Einar Sandvik

I følge tradisjonen med møte andre mandag i hver måned, er det møte i Trondheim Plastmodellklubb mandag 9. oktober kl. 18.

Vingtorark for F-5 og F-104 i skala 1:48 og 1:32 inneholder svarte bokstaver i rett font og på både 5 og 6 mm høyde (men er muligens litt tjukke) registrerer jeg, så da ser det ut til at jeg likevel har bokstavdekalene jeg trenger. Dekal for den røde pila på halebåndet finnes med advarsel både rød og svart skrift på dekalarket som følger med byggesettet. Etter det jeg ser av fargebilder, er advarselen på de norske helikoptrene skrevet med svart skrift, ikke rød, som i fargeprofilene i flyboka på nett om H-19.

Du har et poeng der, Nils. Siden dette eksemplaret ser ut til å ha hatt original merking fram til det velta under en storm mens det stod på Jarlsberg, og det ikke er blitt malt opp i et annet merkingsskjema, har jeg følt meg ganske sikker på at de originale proporsjonene på bokstaver, tall og rondeller er bevart, siden de ser ut til å stemme godt overens med bilder. Men, helt sikker kan en jo ikke være. Det som i alle fall er sikkert, er at bokstaver og rondell framstår jevnhøye i det første skjemaet for merking, der alle de fire helikoptrene var likt malt, mens fotografier viser individuell variasjon i størrelser og plassering av rondell og bokstaver seinere. Rondellen ser ut til å ha blitt større på HA-B og HA-C da halepartiet ble malt oransje. Jeg går i alle fall inn for å dekorere modellen min i det første skjemaet, som var likt for alle de fire H-19D-helikoptrene som det norske luftforsvaret disponerte.

Det nærmer seg tid for å sette dekaler på modellen. Jeg sendte for ei stund sia en forespørsel til flysamlinga angående størrelse på rondell og bokstaver på museumseksemplaret og fikk dette svaret: HA-B = høyde 30 cm, bredde 19 cm Rundell 48 cm diameter Serienr.= høyde 8 cm, bredde 5,5 cm Dette gjelder altså det siste fargeskjemaet på HA-B, men tidligere i denne tråden har vi sett at størrelsene i det første fargeskjemaet var annerledes. Nils påpekte at rondellen var 400 mm og at bokstavene trulig var like store , altså mindre rondell og større bokstaver i det første fargeskjemaet enn i det andre. Takket være utgivelsen fra Vingtor med rondeller, har jeg 400 mm rondeller tilgjengelig. I skala 1:72 tilsvarer 400 m en høyde på 5,5 mm. Jeg hadde tenkt at jeg kunne bruke serienummer-bokstaver fra et dekalark med svarte britiske bokstaver i skala 1:48, men ved finmåling viser bokstavene seg å være 4 mm høge, altså litt for små. Serienumrene har jeg ikke sjekka ennå, men tipper de bevarte samme størrelse heile tida.

Det som først og fremst har fått meg til å tru at det gule halebåndet med varsel ble påmalt i USA før levering til Norge, er at advarselen er skrevet på engelsk, ikke på norsk. I Italeri-byggesettet mitt er det to fargeskjema for amerikanske helikoptre, begge med gult halebånd, og i fargereferansen der oppgis fargen som Model Master 1514 yellow. Fargen som kommer opp på PC-skjermen min når jeg søker på denne fargen, som jeg ikke har i sortimentet mitt, er til forveksling lik den temmelig kanarigule Xtracolor 108 Blue Angels Yellow, som jeg har brukt, så jeg føler at fargen jeg har brukt er innafor.

Kanarigul virker sannsynlig, ja. Ellers har jeg innbilt meg at det gule halebåndet med farevarsel mot halerotoren kunne ha vært påmalt helikoptrene før ankomst til Norge, etter som også amerikanske helikoptre hadde tilsvarende halebånd.

Det utvida halebåndet ble malt med tre strøk Xtracolor 108. Fargebilder av forbildet viser en ganske rein gulfarge, i retning av sitrongult. Xtracolor-fargen jeg brukte er ikke så rein gul som Tamiya-fargen på sprayboks, men er den fargen med minst andel av rødt som jeg har på malingsboks, og advarselssekalet med rød pil kan legges rett på den glatte overflata. Dette halebåndet ble definitivt bedre enn det forrige, både med hensyn til bredde og skarpe kanter.

