Einar Sandvik

Ja, det ser ut til at du har det som du trenger her...... eller har du bly til nesen, så det ikke blir en halesitter?

Det har du nok rett i. Jeg spissformulerte litt for å få fram at man ble mer avhengig av samarbeid for å plukke opp folk fra sjøen. Til gjengjeld var Orion utvilsomt en stor forbedring med hensyn til rekkevidde, flytid og søkeutstyr i forhold til Grumman Albatross, slik at evnen til å finne og redde folk ble mye bedre enn før. Evnen til å lande på sjøen med Albatross når det var store bølger, var nok begrensa, skulle jeg tru, ja. Det som gjorde slutt på passasjer-flyging med flybåter her i Norge etter Andre verdenskrig, var som kjent ei fatal ulykke med en Short Sandringham, en sivil versjon av Short Sunderland, i Hommelvik i Trondheimsfjorden i relativt smult farvann, der flyet ikke takla dønningene.

Sjøl om det ikke var mye våpenlast på P-3B Orion, så var det i alle fall i stand til å bære våpen, og det representerte ei utvikling med hensyn muligheten til å drive ubåtjakt i forhold til forgjengeren, Albatross, etter det jeg har skjønt.

Bra at du visste hva det var og tok bilder av det.

Se der, ja. En Orion i Madrid. Det ligger ikke akkurat i sjøkanten. Der vises det tydelig ei reflektotplate bak lyspæra som dekker alt som er bak. Det kan forenkle jobben litt. Alt mulig er pakka inn i plast, for tida, så glassfronten kan kanskje lages av klar, stiv innpakningsplast, som kan varmes opp og formes rundt en mal?

Ut i fra omgivelsene, gjetter jeg på at bildene av søkelyset er tatt på et flymuseum langt sør i USA. Hvor? Det ser ut til at det stort sett bare er lampa og opphenget til den inne i søkelys-poden, eller hva vi skal kalle det strømlinjeforma designet. Jeg gjetter på at det var satt av mye plass rundt lampa av hensyn til varmeutviklinga fra den kraftige lampa når den lyste. Dette var nok ikke noe LED-lys. I utgangspunktet har jeg sett for meg å kunne lage søkelyspoden av klar støperammeplast og male bakenden, men det må i så fall være ganske grov dimensjon, tenker jeg, sjøl om vi her snakker om skala 1:72? Hm...

Det skal la seg gjøre å lage et landingslys utifra bildene. Særlig to av fargebildene i boka Luftforsvaret viser landingslyset godt nok til å kunne skratsjbygge det. Her er et bildeutsnitt som viser lyset. Det er vel våpenstasjoner vi ser på vingen, utenfor landingslyset? Ved en anledning skal et Orionfly ha sluppet dypvannsbomber mot en ukjent ubåt i en norsk fjord.

Landingslyset som ble brukt på Orion i den mørke årstida har jeg funnet bilder av både i 50-årsjubileumsboka "Fra Spitfire til F-16" og boka "Luftforsvaret". I det den førstnevnte boka står det at lyset var plassert på babord vinge, men alle fotografiene viser at lyset var montert under styrbord vinge, altså høyre vinge.

I serien som Olve redigerer med flybøker på nett, mangler Hercules, men står på lista som ei framtidig putgivelse, så her ligger det an til litt research-arbeid for min del, akkurat som med Orion. Jef tar gjerne imot innspill om hva jeg må passe på å gjøre med modellen.

Jeg ser på lista over kommende flybøker i serien som Olve redigerer at P-3C Orion står oppført, men ikke P-3B.

Heilgrå forbilder gjør det også litt kjedeligere å male modeller. Tilbakevending til individuelle tall på flya er en tilbakevending til norsk praksis fra før Andre verdenskrig kan vi si, bortsett fra at det ikke veksles mellom oddetall og partall for fly tilhørende hær og marine.. Overgangen fra bokstavkoder til tall, gjorde det nok utvilsomt vanskeligere for eventuelle spioner å kartlegge disposisjonene til ulike skvadroner, sjøl om skvadronmerker fortsatt ble brukt. Jeg har også inntrykk av fly til en viss grad kunne sirkulere omkring til ulike skvadroner som brukte samme flytype sjøl om de hadde "feil" skvadronmerker. Ukrainerne har benytta seg av publiserte bilder med militære motiv i sosiale medier av russere til å spore opp og ødelegge militære installasjoner, så at amerikanerne velger å fjerne skvadronmerker på transportfly og tankfly er nok et tegn på at amerikanerne har erkjent sporingsmulighetene med mobiltelefoner og i sosiale medier. Du er nok inne på noe angående skiftet av farge på Orion i forhold til lavflyging og russiske radarer. Med mindre lavflyging og automatisk vaskeanlegg ble nok problemet med overflatemalinga redusert. Lavflyging over land praktiseres vel en del ennå? Den tragiske ulykka med Hercules på Kebnekaise var vel et resultat av taktisk lavflyging. Nyheten på TV om ulykka kom under Skala 2012 i Letohallen, husker jeg.

