Einar Sandvik

Hele modellen fikk et strøk mattlakk. Etterpå ble maskeringene over vinduene fjerna. Det var lettere sagt enn gjort, for rester av maskene satt godt fast og det var limrester fra maskeringsteipen på resten av "glasset" i tillegg til at vacuformglasset var løsna på den ene sida i nederkant. Temmelig frustrerende. Med forsiktig bruk av et tidligere ubrukt skalpellblad med barkspadeform, samt gnikking med tannpirker og vattpinner, ble glasset gjort såpass reint at det gikk over fra kategorien katastofeområde til akseptabelt på avstand. Vacuglasset ble først forsøkt limt fast med canophyglue av trelimtypen, men det holdt ikke, så jeg gjorde et nytt forsøk med tokomponentlim, og det ser ut til å ha vært vellykket. Touch up med mattlakk ble gjort før leggetid i går kveld, så nå anser jeg modellen for ferdig og utstillingsklar.

Vaierfestene for rora er vel rundt 3 mm høye i skala 1:72, så jeg ga opp å lage hull. Jeg valgte å prøve å gjøre dem litt solide, så jeg bøyde litt tynn metalltråd i omtrent 90 graders vinkel og kappa av bitene i passe størrelse. Endene ble limt fast i to hull jeg bora opp. Til den bakre enden av v-en limte jeg på en liten bit strukket plast, for å gjøre den tjukkere. Jeg bora et hull lengre fram på vingen og festa EZ line i hullet og oppå vaierfestet. Stigbøyle ved staget på høyre side mangla, så en bit metalltråd ble bøyd til og festa i to hull jeg bora opp i bakkant av staget. Jeg ser noen L-18C hadde radioantenne, men kan ikke se at dette hadde det, så jeg har sløyfa det.

Dette bildet, som jeg tok under Skala 2021, viser den nøyaktige posisjonen og utforminga av festet for vaieren til roret bedre enn det forrige bildet jeg posta.

Takk for innspill! Ja, noe så knøttlite må forenkles i denne skalaen. Jeg hadde opprinnelig lagd noen forenkla slike deler og festa dem under vingene, men de falt av og forsvant da jeg begynte å jobbe med modellen på nytt.

Denne detaljen vurderer jeg sterk å utelate. Flykonstruktørene har åpenbart ikke tenkt på modellbyggere. Hvordan skal jeg kunne skratsje noe som ligner dette i skala 1:72?

Diverse vaiere til haleror, sideror og styre av halehjul er lagt til. Bildet ble dessverre litt uskarpt.

Bakhjulsleggen knakk for ei god stund sia. Bakhjulet ble lagt på et lurt sted, og følgelig er det blitt bort borte. Nytt bakhjul ble lagd ved å kutte av ei skive av ei støpestang av passe tjukkelse, og et hull ble bora opp i sentrum av skiva som feste for ny bakhjulslegg. Den nye bakhjulsleggen ble lagd av en bit metallstang, som ble bøyd til og satt fast i hjulet og i et oppbora hull i bakkant av den lille stumpen som var igjen av det gamle understellet. Kjapt og greit og mye mer solid enn det gamle understellet.

Veldig fornøyd med dekalene fra begge arka. Tynne og samtidig sterke dekaler. Jeg satte spesielt pris på at det var minimalt med dekalfilm utenfor kanten av rondellene.

Endelig fikk jeg på plass dekaler til modellen som skal i monteren på Gardermoen. Der står F-AI utstilt, og jeg bestemte meg for å la modellen representere det samme flyet, men med store nummer på halefinna i stedet for bokstavkoder. De tre siste talla i serinummeret til F-AI var 845, og det var dette som ble malt på halefinna. Da er det bare resten igjen.

Ok, da lærte jeg noe nytt om dobbeltstripene. Jeg tenkte opprinnelig også å male gult først, og masker ut stripene, men fant ut at jeg hadde gule stripedekaler liggende og ombestemte meg. Det var før jeg fant ut at det også skulle være gule vingetupper.

