogna hverken klare å kjøre eller skyte, da fremdrift og sideretting ikke er mulig.

    -Bruken av vognas motor til retting av kanonen, medfører at motorfeil eller drivstoffmangel utelukker at vogna kan forsvare seg med kanonen.

     

    Øvrige spesialiteter med S-103 er som Jarl Ove skriver, hybrid-driften.  240 HK RR diesel og en Boeing 300-490 HK turbin gir økt sjangse for at en motor fremdeles virker, men mer komplekst system og vedlikehold.

     

    Dersom jeg får lov til a "dra fasiten", vil  jeg dette:  Sverige har gått over til Lepard :praise:

     

    mvh

    Håvard :thumb:

     

  6. Har dere lagt merke til at noen av de avbildede flyene har overvingen nesten nede i hodehøyde på piloten, mens andre har den en halv meter høyere.

     

    Er dette to modellforskjeller av samme fly eller snakker vi to forskjellige fly?

     

    Håvard

  7. Dette synes jeg ser ut som noe som kan være meget effektivt i urbane strøk, ja.

     

     

    Sitat fra: Håvard Faller på I går kl. 14:17

    Det er nok ikke politisk riktig å innrømme at det i en tenkt moderne konflikt i Norge, vil foregå en del kamper midt i Oslo.

     

     

    Det er det nok ikke nei. Men det som er værre er at ikke alle deler av forsvaret innser realitetene heller. En kamerat av meg er i HV-avdelingen som hovedsaklig skal beskytte objekter i Oslo by. Hvorfor i svarte f... blir de da dratt opp til Kongsberg på øvelse for å fly uti skauen og kneppe tiduker og grave høl i bakken. 

     

    R.

     

    Ha-ha, ja du kan så si......, men tror du de hadde fått lov til å trene på å lage skytestillinger langs Karl Johan og i Slottsparken? wOOt

     

    Dessuten er det greit at de også kan være operative, selv om de må utenfor asfalten.

     

    Håvard

  8. Uten å ha tjenestegjort på en slik vogntype, har jeg allikevel noen teoretiske meninger om konseptet.

     

    Det er riktig at Stug-avdelingene var effektive.

    I forsvar i skjulte og dekkede stillinger vil en slik vogn alltid ha meget gode odds.

     

    I angrep, derimot, har den begrenset nytte i dag.

    Med dagens gyrostabiliserte kanon, behøver man ikke å stanse for å skyte med en stridsvogn.

     

    Uansett fart, kjøreretning i forhold til målet og bevegelser i alle plan, er det bare å holde full gass mens skytteren skyter like nøyaktig som om vogna skulle stå helt rolig på en standplass.

     

    Det betyr at en slik "Stug-vogn" vil ha et voldsomt draw-back under fremrykning, da den sannsynligvis er nødt til å stanse for å avfyre skudd.  Selv om den har gyrostabilisert kanon, kan hverken den eller målet ha bevegelser i sideretning.  Mao kan den skyte i fart, bare når den og målet enten står helt i ro eller kjører rett mot hverandre.

     

    Resultatet er at i en moderne krigsskueplass, vil den være effektiv kun i forsvar eller under et angrep hvor det ikke er effektive panservernvåpen hos motparten.

     

    Men den dobbeltløpete automatladede kanonen vil gjøre vei i vellinga når den benyttes som hurtigskytende flatbaneartilleri.

     

    mvh

    Håvard

  9. Etter som "Digital Pattern" er funnet meget bra på uniformer, kan det være at dette mønsteret virker like godt på kjøretøy.

     

    Husk at mønsteret skal kamuflere kjøretøyet slik at det ikke synes på lang avstand.

    Et mønster som benytter firkanter er i utgangspunktet ikke naturlig i naturen, men når flere av fargemønstrene på lang avstand synes å gli over i hverandre, kan mønsteret virke mer "bølgete", dvs at det glir inn i naturlig terreng.

     

    Mønsteret må også være lettere og raskere å male, da vil man kunne endre de enkelte fargevalgene etter som omgivelsene skifter karakter/farge.

     

    Moderne krigføring har også endret karakter, ved at de fleste kamper er sentrert rundt/i byer hvor det da er mye rettvinklede former.

    Da vil dette mønsteret passe mye bedre enn buede linjer.

    Britenes berlinbrigade og vognene på Gibraltar er eksempler på at det faktisk er noe erfaring med dette.

     

    Det er nok ikke politisk riktig å innrømme at det i en tenkt moderne konflikt i Norge, vil foregå en del kamper midt i Oslo.

     

    At det kan kalles steintøft er vel ikke den viktigste grunnen for at det er valgt.

     

    Håvard

     

  10. Noen som bilder av denne vakre skapningen i norske farger

    Boka "Kjeller Flyplass 75 år" (155 sider) gitt ut av Luftforsvarets Forsyningskommando i anledning jubileumet i 1987, har mange bilder av alle fly og situasjoner på Kjeller gjennom de 75 årene.

     

    Jeg er ikke helt stø i flybetegnelsene, men er betegnelsene BE og BF samme fly (trykkfeil i boka?)

     

    Jeg finner umiddelbart bilder av BF-2b (på nesa etter kollisjon med lyskaster), og samme fly etter at reparasjon er påbegynt.

    BE-2e som har tippet nesten helt rundt etter landing er fotografert( forøvrig også et bilde av Spitfire i samme situasjon).

    Det er et godt bilde av Bristol Fighter nr 253 med piloten sittende på vingeroten.

    BE-2e nr 5 i luftig svev er også med, samt BE-2e nr 3 på bakken.

     

    Andre morsomme foto/dioramaideer for dere flybyggere:

     

    -norsk Caproni med norskbygd skiunderstell.

    -Ju-52 D-GAK med Kronprins Olav ombord før avreise til Gøteborg

    -Junkers G 35 med navnet "Generalfeldmarschall von Hindenburg" på Kjeller i 1938 (dobbelt så stort vingeareal som C-130 Hercules)

    -Tiger Moth med flottører lånt ut til Marinen, som ble levert tilbake (på flottører) foran porten til flyfabrikken under flommen i 1934.

    -Curtiss Hawk 75-A6 nr 439 (norsk) som er erobret av tyskerne

    -Norsk Tiger Moth i tyske farger, funnet av tyskerne sommeren 1940 (gjemt unna av norske i Gansvika i Fet 10. april 1940)

    -Fiesler Storch byggenummer KF-4 i norske farger N-AE.

    -Mye tyske fly til rep under krigen, samt tyske og allierte fly etter krigen.

     

    Alle bilder er i sort/hvitt

     

     

    mvh

    Håvard

     

  11. Regner med at det er 1/8 mile Reidar sikter mot. Lave niere på kvart'en krever nok endel flere modifikasjoner av Cat'en til Reidar.....

    Satser selv på å krype under 10 sek med bobla når den etterhvert blir ferdig......

    Kan jeg stille med hva som helst? ::)

     

    Håvard

  12. Ja fruer som står å tripper kan psyke ute de fleste,-kjenner situasjonen...

    Kjenner meg igjen på ferie ja..... Jeg får 10 minutter til å gå/løpe gjennom et eller annet militærmuseum.

     

    I digitalverdenen har jeg funnet ut at jeg må løpe gjennom, mens jeg tar masse bilder, så kan jeg se  på museumet i ro og mak foran PC....

     

    Håvard

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.