Gå til innhold
  • Bli medlem

Jens Roger Kristoffersen

Medlem
  • Innlegg

    2 340
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    13

Innlegg skrevet av Jens Roger Kristoffersen

  1. Det hadde jo vært en mulighet med garasjen eller en utebod.

    Den funger uten andre tilkoblinger enn strøm og et SD-kort.

    Har også en liten delta-printer men den er litt "dummere" og er avhengig av å stå tilkoblet PC.

    Men... det blir litt ekstra tiltak å sette igang noe når jeg må ut døra 🙂

  2. 4 deler; base, figur og hver side av stanga med vekter.

     

    Det er enkeldyse. Både hardware og software er klargjort for å håndtere dobbel, men jeg har hatt mer enn nok med å eksperimentere med den ene 🙂

    Litt avhengig av hvordan de monteres så vil jo også printarealet reduseres med 2 dyser.

    Har sett det finnes Y-dyser for mating av 2 typer/farger filament, men da må det jo slices med oppsett for "priming tower" som gir et ganske stort svinn av materiale.

     

    Et par bilder av "byggeprosessen" 🙂

    Mot halveis med support for stanga og videre opp til beltet.

    Også synlig in-fill. Mengde og type på både support og in-fill kan settes i slicer.

     

    20200620_155442.jpg.65e26b15dedce22954e7ac7f120ead6b.jpg

     

    Og her rett etter ferdig. Den bygde også support fra søkket i brystkassa til under haka.

    Dette sitter så løst at det bare er å knekke av uten at det etterlater særlig merker.

     

    20200620_185049.jpg.6560bba480cb50f3a557caf87417ed18.jpg

    • Me like! 1
  3. Et annet 3D print fra forrige måned.

    Hurtigprosjekt som ble gjort på en helg som "pakkefyll" i bursdagsgave til junior som har satset hardt på kraftsport og skulle stilt i sitt første mesterskap hvis det ikke hadde vært for at hele verden er mer eller mindre utsatt.

    Ble godt mottatt.

     

    Ca. 18cm høy.

    Gorilla.jpg.7435dfa0d0649b4a007453a144540ff5.jpg

    • Me like! 3
  4. Tviler ikke på at PLA også har sin anvendelse i proff og komers bruk, men da kanskje mest til prototyper og for originaler som så kan støpes i andre materialer.

    Selv om den som du sier er et (ikke rent lite) helvete å slipe, så har den dårlig mekanisk "utholdenhet", strekker seg over tid ved konstant belastning, og har ganske lav varmetolleranse.

     

    Har prøvd en del ganske aggresive løsemidler, både tynner og aceton, og det har ikke mye effekt.

    Det meste jeg har printet som jeg har ønsket glatt overflate på har jeg grovpusset med 60 papir før jeg legger på mellom 3 og 5 lag med stålplast fyller på sprayboks. Denne kan "rives" av med mellomsliping med 120 papir og blir ganske slett når det avsluttes med 240. Men det er jo litt (kjedelig) jobb og det forvinner litt detaljer på små modeller eller deler.

     

    ABS kan "smeltes" helt glatt på få minutter med acetondamp. Det har kommet egne "gasskammere" for å gjøre dette på en kontrollert måte, på samme måte som det har kommet maskiner for vask og sluttherding av SLA-resin.

    Men med printeren stående på kjøkkenbenken så har jeg foreløbig avstått fra testing av ABS.

     

    Denne figuren "limte" jeg sammen med 2K bilsparkel. "Kliner" på nok til at det tyter ut i skjøtekantene og glatter ut overskuddet før den setter seg. Da er den limt og sparklet i en operasjon. Med såpass stor kontaktflate går jeg ut ifra at dette holder seg på plass. Den vippa forover fra bordet og gikk på panna i gulvet før jeg startet med malinga, og den overlevde det.

