Jens Roger Kristoffersen
-
Innlegg
2 340 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
13
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Jens Roger Kristoffersen
-
-
Møtekonk November:
11 modeller fordelt på 4 byggere.
Månedens modell: Trespassers,Henrik Melvold
Månedens modellbygger: Henrik Melvold, 9 poeng
Totalen er som vanlig oppdatert i første post
Desembermøtet er siste mulighet for å klatre på lista eller sikre sin posisjon.
De som har vunnet månedens modell i løpet av året må ta med denne på julemøtet dersom de ønsker å delta i kampen om årets modell.
Lista finnes i første post i denne tråden.
Jeg skal ta en tur innom Lars og avklare hva som vil bli belønningen for de flinkeste eller ivrigste.
Foreslår at vi fordeler premien for årets modellbygger på de første 3 slik vi gjorde i fjor.
-
Just a reminder: Klart for ny sammenkomst!
-
Det var vel ikke sjarmen jeg tenkte på...
Jeg har brukt min lille 50W dunk til å rense mye av både plast og metall.
Hvor effektiv den er avhenger av materialet som skal renses og hva man ønsker vasket bort.
Mulig det skyldes at jeg har latt være å bruke lettfordampelige rensemedier, men jeg har aldri fått noe brukbart resultat av 2-3 minutters bruk, og stiller den stort sett inn på sine maksimale 30 minutter.
Når jeg sa den ble varm, så mente jeg ikke kokeplatetemperatur.
Men uansett hva slags medium man fyller beholderen med, så vil det grunnet vibrasjoner, dvs. bevegelsesenergi og friksjon, resultere i en temperaturøkning.
Og 30 minutters vibrering gir en godt merkbar økning.
Tatt i betrakting at maskinen har elektronikk som konstant står og vibrerer og derfor vil være utsatt for før eller senere å kunne avgi en gnist og at f.eks. Jotun tynner har et flammepunkt, dvs. den temperaturen hvor det avgis damp/gass i antennelig konsentrasjon, på 25 grader Celsius, så sier det seg selv at dette er en potensiell liten brannstifter hvis man har for vane å la den rusle og gå for seg selv på hobbyrommet.
-
De behøver heller ikke bestilles fra utlandet.
Biltema har disse fra 429,- som ikke er så mye mer enn det man må betale for en fra HK på eBay.
Da har man også 2 års garanti
Et godt råd for de som har eller har tenkt å anskaffe en slik: ikke bruk løsemidler direkte i beholderen.
Den blir varm! Og løsemiddeldamp er relativt lettantennelig.
-
Jeg kom meg ikke på møtet, så her er resultatene som ble oversendt av overdommer Leif
6 modeller fordelt på 4 byggere.
Månedens modell: Cruiser MkI, Edward Valholm
Månedens modellbygger: delt mellom Kjetil Gulli / Edward Valholm, 5 poeng hver
-
Mange baller i lufta, men bedre seint enn alvor... det blir møte på tirsdag
Velkommen!
-
Møtekonk September:
10 modeller fordelt på 4 byggere.
Månedens modell: Whitley Mk.V, Nils Mathisrud
Månedens modellbygger: Kjetil Gulli, 8 poeng
Totalen er som vanlig oppdatert i første post
-
Godt oppmøte i kveld
Hodetelling midt på kvelden viste 26 stk i aktivitet og diskusjon, så jeg regner med at det nok var over 30 som var innom i løpet av kvelden.
Pølsekjelen ble også tømt på rekord tid
Takk til alle for frammøte, vi sees om en måned.
-
Nye muligheter for å møtes :-)
I stedet for å repetere, får de som lurer på noe spørre.
Velkommen!
-
Det ble desverre litt begrenset utvalg i bevertningen, men vi kom oss da gjennom på bare kaffe også
Mange av de faste, men også uvanlig mange av de som ikke lenger er på hvert møte som var innom.
Takk for frammøte, hyggelig å se dere alle igjen etter sommerpausa
-
Møtekonk August:
11 modeller fordelt på 4 byggere.
