Einar Sandvik

Dette fotografiet som jeg har funnet på nettet, viser temmelig klart at det er den fremste delen av motoren vi ser oppe i hjulbrønnen. Litt luftavkjøling nedenfra, med andre ord. Det ene røret som går på tvers i hjulbrønnen er et en del av eksosanlegget, og den grove aluminiumsbjelken med hull i, er oppheng for motoren, og enden på festet til den fungerer også som festepunkt for hjul-leggene.

Jeg spurte Bjørn Olsen på flysamlinga om hovedfarge i hjulbrønnen, og han sendte meg noen fotografier. Fargene ser ut til å være aluminium for de bærende konstruksjonei og Interior Green på en del rør oppi der, samt noen svarte gummislanger. Jeg sliter med å se noen dypere likhet mellom hjulbrønnen i byggesettet og det jeg ser på bildene av forbildet. Men, når det er sagt, må jeg tilføye at jeg har problemer med å få oversikt ut i fra detalbildene. Er det åpent opp til motorhuset over, for eksempel?

Lite ble gjort med modellen i går, men jeg fikk pussa vindusrammene halvveis ned. Til dels ble samme type neglefil som vist i ei postering ovafor brukt og til dels skrapte jeg med en skalpell der det var vanskelig å komme til. Vinduene unngikk jeg å komme borti.

En eventuell nedpussing av vindusrammer burde vært gjort før vindusglass var limt på plass. Det vil være fort gjort å komme borti glassa med sandpapiret, og i verste fall kan vindusrutene falle inn, slik eksosrøret gjorde. Vindusglassa på denne Italeri-modellen buler i tillegg utover, slik at det er lettere å komme borti dem under pussing enn om de hadde vært flate. Jeg vet for øvrig ikke hvor autentisk det er at vindusrutene buler utover. Maskeringsteip over vinduene kan gi litt beskyttelse, men er jeg uheldig og pusser igjennom teipen, blir det dobbelt arbeid. Jeg er i tenkeboksen.

Du har et poeng der.

Jeg har latt kuppelen være slik den er, bortsett fra at jeg har pussa av litt foran og bak, slik at den er litt mindre spiss. Eksosrøret ble for dårlig limt, slik at det falt inn i motorrommet under håndtering av modellen. Det skrangler nå når jeg rister modellen, så dermed kan modellen nå også brukes som rangle. En mulighet kunne vært å skjære opp nesen etter de markerte linjene. Nesepartiet kunne jo åpnes på forbildet som en slags store låvedører, slik at en lett kunne inspisere og arbeide med motoren. Imidlertid var jeg i det late hjørnet, så jeg lagde nytt eksosrør av et plastrør av passe dimensjon som jeg hadde liggende i arsenalet mitt. En liten "fot" av en bit bøyd strukket plast ble stukket inn i den ene enden av røret og limt fast. Så ble det smurt på godt med lim på "foten" på enden av plastrøret, og røret ble tredd inn gjennom hullet til det tok imot veggen på innsida av motor-rommet på motsatt side. Jeg passa på at røret var litt bakover- og nedovervendt ut gjennom åpningen og kutta av røret litt utenfor åpningen. Voila: Et nytt eksosrør som neppe faller inn i motorrommet

En tredje feil med cockpitglasset i byggesettet i forhold til forbildet, er plasseringa av den blanke kuppelen med svart topp på taket. I klarplasten i byggesettet, er det markert plassering for kuppelen midt på, som en ser på bildet av klarplastdelen før jeg filte og pussa vekk vinduer og visker, men på bilder av forbildet, ser en at kuppelen er plassert litt til side for midten, mot høyre. Jeg limte på kuppelen til side for midten, i samsvar med dette. Men, er ikke kuppelen i byggesettet litt for smal?

