Einar Sandvik

Modellen er malt for tredje gang etter puss og flikk med lysa på modellen. "Elektrikerjobben" er gjort, med påliming av farga glass. Jeg trodde jeg hadde pussa skiva etter lyset jeg fjerna på høyre side helt vekk, men sannelig var det godt synlig fremdeles. På venstre side er det tydelig på forbildet at det er ei skive på det stedet, så den unnlot jeg med vilje å pusse helt ned. Det røde lyset oppå skroget bak rotoren, ble litt i største laget, ser jeg, så jeg får vel gjøre noe med det.

Jeg ser ingen bilder.' Metoden med å marmorere hele overflata før maskering, krever tidkrevende maskering på nytt når det ikke er ensfarga flater. En alternativ metode er å male hele den marmorerte flata og så bruke postshading på farge nummer to, altså ved å lage marmorering ved å sprøyte med lysere og mørkere varianter av kamuflasjefargen etter maskering. Det vil imidlertid da bli en tendens til brudd i marmoreringa ved kantene mellom de to fargene.

Det har på nytt vært full puss av overflata på modellen de siste dagene, for jeg har ikke vært fornøyd med overflate-finishen. Nesten usynlige limskjøter, limsøl, skrammer og ruglete maling.... alt blir nådeløst avslørt av metallfinishen. Lysa har alene har gjort det nødvendig med puss og maling. Jeg har ikke tenkt noe særlig over lysa på modellen tidligere, men stussa over at det var to lys på styrbord side, altså høyre side av skroget på modellen og begynte å granske bilder. Det viser seg at et lys på hver side av skroget på modellen ikke skulle være der på de norske helikoptrene. De to lysa ble klipt vekk. Plasseringa av dem er markert med kryss på bildene under. Det andre lyset på høyre side av modellen er plassert rett, like bak skinna. På babord side, venstre side, er lyset plassert tilsvarende som på høyre side, markert med gul pil. På modellen er fundamentet til lyset på venstre side der, men ikke sjølve lyset. I tillegg mangler det et rør som stikker ut oppe på skrogsida på forbildet, markert med rød pil.

Den ene av de fremre understellsleggene har blitt knekt underveis. Mens jeg prøvde å reparere den og forsterke den ved å bore opp hull, knakk den på nytt på et annet sted. Jeg lagde da en ny nedre del av understellet av en bitmetalltråd og et par avkapp av et plastrør. Det ble ikke helt likt med det originale plastunderstellet, men likt nok til at man ikke umiddelbart vil se det på den ferdige modellen, og det blir mye mer solid enn plastunderstellet.

Det mest vanlige på overtatte tyske fly i Norge var vel også at rondellen på oversida ble sløyfa. Dette innebærer vel at det ble felt med ferskere maling på grunn av overmalte bjelkekors.

Halerotoren til de to modellene jeg holder på med ble malt ved først å grunne hele rotoren med hvit Tamiya-grunning på sprayboks. etter å ha maskert ut den hvite stripa, ble propellen sprøyta med litt gjenstridig Humbrol 60 skarlagensrødt. Dette ble pussa jevnere og forsegla med Johnson Klear. Så ble det røde maskert ut, og midtpartiet sprøytemalt med Alclad svart grunning. Maskeringa ble blåst av et par steder, slik at litt svart overspray måtte pusses vekk. Jeg fikk ikke vekk riktig alt, ser det ut til. Det blir nok litt mer finpuss og et strøk Johnson til.

Dette blir jo mye gjetning, men vi får gjøre gjetninga mest mulig faktabasert. Skjemaet på Scalemates ser ut som et A-skjema det også. På B-skjema ble mønsteret beholdt, man bytta bare om på fargene RLM 70 og 71. Jeg har økt kontrastene på disse to bildene av Fw 58 Weihe i Norge for å prøve å få fram kamuflasjemønsteret bedre. På det øverste bildet ser vi at kamuflasjen på høyre side stemmer bedre med Scalemates-skjemaet enn med ambulansemodellen: et mørkt felt på nesen, et mørkt felt i bakkant av cockpiten og et mørkt felt på øvre del av skroget og ned i en spiss under halevingen. På det nederste bildet er det godt samsvar med begge skjemaene på høyre vinge, men det mørke feltet ved vingerota har en knekk utover i forkant, som stemmer med Scalemates-skjemaet. Oppå den høyre haleflata er det et mørkt felt ytterst og et ved halerota som skrår utover i bakkant. Det stemmer også best med Scalemates-tegninga. Venstre vinge er verre å se, men jeg heller mot at Scalemates treffer best også her. Skrogsida ligger i mørke på det nederste bildet, slik at det er umulig å se kamo-mønsteret, men på halerorett ser det ut til å være et lyst felt øverst, mens halefinna er mørk. Jeg trur jeg ville brukt Scalemates-skjemaet som utgangspunkt og justert litt på skrog og hale i retning av det vi ser på bildene, dersom jeg hadde vært deg, Ragnar.

