Torgeir Eikeland

Da var tida kommet for vingemontasje, etter at sidevinduer og toppvindu er kommet på. Det er ultraviktig å gjøre sluttmonteringen i riktig rekkefølge. Ving før klare deler vil uten videre medføre katastrofe. Og usymmetrisk vinkel på vingene både horisontalt og vertikalt tilsvarer minst to islandske vulkanutbrudd samt balkansk økonomisk kollaps. Heldig at jeg fant jeg lego på loftet altså. Her er stagene kommet på plass med tre ulike limtyper! Vingevinkelen ser ut som på en del referansebilder jeg har sett, og jaggu er de symmetriske også. Feire med øl og ostepop.

Ja. Ta Broplan-dekalene. Den fargen samsvarer med hakaristifargen i profilene i bøkene til Stenman. Og han sier fargegjengivelsen er veldig bra i bøkene.

Her går det unna! Det ser ut som pinnen henger i en tråd gjennom skroget. Takk for all hjelp. En annen ting jeg legger merke til på tegningen er at bombefestet under akterskroget er plassert i en slags utsparing. Men på bildet av den finske Lysanderen ser det derimot IKKE sånn ut, og jeg har ikke akkurat forberedt noen kirurgi der heller. Det er noen "etsa" sidestøtter også med, og det er bra. Ellers ville jeg måttet bøye festet for å få det til å passe med kurven. Hvis dere skjønner hva jeg mener da...

Yess! Akkurat det jeg trengte. Nå kan jeg lage en korrekt dimensjonert krok i stedet for tømmerstokken jeg ellers ville hengt på. Tusen takk Bjørnar.

Aha! Jo, jeg synes å ha snappet opp begrepet "message hook" et sted. Altså kunne denne stanga senkes ned med denne krusedullkroken på. Kanskje den også kunne fungert som hangarskipslandingskrok? Ikke det at Lysanderen hadde trengt det. Den kunne jo lande på ei dørmatte om det trengtes. Spørsmålet som gjenstår er om denne sekken hang og slang i kroken på hele hjemturen, eller om navigatør/akterskytter kunne fiske den opp.

Kippis! Tre strøk Johnson og noen dekaler senere begynner Perkele-preget å komme på plass. Nå litt lys grå vask (Ja, Jens: faktisk! ) Til slutt gnukker jeg over med micromesh for å få fram detaljer, og så må jeg sikkert gå over med mer hvitt helt til slutt. Og så må jeg lime fast all dille-etsen og vingene og glasset og greier og greier. Dessuten: instruksjonene vil ha meg til å lime et tynt, scratchbygd rør på langs av skroget under høyre hjuloppheng. Jeg har ikke sett bilder av dette, men har en sterk mistanke om ta det skal være en del tynnere enn den hele millimeteren de foreskriver. I enden skal det sitte en fotoetset krusedull, og jeg skjønner fankern ikke hva dette her skal forestille. Referanseavdelingen?

Det er jo egentlig bare snakk om litt utvidet tørrbørsting. Ikke mye skummelt akkurat. På det svarte kunne du brukt en ikke altfor lys grå, og på det grønne ville jeg brukt kremgult eventuelt lett blandet med grønt. Det fine med oljefarger er at de er såpass transparante at underlagsfargen lyser gjennom selv om blekefargen avviker en del fra denne. Derfor blir det aldri HELT krise om du bommer. Det meste lar seg dessuten gnukke vekk med mer eller mindre tørr q-tip hvis det blir helt feil.

Skikkelig fin modell av et helsikes stygt fly. "Siperæva" sa du? Strengene på skia er prikken over. Men når skal du begynne å fade farger med f.eks. olje egentlig? Det ser jo ut som du har steinkontroll på alt det andre.

Det stemmer Tommy. Og han sier fargegjengivelsen i trykken er meget god. Jeg har rota i humbrolboksen og funnet ut at 26 og 155 gir god match. Og joda Andre: jeg burde nok heller brukt Tamiya. Har til og med ei krukke stående.

Oh yes. Jeg kjøpte boka av Kari Stenman og har hatt en meget interessant mailutveksling med ham om kamofargene på disse flya. Det viser seg at de ikke hadde trefarget ørkenkamo slik de er avbildet på nesten alle profiler og modeller man ser. De var i stedet malt med brun grunnfarge (marrone mimetico) med grønne flekker (verde mimetico). Jeg har fått FS-numre og greier. Disse fargene har han funnet på roret av FA-1 som er bevart. Dermed kommer sikkert mange til å tro at jeg har malt modellen feil...

Stemmer. Og da skulle vel resten av svaret gi seg selv.