    Men med mindre deler så tror jeg epoxy er bedre. CA har jeg opplevd at sitter dårlig hvis delene ikke er slipt.

  5. Jepp, litt i overkant av 80%

    Nå har jeg ikke hodemålet til Pearlman hverken med eller uten sminke og latex, men 5,2x ville vært på størrelse med egen nepe. Kjøpte meg nye "byggebriller" hos Lars, har satt på medfølgende strikk på disse og synes de er bedre enn Optivisor. Med passform til meg selv uten strekk i strikken så er det litt over 1cm for mye strikk til figuren.

     

    Printeren er en såkalt FDM printer, Fused Deposition Modeling.

    Den smelter plastikk av forskjellige typer, PLA, PET, ABS, nylon og flere, og legger dette lagvis.

    Til hobbybruk er PLA (Poly Lactic Acid) mest vanlig. Detter er et organisk materiale som er laget av maisstivelse og sukker.

    Enklere å oppnå gode resultater med enn mange andre materialer da det ikke er like kritisisk til temperaturer og andre justerbare variabler på printeren. Og ganske viktig for hjemmebruk så avgir det ingen skadelig avgassing ved smelting, i motsetning til ABS og nylon som er petroleumsbasert og krever avtrekk.

     

    Vurderer å kjøpe en SLA resin printer, da disse begynner å komme seg både i pris, størrelse og kvalitet.

    Disse fungerer ved å herde flytende resin med UV lys.

    Dyrere råvarer, og potensielt mye "klin", men mulighet til å printe mindre modeller med mer detaljer.

    Hellboy er FDM printet med en laghøyde på 0,2mm som uten sparkling er godt synlig ruglete.

    Jeg har mulighet til å gå ned til 1mm eller helt ned til 0,5mm men da blir jo skrivetiden 2x eller 4x lengre.

    De fleste SLA printere kan gå ned i en laghøyde på 0,05mm som gir tilnærmet glatt resultat.

     

    @Arild - Fargen er nok litt rødere enn på første bilde som er tatt i gangen under lysrør.

    Her er ett tatt ute på trappa.

    Hellboy-lo-res_4.jpg.fbfc6f7906833ca5e636c9ccd6133188.jpg

     

    Men ja, det er vanskelig å få lys rød uten å gå i oransje, men i de fleste tilfeller og i hvertfall her, så er oransje bedre enn å bare "lysne" med hvit og ende opp med rosa 😉

    • Me like! 1
  6. Ja, det står riktig i tittelen, det er 1:1,2 ikke 1:12...

    3D printer og kompressor har fått kjørt seg.

     

    Opprinnelig en fil for en byste på ca 10cm, men jeg blåste den opp 5x

    Skulderbredden var begrensningen med printflate på 30x30.

    Hadde tenkt å printe den i full size, men 5x var max jeg kunne oppnå ved å plassere den diagonalt og unngå å splitte den i flere deler.

    Jeg hadde allerede halshogd STL fila så hodet kunne printes separat.

    Dette for å unngå å printe 30cm support til hake og 40cm support til håret på baksiden.

     

    2,1kg filament medgått.

    Printer'n sier 94 timer medgått til "utskrift".

    Brukte en byggehelg hos Marius til å preppe og pusse hodet, forrige helg gikk med til samme pes med bystekroppen, og denne helga ble det litt farger på'n.

    Det meste er malt med AK 3rd gen akryl, som var en liten utfordring å få til å virke i airbrushen.

    Men det virket til slutt med 1 del maling til 4 deler rødsprit. Da ser det ut som den koagulerer, men ved å "skviseblande" med flat pensel til alle klumper var løst opp så var den ganske bra.

    Må da legges veldig tynt, men jeg har aldri sett en maling med mer pigment.

    Den har fått et godt lag med Hagmans klar matt, men jeg synes ikke den er riktig matt, så vi får se om det blir litt matt akryl når jeg føler for det.

     

    Plakett med "Bureau of paranormal research" og en 1:1 Samaritan er under arbeid.