Tyskerne hadde standardmønster for fargene 70 og 71, og som britene hadde de A- og B-skjema der de bytta om på de to fargene. Jeg har noen tegninger av A-og B-skjema på tyske bombefly. De ser ganske like ut med hensyn til mønsteret oppå vingene, mens skrogmønsteret varierte mer mellom flytypene. Jeg fant ei side på nettet av en modell av en ambulanseutgave i standardskjema, som jeg tror kan være A-skjema. Hvor nøyaktig dette er, kan jeg ikke si. Mønsteret på høyre side på foto av FW 58 i Norge tidligere i denne tråden samsvarer dårlig med fargene på denne modellen, men mønsteret oppå vingene ligner det vanlige oppå vingene av bombefly. Du får sammenligne med Scalemates-skjemaet og estemme deg.

Følger ikke med noen tegninger av fargeskjema i byggesettet?

Makroinsa er veldig avslørende, så det er blitt et par runder i etterkant, etter at bildet ble tatt, med touch up med Alclad hvit aluminium og Xtracolor X108 Blue Angels Yellow. Den sistnevnte gulfargen var den jeg fant i lageret mitt som lå nærmest Tamiya-gulfargen på sprayboks som jeg opprinnelig malte med.

Halepartiet er demaskert. Gult haleband og røde tupper å haleflatene. Det måtte en del gnikking til for å få bort maling som hadde lurt seg inn under tapen som dekte det gule. Det temmelig kuperte underlaget gjorde det vanskelig å få teipen til å sitte godt til i alle krokene.

Trur jeg sier meg fornøyd med ryggsømmen på halebommen nå.

Den dråpeforma flate delen på motsatt side av halerotoren forsvant sporløst, så jeg har snekra til en ny og limt den på. Aluminiumsfinishen avslørte ellers at jeg ikke helt ut hadde lyktes med å få bort ryggskjøten på halepartiet, så jeg har pussa og hatt på svart Alclad igjen. Modellen er klargjort for sprøyting av et nytt lag Alclad aluminium.

Ut i fra bildet ser den ut til å være rundt en halvmeter lang. Kan det stemme?

Her går det framover med museskritt for tida på grunn av gjester. Man må jo være litt sosial. Det svarte på domen over cockpiten og de svartbrune tvillingantennene er imidlertid blitt malt.

Overflata var beskytta, men jeg har forstått det slik av en diskusjon på Facebook at beskyttelsen bestod av blanklakk oppå barmetall på disse helikoptrene. Jeg har følgelig tenkt å lakke modellen til slutt.

Et poeng med å legge på svartmaling før metallfinish, utenom det å få blankere overflate, er at innsidene av vindus-sprossene i cockpiten på forbildet er svartmalte, og det vil muligens være synlig når maskeringa tas av. Modellen er sprøytemalt med Alclad hvit aluminium og forsiktig skyggelagt med mørk aluminium. Skyggelegginga er det lite å se spor av etter at modellen tørka. Jeg glemte å maskere toppen av kuppelen over cockpiten, som skal være blanksvart, så der blir det etterarbeid. Etterarbeid har det også blitt med hele skroget. Alcladmalinga jeg brukte, var fra ei halvfull gammel flaske, og det kan være hovedårsaken til at overflata på malinga ble litt ruglete. Andre har nevnt dette tidligere. En annen årsak kan være at avstanden til modellen var litt lang, slik at malinga delvis tørka litt på vegen fram til målet. Jeg har pussa over hele modellen med de to fineste gradene av et micro mesh-sett, og det gjorde avgjort overflata glattere.

Grunning med et lag blanksvart Alclad før aluminiumsmalinga sprøytes på. Nå kan vi kanskje døpe om Chickasaw til Black Hawk?