Det har vært noe som har skurra med området rundt halebåndet. I Italeri-byggesettet er det en fordypning oppå halebommen. Fordypninga er tatt med på tegninga som jeg viste tidligere i forbindelse med omplassering av antenna som var tegna inn feilplassert. Den fordypninga er blitt fylt igjen, for en ser ikke noen fordypning på fotografier av H-19 D. Jeg har hatt en følelse av at det gule halebandet har vært litt smalt, og da jeg prøvde dekalet for den røde advarselspila på halebandet nylig, fikk jeg bekrefta det. Ved å sammenligne mål jeg tok av modellen med mål på bilder, fikk jeg også bekrefta at halebåndet var for smalt. Halebåndet skal være 1 cm bredt på en modell i skala 1:72, fant jeg ut. Da jeg maskerte ut halebandet, tok jeg utgangspunkt i at forkanten var litt bak den utstikkende metallkanten på undersida av halebommen, vist med gul strek på bildet under: Imidlertid oppdaga jeg etter demaskeringa at halebåndet ikke strakk seg helt fram til midt i mellom de to klumpene oppå halebommen, markert med oransje piler. Årsaken fant jeg da jeg tok mål fra bildet under. Avstanden fra skjøten ved knekken på halebommen til bakkanten av det trekanta området (3 cm på modellen), markert med gul strek, er dobbelt så langt som utstikkeren under halebommen markert med blå strek. På modellen er imidlertid utstikkeren litt lengre enn den skal være. Den skulle være 1,5 cm, men er bortimot 2 cm på modellen. Jeg har kutta vekk bakerste del av utstikkeren og utvida halebåndet. På profilene i heftet i serien som Olve redigerer er halebåndet tegna så bredt at det dekker bakerste del av utstikkeren. Det er feil, og feilen skyldes nok at utstikkeren er tegna for lang, slik den er i Italeri-byggesettet.

Nå er i alle fall terrenget ved luftegitteret på venstre side av modellen retta opp. I tillegg er denne antenna som er feilplassert på arbeidstegninga til Italeri flytta til noenlunde rett posisjon. I tillegg har det vært mye ekstra puss av overflatene og reparasjon av knekt understell. En bivirkning av arbeid med nesten ferdige modeller, er at utstikkende smådeler har en tendens til å falle av. Posisjonslysa på venstre og høyre skrogside er borte. Det samme er et par bittesmå fotoetsa klatrehåndtak.

Det ble sagt da jeg lærte orientering: Kartet kan være feil, men terrenget er alltid rett.

Jeg pleier å stole på kartet. Kartet når jeg bygger byggesett skal jo egentlig være byggesett-tegningene, men det er tydelig at kartet ikke alltid stemmer med terrenget.

Bygging av modeller gir meg ofte samme følelse som når jeg går på fjellet og tror at jeg er på toppen når jeg kommer opp på toppen foran meg, men når jeg kommer opp på den, så viser det seg at det er en høyere topp bak den igjen. Med modeller er det gjerne slik at når jeg tror jeg er nesferdig, så viser det seg at det er noe som er feil og må rettes opp. Mange feil kan unngås ved å studere byggetegninger nøye på forhånd og sammenligne med bilder på forhånd. Feilen med luftegitteret på venstre side er under utbedring. Jeg har også funnet en annen feil med tegninga nå. Den breie antenna, eller hva det er, er plassert alt for langt fram på tegninga. Den skulle vært plassert mye lengre bak, dit den røde pila på tegninga peker. Der er det også et lite podium, som ikke er inntegna på tegninga. Jeg fulgte arbeidstegninga og limte den på feil plass. Det må også rettes opp. På den samme tegninga ser en også at lyset på skrogsida, markert med en F (for rødfarge) på arbeidstegninga, er tegna inn for langt opp. Der har jeg tidligere i tråden påvist riktig plassering, på fotografier. Noen av feilene jeg har funnet, skyldes kanskje at jeg bygger en D-variant av et byggesett for en B-variant, men jeg tror ikke alle forskjellene skyldes det.

Men, hvor lenge var Adam i paradis? Det ble jo helt feil på venstre side jamført med bilder av forbildet. At jeg kunne overse det....

"Burkaen" ble fjerna, og jeg ble rimelig fornøyd med resultatet av en lett dusj med svart Alclad over åpningene.

Jeg hadde opprinnelig tenkt at luftegitrene rundt motoren og i bakkant av cockpitseksjonen, skulle få en svart vask for å få fram gitterstrukturen, men forsøk med dette ga et lite overbevisende resultat. Gitteret ble mye mer framtredende enn i virkeligheten på forbildet. Dessuten ble skjøten i den midterste ruta framheva av vasken. Det siste hadde jeg en anelse om på forhånd. Dermed gikk jeg over til plan B, som jeg har hatt i bakhodet lenge, ikke minst på grunn av limskjøten over den midterste ruta. Lufteåpningene med gitter framstår som svarte på bilder, og denne visuelle effekten kan gjengis på modellen ved å maskere ut åpningene og sprøyte over med svart. Her har modellen fått fronten maskert ut. Det minner litt om en gul burka. Åpninga i akterenden av cockpitseksjonen ble maskert ut med teip og lærertyggis etter at jeg tok bildet.

Nå ser jeg bildet i siste innlegg. Lykke til med neste farge!

Bildet i siste innlegg vises ikke.

Det gjaldt siste innlegg, men nå ser jeg bildet.