    JR

    Hellboy-lo-res_1.jpg

    • Me like! 3
  7. På 5.5.2019 den 20.16, Einar Sandvik skrev:

    Fint interiør!  Jasså, Rommel begikk ikke sjølmord etter attentatet mot Hitler, men kom seg unna som italiensk sivilist? :)

    Kom seg unna skal være usagt, kommer jo an på hva som skjedde med det opprinnelige hodet det... 🤕

     

    "Annen etage" i den andre bygningen er innredet.

    Litt breiere, så jeg delte den i to.

    Angående dimensjoner så kan jeg ikke la være å tro at MiniArt sine bygninger må være litt store for skalaen.

    Romhøyden er på ca 9cm som i 1/35 blir 3,15 meter.

    Ja, gamle bygårder hadde vel takhøyde på 3 meter og litt, men dørene er også 7 cm som tilsvarer 2,45m

    Pytt pytt, figurene er i det minste rimelig til skala; 5-5,2cm = 1,75-1,82m

    Samme opplegg med belysning her, en ultrabright i forkant i hvert rom og spotlys med en taklampe i det ene rommet og en lampet over speil/vask på dassen.

     

    Figuren som har rotet seg inn her er en WWI French "frosk" fra Meng.

    Gitt et litt skotsk preg, og i motsetning til sin nabo er han allerede på flaska.

    Den observante leser vil kanskje spørre seg hvordan han kom inn 🤨

     

    Kjøpte meg noen "leaf maker" presser for utstansing av løv og blader, og har dyttet inn litt plantedekor.

     

    Stuemøbler fra MiniArt Furniture set, og baderom i resin fra PlusModel.

     

    Room-107.png

    Room-108.png

    Room-109.png

    Dio-6.jpg

    Dio-4.jpg

    Dio-5.jpg

    • Me like! 1
    • Takk! 1
  8. TTT når man lar det begynne å "balle på seg"

    Måtte ha noe mer folk inn i bildet, og det gikk ikke likere enn at jeg kom hjem fra Lars med 12 esker med diverse figurer... og en 2-3 møbelsett ekstra.

     

    I stedet for å knote med å bygge opp hvert rom inne i bygningene har jeg printet ut tak, gulv og vegger på 200g papir.

    Dette brettes så sammen til en modul som kan skyves inn i bygningen.

    Uansett hvor mye som blir synlig eller ikke gjennom et par små vinduer kan denne delen av jobben anses som øvelse i småpirk.

    For den som normalt bygger 1/24 er 1/35 utmerket øving 😉

     

    Ved prøvemontering ble det i det minste konstatert at det var behov for en god del innvendig belysning hvis noe av det i det hele skulle bli synlig.

    Første rom (room 101?) er ferdig, og her er det blitt 2x5mm ultrabright lysdioder for generell belysning plassert ute av syne ut mot yttervegg, samt en 3mm slipt ned til "bare minimum" som en taklampe.

     

    Møbelsettet er PlusModel 093 Furniture Study Room.

    299,- for møbler som knapt blir synlig... men relativt sett ikke en dårlig pris hos Lars når jeg ser at PlusModel tar €32 på sin hjemmeside.

    Godt detaljert med PE håndtak på alle skuffer og bestefarsklokka har til og med acetat glass og separate visere på PE urskive.

    Eneste jeg har å utsette på dette er at PlusModel må ha funnet slippmiddelet fra helvete. Uansett hva jeg har prøvd å vaske resindelene med så perler malinga seg like herlig. Rødsprit? Nei. Whitespirit? Nope. Zalo og kokende vann? Neida. Endte opp med å varme delene med varmepistol slik at malinga "tørket" så raskt at den ikke rakk å bevege seg. Noen tips?

     

    Figuren er fra MasterBox og er egentlig Rommel med transplantert hode, da hans eget var støpt med hatt som passer.

