Einar Sandvik

Ut i fra det jeg ser fra instruksjonsfilmen som jeg lenka til, ser jeg at radioen i cockpiten er fjerna.

Har noen nye malingsbokser i det minste. Hyggelig at det interesserer noen flere enn meg. Jeg synes sjøl i alle fall det er interessant å finne ut av forskjellig med forbildet som jeg ikke visste før jeg starta med modellen.

Forklaring på en del spørsmål om Sikorsky H-19D Chickasaw her.

Disse to bildeutsnitta viser at det var ei dobbeltspake på styrbord side av midtkonsollen for regulering av motorturtall. Den er ikke med i byggesettet, så her får jeg lage til noe. Jeg merker meg ellers at Italeri har fått til ganske rett fasong på styrespakene, sjøl om spakene i byggesettet er litt tjukke.

Dette bildet av cockpiten som jeg har fått fra flysamlinga, viser et svært slitt gulv i en farge som jeg tolker som interiør-grønn. Museumseksemplaret skal være det som hadde desidert flest flytimer av de fire H-19D -helikoptrene som luftforsvaret hadde. De fancy hvite og røde "knottene" på spakene på midtkonsollen er originale. Handtaket på styrespaka skal være svart i følge fargeanvisninga i byggesettet, og slik har jeg malt det, men jeg tviler når jeg ser på bildet. Her er det også ei ekstra spake på venstresida av midtkonsollen, ei bremsespake for rotoren. Der ikke med i byggesettet og må skratsjes.

Da har jeg fulgt rådet fra Alf Prøysen og retta oppatt æille feila frå i går. Der den rød pila peker, har jeg skåret bort mesteparten av skjermen over boksen og satt inn ekstra loddrette støtter i ramma bak hvert sete. Der den blå pila peker, har jeg lagt til en boks som vises på det ene fotografiet, og som jeg synes ligner en kartboks. Styrespakene er malt og limt på plass i lett foroverlent posisjon. Alle vegger der det er polstringsmatter i følge bildene, har jeg rissa opp for å gi inntrykk av polstring. Nå fikk midtkonsollen i cockpiten en ekstra runde rissing.

Cockpitseksjonen er malt i tråd med bildene. Hm, nå ser jeg at ramma bak setene er feil. Likeså skjermen over boksen mellom setene. Det må rettes opp. Spaker og setebelter gjenstår å montere.

For noen dager sia fikk jeg bilder fra Ronny Rønningen på flysamlinga etter at han hadde klatra opp utvendig på H-19 der og tatt bilder av cockpiten. Jeg var spent på å se de bildene. Fotografen beklaga vanskelige lysforhold, men bildene ga avklaring på mange uklarheter om farger og detaljer. Jeg trodde polstringsmattene dekte de bakre rutene i cockpiten, men det er ikke tilfelle, de dekker området rundt rotorakslingen. Et par slike polstringsmatter som dekker området bak pilotsetene, følger faktisk med i byggesettet. Taket over pilotene er også dekt av polstringsmatter, og der er det bare glass i byggesettet. Fargebeskrivelsen i byggesettet sier bleikgrønne polstringsmatter, men jeg tror jeg holder meg til gråhvitt med svakt gulskjær, sjøl om det kan anes grønnskjær enkelte steder. Byggebeskrivelsen foreskriver lysegrå vegger, mens bildene viser interiørgrønne vegger bak setene. Vindusrammene rundt pilotene ser svarte ut, synes jeg. Svart ser også gulvet bak setene ut, mens byggesettbeskrivelsen sier olivengrønt.