Pussejobben ble all hovedsak gjort med ei neglefil med seks finhetsgrader, kjøpt i dameavdelinga på en klesbutikk. Jeg brukte deretter de to fineste gradene jeg hadde av Micro mesh. Helt til slutt gned jeg med en bomullshanske. I tillegg til å brukes som pussemiddel, er slike allergibomullshansker som selges på apotek, fine til å handtere modeller for ikke å sette fingermerker. Bomullshanskeparet som jeg hadde med, ble flittig brukt under Skala 2022. s Etter iherdig pussing med musikk på øret, ble resultatet slik:

Jeg trodde taket over førersetene skulle være gjennomsiktig, sia det er støpt i klarplast som en del av front- og sideglassa til cockpiten, men da jeg på nytt så igjennom instruksjonsfilmen om H-19 som jeg lenka til tidligere, oppdaga jeg at det var metalltak, ikke glass over cockpiten på US Army-helikopteret i filmen, som er en H-19D. Byggesettet mitt er for en H-19B, flyvåpenutgaven, mens helikopteret jeg bygger er en H-19D, hærutgaven. Sjøl om de var ganske like og hadde samme type motor, var det noen små forskjeller mellom H-19 B og D. De fire små firkantene på taket i byggesettet, er tydeligvis takvinduer som B-versjonen hadde, men ikke D-versjonen, og i byggesettet er taket støpt i klarplast, slik at man kan maskere ut de fire takvinduene og male resten av taket. Siden det ikke er takvinduer i H-19D, må disse fire vinduene i byggesettet altså files bort. Det er også støpt en stor vinduspusser på frontglasset foran pilotsetet i byggesettet, men jeg ser ikke antydning til noen vindusvisker verken på helikopteret på flysamlinga eller på gamle bilder av H-19D i bruk i det norske luftforsvaret. Altså må vinduspusseren også pusses vekk.

Takk! Har ei lita økt hver dag, og på den måten bevares både byggelyst og framgang. Det er også inspirerende når folk på flysamlinga stiller opp og tar bilder av museumseksemplaret for meg når jeg spør om det.

Som det kan anes av bildet i forrige postering, så er halepartiet limt fast. Påliminga gikk ikke så greit som jeg hadde sett for meg, for det var litt slark i passformen, slik at det ble noen runder med superlim og puss i skjøten, før delene var ferdiglimt sammen. Bilder av forbildet viser lite markerte skjøter her. Henget i halepartiet skal være der på Sikorsky H-19B og H-19D. Den 600 hestekrefters Pratt & Whitney-motoren i tidligere utgaver av helikoptertypen, ble vurdert som for svak, så H-19 B og seinere utgaver ble utstyrt med en kraftigere motor, en Wright R-1300-3 stjerne-motor, som ga 700 hk, Som en følge av motorskiftet, økte også lengden på rotorbladene, og halepartiet fikk en knekk nedover på 3,5 grader, for å gi økt avstand til halerotoren.

Innsida av glasset over cockpit-setene var dekt av ei polstringsmatte. Det enkleste hadde vært å male innsida av klarplastglasset hvitt, men jeg tenkte det ville se mer realistisk ut med en plastbit som var snitta opp i ruter og malt hvit. Som tenkt, så gjort. Jeg må vist sneie av litt på kantene av "matta" for å få glasset over ordentlig på plass.

Foringa foran instrumentbrettet vil bli veldig synlig gjennom frontglasset, så der har jeg lagt til en firkanta boks med kabler til. Foringa ble malt grå, og boksen ble malt gråsvart. Kablene ble lagd av varmstrukket svart støperammeplast, som ble sneia litt av helt ute på hjørnene for å gi plass til cockpit-glasset. Beklager uklart bilde.

Siden instrumenttavla sannsynligvis overhode ikke vil være synlig når modellen er limt sammen, gjorde jeg det enkelt og bare klipte av litt av dekalet, slik at venstresida i hovedsak ble grå. Pilotsetet var høyre sete. Dersom noen greier å se noe som helst av instrumentbrettet gjennom glasset i den ferdige modellen, så vil vedkommende kunne skimte de rette fargene.