    Det er 2-3 figurer til i dette settet som relativt enkelt kan "spikkes" om til sivile.

     

    Som en selverklært italofil på mange områder har jeg i det siste også lest meg opp på nyere italiensk historie, og det er ganske interessant.

    Datoen er satt; 3. Juni 1946.

    Dagen etter folkeavstemmingen over republikk eller kongedømme.

    (Frankerike hadde forøvrig valg av ny grunnlovsforsamling samme dag, som senere på året opprettet den fjerde franske republikk.)

    Republikken vant, til tross for at Pave Pius XII på valgdagen holdt en tale på Petersplassen hvor han kunne garantere helvetes evige pine for de som stemte for å avvikle monarkiet. Kongelige er tross alt utvalgt "by the Grace of God" og dette var veien mot utslettelse av den "kristne sivilisasjon". Fascisme var tydeligvis å foretrekke for Vatikanet.

    Kort tid tidligere hadde Kong Victor Emmanuel III abdisert og overlatt tronen til sin sønn som da ble Umberto II.

    Trolig i et forsøk på a redde monarkiet, da Victor hadde hatt tette bånd og gitt støtte til Mussolini.

    Ved hans avgang 9. Mai hadde de fleste italienske aviser forsiden dekket med "Fascisten abdiserer".

    Umberto II, italias siste konge regjerte i 34 dager før folket erklærte ham uønsket.

    I disse 34 dagene hadde han imidlertid i et forsøk på å kjøpe seg popularitet klart å benåde flere tusen fanger og delt ut i gjennomsnitt 100 adelige titler per dag.

     

    Rom #1 har ingen annen funksjon i dioramaet eller dets historie, det setter bare tiden, selv om det er vanskelig å identifisere datoen på en avis i 1/35.

    Figuren i rommet ser ikke ut til å være av de mest trengende.

    Han ser imidlertid ganske tankefull og bekymret ut der han sitter med en avis som viser valgresultatet.

    Med et stort kors på veggen er det tydelig at han er katolikk, men det er ikke godt å si om han stemte for republikk og er engstelig for helvetes evige pine, eller om han stemte for monarki og frykter hva de "kommunistiske" republikanerne kan komme til å stelle i stand.

     

    For å unngå skygger og få et minimum av dybdeskarphet er bildene tatt uten blitz med f:22 og 5 sekunders eksponering.

     

    Room-101.png

    Room-102.png

    Room-103.png

    Room-104.png

    Room-105.png

    Room-106.png

    • Me like! 1
    • Takk! 1
  9. Mistenker at du har rett der Arild.

    Dette er lite trolig "av modellbyggere, for modellbyggere".

    Men de skal ha topp score for fresing av detaljer i formene, det er ikke noen billig hobby CNC som har gravd ut dette.

    Mange deler er tynnere enn mistilpasningen mellom formhalvdelene på nye AMT sett.

    Hvilket vil si at de nok har en presse med trykk over det du klarer med en sykkelpumpe.

     

    Bilene er satt litt til siden, og jeg jobber litt med diorama idèen.

    Diorama er best med en litten "historiefortelling" etter min mening, og jeg har kommet opp med noe som kombinerer flere av mine interesseområder, som er tilsynelatende troverdig men hvor ingen vet om verken historien eller detaljene stemmer 😉

    Mer om dette etter hvert.

     

    Har limt sammen et par hus fra MiniArt.

    I utgangspunktet ruinbygninger, så det må litt modifisering til.

    Selve byggningene er også vacuum formet, som i denne utformingen og til mitt bruk ikke innbyr til vacu-form extravaganza.

    Innvendige vegger, gulv og tak er erstattet med Woodland Scenic 1/8" (3,2mm) styrofoam sheet.

    Den ene bygningen er også kortet ned fra 3 til 2 etasjer.

     

    Har satt av en bygningsdybde på 10cm, så det må nok til litt møblement og inventar.