Sprossene for luftegitteret er dårlig markert på høyre side i byggesettet, og skråsprossa nederst mangler helt. Jeg prøvde å lime på ei smal stripe med tynn plast. Stripa falt av, og da fant jeg ut at superlimet som lå igjen, markerte sprossa ganske godt, så jeg har lagt på litt superlim oppå sprossene på høyre side og justert forsiktig med skalpell langs kanten før limet tørka og pussa sprossene flate oppå etter at limet tørka. Vi får se hvordan det blir når det kommer maling oppå. I fotoets-settet fra Eduard følger det med bøyler til bruk for klatring utvending for å komme seg inn og ut av cockpiten. Jeg har venta i det lengste med å lime dem på, men nå er de på plass. Litt forsiktig puss, samt maskering av hjulbrønnen, og så er det straks klart for maling av skroget.

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle ta bryderiet med å fjerne de støpte rutegitrene rundt motoren og erstatte dem med bedre detaljert fotoets fra Eduard, men har ikke gjort det fordi jeg ser for meg at de grovere støpte detaljene vil ta seg vel så godt ut på grunn av lys- og skyggevirkning når modellen betraktes gjennom glasset inne i monteren på flysamlinga. Nå nærmer det seg siste frist for eventuelt likevel å kunne bytte til fotoets før maling av modellen, så jeg har tatt meg tid til å sammenligne fotoetsen med fotografier av forbildet på Gardermoen. Dessverre kan jeg nå slå fast at fotoetsen til Eduard inneholder en godt synlig feil. Fotoetssettet til Eduard har ei rutegitterrekke over motoren med fire rektangulære åpninger og en midtstolpe øverst, mens et fotografi jeg har tatt forfra av forbildet, viser fem rektangulære ruter, med ei rute midt på øverst. Italeribyggesettet har dette rett, med ei femte rute midt på, dog uheldigvis delt av en limskjøt, så jeg lar være å erstatte luftegitter-rekka med fotoets. Det er lett å skjønne at Eduard har gjort denne feilen når en ser på dette bildet tatt på skrå forfra av helikopteret på Gardermoen:

Jeg fikk svar fra Bjørn Olsen på flysamlinga på spørsmål om farge på heisen. Han bekrefter at den er metallfarga. Jeg har også lurt på om det var glass eller bare rutegitter i åpninga i bakkant av førerhuset, altså foran halebommen, og har fått bekrefta at det bare er rutegitter der.

Uansett hva slags material som er blanda inn som forsterking til bakelitten, vil vel produktet få den typiske mørke rødbrune fargen fra fenolresinet? Tvillingantennene på norske Sikorsky H-19D-4 inneholder i alle fall trolig bakelitt av et eller annet slag, og jeg kommer til å male dem mørkt rødbrune.

Ja, tanken har faktisk streifa meg også. Bakelitt var jo et populært materiale på den tida da disse helikoptrene ble produsert og ble mye brukt i radioer, stikkontakter mm.... og spitfire-seter. En viktig årsak til det, var vel at bakelitt ikke leder strøm. Faren min, som jobba med radioer både i jobbsammenheng og på hobbybasis, hadde en del biter av bakelitt liggende. Hadde jeg tatt vare på litt av dem, kunne jeg kanskje ha lagd antenner av bakelitt.

Spørsmål er sendt til flysamlinga angående farge på heisen og noen andre detaljer. Det har ellers ikke skjedd all verden med modellen i det siste. Et par fjærer på rotorhodet, som var falt av, er blitt erstatta. Antenner oppå halebommen er kommet på plass. Jeg vurderte å lage antenner av metalltråd, men det ville kreve my filing for å gjøre dem spisse, så jeg spissa bare byggesettantennene av plast litt. Det lønner seg alltid å sjekke bilder. I følge byggesettanvisninga til Italeri skal tvillingantennene være plassert lengre fram enn bildene viser. Jeg brukte de små utvekstene på bakskroget som siktepunkt for plassering av antennene. Bildene av norske maskiner viser at det var plassert ei tredje, litt høyere antenne bakenfor tvillingantennene. Den var ikke med i byggesettet, så jeg lagde ei ny av varmstrukket støperammeplast. Den bakerste antenna skal tydeligvis være metallblank, men fargen på tvillingantennene er jeg usikker på. I byggesetttegningene står det at de skal være mattsvarte. I profilene i H-19-nettboka til Olve, er de røde. På fargebilder ser antennene ut til å være svært mørkebrune eller svarte med et rødskjær.

Takk for innspill! På enkelte bilder ser heisen lysere ut enn helikopteret, men jeg heller mest i retning av at den er i aluminiumsfinish, ja. For sikkerhets skyld har jeg sendt spørsmål om dette til flysamlinga.