Gå til innhold
  • Bli medlem

Einar Sandvik

Styret
  • Innlegg

    14 433
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    504

Alt skrevet av Einar Sandvik

  1. Ja, jeg har spurt "Bottolf" som i tidligere år var aktiv i forumet her, og som har jobba på Kongsberg våpenfabrikk i ei årrekke.
  2. Takk! Ja, jeg fått inntrykk av at det kun ble fløyet med skarpe missiler, ikke med øvelsesmissiler, og jeg har fått inntrykk av at skarpe missiler bare var påmontert når det var øvelsesskyting, en sjelden gang. Det virker som at skyting med Bullpup også var sjelden for amerikanerne og at det fortrinnsvis ble brukt missiler som var i ferd med å gå ut på dato. Jeg skulle tru at disse missilene var temmelig kostbare. Jeg har lyst til å ha missiler på modellen for å vise at P-3B Orion hadde denne kapasiteten og for å få representert et stykke norsk våpenproduksjonshistorie i samme slengen. Det hadde vært interessant å se bilder av bakenden på norske AGM 12B Bullpup. Uten bilder av det trur jeg at jeg lar Hasegawa-missilene være som de er.
  3. Jeg fikk denne historia av Richard La Voy på The Mighty P-3 Orion-gruppa. Jeg har lovt ham å vise bilder i the Mighty P-3 Orion-gruppa av den ferdige modellen min av P-3B Orion med den kule gråfargen. Hello Einar, I had the pleasure of working with the Norwegian P-3 guys in Andøya back in the 70’s out of Keflavik. Really liked their black or charcoal paint scheme. I was not a tech on the missile racks but the guys I worked with were. Here’s a little story about my personal experience with the missile. Ah the Bullpup. I had some exciting adventures with that ‘puppy’. As third pilot in VP-16 in the 70’s I got to shoot exactly one because that was the minimum qual. A large CRT box was set up in the squadron ready room across from a chair with a joystick attached and a week before missile qual pilots would sit in that chair and guide a little green blip into the center of the screen. It could be programmed for crosswinds. It was a video game before there were video games so a lot of shipmates other than the qualifying pilots would line up to take a turn. I eventually became the Ordnance Branch Officer, so my shop was responsible for setting up the qual. The shop would load the racks and then on qual day load the missiles, a total of four. I would set up the pilots for the qual and also fly the pre-test flight and the following day the qualifying flight. Day prior to qual the shop loaded matching crystal sets into the transmitter onboard the aircraft and set up on the ground to match and test four crystal sets to be installed in each missile. I was PPC and would fly down the runway at Navy JAX and the pilot in the right seat would dummy fire the missile while the ordnanceman on the ground commanded, up right, down right, up left, down left etc…to ensure that all four crystals in the receivers were matched with the transmitter in the aircraft. Everything checked out A-OK. On the day of the qual the weather over the Atlantic in the military warning area off of Jacksonville was less than ideal. Due to an overcast, we were going to start our stabilized dive toward our target at 5,000 ft instead of the usual 8,000 ft so we would be closer to the target at launch. I’m flying the aircraft from the left seat and had to keep a stabilized steep dive because the missile attitude was tied to the attitude of the aircraft…if the aircraft turns, the missile turns. The target is a high powered remote controlled 50 ft speed boat being maneuvered by a tender that is standing off to our port side and running the boat left to right across our flight path. These were old Bullpups that had been shipped to Vietnam and back again. The missiles were live with 250 lbs of TNT in each warhead. We’ve got 1,000 lbs of dynamite hanging out there. We’re all set in our dive and the pilot in the right seat lets her fly. The old Bullpup only had less than a two second burn but it comes off the wing at the speed of heat…over 1,000 mph faster than the aircraft. Two flares ignite in the tail of the missile and the pilot guides that flaming dot toward the target with the joystick. Not today! The missile makes a hard climbing right turn and disappears into the overcast with me yelling down left, down left and qual pilot yelling back I am, I am! I bank hard left and ask the tender, “did you see that thing land?” Answer, “negative”. Uh oh, now what? It was not unusual for these things to just go ballistic, basically straight ahead until impact but a looping right turn? We decide to take second shot. The tender repositions the target, so we are well clear of the tender and the second shot does go ballistic straight into the sea and we witness the huge splash from detonation. The third shot is the climbing right turn into overcast, we make the hard left turn and tender witnesses impact down range to our right. Now we’ve only got 250 lbs of TNT on the wing. Do we take it back to JAX live, jettison it armed to lay on the bottom of the ocean, or fire it and run. We fired it and ran. I not sure if the squadron ever fired Bullpups after that. The Harpoon missile replaced the Bullpup a short time after I left active duty. By the way, I only talked to one P-3 pilot in my career who claimed to have hit the moving target. A lot though who admit direct hits on the ocean.