Jasså, rektangelet på halen markerer ei luke for redningsflåte. Det var en overraskende nyhet, men Orion er et svært fly, med store haleflater, så det skulle være god nok plass til en oppblåsbar flåte der. Jeg har tenkt tanken om at det går an å lage hvite rektangler sjøl. Jeg har diverse generiske dekalark i ulike farger med striper, ruter og flater, og har brukt av dem ved behov. Rektanglene finnes ytterst til høyre på dekalarket på bildet som jeg la ut av det, så størrelsen er grei å finne ut av, men viss skrifta inne i rektangelet skal være hvit, må jeg melde pass. Det kan se ut til at skifte av farge på rektangelet kan henge sammen med overgang til lysere skrogfarge ved overgang fra P-3B til P-3C. Gjennom omfattende flekkmaling med sprøytepistol på flyet kan nok mange av stensilene ha forsvunnet, men det er vanskelig å si eventuelt hva. Jeg har funnet flere fotografier av fly med flekkmaling i et par bøker jeg har, og av bildene ser det ut til at det gjennomgåene var mest flekkmaling på oversida av skrog og vinger. Men, viss jeg maler modellen som et relativt nyoverhalt fly, må dog alle stensilene være på plass. Perioden med bokstavkoder på skroget var ganske kort, ja. I 1972 ble det overgang til tall på halefinna i stedet. Det var visstnok en NATO-greie. På et bilde som er tatt i 1972 av fem Orionfly samtidig i lufta over Andøya, har alle flya fått bytta ut bokstavkodene med tall.

Her er bilder av dekalene i eska. De bortklipte dekalene er noen bokstaver jeg trengte i et annet prosjekt. Malingsinstruksene for amerikansk P-3C update III ser slik ut:

Dersom jeg kunne klart meg med stensilene i byggesetteska, hadde jeg bare trengt dekaler for navn under cockpiten, koder på skrogsidene og nasjonalitetsmerker, men jeg er redd jeg trenger mer. Rent umiddelbart ser jeg når jeg sammenligner dekalene i eska med fargebildet av undersida av "Bernt Balchen" tidligere i tråden her, at det store hvite rektangulære omrisset under høyre haleflate, som også skal være på oversida av haleflata, er bltt svart dekal i eska.

Det er mange stensiler på dekalarket i byggesetteska. Hvor fullstendige og riktige de er for en norsk Orion P-3B aner jeg ikke.

Dette utsnittet av et bilde av 3-PB Orion M, N og O skal være tatt ved Lokheed før transport over til Norge. De har påmalt den individuelle bokstaven på nesen som ble overmalt med norske polfarer-navn da de kom til Norge, som Nils nevnte. (Foto via Kjell Idsdal på Facebook) Her ser malinga jevn og blank ut, som seg hør og bør for nye fly. Et til to år senere ser altså lakken på KK-M så matt og flekkete ut som på bildet jeg la ut tidligere i tråden.

Jeg har bestemt meg for å ta på meg å bygge denne. Jeg har såpass dårlig med plass til å stille ut modeller i leiligheten her hvor jeg bor, at jeg like gjerne kan bygge for å stille den monteren på Gardermoen. Da blir byggesettet i alle fall bygd, sjøl om det kan ta litt tid før jeg får begynt. I mellomtida kan jeg samle inn referanser og ettermarkedstilbehør.

Det var veldig mye merking rundt omkring på Orion. Dette fotografiet skal vise Orion 3-PB "Bernt Balchen", det ene av to nyanskaffelser, som ankom Andøya i 1980 i forbindelse med oppretting av kystvakta. (Foto: Digitalmuseum.no) Blank og fin finish på dette nyankomne flyet. Det slår meg hvor knøttsmå rondellene framstår på det store flyet. Skvadron-kodene var borte på dette tidspunktet.

Bildet over er fra en tidlig fase av brukstida for Orion her i landet. Propellene er rød- og hvitmalte ytterst. Senere ble de malt gule ytterst. Dersom flya var nye da de ankom Norge i 1968-69, virker ikke slitasje som en logisk forklaring på flekkmalinga. Kan det være overmaling av amerikansk merking?

Jeg burde ant det kunne være en 3-PB ved å se på bildet under som jeg fant på fjesboka etter at jeg meldte meg på til å bygge Orion-modell for flysamlinga. Dette fotografiet av 3-PB Orion KK-M er tatt i september 1970 ved Beerenburg (Utsnitt av foto fra Andøya flystasjon) og viser en lignende flekkete overflate som på fargefotografiet over.

OK. Ikke uventa at du hadde peiling på akkurat det. "Rett" variant av Orion i forhold til prosjektet mitt, med andre ord. Jeg brukte den dominerende lyse gråfargen som utgangspunkt for antakelsen min om variant. Det var altså feil. Har du noen forklaring på den flekkete finishen?

Vi kan vel ane overlappende paneler på dette bildet av en tydeligvis velbrukt Orion P-3C (eller N?)med veldig flekkete finish.

Ja, jeg tenker på de antistatiske banda, som vi forøvrig også ser på nesen til F-16. Det er jo ikke panellinjer. I dette tilfellet vil modellen stå et stykke unna tilskuerne, så det vil være vanskelig å se om panellinjene er senka eller heva.

Dette er et gammelt byggesett, fra 1979, og min versjon er fra 1986, med nye deler, i følge Scalemates. I tråd med vanlig praksis fra den tida, har byggesettet opphøyde panellinjer. Dermed har en valget mellom enten å kjøre på uten å bry seg om det eller bruke noen timer på å risse opp panellinjer. På den svarte nesekonen er det vel opphøyde linjer på forbildet?

Ja, det har nok skjedd mange oppgraderinger med Orion oppigjennom den lange brukstida. Om det er helt sant, vet jeg ikke, men jeg har hørt et sted at kostnaden på utstyret i Orion skulle være en hemmelighet, slik at "store fi øst" ikke skulle kunne gjette hva slags utstyr det var ombord i Orion-flya som overvåka farvanna omkring Norge. Planen min er i utgangspunktet å bygge en veldig tidlig P-3B, for å representere den første brukstida, ettersom det i tillegg vil være en sein utgave av Orion å se i monteren. Ganske like å se til utvendig, men veldig forskjellige utstyrsmessig innvendig.