    Her blir det en lett blanding av 2-3 plast sett fra MiniArt og et par resin sett fra plus model.

    Kanskje litt ekstra på utsiden, og forhåpentligvis en del diodelys.

    Tanken er en cafè og en "landhandel" på fortausplan med leiligheter i etasjen over.

     

    Gate og fortau er under oppbygging.

    Flexway beleggingsstein og brostein fra Juvela er helt genialt. Enkelt å kappe og tilpasse selv om det er individuelle steiner i støpt keramikk.

    Dette er vel egentlig et modelljernbaneprodukt, men hvem bryr seg.

    Fortausteinen er oppgitt til skala 1:32-1:50 mens brostein er 1:45-1:50, jeg synes begge gjør seg greit i en 1:35 scene.

    Ikke helt enkelt å få "banket" sømløst sammen, men det er den mest realistiske løsningen jeg har sett så langt.

    I brosteinpakka følger det med en pose fugesand, så kanskje denne skal prøves.

     

    Dio-1.jpg

    Dio-2.jpg

    Dio-3.jpg

    • Me like! 1
  10. 21 timer siden, Arild Moland skrev:

    Bronco er kjent for å ha en smule overdreven detaljering på settene sine, i betydningen mange små deler der man kunne klart seg med færre. Ser ut til at du får dette greit til da... :thumb:

    Har aldri bygd noe fra Bronco før, men skal ikke bestride det ryktet etter dette.

    Jeg hoppet greit over boltehodene i bakkant av gearkassa.

    Instruksjonen viser at de må "høvles" av spruekanten, og ved siden av har jeg markert hvor disse skulle ha sittet på undersiden av bilene.

    Som det sees på sammenligningen av "selvpiningen" med et #11 blad så har de vært snille nok til å støpe inn 4 selv om det kun er "bruk" for 2.

     

    Topolino-09.jpg

    Topolino-10.jpg

  11. Samlebånd ja. Men tok meg tid til å male detaljer på alle 3 selv om motoren bare vil bli synelig på den ene.

    Ganske ensformig å for eksempel foliere 14stk 5mm felgkapsler.

    Likedan med maskering, da jeg har valgt 2-farget på alle 3.

    Har bygd hver av dem i 3 moduler og det gjenstår vinduer, støtfangere, kromlister og litt PE på karosseriene.

    En enkel mock-up av hver, som jeg ikke følte for å klemme alt for godt sammen da det nok må justeres litt her og der.

    Topolino-02.jpg

    Topolino-03.jpg

    Topolino-04.jpg

    Topolino-05.jpg

    • Me like! 2
  12. Som sagt noen små Fiat'er på tapeten.

    Da disse småsakene fra Bronco dukket opp kunne jeg ikke motstå... noen av dem, selv om de kostet 300,- stk.

    Tror jeg har militærversjonen et eller annet sted også, men den får vente.

     

    Topolino er en liten bil, og den blir jo ikke akkurat større i 1:35

    Og Bronco har klart å gjengi den med utrolige detaljer.

    Alt er så delikat støpt at det må tenkes og vurderes før delene klippes av rammene.

    Karosseriene kommer i en egen eske i esken for å forhindre brekasje og transportskade.

     

    Passformen kan vel sies å være upåklagelig, men det forutsetter nitid nøyaktighet i hvert byggetrinn.

    Det er ikke akkurat Tamiya, og det kan være lurt å se ett trinn videre i byggeveiledningen for å skjønne tilpasningen.

     

    Modellene er en soft top, en hard top og en varebil, sistnevnte betegnet Giardinera.

    Vi får se hva resultatet blir, men tanken var å  lage et eller annet enkelt diorama med disse.

    Det er jo med en hel skaug av figurer.

     

    Chassis, motor og drivverk er det samme for alle 3 settene, bunnplata er litt annerledes for varebilen.