Månedens modell: Vampire F.3, Ole Kjensmo
Månedens modellbygger: Svein Ivar Braathe, 10 poeng
Totalen er som vanlig oppdatert i første post
-
13. it is
-
Klare for å møtes igjen?
Tirsdag er dagen.
Stedet er Kjeller.
Så alt er som før... og skulle du ikke hvite hva det innebærer er det bare å spørre.
Velkommen!
-
Tut & kjør
TØFF -
Bare hyggelig å dele slikt.
Det var jo en tur for petrol heads, med bil i fokus mer eller mindre hele veien.
Så når flyfolket fyller på med bilder fra flystevner og lignende så må jo vi bilgutta kunne poste litt "happenings" også
Flotte bilder, tok du noen flere av BMW 326 ?
Det var som sagt veldig trangt der, og jeg kom meg ikke mellom den og de andre.
Så det ble med et par bilder gjennom ruta og et sleiv shot bakfra.
Men tenkte på deg da jeg stod og så på den
-
Jo, her fikk selv Jensen mettet sitt behov
Orket ikke dra på stativ.
De fleste bildene fra museene er tatt med EOS'en på auto.
Eksperimenterte litt med kamera på noe naturbilder og prøvde på kvelds og nattfoto.
Etter noen pils på tirdagskvelden ble det noen morsomme "spøkelsesbilder" med 30 sekunders eksponering på en strand opplyst av fullmåne.
Tok til sammen nesten 900 bilder på turen.
-
Tirsdag morgen var det tidlig opp.
Jeg hadde en avtale med Roberto hos Epocacar.
Turens egentlige formål; plukke Fiat deler.
20 minutters kjøretur fra campen.
Roberto var en trivelig kar, og vi hilste også på en hyggelig mekaniker som hadde plukket min forhåndsbestilling.
"Kontordamen" var heller ikke til å kjimse av; hverken av utseende eller i bekledning.
Smilende og blid serverte hun villig vekk små kopper espresso.
På enden av bygget var det et lite lokale med en håndfull gamle biler.
Vi fikk komme inn og titte, og hilste da på to av de mest godlynte vaktbikjer jeg noengang har møtt.
Lokalet var svært trangt, så fotograferingen ble så som så.
Jeg plukket opp noen ekstra deler, og sluttsummen endte på mer cash enn jeg hadde.
For Roberto og de andre var det tid for lunch og de ville ikke være tilbake før klokka 3.
Vi valgte derfor å reise tilbake til Caorle, finne en minibank, nyte resten av dagen i byen og på stranda, for så å reise innom å gjøre opp for oss på hjemveien.
Caorle var en liten Kardemommeby, med trange smug og hus i alle farger.
Som sagt var det lunchtid, gatene var tomme og det meste var stengt.
Men på Casa del Gelato holdt de åpent.
Her ble det en cappuchino på meg og en kald øl på reisefølget.
Jeg klarte heller ikke å stå imot fristelsen av en Coppa de Italia:
Vi ruslet litt rundt og bare tittet, og i enden av et smug kom jeg over dette; den lokale modellsjappa:
Vi dro tilbake til camp og fikk oss en dypp i Adriaterhavet, før vi dro tilbake på kvelden når butikkene var åpne.
Modellbutikken ble besøkt.
Utvalget var helt greit, og prisene omtrent som her hjemme, kanskje en anelse under.
Jeg plukket med meg en Revell Ferrari og har ikke hørt på maken til "gracie, gracie" for 24€
Dagen etter var det tid for å tenke på hjemveien.
Vi plukket opp delene hos Epocacar og satte nesa vest og etterhvert nordover.
Motorveiene i Italia er så rette som de ser ut for på kartet.
Mil etter mil med snorrette 6 felts veier.
Riktignok må man punge ut med litt bompenger, og systemet fungerer ved at man trekker en billet når man kjører inn på motorveisystemet og putter denne inn i en automat når man skal kjøre av.
Systemet beregner da hva man skal betale etter hvor langt man har kjørt.
Det er også gjennomsnitsfart målinger på de fleste av strekningene, og eventuelle overskridelser plusses på bompengene.
Med fartsgrense på 130 hold vi oss unna tillegg, og jeg synes ikke drøye 50€ for 3 etapper på godt over 100 mil var ille.