Jeg vurderte å sløyfe setet som sperrer oppgangen til cockpiten fra kabinen, men det endte med at jeg lagde et sete likevel, siden jeg føler meg ganske sikker på at det har vært et sete foran den fremste endeveggen i de norske Sikorsky H-19D-4. Seteryggen vurderte jeg å lage av plaststrimler, men fant ut at jeg skulle bore hull i en hel bit plast i stedet. Resultatet ble faktisk mer overbevisende enn jeg hadde forstilt meg på forhånd, dels fordi antallet åpninger ble mer autentisk enn på byggesett-setene, og dels fordi jeg ikke greide å bore hull like sirlig på rekke som på byggesett-setene, slik at ryggene ser mer rufsete ut, slik som på fotografiene fra forbildet. Varmerøret som stikker ut fra veggen bak setet, ble lagd av en bit varmstrukket plast. fra støperammene til byggesettet. Jeg har ikke testa om det blir mulig å se noe særlig av dette gjennom vinduet i døra, men nå vet jeg at detaljene er der i alle fall. Ettersom folket på flysamlinga har vært så behjelpelige med bilder, synes jeg at jeg skylder dem å detaljere såpass. Jeg har ellers et byggesett som jeg vurderer å bygge med åpen kabindør til min egen samling.

Da jeg begynte å studere setene for kanskje å lage et sete til å plassere foran endeveggen fremst i kabinen, altså det som blokkerer stigtrinna opp til cockpiten, ble det fort klart for meg at setene i byggesettet er temmelig grove og unøyaktige. Føttene er alt for tjukke, og avstiverne på skrå er feil. Setene på forbildet ser ut til å ha være festa i veggen i bakkant og ha enkle støttebein ved veggen. Flettverket i ryggene på byggesettsetene er for grove og har bare tre loddrette strimler, mot fem i setene i forbildet. Jeg bryr meg ikke om å rette opp dette i modellen for monteren i flysamlinga på Gardermoen, siden en kun vil skimte litt av ryggene gjennom glassrutene, men jeg har et annet byggesett som jeg kanskje velger å bygge med åpen kabindør, og da må jeg eventuelt modifisere setene. Vinduet til venstre i bildet har gul karm, mens det til høyre har grønn karm. Vinduet med gul karm antar jeg er en nødutgang. Den er sperra av seteryggen, som imidlertid ser ut til å kunne tas ned ved å løsne spennene øverst. Det ville forsinke evakuering i en nødsituasjon, tenker jeg. Nok et eksempel på at HMS ikke hadde førsteprioritet på 1950-tallet.

Delene males stort sett hver for seg før sammenliming. Fargeghengivelsen er ikke helt god her. Polstringene er malt i en blanding av hvitt, lysegrått og en dråpe H 103 Linen for å gi en anelse gulskjær i stoffet. Det ser mye gulere ut mot den hvite bakgrunnen på bildet enn slik det framstår i virkeligheten. Veggene er rissa opp på kryss og tvers for å illudere polstring. Gulvet i kabinen ble malt mørkegrått. Setene er malt med en blanding av kaki og olivengrønt. På den ferdige modellen vil man nok mest bare ane interiøret gjennom rutene, men fargene man aner vil i alle fall være noenlunde rette.

Etter sammenliming av cockpitdelene ble det tydelig hvordan tilgangen til cockpiten var. Når en tenker på at styrespakene, som jeg enn ikke har limt på, skal stå plassert like foran setene, blir det ikke mye plass å boltre seg på for å komme opp i cockpiten, sjøl om setet er slått opp.

Jeg fikk svar fra Bjørn Olsen på flysamlinga i dag. Han forteller at han fikk redda helikopteret fra destruksjon i sin tid. Løsninga var at det ble inngått et kompromiss, ved at helikopteret ble utlånt til Jarlsberg flyklubb, som Norsk Flyhistorisk Forening den gangen hadde et visst samarbeid med. Det må ha vært på Jarlsberg du var inne i helikopteret, Nils. Under et kraftig uvær velta helikopteret. Etter en del baluba ble det så enighet om at helikopteret skulle få et tryggere oppholdssted. Det ble reparert og stod ei stund i hangar D, før det endte med at det havna på flysamlinga. Bjørn Olsen har ikke kjennskap til hva som ble gjort med interiøret i helikopteret i denne perioden, så da får jeg holde meg til bilder av utseendet nå og av gamle bilder.

