Einar Sandvik

Skal jeg ha skvadronkoder på modellen, så må det bli hvite og røde propelltipper.

Jeg vet ikke om du kan ha noe nytte av det, men her er et bilde jeg har tatt av det sveitsiske eksemplaret på Flyhistorisk museum Sola av jetmotoren sett bakfra.

Her er et bilde som jeg har tatt i profil av det utstilte eksemplaret av Vampire MK III på Gardermoen.

Et karakteristisk trekk ved Vampire, er at skroget ser ut til å sagge, altså helle litt nedover bakover, mens halebommene er ganske parallelle med bakkenivået. Det er muligens et synsbedrag, men jeg synes det ser ut som at halebommene på modellen din har en liten knekk nedover ved festet. Jeg ser at min egen modell bygd av det samme byggesettet også ser ut til å ha en liten knekk på samme stedet når jeg betrakter den fra samme vinkel som du har fotografert modellen din fra, men ser rett ut sett i profil fra sida.

Jeg noterte meg særlig innfestinga av halebommene som et problemområde da jeg bygde Vampire av Special Hobby-byggesettet, så det er nok en svakhet med byggesettet. Ellers merka jeg meg at Hobby Boss hadde valgt en smartere løsning for sammenføyning av skroget enn Airfix, ved å ha over- og underdel i stedet for venstre- og høyredel, slik Airfix har. Dermed blir mye av skrogsammenføyninga skjult av vingene. Det noteres med tilfredshet at modellen du bygger ikke blir en halesitter.

Etter å ha lest artikkelen av Tomas Kolstad en gang til, fant jeg ut at jeg hadde sparkla igjen et hull bakerst på venstre side på luka (rød pil), som ikke var en sonarbøye-åpning, men et luftehull, så det ble sporenstreks bora opp igjen. Den innerste fordypninga under venstre vinge for feste av våpenstasjon, er blitt sparkla igjen (blå pil). Kun de to ytterste våpenstasjonene ble brukt, i den grad de ble brukt, vel å merke. Den tilsvarende posisjonen under høyre vinge ble derimot brukt til søkelys, etter det jeg har forstått. Siden dette søkelyset var et særtrekk ved P-3B og ikke brukt på P-3C, så bør jeg vel prøve å få lagd et slikt.

Klubbmøte mandag 8. oktober til vanlig tid og sted, dvs. kl.18 i Trondheim modellbilbaneklubbs lokaler i kjelleren i Allskogbygget ved omkjøringsveien.

Nå for tida er det jo blitt mye oppmerksomhet rundt resirkulasjon. Kan noen svare på et spørsmål om sonobuoy-sondene: Er brukte sonobuoy-sonder blitt plukka opp og brukt igjen, eller driver de omkring som skrap på havet? Jeg leste i Flyhistorie om at russerne plukka opp norske bøyer, som var bedre enn de russiske.

Vi flytter oss over til høyre side av skroget. P-3C hadde flere vinduer enn P-3B. Tre små runde vinduer må plugges igjen. Det gjelder et vindu i forkant av vingen og to lang bak på skroget i området der skvadron-kodene var plassert de første åra. Til plugging av de tre vinduene brukte jeg støpestenger fra byggesettet, som viste seg å ha nøyaktig samme diameter som vinduene. Praktisk. Etter å ha limt støpestanga fast med superlim i åpninga, kunne jeg klippe av enden og pusse ned enden jevnt med skroget. Alle de tre vinduene er fjerna. Litt rissing av panellinjer ble nødvendig i etterkant av plugge- og pussejobben.