    Hvert sett har i overkant av 100 plastikkdeler og det følger med en liten PE plate med vindusviskere, dørhåndtak, panserpynt og diverse.

     

    Jeg har valg å bygge så mye som mulig før lakkering, da jeg ikke kan se for meg hvordan dette skulle kunne lakkeres før sammensetting eller limes sammen etter lakkering.

    Dog ganske kronglete å få lakkert alt etter bygging.

     

     

     

    Bronco-1.jpg

    Bronco-2.jpg

    Bronco-3.jpg

    Topolino-01.jpg

    • Me like! 4
  13. En historisk begivenhet.

    Tid: Lørdag 21. November 1981

    Sted: Istrana Aeroporto Militare, Italia

    Det italienske flyvåpen har tatt utfordringen fra pressen og invitert til «drag race» mellom deres raskeste fly; F-104 Starfighter og det raskeste som kan oppdrives innen motorsport; F1.

    Motorsporten stiller med fersk verdensmester Nelson Piquet og Riccardo Patrese i hver sin Brabham, Bruno Giacomelli i Alfa Romeo og alle italieneres favoritt; Gilles Villeneuve i en Ferrari 126CK.

    Og det meste ville dreie seg om Ferrari denne dagen, den eneste av bilene med en V6 twin turbo, og Villeneuve som ikke vant så mye i sin karriere, men som var elsket for å være fryktløs og rask.

    Villeneuve’s manglende påvirkning av frykt ble «bevist» under Monaco GP i 1981, som han for øvrig vant. Her utstyrte Ferrari Villeneuve og Pironi med hjertemonitorerings telemetri.

    I den kraftige nedbremsingen mot sjikanen etter Monaco’s lange raske tunnel viste Pironi’s monitor for hver runde en puls på opp til 210, mens Villeneuve holdt seg på mer moderate 150.

    Tilbake til Istrana; hvor stripa er 2990 meter, men det ble avtalt at løpet skulle gå over 1000 meter da F-104 etter denne distansen ville ha en fart på over 300km/t og være vanskelig å holde på bakken.

    Av samme grunn fikk ikke F-104 lov til å bruke afterburner, hjula skulle være på bakken under hele distansen.

    Oddsen var imot F-104 helt fra starten, da det var så tjukk tåke at de ikke turte å lande på samme flyplass i kaoset som oppstod med 100.000 frammøtte på en militærbase som for første gang var åpen for offentligheten, og de måtte derfor tanke opp 2.500 liter ekstra på hvert fly.

    Kanskje også urettferdig at 126CK fikk lov til å fjerne «vingene» mens F-104 måtte beholde det lille den hadde av vinger.

    Egentlig merkelig at ikke Ferrai’en tok av på enden også, for selv med vinger hadde den så dårlige kjøreegenskaper at Villeneuve hadde døpt den «the big red Cadillac».

    Med Ferrari som favoritt satte Aeronautica Militare Italiana sin beste pilot; Major De Vincentiis bak stikka på F-104 «51-07»

    Men uansett, Villeneuve og hans 126CK «dro fletta» av F-104 fra stillestående start (16.53s mot 20.03s) og han rakk en piruett før flyet passerte 1km merket. I sterk kontrast til Riccardo Patrese som faktisk tapte sitt løp mot en annen F-104. Tåka lettet og de utfordret Villeneuve til å sette på plass vingene og denne gang kjøre mot en F-104 uten mer drivstoff enn til en rask take-off og turn-around.

    Det gikk ikke bedre og endte med 17.75s mot 19.0s

    Det sies at Villeneuve og De Vincentiis ble svært gode venner under dette arrangementet og holdt jevnlig kontakt fram til Villeneuve’s fatale krasj på Zolder under seks måneder senere, den 8. Mai 1982.

    Fast forward 8 år til 1989 etter at det italienske flyvåpen besluttet å pensjonere sine F-104.