Når vi nærmet oss alpene igjen så klarte GPS'en å rekalkulere ruta vår, og vi ble lurt over et lavere pass på 1800 meter før vi igjen var nede i et dalsøkk før Stelvio.
Her var jeg til tider usikker på om vi i det heletatt kom til å komme fram, eller om vi måtte snu.
GPS'en måtte imidlertid se seg overprøvd av sunn fornuft da vi kom til et kryss hvor den ville ha oss inn på en overgrodd grussti med 10 grader stigning.
Vi kom oss over, og etter å ha passert Bormeo åpenbarte Stelvio seg.
Det er så bratt at GPS'en til tider hadde problemer med å plassere oss riktig i terrenget.
Den trodde vi var en sving høyere eller lavere, og at vi derfor kjørte i feil retning, så vi fikk stadig beskjed om å snu.
Stelvio kan ikke beskrives med ord, det må oppleves.
Vel oppe på toppen åpenbarte nedturen seg:
Top Gear viste bare turen opp fra sørsida.
Grunnen er nok at nordsida er enda brattere og mer svingete, og jeg tviler på at det ville vært mulig å få en Lambo helskinnet ned disse bakkene.
Igjen, ord blir fattige og bilder kan ikke illustrere virkeligheten her.
Hver sving var nummerert og med angitt høyde.
Forskjellen lå på mellom 15 og 20 høydemeter mellom hver u-sving, og det var totalt 52 nummererte svinger før det rettet seg ut til mer rett helling ned mot Østerike.
Vel over var det bare full gass hjem.
37 timer i setet avbrudt av en overnatting med 4 timer på øyet rett før Hanover og vi var hjemme litt over midnatt natt til fredag.
5 timer forsinket hjemkomst etter oppsatt timeplan kan vel sies både godt planlagt og gjennomført på en så tettpakket tur.
Skåne var fortsatt vindfullt, men nå hadde vi vinden i ryggen og det bidro til å redusere forbruket fra hårreisende 1,75 til utrolige 0,85
Totalt kjørte vi 5860km på 6 1/2 døgn.
Setene i Navara'en var utrolig komfortable for en slik tur, og likeså var senga i camper'n.
Bilen gikk uten et eneste hikk på hele turen, og fikk spylt ganske nøyaktig 800 liter diesel gjennom dysene.
Det skulle bli et gjennomsnitsforbruk på akseptable 1,35/mil for turen sett under ett.
Selvfølgelig skulle vi ønske vi hadde hatt mer tid i Italia, men en uke var det vi hadde.
Reiseutgifter, innkjøp og annet forbruk... trolig mitt livs dyreste uke, men verdt hvert øre
-
Prøvekjøringen av Ferrari i selveste Maranello var som å få servert den beste kjærlighet på pinne man kan forestille seg.
Og akkurat i det du innser hvor god den egentlig er, så nappes den ut av kjeften på deg og du må levere den tilbake.
Så det var ikke annet å gjøre enn å tørke sikkel og klatre opp i en Navara, for vi hadde flere mål for dagen.
Turen gikk tilbake til utkanten av Modena og Casa Enzo, et museum bygd rundt Alfredo Ferrari's gamle verksted og Enzo's fødested.
Her ankom vi også til særdeles beleilig tid, midt i italienernes 2 timers hellige lunsj.
Nærmest folketomt da vi kom, så vi tok oss tid til et utsøkt italiensk måltid i restauranten før vi gikk inn i selve museet.
Det nye museet var en stor åpen hall under et tak designet som et bilpanser.
Utrolig lyst og luftig lokale.
Dette museet er ikke kun rettet mot Ferrari, men mer mot generell racing, og da med fokus på F1.
Mercedes W196
Lancia Ferrari D50
Fra inngangspartiet så de utstilte bilene ut som modellbiler.
Mye snacks, så her lar jeg bare et lite utvalg av bildene snakke for seg selv.
Det gamle verkstedet hadde fått en high tech make over innvendig, og utstillingene her var mer rettet mot Enzo.
