Einar Sandvik

Det sies at det ikke er bra å svartmale, men noen ganger er det nok det. Propeller og nese er svartmalt, og det øvrige har fått preshading, med Alclad svart grunning.

Det viste seg at ryggsømmen på modellen ennå var delvis synlig, så i dag har jeg prøvd å fjerne det. Jeg trur og håper i alle fall at det ikke var ryggsøm på Orion.

Svartmalinga med blaksvart Tamiya på sprayboks ble ingen suksess. Da jeg prøvde å maskere med Tamiya maskeringsteip, løsna svartmalinga i flak fra tre av de fire propellene, sjøl om teipen har svak festevne. I dag har jeg malt med blanksvart grunning fra Alclad. Det er ikke veldig god festeevne på Alclad heller, men hakket bedre enn på Tamiya spraymaling, trur og håper jeg.

Det er vel lurest å starte med svartmaling.

Maskering av propellbladspisser først:

Jeg har begynt å se på maling og maskering av propellene og etter å ha målt på bilder, har jeg kommet fram størrelsen av de ulike delene med ulike farger fra propelltuppen og innover er omtrent slik: 1-2-1-1,5 og har vist måla i millimeter på propellen i skala 1:72. Det svarte innerst strekker seg litt utenfor "knekken". For hvit-rød-hvite propellspisser ser den røde stripa breiere ut enn de hvite på propelltuppene, kanskje omtrent i forholdet 1-2-1,5 innenfra og utover. I Hasegawa-byggesettet er det oppgitt ei oppskrift for å blande til de ulike metallfargene på propellbladene. Jeg ser for meg at Alclad hvit aluminium eller duraluminium og dull aluminium kan brukes her uten at jeg trenger å blande til noe.

Vel, det var visst individuelle forskjeller med hensyn til propelltuppene på P-3B Orion. KK-L og KK-M hadde tydeligvis hvit-rød-hvite propelltupper fram til overgangen til tall på halen i 1972, mens dette bildet av KK-P imidlertid viser at dette flyet hadde gule propelltupper mens det hadde bokstavkoder på skoget. Gulfargen virker til og med temmelig avslitt, så disse propellbladene har nok vært brukt ei god stund. Pylonene er av den eldste, rektangulære typen, så det kan se ut til at KK-P kanskje hadde gule propelltupper helt i fra starten av.

Takk for det! Da gjenstår det å iverksette. Det vil neppe gå med lynets hastighet, ettersom jeg har flere andre prosjekter på gang samtidig, og fordi dekaler for en norsk Orion mangler. Men, jeg har i alle fall en klar plan.

Etter siste runde med vurdering av bildematerialet, har jeg bestemt meg for å prøve å la modellen representere en P-3B Orion fra 1971, med skvadronkoder, navn under førerkabinen i stedet for individuell bokstav der, hvit-rød-hvite propelltupper, manglende fotovindu og med søkelys og fire Bullpup-missiler montert under vingene. På den måten vil modellen kunne representere en i stor grad analog P-3B Orion slik de var merka og utstyrt for delvis visuelle søk i den første perioden fram til 1972 og samtidig vise et lite stykke norsk våpenproduksjonshistorie med fjernstyrte missiler produsert på Kongsberg. To fluer i en smekk.

Takk for innspill! Jeg har lagra på PC-en min et annet bilde som skal være fra 1972 av fem Orion i formasjon over Andøya, tatt fra bakken, der vi ser høyre side av flya. Ingen våpenstasjoner under buken er i bruk, bare under vingespissene. Der er det bare 599 som har launchere påmontert, slik som 599 har på bildet i Flyhistorie nr. 69. Jeg har også et annet formasjonsbilde av fire Orion på rekke, tatt bakfra og nedenfra, tydligvis fra det femte flyet i formasjonen. Der har alle flya pyloner på de fire våpenstasjonene under buken i tillegg til under vingespissene. Om det er skvadronkoder eller tall på halen på de skinnende blanke flya ser man imidlertid ikke fra den vinkelen bildet er tatt fra. Dette svart-hvitt-bildet er uten dato, men jeg synes propelltuppene ser ensfarga ut, så jeg antar det er gule propelltupper, noe som tilsier at bildet kan være tatt etter 1972. Med andre ord må fem Orion ha fløyet i formasjon mer enn én gang.

Takk for informasjonen! Det sannsynliggjør at fotovinduet faktisk ennå ikke er satt inn på 599 da Per Gram tok bildet av flyformasjonen 29. sept. 1972 og at det er denne ringen vi kan ane på bildet.

På bildet av KK-M foran Berenburg, som er tatt så seint som i september 1970 er propelltippene åpenbart rød-hvite, så jeg ser ikke bort i fra at i alle fall noen P-3B hadde rød-hvite propelltupper hele tida mens de hadde skvadronkoder..

Jeg har ennå til gode å se et bilde av en P-3B med skvadronkoder OG installert fotovindu.

Her er et utsnitt av bildet i Flyhistore nr. 69, som Per Gram tok 29. sept. 1972, der fotovinduet kan se ut til å mangle på 599, tidligere KK-L. Eller kan vi ane en halvmørk sirkel med en lysere kant rundt? Er propelltuppene malt om fra hvit-rød-hvite til gule?