Jeg kom på ei Bell 47-side på nettet over dette bildet av en Bell 47G fra 1954. HMS hadde ikke like høy prioritet som i dag. The Bell 47G technical description and story - Heli Archive (heli-archive.ch)

Siden Bjørn Olsen hevder tilgangen til cockpiten alltid har vært utenfra, har jeg en mistanke om at dette blokkerende setet er en rekonstruksjon fra den tida da helikopteret var i bruk i luftforsvaret. Jeg har sendt ham spørsmål om dette. Han må synes jeg er en masekopp. Jeg vil ikke være påståelig om grønnfargene, men det er særlig den runde sirkelen oppunder taket som får meg til å tru at det kan dreie seg om to ulike grønnfarger i kabinen. Kan grønnskjæret i det mørke gulvet skyldes lysrefleks?

Ettersom jeg sjøl har byggeprosjekt på gang med Piper L-18c, tok jeg en del detaljbilder på flysamlinga under Skala 2022, deriblant nærbilder av åpningene i forkant og bakkant av haleflata. I tillegg tok jeg mange Super Cub-bilder under Værnes Airshow for noen år sia, under bedre lysforhold enn det er inne i lokalene til flysamlinga. Er det detaljer du ønsker bilde av, Ragnar, så kan det hende jeg har bilde av det.

Jeg tok dette bildet på flysamlinga på Gardermoen for å se hvor og hvordan vaierne til halepartiet er festa på Piper L-18C:

Jeg fikk nylig dette bildet fra Ronny Rønning på flysamlinga. Det viser den fremre endeveggen i kabinen, som jeg viste byggesettdelen til i posteringa over. Her kan en skimte stigtrinn bak flettverksryggen til setet, og en ser at plasseringa av setet foran veggen blokkerer adgangen til cockpiten fra kabinen. Det ser ut til at enkelte deler av interiøret er malt i en gulgrønn farge, Interior Green, mens resten er malt i en mørkere grønnfarge. Olive drab eller Bronse Green? Gulvet er muligens malt mørkt grått.

Under Skala 2022 på flysamlinga, tok jeg også dette bildet av Piper L-18C rett bakfra. Det viser feste for siderors-vaiere og halehjul.

Det er definitivt ingen knekk på haleroret til Piper L-18C i flysamlinga på Gardermoen. Du har sikkert også allerede merka deg de store åpningene i forkant og bakkant av haleflata, Ragnar. Det mangler også ribbestuktur og nagler på haleflate og ror på museumseksemplaret.

Interiøret er grunna med hvit Tamiya grunning på sprayboks. Støpemerkene på innsida, som ikke blir synlige på den ferdige monter-modellen, har jeg ikke brukt energi på å fjerne. Frontveggen til kabinen har innstøpt trappetrinn på begge sidene. Det tyder på at det var adkomst fra kabinen til begge setene i cockpiten nedenfra gjennom klappsetene.

Academy-Minicraft-byggesettet mitt i skala 1:48 har ganske riktig flaps, som du nevner, og som L-18c ikke hadde, men jeg sliter med å se balansehorn på høyderora på mitt byggesett. På eska står det PA-18-35, men på ei navneplate i byggesettet står det PA -18-135. Jeg vet ikke om det utgjør noen stor forskjell. Jeg har prøvd å sammenligne hellinga på frontruta med tegninger, og kan være enig i at frontruta ser litt bratt ut. Imidlertid trur jeg at ikke at jeg orker å gjøre noe med det.

Jeg slet med å få tak i det seks år gamle byggesettet for L-18c i skala 1:72, men fikk i stedet tak i resinsettet fra CMB. Det ser ikke så ille ut, synes jeg.

På fargebildene som jeg har fra interiøret av kabinen er det litt for dårlig belysning til å vurdere hvilken grønnfarge som er brukt. Interior Green er en mulighet. Dette bildet av åpent neseparti, som jeg har funnet på Internett, tyder i alle fall på interiørgrønn. Jeg undres på om plasseringa av motoren i en skrå vinkel er gjort for å minske vinkelen for akslingen ved overføring av kraft til rotor og halerotor. På noen av bildene jeg har lagt ut tidligere, ser vi en kasse som fører på skrå opp gjennom cockpiten og forkanten av kabinen, som jeg antar inneholder aksling for rotorene.

Dette blir tydeligvis ikke et bygg helt rett ut av eska. Det blir interessant å følge med på hvordan du konverterer nesen på flyet.