  4. To personer i Facebook-gruppa The mighty P-3 Orion har delt dette bildet av opphenget til Bullpup på Orion. Her er det samme konfigurasjon som på norske P-3B med søkelys i den tredje stasjonen regna utenfra. Bruce Barney som la ut bildet først, påpekte at dette var en alfa. Hva den utvendige forskjellen mellom AGM 12 A og B består i, har jeg ikke fått svar på, men opphenget til dem er i alle fall lik. På launcheren til missilet til venstre ser det ut til at en klaff forrest på skinna ennå er åpen. Vingen på launcheren som "sway brac" på pylonen er festa til, må lages, men ellers virker det som en ganske grei jobb å lage disse skinnene. Jeg holder på å prøve meg fram med å lage launchere. Både plastark og støperammeplast er under utprøvning. Det kan virke som at 1 mm plastark er i tynneste laget til å være skalariktig i bredden, så to biter må kanskje limes sammen+
  5. Innimellom den interessante historiske praten, skratchbygger jeg litt pyloner og launchere. Etter nøye måling av høyde og lengde på ulike fotografier, har jeg kommet fram til Aero 65-pylonene skulle være litt høyere enn jeg hadde lagd dem, så jeg har bygd dem opp med strimler av hvit plast på toppen, slik at de er 8 mm høye ved spissene foran og bak, og litt lavere midt på pga. krumming tilpassa vingen.
  6. Ja, det er fort gjort å ramle av lasset når en leser om utviklinga av Bullpup, ser jeg.
  7. Bullpup ble produsert i perioden 1959-1970 leser jeg på Internett, med forløpere tilbake til 1950-tallet under ulike betegnelser. Betegnelsene Bullpup A og B ble brukt fra 1962-63, leser jeg. Begge variantene var i så fall i full produksjon da Norge anskaffa P-3B Orion. Når starta Kongsberg våpenfabrikk produksjon av Bullpup? Dersom både variantene med krutt og flytende drivstoff ble brukt i Norge, innebærer jo det at også Bullpup A ble brukt på norske Orion P-3B. Det fulgte kanskje med innkjøp av en del våpen fra USA sammen med flykjøpet? Jeg leser også på nettet at eksplosiv masse i Bullpup 12B tilsvarte 58 kg TNT, som tilsvarte en 250-punds bombe, så informanten i gruppa The Mighty P-3 Orion, forveksla nok talla litt. Likevel ble det nok en kraftig smell.
  8. Tydeligvis en temmelig skremmende opplevelse uansett. Den ene forteller at det skjedde to ganger under samme økt da de skjøt med Bullpup som var bortimot utgått på dato.
  9. Et par personer i The Mighty P-3 Orion-gruppa har fortalt at de opplevde at Bullpup eksploderte like etter utskyting. Den ene syntes å huske at det skjedde fire skunder etter avfyringa. Begge skrev at det "scared the crap out of me". Jeg spurte om det ble skader på flyet. Den ene svarte nei, bortsett fra flekkene i flydraktene. Hvert missil inneholdt 250 pound TNT, som skal tilsvare litt over 113 kg.
  10. Jeg ble tatt opp som medlem av The Mighty P-3 Orion-gruppa i dag og la ut etterlysning av nærbilder av Aero 65 pylon med Aero 5B launcher og AGM 12B Bullpup montert og har fått inn et par skarpe og fine nærbilder av dette utstyret montert på US Navy P-3 Orion. På det ene nærbildet er det til og med montert et søkelys av samme type som på norske P-3B. Takk igjen for tipset, Nils!
  11. Masseproduksjon av pyloner er i gang. I skala 1:72 er de store Aero 65A-1-pylonene ca. 24 mm lange og vel 6 mm høge har jeg kommet fram til, og de rektangulære er 19 mm x 4 mm. Launcherne blir i skala 1:72 omtrent 28 mm x 3 mm. Hundre prosent korrekte er nok ikke disse måla, men nært nok til at det ser rett ut, tenker jeg. Det gjenstår ennå litt arbeid med pylonene, slik at de blir seende mer like ut. På nettet har jeg sett et bilde av en amerikansk Orion med alle ti stasjonene påhengt med dypvannsbomber. Det har vel neppe skjedd med en norsk Orion. Ambisjonen min for øyeblikket er å sette på ni pyloner, slik jeg har sett på enkelte foto av norske P-3B Orion, med fire små eldre rektangulære hvite pyloner ved vingerøttene, søkelys under høyre vinge og fire lysegrå store Aero 65-pyloner på de ytterste vingestasjonene. På de ytterste stasjonene har jeg tenkt å montere launchere og AGM 12B Bullpup. Det gjenstår å lage de fire launcher-skinnene og søkelyset. Denne flotte formasjonen av norske Orion har denne konfigurasjonen, bortsett fra skinner og Bullpup. Bildet er et utsnitt fra et bilde som Roar Glenne har publisert på Facebook.
