Einar Sandvik

Denne hvite pylonen har ikke rødt-hvitt varselsmerke, men har nok ikke vært montert på en norsk Orion. Det gir i alle fall litt farge med rød-hvite varselsmerker, og det ser ut til å ha vært vanlig, så jeg kommer til å ha rød-hvit varselsmerking. Om pylonene blir Light Gull Gray eller Dark Sea Gray har jeg ikke bestemt meg for ennå. Det avgjøres litt av hva jeg finner i malingsutvalget mitt. Etter å ha sett på bildet som Geir Ove la ut og på svart-hvit-bildet jeg sjøl la ut sist, og som jeg har fått fra Bjørn Olsen på Gardermoen, tenkte jeg likedan som deg, Jarle, så justeringshull er allerede bora opp.

Ja, pylonen på bildet er den typen pylon som følger med i Hasegawa-byggesettet for P-3C, ser jeg. Panel-linjene er ikke helt lik de som er i den eldre Aero 65-pylonen, men ganske likt plassert. Jeg har rissa opp loddrette panel-linjer bak sway brac-ene på hver side av modell-pylonene. I tillegg er det tydeligvis ei luke som er hengsla litt på skrå i overkant på hver side på Aero 65-pylonen på bildet jeg posta ovafor. Det skal jeg risse opp nå. Det røde og hvite varselsmerket på luka skal jeg også prøve å få etterligna. Jeg lurer på om varselmerket kan ha vært svart og hvitt på enkelte pyloner.

Jeg antar Aero 65-pylonen og Aero 5-launcheren hadde luker som kunne åpnes, slik som her: LAU-118/A (fas.org)

I går kveld var planen å bore opp hull for å holde sammen pylon, skinne og missil, men jeg fikk ikke de innbyrdes måla til å stemme helt mellom delene. Skinna var i korteste laget i forhold til pylonen, og pylonen var i lengste laget i forhold til undersida av vingen. Jeg har prøvd å vise dette med gule og røde linjer på dette bildet: Det endte med at jeg kutta av vel en millimeter i bakkant av Aero 65-pylonen øverst og nederst. Måla er justert i innlegget jeg tidligere hadde med mål på disse sakene. To loddrette panellinjer bak sway bracene ble også rissa opp på Aero 65-pylonen.

Jeg hadde håpa på litt skikkelige bilder av AERO 5-pylonen, i The Mighty P-3 Orion-gruppa, men det dukka ikke opp noen, bare av innmaten, BRU 12, via ei lenke: BRU-12.pdf (marvineng.com)

Takk! Det var veldig oppklarende.

Ja, jeg får også få eller ingen treff når jeg googler etter pyloner og launchere.Det er neppe dette folk flest søker etter, heller. Aero 65 fantes åpenbart i ulike varianter, sia de som ble brukt på norske P-3B het Aero 65A-1. Det er litt ymse hva jeg får i Facebook-gruppene også, men jeg synes at jeg gradvis har fått nøsta opp en del uklarheter, ikke minst gjennom hjelpa jeg har fått i dette forumet.

Det er delte meninger på The Mighty P-3 Orion-forumet om hvilken type pyloner P-3B hadde i starten. BRU-14 sier én. BRU-12 sier en annen, mens en tredje sier BRU-12 var i bomberommet og Arrow 65 (Aero 65?) var på vingene. Jeg setter mest lit til Chuck Thomes som skriver: The 5" HVAR could be launched from the smaller AERO15 wing rack. We (US version) later used the LAU-10 containing the 5" ZUNI, (4 to a pod.) as well as the LAU 7, 7 2.75" rockets and the LAU 19 19 2.75 rockets. Du nevnte Aero 15D en gang tidligere i denne byggetråden, Geir Ove.

Ja, det er nok mer trafikk i Facebook-gruppa.

Det er en god del personer innom av og til, men få som bor her.