Det har vært litt stille på byggebenken et par dager nå, men jeg har begynt på maling av hovedrotorbladene. Undersidene ble malt med blank svart Tamya på sprøyteboks. Da jeg teipa på undersida for å unngå overspray, fulgte mye av lakken med da jeg tok av teipen, så den jobben måtte gjøres om igjen. Oversida har jeg sprøyta med Tamiyas grå grunning på boks. Jeg vet ikke hvilken lysegrå farge som ble brukt på forbildet, men jeg synes den lysegrå grunninga ser ganske lik ut den fargen jeg ser på bilder av norske H-19D, bla. på det nederste bildet jeg har lagt ut her. Bildet under, som Espen Kurthi har lagt ut på fjesboka, viser at hovedrotoren har gule vingetupper og gule dobbeltstriper et par steder. De gule stripene fortsetter på oversida, ser en av andre bilder. Muligens er det rotoren til en annen parkert H-19 vi ser ved siden av. På det nederste bildet, fra flysamlinga, ser vi den nøyaktige plasseringa av de innerste gule dobbeltstripene. Det tilsynelatende svarte feltet oppå det ene rotorbladet, er åpenbart en mørk skygge.

Virker som en god plan.

De to ombyggingene jeg har gjort har gått hardt utover fotoetsen, Det er blitt en del bøyer og superlimsøl på fotoetsen etter hvert. Et av fotoetsfestene brakk til og med pga materieltretthet. Det blir neppe særlig merkbart når det er kommet et lag maling oppå disse ørsmå delene, og modellen står i monteren på Gardermoen.

Flott interiør! Interiørfargen RLM 02 var rett nok standard interiørfarge på tyske militærfly de første krigsåra, men det skjedde endringer underveis under krigen. Etter november 1941 ble cockpiter generelt malt mørkegrå RLM 66, mens RLM 02 ble beholdt som interiørfarge ellers i flyene. Det er en viss mulighet for at dette flyet kan ha vært hvitmalt på oversida, enten i form av vinterkamo eller fordi det kan ha hatt bemaling som ambulansefly, slik som på bildet i starten av denne byggetråden. Jeg trur kanskje jeg ville satsa på standard splinterkamo-farger. Det signaliserer i alle fall tydelig at dette var et ekstysk fly når det står i monteren på Gardermoen.

Ja, de fargene var standard for tyske bombefly og transportfly i Nord-Europa under hele krigen, sjøl om det forekom unntak, som for eksempel svart underside til nattoperasjoner og hvitmaling på oversida om vinteren.

OBS! OBS! Jeg har nok kommet i skade for å tillegge Eduard-tegneren en feil vedkommende ikke har begått. Beklager! Det viser seg at de nederste festene til rotoren til HA-C i fargefotografiet i internett-flybladet om H-19, er helt i samsvar med tegninga som følger fotoetsen fra Eduard, altså med 90 grader knekk. Jeg har markert et par av festene med gule piler. De små firkanta bitene på rotorbladene trur jeg imidlertid fortsatt tegneren har plassert litt feil. De skal nok være bortimot loddrett plassert, som på tegningene, men de skal plassert helt inne ved rotornavet, der de rosa pilene peker, for der mangler det noe slikt i byggesettet. Årsaken til at rotorfestene på eksemplaret på Gardermoen ser annerledes ut, antar jeg kan være at rotoren ble skadd da helikopteret velta under en storm da det stod på Jarlsberg, og at det vi ser er følgene av en reparasjon, der festene til rotorhodet er blitt forsterka. Det er i alle fall den beste forklaringa jeg finner. Nok en gang viser det seg at gamle bilder er mer pålitelige enn bilder av museumseksemplar. Fotoetsen er etter mye plunder løsna og omplassert i tråd med det vi ser på dette bildet.

Sett litt skrått forfra, ser en at det flate dråpeforma aluminiumsfarga rotorfestet er betydelig flatere enn byggesettdelen, og at denne delen ikke ligger helt inntil halepartiet, og under ligger det en svart ledning. Her må nok byggesettdelen files ned. På halepartiet av HA-B på flysamlinga på Gardermoen er det en lett flattrykt kremmerhuslignende utvekst like under det flate dråpeforma rotorfestet. Dette "kremmerhuset" kan jeg ikke se på bilder av de andre tre norske H-19-helikoptrene, som for eksempel på halepartet til HA-A.

Halerotoren står for tur. Jeg har limt fast akslingen med det den flate dråpeforma delen som følger med i byggesettet, men har limt den på med den breie enden opp. I byggesett-tegningene er den breie enden ned, men dette er feil, etter det jeg kan se av foto av forbildet, som på bildet av halen til AH-C under.