Personlige ting, dokumenter, opprinnelsen og utviklongen av firmalogoen, og nok en replika av store høvdings kontor.
Den eneste bilen som stod her inne var en særdeles velholdt 1949 modell 166 Inter Superleggera.
Full av inntrykk satte vi nesa tilbake til basecamp, som var en juvel av en campingplass rett utenfor Caorle ved Adriaterhavskysten.
-
Neste avtale var booket før vi gikk inn på museet.
Vi kunne fått teste denne: en F12 med 740hk V12.
Det ville gjort denne budsjettposten 3 ganger høyere, og siden det er en 2-seter ville vi ikke hatt muligheten til å kjøre sammen.
Valget ble derfor det de betegnet som en tung familiebil med 4 seter, en California.
Denne modellen hadde de 3 stykker av, og de var hyggelige nok til å booke oss om fra den noe eldre bilen vi egentlig var satt opp på, til en splitter ny som også var tunet opp fra 460 til 490hk.
Vi fikk med oss en sjeldent cool italiensk instruktør.
Han visste hvor fotoboksene stod plassert og hvor politiet satt og halvsov.
Utover innstruks om å kjøre pent gjennom de småbyene vi skulle gjennom så var det ingen begrensninger utenom sunn fornuft, som slo inn lenge før begrensningene på bilen.
Som for eksempel når vi i drøyt 100km/t kommer til en klynge hus bygd helt på veiskulderen, et skilt med 50 og rett etterpå et skilt med 2 skolebarn og føler det er naturlig å løfte høyrefoten.
Helt unødvendig tydeligvis, for fra pasasjerstolen høres: "this is not a town, go, go, go..."
Det var kamera montert på bakdekket som filmet hele turen.
Det ble sittende litt høyt, så det er vanskelig å få det samme overblikket som da vi kjørte, og lyden er jo heller ikke hva den var.
Hele turen blir vel litt i meste laget, men jeg har klippet ut noen småsnutter.
Det ser ikke ut til å gå så raskt på film, men forbi den siste lastebilen her så lå nåla på 180.
http://s171.photobucket.com/user/jensroger/media/Italia/Film-1_zps5dedf008.mp4.html
Jeg fikk noen fine langstrekker opp mot fjellsidene, og reisefølge fikk the winding road down med noen gode råd underveis.
http://s171.photobucket.com/user/jensroger/media/Italia/Film-2_zps06103b87.mp4.html
Turen endte her, rett utenfor trappa på Ferrari's hovedkontor for racingutvikling og et steinkast fra porten på testbanen Fierano.
Min nevø er en sindig kar, og jeg har hatt litt på følelsen at han har akseptert min pasjon uten helt å være der selv.
Når prøveturen er over og vi går ut av bilen spør jeg hva han synes.
Svaret var kort; "Nå trenger jeg et par minutter..." og med glassaktig blikk gikk han å satte seg på en benk.
Når han hadde fått andrenalinet ut av systemet fikk jeg beskjed om at dette kom til å bli den dyreste ferieturen han noen gang hadde hatt, "for nå må jeg bare ha en sånn!"
-
Forrige fredag ved 2-tida satte jeg og min nevø nesa sørover.
Målet var Italia.
Jeg skulle plukke opp endel deler til 1:1 prosjektet mitt som jeg hadde bestilt fra et firma litt nord for Venecia.
Men når en først skal kjøre så langt så var det også naturlig å få med et par andre severdigheter på turen.
Fredag ettermiddag og kveld var en rein transportetappe og litt utpå natta var vi kommet over grensa til Tyskland.
Været var variabelt med kraftig motvind gjennom hele Skåne.
Jeg ble litt skremt av gjennomsnittsforbruket på Navara'n, for mellom tanking i Uddevalla og København viste regnestykket et forbruk på 1,75 pr. mil.
Men forbruk skulle ikke stoppe oss.
Det var værre med kryssingen av Storebælt broen med vindkast i orkan styrke.
På midten var vi nede i 30km/t og bilen hadde slagside på bortimot 20-25 grader.
6 timer søvn, og vi var klar for neste transportetappe klokka 9 på morgenen.
Med et par fyllinger gikk 100 mil gjennom Tyskland som clock work.