Instrumentbrettet gjenstår å få på plass før de to skroghalvdelene limes sammen. Som en ser av bildet under, er det ingen likhet mellom dekalet i byggesettet for instrumentbrettet og det virkelige instrumentbrettet på forbildet.

Setebelter lagd av tynne maskeringsteipbiter som er malt kaki. Ekstra feste med superlim. Rotorakslingen er limt på plass, så den kan rotere. Cockpitseksjonen og kabinen er limt på plass i den ene skroghalvdelen, mens den andre skroghalvdelen ble brukt til å tilpasse vinkelen på cockpitseksjonen i forhold til rotorakslingen. Nå skal bare instrumentbrettet og foringa til det modifiseres litt, før det limes på plass. Den sirkelforma rada av hull på bakveggen i motorrommet kan tyde på at byggesettet en gang har vært påtenkt en motor.

Setebelter i cockpiten mangler sjølsagt i byggesettet. Jeg har ingen setebelter i sortimentet mitt som ser helt ut som disse. De som finnes i eksemplaret av H-19 på flysamlinga antar jeg er originale amerikanske, men disse mangler, etter det jeg kan se, den breie skinnlappen på det ene magebeltet som setebeltene jeg har i stasjet mitt, så jeg lurer på om det fantes en annen type setebelter for transportfly som var forskjellig fra den typen som ble brukt i jagerfly.

Dette kunne kanskje forenkle jobben med å skifte ut passasjersetene i kabinen. H-19-helikopteret i instruksjonsfilmen jeg lenka til tidligere, hadde imidlertid også skulderstropper til setebeltene. Mon tro om de norske H-19 også hadde setebelter for passasjerene? Plus Model Aircraft detailing - PMAL7004 | Hannants

Spakene for rotorbrems og motorturtall er lagt til. Den sistnevnte doble spaka ble lagd av tynn metalltråd og superlim. Man tar hva man har. Jeg er redd de knapt vil synes gjennom glasset i cockpiten, men de er der i alle fall.

Ut i fra det jeg ser fra instruksjonsfilmen som jeg lenka til, ser jeg at radioen i cockpiten er fjerna.

Har noen nye malingsbokser i det minste. Hyggelig at det interesserer noen flere enn meg. Jeg synes sjøl i alle fall det er interessant å finne ut av forskjellig med forbildet som jeg ikke visste før jeg starta med modellen.

Forklaring på en del spørsmål om Sikorsky H-19D Chickasaw her.

Disse to bildeutsnitta viser at det var ei dobbeltspake på styrbord side av midtkonsollen for regulering av motorturtall. Den er ikke med i byggesettet, så her får jeg lage til noe. Jeg merker meg ellers at Italeri har fått til ganske rett fasong på styrespakene, sjøl om spakene i byggesettet er litt tjukke.

Dette bildet av cockpiten som jeg har fått fra flysamlinga, viser et svært slitt gulv i en farge som jeg tolker som interiør-grønn. Museumseksemplaret skal være det som hadde desidert flest flytimer av de fire H-19D -helikoptrene som luftforsvaret hadde. De fancy hvite og røde "knottene" på spakene på midtkonsollen er originale. Handtaket på styrespaka skal være svart i følge fargeanvisninga i byggesettet, og slik har jeg malt det, men jeg tviler når jeg ser på bildet. Her er det også ei ekstra spake på venstresida av midtkonsollen, ei bremsespake for rotoren. Der ikke med i byggesettet og må skratsjes.

Da har jeg fulgt rådet fra Alf Prøysen og retta oppatt æille feila frå i går. Der den rød pila peker, har jeg skåret bort mesteparten av skjermen over boksen og satt inn ekstra loddrette støtter i ramma bak hvert sete. Der den blå pila peker, har jeg lagt til en boks som vises på det ene fotografiet, og som jeg synes ligner en kartboks. Styrespakene er malt og limt på plass i lett foroverlent posisjon. Alle vegger der det er polstringsmatter i følge bildene, har jeg rissa opp for å gi inntrykk av polstring. Nå fikk midtkonsollen i cockpiten en ekstra runde rissing.