Dersom noe skulle være interessert i å gjøre den samme skratsjbygginga som meg, så endte jeg med følgende dimensjoner på Aero 65 pylonene: 8 mm høyde, 22 mm lengde øverst og 17 mm nederst. Aero 5B launcherne lagde jeg 3 mm høye, 23 mm lange og 1,5 mm tjukke, og "vingene" jeg felte inn i overkant på skinnene var 18 mm lange og 4 mm breie. Det er ikke sikkert disse måla er hundre prosent rette, men i nærheten er de nok. De små rektangulære pylonene av den eldste typen lagde jeg 5 mm x 8mm. Disse sistnevnte har jeg hatt dårligst referansemål til å sjekke. På det tydeligste bildet av dem ser det ut til at de har en utvidelse øverst, som jeg ikke har utstyrt dem med...ennå. Jeg får vel spørre om dem også på The Mighty P-3 Orion-forumet.

Etter at farsdagsgjestene var gått i går kveld, fikk jeg snekra sammen de siste Aero 5B launcherne. Relativt enkel jobb når en omsider ble enig med seg sjøl om dimensjonene. De siste jeg laga ble litt kortere og tjukkere enn første heimesnekra versjon. "Vingene" som sway bracs skal festes til ble felt ned i skinna og avrunda litt i forkant, slik det ser ut til at de var på det mest tydelige av bildene. Bakkant av "vingene" har jeg ikke sett noe tydelig bilde av, fordi finnene på missilet dekker dette området på de tydligste bildene. Hele opplegget skal festes sammen med metalltråder i oppbora hull, tenker jeg. Ellers gjenstår det litt finpuss, panelrissing på pylonene, maling og litt dekaler.

Det blir klubbmøte i dag 13. november kl. 18, andre mandag i måneden som vanlig. Stedet blir også som vanlig, Trondheim bilbaneklubbs lokaler i kjelleren til Allskogbygget ved omkjøringsvegen.

Takk for presiseringa! Den gule ringen har jeg sett på flere bilder, også på det ene bildet av en norsk P-3B med påmonterte missiler, mens den brune ringen mangler på noen bilder.

Fikk positivt svar fra Kongsberg i går kveld, så jeg har visse forventninger om bilder av et norskprodusert missil. Tim Walker posta et flott bilde av påmontert Bullpup i The Mighty P-3 Orion-forumet, som jeg gjengir et utsnitt av her, med sladda ansikt for sikkerhets skyld. Gul stripe indikerer, som kjent, skarpt missil. De smale stripene trudde han var sømmer mellom de enkelte delene som missilet var sammensatt av, og den breie brune stripa bak mente han ikke var maling, men dekke over eksosen. Bakparten på dette missilet ser likedan ut som missilene jeg har fra Hasegawa-våpensettet. Fargen på Aero 65-pylonen ser ut som Light Gull Gray, synes jeg. Ved å forminske bildene jeg har i Paint, slik at missilene på bildene blir like lange som Hasegawa-missilene, har jeg fått en slags 1:72 bilder på PC-skjermen å måle ut i fra. Jeg har forutsatt at missilene har korrekt lengde. Det kan se ut som at Hasegawa-missilene kanskje er litt for tynne, men det er det er det håpløst å gjøre noe med, så jeg lar det være. Vi ser her at Aero 65-pylonen ikke strekker seg helt bakover til forkanten av roret, så jeg har kutta av en millimeter bakerst på de skratsjbygde pylonene mine. Fasongen på de skratsjbygde pylonene ser bra ut når jeg holder dem mot 1:72-bildene på PC-skjermen.

Ja, jeg har spurt "Bottolf" som i tidligere år var aktiv i forumet her, og som har jobba på Kongsberg våpenfabrikk i ei årrekke.