Ettersom tall på halen avløste skvadronkoder fra september 1972 trenger jeg bare ett bilde av P-3B Orion med tall på halen og manglende fotovindu for å kunne slå fast at fotovinduet ikke ble påmontert før tidligst høsten 1972., i alle fall ikke på alle P-3B. Bildet på side 18 i flyhistorie nr. 69, som skal være fra 29. september 1972, er ikke sylskarpt, men det kan se ut til at fotovinduet mangler på det nærmeste flyet der, som de andre flya er delvis skjult bak.

Takk for innspill! Ja, vi har et ganske snevert tidsvindu her. Dette bildet av KK-M som flyr langs Berenburg, skal være tatt i september 1970. Her er det tydeligvis ennå ikke installert fotovindu. Det kan se ut som at montering av fotovindu kan ha skjedd samtidig med overgangen fra skvadronkoder til tallkoder på halepartiet i 1972.

Jo da, det lar seg gjøre å kombinere skvadronkoder og Bullpup, ettersom første avfyring av Bullpup fra en norsk Orion P3B skjedde i juni 1971 og svadronkodene ble bytta ut med tall året etter. Jeg er imidlertid usikker på om det runde fotovinduet ble satt inn før eller etter 1971. Det blir jo en ganske synlig detalj når modellen blir plassert med venstre side vendt mot publikum. Får nok ta en runde og glane på bilder.

Ja, jeg har vært inne på å bruke røde og hvite dekalbiter uten skrift. Å finne "Danger"-skrift har jeg ikke tenkt på. Trur egentlig jeg har lite slikt på lager. Her snakker vi om dekaler på hver side av fire pyloner, altså åtte dekaler i alt. Tviler på at jeg finner så mye i dekalstasjet mitt uten å ødelegge dekaler for et annet prosjekt. Disse stensilene er ellers så små i skala 1:72 at skrifta blir svært lita og neppe vil være synlig inne i monteren ... dersom en i det hele tatt ser noe særlig til pylonene, da. Det røde i dekalene som jeg har printa ut, er litt bleikt, men jeg har ikke testa med hvit bakgrunn ennå. Lite tid til modellbygging nå, med besøk og fint vær ute. Her er et bilde av det ene dekalet jeg la på som en test på en pylon før jeg la på dekaler på flottørene på Agusta Bell 47J-modellen før Skala 2024. Egentlig er nok dekalet en anelse for stort. Dekalet er lagd av en forminska kopi av et utsnitt av et foto av en pylon. Dette eksemplaret ble nok litt opprevet i det røde feltet da jeg var litt hardhendt under påsettinga. Jeg trur dekalet kan bli OK med en hvit firkant som bakgrunn under dekalet.

De store hvite og røde varselsmerkene på pylonene har jeg tatt bildeutsnitt av fra fotografier av forbildet, forminska og skrevet ut i mange eksemplarer på det samme dekalarket fra Etsy som jeg skrev ut dekaler til flottører til Bell 47J på. De ble nokså blasse. En hvit dekal-firkant som underlag kunne kanskje hjelpe litt. Vi får se.

Ja, det er bra det kommer ut nye byggesett. Problemet er at det kommer ut nye flotte byggesett fortere enn jeg greier å bygge. Et luksusproblem, egentlig. En annen sak er at når det kommer til prosjekt som dette med monteren i flysamlinga på Gardermoen, er det en del flytyper som det finnes få, gamle og dårlige byggesett av.

Ja, det er detaljerte og flotte. De ankom også veldig kjapt etter at jeg bestilte dem, synes jeg. Ganske typisk at det kommer et mye bedre sett etter at man har lagt ned mye arbeid i et gammelt et. Nå mangler det bare at det kommer nye sett av pyloner og skinner.

Spissen er en separat del som er inne i buret som missilene kom i. Det hele er ordna slik at en ikke trenger å kutte løs deler på synlige steder.

I dag kom det en våpenforsendelse i posten fra Kyiv til Norge i form av to par nydelig detaljerte laserprinta AGM-12B Bullpup i skala 1:72. Finnene er avgjort tynnere enn på Hasegawa-missilene, ja. Det ligger an til bytte av missiler på Orion-modellen.

Ja, det har nok tydeligvis vært, og er fremdeles, mange ulike varianter av Orion i bruk. I bygge-artiklene av herrene Arheim og Kolstad kan jeg heller ikke se at antenner på undersidene av haleflatene er nevnt og heller ikke tegna inn på noen av tegningene. Derimot må jeg ta en sjefsavgjørelse angående antenna under haleepartiet, markert E på tegninga av Arheim, Den kom etter innføringa av tall på halen i følge tegningene hans. Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å ha skvadronkoder, men ettersom Bullpup ble tatt i bruk helt på slutten av perioden med skvadronkoder, så har jo begynt å helle i retning av tall på halefinna. Det samme hensynet gjelder fotovinduet, som jeg egentlig hadde lagt opp til å sløyfe. Det ene henger imidlertid sammen med det andre her.

Byggesettet er for en P-3C uppdate II/III, med dekalvalg for en Orion i U.S. Navy og for en kanadisk Orion, og disse antennene under haleflatene var kun på den kanadiske versjonen, ser jeg, etter å ha myst på tegningene, så jeg har skåret antenne vekk.