WIP - 1/35 Academy CV9040B

[Jens Håkon Brandal]

Det har blitt luftet en endring av premieringsmetoden fra en strengt 1-2-3 - dvs modellene konkurrerer mot de andre modellene i samme klasse - til aa dele ut "medaljer" til modeller som oppnaar en viss standard - dvs at de konkurrerer mot et ideal, ikke de andre modellene i klassen.  Slik jeg ser det maa en slik omlegging av premieringssystemet foelges opp av en omlegging av bedoemningsmetoden for aa sikre at modeller som tildeles medaljer og hederlige omtaler fortjener det og at det ikke gaar inflasjon i utnevnelser.  Jeg synes dermed det er paa sin plass aa starte en brainstorm paa hvordan man kan bedoemme modellene slik at man kan finne en metode som er

• Effektiv
  
• Objektiv
  
• sammenliknbar paa tvers av klasser og kategorier
  

 

Med dagens loesning hvor man sammenlikner modellene i en gitt klasse, saa er det viktig at klassen er definert paa en slik maate at man kan vurdere sammenliknbare modeller opp i mot hverandre.  En fordel er at det er lett aa vaere subjektiv og bruke magefoelelsen for aa eliminere modeller som er daarligere enn andre.  Dommerne kan bruke tid paa aa dypere analysere modellene som de mener er med aa kjempe om pallplassene, og naar de har kommet frem til et resultat, saa kan de raskt gaa videre til neste klasse.  Problemer oppstaar naar det er mange modeller som har jevnt hoey standard og det blir vanskelig aa foreta en rent subjektiv vurdering av hva som er den beste modellen.  I slike tilfeller vil det da vaere nyttig med en objektiv metode hvor tall blir verktoey for aa si det magefoelelsen forteller.  Skal man sammenlikne modeller mot et gitt ideal med hensyn paa byggeteknikk, finish, lakk, originalitet/helhetsinntrykk og andre relevante kriterier, saa tror jeg det blir vanskelig aa gjoere dette tilfredsstillende uten at man ender opp med en metode hvor man maa gi modellene en form for poeng for hvert kriterie, legge sammen summen, og dermed se hvorvidt modellen har oppnaadd en tilfredsstillende standard til aa fortjene en medalje eller diplom.  Fordelen med denne metoden er at den bruker et sett gitte kriterier aa doemme etter, og man ender opp med et tall som man kan sammenlikne med andre tall.  Ulempen er at de forskjellige dommerpanelene kan legge forskjellig vekt paa ulike momenter, og dermed vil ikke tallene noedvendigvis bli helt sammenliknbare - det faar man kun om det er de samme dommerne som vurderer alle modellene i en kategori.  En annen ulempe er at dommerne maa regne med aa bruke lenger tid paa bedoemningen da hver enkelt modell maa vurderes paa samme maate, selv om den under det naavaerende system ikke ville hatt sjanse til en plass paa pallen.  Man kan selvsagt kun vurdere de beste modellene, men hvordan skal man bestemme hvilke modeller som er de beste i klassen, kategorien og konkurransen om man ikke ofrer den tid det tar paa aa gi modellene en score? 

 

Kan man forsvare et system hvor man kombinerer begge metoder og rangerer modellene strengt etter 1-2-3, men at man i tilfeller der man subjektivt har problemer med aa skille modeller fra hverandre kan dele ut flere premier eller utmerkelser? 

 

Jeg har ikke alle svarene selv, og jeg haaper paa gode innspill da dette danner grunnlaget for et premieringssystem som igjen danner grunnlaget for klasseinndelingen.

 

Jens