  12. Takk for informasjon! Aero 5B missilskinne altså, ikke LAU 34. Ja, LAU 34-skinna i våpensettet mitt fra Hasegawa ligner ikke helt på skinnene vi ser på bilder av P-3B Orion. Fant ikke noe bilde av denne Aero 5B-launcheren på nettet, men Aero 5A-1 og Aero 5B-1 er omtalt. LAU 118 som er brukt for å skyte ut AGM-88 HARM fra F-16 og F/A-18 er en modifisert Aero 5B-1, opplyses det.
  13. Jeg har prøvd å se nærmere på fargene på pylonene. Skrogfargen på P-3B Orion skal ha vært blank Dark Sea Gray FS 16173, mens alternativ pylonfarge til hvit er Light Gull Gray FS16440. Slik ser fargene ut i FS-karta mine. På flere bilder ser Aero 65-pylonen hvit ut, mens vinkelen lyset faller på gjør det vanskelig å avgjøre om fargen virkelig er hvit eller om inntrykket skyldes kraftig gjenskinn i sollys. På bildeutsnittet under (av 603) ser vi at lyset kommer forfra i litt motlys, etter refleksene på skrog og motor å dømme, og kaster skygge nedover Aero 65-pylonen, slik at pylonen ser hvit ut fremst og grå bakover. Den hvite launcheren under ser imidlertid hvit ut hele veien, også på den bakre delen som ligger i forlengelsen av skyggen på pylonen, markert med rød strek på bildet. Launcheren til pylonen innafor ser også lysere ut en pylonen den er festa til. Samtidig ser pylonene mye lysere ut enn fargen på vingen og skroget, som for øvrig er falma på dette flyet. Jeg tolker dette som at pylonene på bildet sannsynligvis er Light Gull Gray med hvite launchere. Dette utelukker sjølsagt ikke at det også kan ha vært hvite Aero 65-pyloner i bruk på norske P-3B Orion.
  14. Jeg har hatt en liten meningsutveksling med Dag Roger Stangeland i Norsk luftfartshistorisk Facebook-gruppe angående falminga av fargen på P-3B. Han skriver det ble brukt førstegenerasjons polyurethane-lakk på Orion, med ikke helt bra falmings- og skinnegenskaper, som han mener førte til den raske falminga av fargen med påfølgende behov for touch up av fargen på utsatte steder. Bildet over har gitt meg lyst til å utstyre modellen med Bullpup på de to ytterste stasjonene, søkelys og med gamle rektangulære pyloner på de fire stasjonene ved vingerøttene. Arbeid med pyloner pågår. Først tenkte jeg at reflektorskjermen i søkelyset var tildekt med duk, men etter å ha sett nærmere på bildet, trur jeg at jeg ble narra av speilbildet fra omgivelsene. Nederste del av reflektorskjermen ser ut til å avspeile himmelen.
  15. Jeg la ut en etterspørsel etter bilder av påmontert Bullpup på norske P-3B Orion på Facebook-gruppene Venner av Luftforsvaret og Norsk flyhistorisk Facebook-gruppe og fikk respons i begge gruppene. I den førstnevnte gruppa publiserte Per de Lange et par bilder han hadde tatt av avfyring med Bullpup fra Orion mot Grønnstabben. Dessverre vises ikke pylonene på bildene. Han bekrefta at missilene var hvite, og pylonene var Aero 65A-1 i følge et annet bilde han viste. I den flyhistoriske gruppa ga Dag Roger Stangeland ei lenke til et nydelig bilde av AGM 12B Bullpup påmontert. Per Gram hadde fått bildet fra Tor S. Skribeland, som var skipper på Crew 6 i 1974. Jeg gjengir et utsnitt av bildet under. Der ser vi søkelyset påmontert samtidig med last med missiler. Endelig har jeg bildebeviset jeg trenger for å ha Bullpup på modellen! Det er brukt Aero 65A-1 Bomb Rack på bildet, og i følge Dag Roger var launcheren av typen LAU-34. LAU-34 kunne også brukes til AGM 88-HARM. Fargen på pylonen er her i flyets farge og skinna er hvit, men Dag Roger mente å ha hørt at pylonene var lys Gull Grey tidligere. Det kunne nok se ganske hvitt ut i solskinn, tenker jeg.