Takk. Ja, siden Tom Arheim skriver i byggeartikkelen i Limtuben fra 1980 at de ikke har kameravindu, men vil få det i framtida, kan vi gå ut i fra at det var planlagt innført i nær framtid, dvs. 1980 eller litt seinere. Det utsnittsbildet jeg tidligere viste av 602 fra 1982, var tatt i juni på Moffett Field, California i USA. Vi kan anta at det var i forbindelse med PAR og innsetting av kameravindu (men det kan også eventuelt ha vært en tur for å trene med flysimulator). Om kollisjonen med Flanker i 1987, fortelles det i septembernummeret av Flyhistorie at våpenoperatøren med oppspilte øyne holdt fram en bit av et propellblad (fra motor nummer fire) som hadde gått gjennom skroget. Antennekonfigurasjonen på tegninga i artikkelen av Tomas Kolstad er fra ca. 1990 (kanskje 1992) da han skrev den artikkelen til Memo. Orion P-3C ble fasa inn i 1989. Det kan kanskje ha kommet ei slik oppgradering på P-3B i forbindelse med innfasing av P-3C? Jeg vurderte å bruke en bit støpestangplast i kameravindusåpninga, men endte med å sette inn et rundt "glassvindu" som plugg og glatte det til med litt milliput. "Glasset" i byggesettet var en anelse konkavt, så det hadde uansett trengt en liten finpuss dersom jeg skulle brukt det som vindu.

I dag kunne jeg plukke septembernummeret av Flyhistorie ut av postkassa. Her er det mye stoff om Orion, blant annet en modellbyggeartikkel om P-3C Orion Update III UIP av Jens, en profil av P-3B Orion i 1987 av Nils og historia om da en SU-27 Flanker kolliderte med Orion 602 i 1987. I forbindelse med spørsmålet om tidspunkt for merking og installering av kameravindu, er det et interessant foto på side 18 i magasinet: Det et fargefoto fra 29. september 1972 av fire Orion P-3B i formasjon, tydeligvis tatt fra det femte flyet lengst til venstre i formasjonen. Vi ser bare halefinnene til tre av flya. De har fått halenummer i stedet for skvadronkoder Jeg synes å ane gult på propelltippene på det nærmeste flyet. Kameravinduet ser ikke ut til å ha blitt installert på det nærmeste flyet, men bildet er såpass uklart at det er vanskelig å si det helt sikkert.

Det er inspirerende med litt hjelp underveis til å få detaljene mest mulig rett. Dette runde kameravinduet på høyre side av cockpiten vil Tom Arheim i artikkelen fra 1980 ha meg til å tette igjen og skriver at dette kommer seinere på P-3B. Tomas Kolstad vil i artikkelen fra ti år seinere ha dette vinduet montert. Et raskt studie av bilder viser at Orion P-3B med bokstavkoder på skroget, slik de hadde de aller første åra, ganske riktig mangler dette vinduet, mens P-3B med tallkoder på halen har fått montert vinduet. Under er et utsnitt av et bilde av KK-L med rufsete finish og manglende kameravindu. Bildet som jeg viser et utsnitt av under, skal være tatt i 1982, og her har flyet fått tallkoder på halen, og kameravinduet er på plass. Noen år etter kolliderte for øvrig en sovjetisk SU 27 Flanker med 602 over Barentshavet. Hendelsen ble dokumentert med kamera.

Jeg har begynt på byggebeskrivelsen til som Tomas Kolstad lagde for Memo tidlig på 1990-tallet. Han skriver at han har vært på Orion i en del år, og detaljkunnskapen hans avspeiles i artikkelen. Han starter med cockpiten og sier setene var matt oransje med nedtona front, der det var nettingstruktur. Videre nevner han at det midterste setet, bak de to fremste kan heves et par millimeter. Akkurat disse endringene er det for seint å gjøre noe med for min del, siden skroghalvdelene ble limt sammen for en mannsalder siden. Derimot kunne jeg sparkle slett glare shield og male det matt svart. En morsom liten detalj han foreslår er å legge sjekklista oppå høyre side av glare shielden, mot sideruta, slik copiloten pleier å gjøre. Sjekklista er et A4-ark, bretta på langs. Et tilklipt bretta papirark i sånn omtrent størrelsen på et A4-ark i skala 1:72 er derfor lagt på plass. Frontglasset er satt på plass, uten lim. Det passer helt perfekt. Litt støv er det på glasset, ser jeg.