Forbruket hadde roet seg noe, og lå nå på mer akseptable 1,3
Kom oss over grensa til Østerike og ned til Bregenz ved Lake Constance.
Vi var imidlertid litt i seneste laget til å finne en camp som fortsatt hadde åpen resepsjon.
Da var det ut på motorveien igjen, og et par mil seinere fant vi en truck stop med egne plasser for campingbiler og et stort døgnåpent servicesenter.
Alpene åpenbarte seg utpå søndag formiddag.
Vi tok av ut på "gamleveien" litt før tunellen og snirklet oss oppover lia.
Overraskende bra vei.
Møtte en del sportsvogner av både ny og eldre årgang, men egentlig lite trafikk.
Toppen på 2066 meter ble nådd ved 11 tida i strålende vær, og det ble tid til en espresso i solveggen på det gamle vertshuset.
Neste mål var Como og Villa d'Este.
Veien ned mot Italia og til Como gikk unna på drøyt 2 timer.
Vel framme måtte vi imidlertid snu i porten.
Hele stedet var stengt, utleid til privat arangement.
Vi lot ikke dette gå for mye inn på oss og fant veien ned i sentrum.
Trangt om plassen, og til tider spennende å navigere en såpass bred og høy bil.
Så nær, men dog så fjernt...
Tittet litt rundt.
Marked på havnetorget.
Fant en grei restaurant og fikk en brukbar italiensk pizza til lunsj.
Vi droppet modellmessa i Milano.
Usikker på hvor lenge de holdt åpent prioriterte vi heller å nyte Como og komme oss til Modena i tide til å finne en åpen camp.
Mandag morgen sjekket vi ut fra Modena International Camping og satte snuta mot Maranello.
Ikke problemer med å finne Ferrari relaterte butikker på det tettstedet.
Men første mål var her:
13€ i inngang, og rett innenfor ventet godbitene på rekke og rad.
250 Breadvan
-64 250GTO
F40 Competizione
250LM
-63 250GTO
599XX
Jeg tviler på at de har stoppa'n ut, men han satt nå der og hold overblikk.
Under en trapp fant jeg fuel stasjonen som jeg scratchet til Schumacker-dioremaet mitt.
Den første hallen inneholdt også endel gamle F1 og Indy biler fra -50 og -60 tallet.
Men i underetasjen var krypten for det mer moderne.
Den røde skinnbenken var nok tiltenkt tifosis som trengte en stille stund.
Imponerende display, men ikke så enkelt å komme innpå bilene.
På andre siden av dette rommet var det en wall of fame med heder og ære til de mest berømte Ferrari førerne og en gigantisk samling trofeer.
Motorer stod utstilt over alt, og her var det mye enklere å komme tett innpå.
Videre var det en avdeling med super cars, 288GTO, F40, F50 og Enzo.
Her var det også spedd på med litt F1 fra kjente førere, blandt andre Prost, Mansel og Villeneuve.
En egen avdeling for prototyper og test mules.
Ikke like pene alle sammen, men her var det funksjon forran form og utseende.
Her var også bilene fra de siste års PR turer utstilt.
Det fantes et auditorium hvor de viste Ferrari på film.
Et sammenklipp av en mengde filmsnutter som vi ikke tok oss tida til å sitte å glo på.
Utenfor var det imidlertid stillt opp en 275GTB4 som ble kjøpt ny av Steve McQueen
og en Aperta med betegnelsen 540 Superfast.
Dette var en one-of, inspirert fra en 330 i filmen Spirit of the dead, bygd for en ikke navngitt samler.
Siste utstilling var viet Project F150 som endte opp i den siste toppmodellen LaFerrari.
Her var det mange modeller som var brukt i utviklingen og som center piece og coupe de grace stod den ferdige bilen på et snurrende podium.
Vi var på plass tidlig.
Ikke problemer med parkering og ikke mange folk innenfor dørene da vi ankom.
God plass til å ta bilder uten å få med for mange ukjente fjes i linsa.
På vei ut møter vi 2 busslass med indere, så "tajminga" vår var perfekt.