Takk! Ja, jeg fått inntrykk av at det kun ble fløyet med skarpe missiler, ikke med øvelsesmissiler, og jeg har fått inntrykk av at skarpe missiler bare var påmontert når det var øvelsesskyting, en sjelden gang. Det virker som at skyting med Bullpup også var sjelden for amerikanerne og at det fortrinnsvis ble brukt missiler som var i ferd med å gå ut på dato. Jeg skulle tru at disse missilene var temmelig kostbare. Jeg har lyst til å ha missiler på modellen for å vise at P-3B Orion hadde denne kapasiteten og for å få representert et stykke norsk våpenproduksjonshistorie i samme slengen. Det hadde vært interessant å se bilder av bakenden på norske AGM 12B Bullpup. Uten bilder av det trur jeg at jeg lar Hasegawa-missilene være som de er.

Jeg fikk denne historia av Richard La Voy på The Mighty P-3 Orion-gruppa. Jeg har lovt ham å vise bilder i the Mighty P-3 Orion-gruppa av den ferdige modellen min av P-3B Orion med den kule gråfargen. Hello Einar, I had the pleasure of working with the Norwegian P-3 guys in Andøya back in the 70’s out of Keflavik. Really liked their black or charcoal paint scheme. I was not a tech on the missile racks but the guys I worked with were. Here’s a little story about my personal experience with the missile. Ah the Bullpup. I had some exciting adventures with that ‘puppy’. As third pilot in VP-16 in the 70’s I got to shoot exactly one because that was the minimum qual. A large CRT box was set up in the squadron ready room across from a chair with a joystick attached and a week before missile qual pilots would sit in that chair and guide a little green blip into the center of the screen. It could be programmed for crosswinds. It was a video game before there were video games so a lot of shipmates other than the qualifying pilots would line up to take a turn. I eventually became the Ordnance Branch Officer, so my shop was responsible for setting up the qual. The shop would load the racks and then on qual day load the missiles, a total of four. I would set up the pilots for the qual and also fly the pre-test flight and the following day the qualifying flight. Day prior to qual the shop loaded matching crystal sets into the transmitter onboard the aircraft and set up on the ground to match and test four crystal sets to be installed in each missile. I was PPC and would fly down the runway at Navy JAX and the pilot in the right seat would dummy fire the missile while the ordnanceman on the ground commanded, up right, down right, up left, down left etc…to ensure that all four crystals in the receivers were matched with the transmitter in the aircraft. Everything checked out A-OK. On the day of the qual the weather over the Atlantic in the military warning area off of Jacksonville was less than ideal. Due to an overcast, we were going to start our stabilized dive toward our target at 5,000 ft instead of the usual 8,000 ft so we would be closer to the target at launch. I’m flying the aircraft from the left seat and had to keep a stabilized steep dive because the missile attitude was tied to the attitude of the aircraft…if the aircraft turns, the missile turns. The target is a high powered remote controlled 50 ft speed boat being maneuvered by a tender that is standing off to our port side and running the boat left to right across our flight path. These were old Bullpups that had been shipped to Vietnam and back again. The missiles were live with 250 lbs of TNT in each warhead. We’ve got 1,000 lbs of dynamite hanging out there. We’re all set in our dive and the pilot in the right seat lets her fly. The old Bullpup only had less than a two second burn but it comes off the wing at the speed of heat…over 1,000 mph faster than the aircraft. Two flares ignite in the tail of the missile and the pilot guides that flaming dot toward the target with the joystick. Not today! The missile makes a hard climbing right turn and disappears into the overcast with me yelling down left, down left and qual pilot yelling back I am, I am! I bank hard left and ask the tender, “did you see that thing land?” Answer, “negative”. Uh oh, now what? It was not unusual for these things to just go ballistic, basically straight ahead until impact but a looping right turn? We decide to take second shot. The tender repositions the target, so we are well clear of the tender and the second shot does go ballistic straight into the sea and we witness the huge splash from detonation. The third shot is the climbing right turn into overcast, we make the hard left turn and tender witnesses impact down range to our right. Now we’ve only got 250 lbs of TNT on the wing. Do we take it back to JAX live, jettison it armed to lay on the bottom of the ocean, or fire it and run. We fired it and ran. I not sure if the squadron ever fired Bullpups after that. The Harpoon missile replaced the Bullpup a short time after I left active duty. By the way, I only talked to one P-3 pilot in my career who claimed to have hit the moving target. A lot though who admit direct hits on the ocean.