På dette bildet, som jeg har funnet på Internett, av et rotorhode med sammenfolda rotorblad, merker vi oss et rustent oppheng markert med rød pil og stag markert med blått, som i bildet i forrige innlegg. Her ser vi at kulene i endene av staga har svart gummi som beskyttelse. Det kan vi også ane på gamle bilder av norske H-19 fra 1950-60-tallet, i alle fall på de nederste kulene. På eksemplaret på Gardermoen ser gummibeskyttelsen ut til å ha blitt borte. På den svarte undersida av rotorbladene, ser opphenget ut som i byggesettet.

Det ble ei økt med montering av rotoren i går. Eduard har en del fotoets for rotoren, som vist med piler på bildet under. Feilen med fotoetsen for fundamentet har jeg kommentert tidligere, De tre staga som jeg har markert den ene av med blå pil, valgte jeg ikke å bytte ut med fotoets, sjøl om de er i tjukkeste laget. Byggesettstaga gir et mye solidere rotorhode enn fotoetsstaga ville gjort. Det ene fosvant sporløst etter at de to første var limt på plass, så jeg lagde et nytt av en bit strukket plast, som jeg lagde klumper på endene av ved å varme opp endene med ei tent fyrstikk, og limte det på plass med en raus porsjon superlim. De tre fotoetsdelene som i følge tegninga til Eduard ser ut til å skulle henge ned, er etter bildet av forbildet å dømme, øverste del av rotorbladfestet, slik vi ser på oversida av rotorbladet. Jeg har markert det med gule piler. Jeg limte på plass fotoetsen flatt mot undersida av rotorbladfestet. Opphenget oppå rotorhodet, markert med rød pil, ble limt på i tråd med tegningene og bildet. Eduard har vært forutseende nok til å lage to stykk av denne mikroskopiske delen, og det var bra, for det først forsvant. Her tok jeg i bruk trikset med å holde fotoetsen fast med Tack it under påliminga. Den oransje pila nederst peker på pitotrøret. Det mangler i byggesettet, men Eduard har lagd et i fotoets.

Rutorbladene i dette byggesettet er støpt med lett krumming. Pluss i margen for Italeri her.

Nå er fotoetsen plassert mer i samsvar med virkeligheten, trur jeg.

Jeg er blitt lurt av tegneren til Eduard angående hvordan nedre del av rotorhodet på H-19 er festa. Dette bildet av rotorhodet på gardermoen-eksemplaret viser det. De fire fotoetsfestene må nok brettes dobbelt i stedet for 90 grader, og plastpinnene hadde jeg ikke trengt å kutte av. (Se tegninga over rotorakslingen i forrige postering.)

Det har vært en del byggeaktivitet i skala 1:1 i det siste, men innimellom pusles det litt med å lime foto-ets på modellen. Settet med fotoets fra Eduard er flott, og det hever avgjort inntrykket når foto-etsen er limt på plass. Imidlertid går det med en del tid til å sjekke bilder av forbildet, siden Eduard-settet inneholder deler til ulike versjoner, og ikke riktig alt er rett for en norsk H-19D-4. Vinduskarmene er slipt mindre og kantene rundt det grovstøpte luftegitteret over nesepartiet er også filt flatere og mer skalarett. Jeg vurderer fortsatt om jeg skal ta meg arbeidet med å pusse luftegitteret helt vekk og erstatte det med med foto-ets.

Som jeg viste med et bilde i ei tidligere postering, ser det ut som at man har brukt gul grunning for Day Glo på H-19D HA-B på Gardermoen da den ble pussa opp for utstilling. I så fall kan det ha vært i tråd med praksis fra den siste tjenestetida til våre H-19D da de ble malt opp med oransje hale. Nils skriver på fjesboka at dette ser ut som penselmalt oransje oppå gult, og jeg sier meg enig i det, siden en ser store uregelmessige flater med varierende grad av gult og oransje. Tormod Enholm skriver på fjesboka at han ikke kan huske at HA-B var malt oransje på halen mens helikopteret var på Sola, så han tror malinga med oransje på halen skjedde etter flyttinga til Bodø. De tre gjenværende H-19 ble flytta til Bodø etter havariet til HA-A i 1962. Det styrker antagelsen min om at de ble malt om med oransje haleparti en gang i perioden 1962-67.