Litt dårlig fotolys på enkelte steder, men det var vel heller ikke tilrettelagt med det i tankene.
En liten tur innom museumsbutikken og plukket med noen småting.
Her kjørte de samme stil, og man fikk til og med kvitteringen levert i en rød visitkortfolder med sølvlogo.
Jeg kunne nok brukt lenger tid her, men vi hadde en avtale som ventet rett på utsida.
-
Da er salen satt på hesten.
Fylle på litt nødvendigheter, så blir det "head out on the highway" på fredag og en tur for å hente inspirasjon, referanser og deler til både små og store prosjekter.
Kjøreplan er klar og Alpene skal krysses søndag morgen.
Regner med å ta en liten luch her:
http://www.villadeste.com/en/13/home.aspx
Desverre er jeg en måned for seint ute til å få med meg den årlige happening for petrolheads:
http://www.concorsodeleganzavilladeste.com/en/index.php
Men tror det uansett er et sted som er verdt å få med seg.
Om ikke lunchen blir for lang så ligger Parco Esposizione i Milano midt i den videre ruta.
Her er det Borsa Scambio Giocattoli Modellismo, en stor salgsmesse for modellhobby som avholdes et par søndager i året.
http://www.parcoesposizioninovegro.it/le-fiere-a-z/borsa-scambio-giocattoli-modellismo.html
Skal vistnok være et av de optimale steder for å oppdrive obskure objekter.
På mandag er det en avtale utenfor Modena...
Det er vel tvilsomt om jeg får lov til mer enn å se på denne, 1 av 499...
Men F430 går det visst noen fler av på dusinet, og jeg kan vel ikke si nei til å ratte en Ferrari gjennom gatene i dens fødeby Maranello.
Galleria Ferrari og Caza Enzo er på planen.
Timeplanen er tett, så på tirsdag morgen er det ny avtale nord for Venezia.
http://www.epocacar.com/shop/en/content/4-about-us-classic-car-restorations-and-spare-parts
De har ikke butikk, men bare et lager, så besøk er kun etter avtale.
Roberto har gitt meg audiens til omvisning og har klargjort en relativt stor forhåndsbestilling av gamle Fiat deler.
Resten av tirsdagen blir nok brukt til å samle krefter til hjemturen på en eller annen strand ved Adriaterhavskysten.
Og onsdag legges veien hjem over det som TopGear har kåret til verdens beste kjøreopplevelse; Stelviopasset.
Nest høyeste pasasje over Alpene, på 2800 meter.
350 meter høyere enn det er mulig å komme her til lands til fots...
Blir spennende å se hvordan diesel'n klarer tynn luft med tung last.
Kunne vært morsomt å teste rundetider på "Ringen" med camper, men med 520 mil på en uke så er det vel greit å ikke drepe Navara'n på oppløpssida.
Så på andre siden av fjellet er det vel bare rake veien hjem.
Skal huske minnekort til kamera og kommer vel til å poste noen referansebilder.
-
Møtekonk Juni:
3 modeller, 2 deltagere.
Månedens modell: Triumph 3H, Jens Roger Kristoffersen.
Månedens modellbygger: Jens Roger Kristoffersen, 9 poeng.
Vi fortsetter over sommer'n, dvs at det er 5 møter igjen og fortsatt muligheter for endringer på lista.
Stå på, få klemt inn ferdigstilling av en modell før August
-
Jeg kommer, regner med å komme litt tidligere enn jeg pleier siden jeg har nøkkelen, eller pleier det å stå åpent der ?
Marius
Det pleier å være folk i hangaren som har nøkkel til møterommet.
Hvis vi blir stående der så ringer jeg deg
-
Siste møte før sommer'n!
Alt det vanlige, og for de som ikke vet hva det innebærer så er det bare å ta sjangsen eller spørre.
Velkommen
My Nytt i Hyllene
i Forhandlernes hjørne
Skrevet
mye nytt var en under statement denne gangen
men tror jeg fant en skrivefeil, hvis ikke må det være årets julegave
hvor stor er esken?
http://shop.smallsize.no/product_info.php?products_id=17124&osCsid=9682ab790c1e78ba3c77eaaec4ac343c