To personer i Facebook-gruppa The mighty P-3 Orion har delt dette bildet av opphenget til Bullpup på Orion. Her er det samme konfigurasjon som på norske P-3B med søkelys i den tredje stasjonen regna utenfra. Bruce Barney som la ut bildet først, påpekte at dette var en alfa. Hva den utvendige forskjellen mellom AGM 12 A og B består i, har jeg ikke fått svar på, men opphenget til dem er i alle fall lik. På launcheren til missilet til venstre ser det ut til at en klaff forrest på skinna ennå er åpen. Vingen på launcheren som "sway brac" på pylonen er festa til, må lages, men ellers virker det som en ganske grei jobb å lage disse skinnene. Jeg holder på å prøve meg fram med å lage launchere. Både plastark og støperammeplast er under utprøvning. Det kan virke som at 1 mm plastark er i tynneste laget til å være skalariktig i bredden, så to biter må kanskje limes sammen+

Innimellom den interessante historiske praten, skratchbygger jeg litt pyloner og launchere. Etter nøye måling av høyde og lengde på ulike fotografier, har jeg kommet fram til Aero 65-pylonene skulle være litt høyere enn jeg hadde lagd dem, så jeg har bygd dem opp med strimler av hvit plast på toppen, slik at de er 8 mm høye ved spissene foran og bak, og litt lavere midt på pga. krumming tilpassa vingen.

Ja, det er fort gjort å ramle av lasset når en leser om utviklinga av Bullpup, ser jeg.

Bullpup ble produsert i perioden 1959-1970 leser jeg på Internett, med forløpere tilbake til 1950-tallet under ulike betegnelser. Betegnelsene Bullpup A og B ble brukt fra 1962-63, leser jeg. Begge variantene var i så fall i full produksjon da Norge anskaffa P-3B Orion. Når starta Kongsberg våpenfabrikk produksjon av Bullpup? Dersom både variantene med krutt og flytende drivstoff ble brukt i Norge, innebærer jo det at også Bullpup A ble brukt på norske Orion P-3B. Det fulgte kanskje med innkjøp av en del våpen fra USA sammen med flykjøpet? Jeg leser også på nettet at eksplosiv masse i Bullpup 12B tilsvarte 58 kg TNT, som tilsvarte en 250-punds bombe, så informanten i gruppa The Mighty P-3 Orion, forveksla nok talla litt. Likevel ble det nok en kraftig smell.

Tydeligvis en temmelig skremmende opplevelse uansett. Den ene forteller at det skjedde to ganger under samme økt da de skjøt med Bullpup som var bortimot utgått på dato.

Et par personer i The Mighty P-3 Orion-gruppa har fortalt at de opplevde at Bullpup eksploderte like etter utskyting. Den ene syntes å huske at det skjedde fire skunder etter avfyringa. Begge skrev at det "scared the crap out of me". Jeg spurte om det ble skader på flyet. Den ene svarte nei, bortsett fra flekkene i flydraktene. Hvert missil inneholdt 250 pound TNT, som skal tilsvare litt over 113 kg.

Jeg ble tatt opp som medlem av The Mighty P-3 Orion-gruppa i dag og la ut etterlysning av nærbilder av Aero 65 pylon med Aero 5B launcher og AGM 12B Bullpup montert og har fått inn et par skarpe og fine nærbilder av dette utstyret montert på US Navy P-3 Orion. På det ene nærbildet er det til og med montert et søkelys av samme type som på norske P-3B. Takk igjen for tipset, Nils!