Modellen er malt for tredje gang etter puss og flikk med lysa på modellen. "Elektrikerjobben" er gjort, med påliming av farga glass. Jeg trodde jeg hadde pussa skiva etter lyset jeg fjerna på høyre side helt vekk, men sannelig var det godt synlig fremdeles. På venstre side er det tydelig på forbildet at det er ei skive på det stedet, så den unnlot jeg med vilje å pusse helt ned. Det røde lyset oppå skroget bak rotoren, ble litt i største laget, ser jeg, så jeg får vel gjøre noe med det.

Jeg ser ingen bilder.' Metoden med å marmorere hele overflata før maskering, krever tidkrevende maskering på nytt når det ikke er ensfarga flater. En alternativ metode er å male hele den marmorerte flata og så bruke postshading på farge nummer to, altså ved å lage marmorering ved å sprøyte med lysere og mørkere varianter av kamuflasjefargen etter maskering. Det vil imidlertid da bli en tendens til brudd i marmoreringa ved kantene mellom de to fargene.

Det har på nytt vært full puss av overflata på modellen de siste dagene, for jeg har ikke vært fornøyd med overflate-finishen. Nesten usynlige limskjøter, limsøl, skrammer og ruglete maling.... alt blir nådeløst avslørt av metallfinishen. Lysa har alene har gjort det nødvendig med puss og maling. Jeg har ikke tenkt noe særlig over lysa på modellen tidligere, men stussa over at det var to lys på styrbord side, altså høyre side av skroget på modellen og begynte å granske bilder. Det viser seg at et lys på hver side av skroget på modellen ikke skulle være der på de norske helikoptrene. De to lysa ble klipt vekk. Plasseringa av dem er markert med kryss på bildene under. Det andre lyset på høyre side av modellen er plassert rett, like bak skinna. På babord side, venstre side, er lyset plassert tilsvarende som på høyre side, markert med gul pil. På modellen er fundamentet til lyset på venstre side der, men ikke sjølve lyset. I tillegg mangler det et rør som stikker ut oppe på skrogsida på forbildet, markert med rød pil.

Den ene av de fremre understellsleggene har blitt knekt underveis. Mens jeg prøvde å reparere den og forsterke den ved å bore opp hull, knakk den på nytt på et annet sted. Jeg lagde da en ny nedre del av understellet av en bitmetalltråd og et par avkapp av et plastrør. Det ble ikke helt likt med det originale plastunderstellet, men likt nok til at man ikke umiddelbart vil se det på den ferdige modellen, og det blir mye mer solid enn plastunderstellet.

Det mest vanlige på overtatte tyske fly i Norge var vel også at rondellen på oversida ble sløyfa. Dette innebærer vel at det ble felt med ferskere maling på grunn av overmalte bjelkekors.

Halerotoren til de to modellene jeg holder på med ble malt ved først å grunne hele rotoren med hvit Tamiya-grunning på sprayboks. etter å ha maskert ut den hvite stripa, ble propellen sprøyta med litt gjenstridig Humbrol 60 skarlagensrødt. Dette ble pussa jevnere og forsegla med Johnson Klear. Så ble det røde maskert ut, og midtpartiet sprøytemalt med Alclad svart grunning. Maskeringa ble blåst av et par steder, slik at litt svart overspray måtte pusses vekk. Jeg fikk ikke vekk riktig alt, ser det ut til. Det blir nok litt mer finpuss og et strøk Johnson til.

Dette blir jo mye gjetning, men vi får gjøre gjetninga mest mulig faktabasert. Skjemaet på Scalemates ser ut som et A-skjema det også. På B-skjema ble mønsteret beholdt, man bytta bare om på fargene RLM 70 og 71. Jeg har økt kontrastene på disse to bildene av Fw 58 Weihe i Norge for å prøve å få fram kamuflasjemønsteret bedre. På det øverste bildet ser vi at kamuflasjen på høyre side stemmer bedre med Scalemates-skjemaet enn med ambulansemodellen: et mørkt felt på nesen, et mørkt felt i bakkant av cockpiten og et mørkt felt på øvre del av skroget og ned i en spiss under halevingen. På det nederste bildet er det godt samsvar med begge skjemaene på høyre vinge, men det mørke feltet ved vingerota har en knekk utover i forkant, som stemmer med Scalemates-skjemaet. Oppå den høyre haleflata er det et mørkt felt ytterst og et ved halerota som skrår utover i bakkant. Det stemmer også best med Scalemates-tegninga. Venstre vinge er verre å se, men jeg heller mot at Scalemates treffer best også her. Skrogsida ligger i mørke på det nederste bildet, slik at det er umulig å se kamo-mønsteret, men på halerorett ser det ut til å være et lyst felt øverst, mens halefinna er mørk. Jeg trur jeg ville brukt Scalemates-skjemaet som utgangspunkt og justert litt på skrog og hale i retning av det vi ser på bildene, dersom jeg hadde vært deg, Ragnar.