Dette her er ikke så langt unna kritt og lim. Vinterkamoen er ikke så beinskjært denne gangen som jeg har vært vant med, og det kommer av at jeg underveis gikk tom for den utmerkede Agama-malinga jeg har brukt til slikt noe de senere år. Dermed måtte jeg ty til gamle og ikke fullt så gode Humbrol 34. Denne skal tynnes en god del for at finishen ikke skal bli ruglings, og med den sinte biltematynneren jeg har brukt har konsekvensen denne gangen blitt at malinga under har kokt en smule her og der med påfølgende strafferunder med micromesh. Altså måtte jeg tykne miksen litt, og jeg er slett ikke fornøyd med finishen. Når dette her har tørka lenge og vel skal vi se hva vi kan få gjort med noen strøk Johnson og forsiktig bruk av micromesh. Mens jeg venter på at lakken blir knuuusktørr har jeg begynt på et annet dritkult perkelefly. Noen som vil gjette hva det er?

Det begynner å nærme seg det morsomme nå. Denne gangen har jeg bare malt kamoen på frihånd, dersom noen lurer på hvorfor det ser dass ut. Dette skal jo likevel bare være et vagt (om synlig overhodet) mønster under det hvite. Finnene la vinterkamoen sin skikkelig tett, og den var mye mer slitesterk enn for eksempel den russiske. Jeg har fått tilbud om oppskrift på lim- og krittblandingen de brukte, men har en mistanke om at den vil gå litt tregt gjennom sprøyta. Og man tager hva man haver. Til grønnfargen har jeg brukt Dark Slate Grey som er nokså nært i FS-nummer til den finske olivengrønnfargen.

Jepp. Det er et absurd fly, men veldig vakkert.

Joda. Hvis noen trodde Perkele var død var det feil, selv om det nok går litt trått dette her. Gult og blått ser bra ut under vingene. Og her den vikigste grunnen til tråheten i framdriften: en masse etsedill. Men jeg tror det blir fint med alle bomb racksene under stubbvingene. Gønneren er en Vickers som lå over fra Baltimoren, for denne Lysanderen var visstnok ustyrt med dette og ikke Lewis som var standard tidlig i krigen. Vickers har et par hakk hvassere skuddtakt, og det finnes rapporter om at i alle fall en russisk jagerpilot fikk merke dette til gagns. Skiene er av delikat, tynn resin med etsa kåper oppå. Her er de grunna med kaos svart før jeg maler dem med alclad.

Det står nesten det. Den heter så fordi pengene til flyet skal ha blitt donert av arbeiderne på Nokia-fabrikken. (Eller for å være mer korrekt: pengene til et annet fly var donert av dem, men denne her arvet kallenavnet.) http://www.warbirdforum.com/faf.htm

For noe tull. Teller det ikke at de var malt sånn mens de fremdeles var i Finland etter å ha slåss i Finland? Da er det "brukt i Finland" hvis du spør meg. Men det teller vel heller ikke ettersom jeg ganske riktig jobber i dagspressen. Det nederste av disse emblemene forestiller "han tykje" og har påskriften "Satana Perkele". Det burde gjøre en modell av denne til det ultimate bygg for SIG Perkele. Fremdeles ifølge dagspressen.

Jøss for en kul historie. Flyet ditt er pent, men hvis ikke lyset lurer meg ser det litt ruglete ut. Micromesh?

Du er ikke rett på en flekk. Og du har akkurat maken neglefil som jeg.

Igjen må jeg takke på det ydmykeste for meget nyttige spionbilder. De får jeg bruk for når jeg skal begynne å bygge glass rundt dette gebrekkelige stillaset. Men inntil videre driver jeg og tørrpasser, fikler, tørrpasser igjen og justerer for å få vingene symmetriske og med riktig "løft". Eller dihedral som det heter. Stag og vinger er ikke limt her, men jeg synes det begynner å se bra ut justeringsmessig. Jeg har lest tre byggerapporter som meldte om for lite eller ingen dihedral på dette settet. Og før jeg begynte justeringene pekte vingene ganske riktig rett ut. Det stemmer dårlig med bilder jeg har sett av Lysander. For å heve vinkelen flytta jeg hullene til stagene 2,5 millimeter innover. De gamle fylte jeg med plastrod.

Jøsses. Ser ut som du får omtrent like mye å gjøre som med de norske Fokkerne du bygde. Blir interessant å følge med på.

Dette er veldig morsomt. Hadde vært gøy å se åssen retninger disse rorene hadde kommet til å peke om ikke Kyrre hadde grepet inn.

Jeg har et bilde av finsk Anson i boka mi også. Finnene kjøpte noen stykker til treningsformål i 1936. Heldekkende Dark Green oventil, Sky Grey nedentil og cowlinger i naturmetall. Deilig. Og jeg har jo en CA-Anson liggende.

Stemmer det, men det ville vært langt i overkant barnslig å holde seg utenfor bare av den grunn. Finsk ER jo veldig gøy.

Finnene forteller meg at de har sin LU på senhøsten. Og i slutten av november har de jaggu noe de kaller Nordic Challenge. Tror det var ca 20 november, og hvor sjakktrekk er det å ha det nesten likt med SMW? Og ja: Finnene er noe helt for seg selv. Min hittil eneste heisatur til Suomi foregikk cirka 1996 via Rovaniemi videre til Russland og hadde omtrent de samme ingrediensene minus sauna. Livsfarlig.