  16. Ja, ikke vet jeg. De mindre rektangulære pylonene ble jo brukt i starten på alle stasjonene, og så ble de fasa ut og erstatta med de store rombeforma etter hvert, og ytterst på vingene først i følge Geir Ove. De store rombeforma Aero 65A-1 Bomb Rack ble kanskje tatt i bruk fordi de var mer allsidig anvendelige til ulike typer last? Fordi missilene skulle skytes ut framover, ble bare de to ytterste stasjonene brukt, for å unngå propellene, og det måtte brukes skinner til støtte for Bullpup, etter det jeg har forstått, slik vi har her. Jeg har ikke sett noe bilde av de rektangulære pylonene med skinner påmontert, men det må vel ha blitt brukt dersom de ble brukt til Bullpup-missiler. I mitt hode ville det vært best å ha bomber på stasjonene under vingerøttene fordi det ville gi mindre belastning på vingene der. Så lenge jeg ikke har noe bilde av Bullpup-missil montert under vingene på en P-3B, og ser hvordan de var montert, kommer jeg ikke til å ha Bullpup montert på modellen. Men, uansett har jeg tenkt å ha pyloner under vingene, slik vi ser på bilder, og som visstnok regelmessig ble brukt på P-3B Orion de første åra, inntil man begynte å tenke på at det ga unødvendig mye ekstra luftmotstand når man fløy uten våpenlast.
  17. Jeg kommer til å male pylonene og sway braces hvite, slik jeg er blitt fortalt at de var. Aero 65A-1-pylonene ser grå ut på det øverste bildet, som Ragnar posta tidligere, men ellers ser de hvite ut på andre fotografier. Jeg trur vi blir lurt av skyggene på det øverste bildet, for i overkant på den hvite skinna er det tydeligvis skygge.
  18. Takk for tips, Ragnar! Både hvit og klar tynn plast er lett å finne. En tynn bit svart plast hadde dog vært optimalt med denne metoden.
  19. Takk for innspill! Antennene har jeg uansett tenkt å sette på før jeg maler, ettersom de stort sett skal ha samme farge som flyet, men altså vente med det til like før jeg skal male. Å bruke metalltråd, er nok lurt, ja. På bladantenner i skala 1:72 må jeg nok bruke et av de tynneste bora jeg har, tenker jeg. Ellers vil jeg nok bruke en kombinasjon av de metodene du nevner.
  20. OK. Takk for forklaringa! Jeg er i tenkeboksen når det gjelder rekkefølge. Ulike alternativ har sine fordeler og ulemper. Det skal være en drøss med utstikkende antenner, men jeg har bevisst venta med dem ut i fra erfaring med at antenner har lett for å bli slått av når modellen blir håndtert. Våpenoppheng er litt mer robuste saker. Maskering er en ekstrajobb. Faren for limsøl på en ferdigmalt modell er derimot til stede om jeg venter til slutt med å sette dem på.
  21. Takk for innspill! Ja, jeg har sett av bilder at det er en svart kant øverst mot vingen. Superlim kan kanskje fungere som "gummipakning", eller er det noen som har et bedre forslag? Milliput eller noe slikt tilsatt svart farge? Jasså, det er sway brac disse festene for last under kalles? De skulle det gå greit å male hvite. På de rektangulære pylonene synes jeg festene ser svarte ut på bilder, men jeg har jo ingen nærbilder. Jeg har ellers vurdert å vente med å lime på pylonene til etter at flyet er malt, slik at jeg slipper å maskere dem.
  22. Etter en times pussing, ser det ganske greit ut, synes jeg. Skulle jeg mot formodning gjøre denne jobben på nytt, så ville jeg venta med å sette på festene av stiftemaskinstifter til slutt. Mulighetene for å stikke seg til blods på de sylskarpe metallendene er absolutt til stede har jeg erfart. Det kan være lurt å ha plaster innen rekkevidde.
  23. Som jeg nevnte i forrige postering, er det åpenbart behov for bedre kontakt med underlaget, eller skal vi si overlaget, når det gjelder undersida av vingen. Her må det til en del puss på midten.
  24. Det ble ei lita økt i kveld med flatpussing av bakenden på de store pylonene og påliming av fester for last i form av tilbøyde og avklipte stifter under de små pylonene. Festene for last under de små pylonene har jeg tenkt å klippe litt kortere og utstyre med kuler på endene. Det er mulig at de store pylonene skulle vært pussa litt flatere i området over den fremste stiften. De må i alle fall pusses med litt bue nedover på oversida for å følge profilen til undersida av vingen.
  25. Ja, dette er jo fra et byggesett for P-3C Update II og III, så pylonene er nok seine typer. Jeg har forstått det slik at det ikke ble ført våpenlast på vingene på norske P-3C, og i så fall er det rimelig at det ikke ble tatt i bruk oppdaterte pyloner.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.