Disse åpningene for sonobuoy, som C-utgaven har, men ikke B-utgaven, er det altså jeg har tetta igjen. Tørrprøving uten lim: Vingene er klikka på plass her, og den omtalte luka plassert der den skal være med alle hull for sonobuoy tetta igjen med Milliput. Den gule glassfiberluka som ble brukt til drop på P-3B ses som et opphøyd rektangel mellom vingene.

Og så er Zvezdas Hercules 130H som jeg kjøpte hos Birkemo kommet i hus. Det kan bli interessant å sammenligne med Italeri-byggesettet av samme forbilde.

Takk for forklaringa. Det er interessant å få litt innsikt i hva det er man bygger. Jeg slipper heldigvis å detaljere innsida av modellen.

Noe skjer her:

Artikkelen i Limtuben av Tomas Kolstad er kommet fra Jens og studeres. Jeg ser at det blir påpekt at norske P-3B hadde noen særnorske finesser og at det var innbyrdes forskjeller mellom maskinene, blant annet med hensyn til fargen på haleradomen. Så vidt jeg skjønner av det han skriver, skal alle hull i luka tettes igjen.

Når jeg er i Stavanger, pleier et besøk i denne butikken i nabolaget til domkirka å være med i programmet. Det ble det også denne gangen. Jeg var først og fremst ute etter Easy Build Airfix-byggesett for barnebarna, og det fant jeg. Men, hva skuet mine øyne lengre borte i hyllene? Zvezdas Herculesbyggeset! Byggesett som ble importert fra Russland før boikotten er innafor. C-130H ble innkjøpt og besørga sendt heim, siden jeg ikke har plass i kofferten til ei så svær eske. Z

Luka på P-3C ble forsynt med hull for sonobouy sonar-system, ser jeg. Det var vel en oppgradering som forbedra evnen til ubåtjakt i forhold til P-3B. Sonobuoy - Wikipedia

Du er kanskje på utkikk etter bilder for eventuelt å kunne lage dekaler?

Italeribyggesettet er fra 1984, med nye deler i 1985, ser jeg på Scalemates. Zvedzda-byggesettet fra 2020 er nok mye bedre, men jeg bestiller ikke fra Russland, på grunn av boikotten i forbindelse med krigen i Ukraina.

Dette fotografiet ser ut til å bekrefta at luka (på tegning A) på undersida av P-3B-utgaven var helt glatt. Det medfører at et hestelass med dekaler i byggesettet for 3-PC-utgaven kan utelates.

Jeg har funnet fram byggeveiledninga som Tom Arheim lagde for Limtuben i sin tid, da Orion 3B var i bruk og Hasegawabyggesettet for P-3C var en nyhet. Takk for tipset, Jens! Det er mange sider med fotografier av Orion i artikkelen, men trykkekvaliteten for bilder var ikke så god på 1980-tallet. Tekst og tegninger er derimot skarp og fint gjengitt. Tom Arheim lagde ei liste over konverteringer for å bygge en norsk P-3B Orion på ei side, inkludert to tegninger. Godt gjort! Jeg gjengir et par utdrag fra sida: I tillegg er det noen deler, oppgraderinger, som skal utelates.

He, he! Ja, interiøret vil neppe bli særlig på avstand, men samtidig bygger vi for et museum, så detaljene bør jo være korrekte. Dersom du ønsker å stille ut modellen på Skala 2024 før den settes i monter, bør modellen i alle fall tåle nøye granskning på nært hold, både med tanke på detaljer og finish. Jeg har bygd modeller med tanke på begge deler. Noen av oss har faktisk enkelte premierte modeller stående i monteren på Gardermoen.