    Mange ble donert til firmaer med nasjonal stolthet og finnes fortsatt som tomme skall montert på «pinne» rundt om i Italia.

    Serienummer MM6546 ble imidlertid donert til Ferrari den 17. September i fullt fungerende tilstand.

    Malt i Glasurit Ferrari rød med nummer 4-27.

    4 for 4° Stormo (skvadron) Grosseto, 27 for Villeneuve’s racing nummer i 1981.

    Symbolikken i valg av fly fra 4° Stormo og ikke fra 51° Stormo som ble brukt i kappløpet blir forståelig med tanke på at 4° Stormo Grosseto var skvadronbasen som ble grunnlagt i 1932 og dedikert til WWI flygeresset Francesco Baracca’s minne. I 1929 ønsket Baracca’s mor at Enzo Ferrari skulle bruke familiens våpenskjold med den steilende hesten som en lykkebringer på sine løpsbiler. Den ble også gjengitt i 4° Stormo’s insignia, da den også finnes i våpenskjoldet til Piemonte Cavalleria Reale som Baracca tilhørete under WWI, og som har røtter helt tilbake til 1690.

    4° Stormo Grosseto har i dag ansvaret for utdanning av nye italienske Euro-Fighter piloter.

    Flyet ble transportert og plassert rett innenfor porten på Autodromo Fiorano, ved siden av Ferrari fabrikken og fikk tilnavnet «Fiorano Gate Keeper».

    Noen påstår at Ferrari har grovt forsømt å ta vare på klenodiet. Etter 30 år under åpen himmel med minimalt av vedlikehold skal flyet være i ferd med å desintegrere og gå i oppløsning.

    Det finnes bilder av det hvor det er ganske rent, pent og ryddig, men jeg har også sett bilder hvor det ser ganske så trist og slitent ut.

    Banen var stengt den dagen jeg var i Maranello, og fra porten var flyet bare så vidt synlig der det var stuet bort i en treklynge bak banens Shell stasjon. På YouTube videoer med testkjøring fra de siste 2-3 årene har jeg ikke sett noe til det. Enten skyldes dette bare kameraposisjoner eller en av to andre alternativer: det har knekt sammen og blitt skrotet, eller det er endelig tatt inn i varmen og fått litt TLC.

    Jeg har ikke klart å finne ut om det er samme fly som ble vist fram i 2013 som nummer 9-90 med stor hest på halen. Da burde det jo komme dekaler til denne også… og til Ducati 9-99 versjonen 🤩

     

    Så til modellen.

    Har lenge hatt tanken om å «skratsje» denne, dvs. lage de relativt enkle dekalene og bruke på et standard F-104 sett.

    Men denne gangen har tregheten virket til min fordel.

    For plutselig en dag kom det et sett fra Italeri med «F-104G Special Colors» i 1/48 som blant alternativene hadde Cartograf dekaler til 4-27 versjonen.

    Og etter å ha hatt esken i hylla i et par måneder så innser man jo at det bare er å bygge settet, det er tross alt bare et fly. 😜

    Jeg har bygd fly før jeg. Husker det ble bygget et Airfix posesett av en Stuka i 1972.

    Humbrol #2 Emerald Green var eneste fargen jeg hadde, så den ble helgrønn med fingermerker og silvering på alle dekaler.

    Stuka’n ble limt, malt og dekalert i løpet av en kveld, og jeg tenkte ikke å legge særlig mer innsats i dette settet.

    OK kanskje strekke det til en kveld med liming, en til «maling» og en tredje kveld slik at dekalene får tørke litt før detaljer, klarlakk og væring.

    Veien ut av byggetørka er å gjøre noe enkelt; bygge en flyvemaskin! 😝

     

    Nå skal det sies at dette var et svært bra sett. Upåklagelig passform og Cartograf dekaler som stort sett er en drøm å legge. Det lå en liten lapp i esken hvor det stod «Made in Japan. Imported by Italeri Spa», og det viser seg at dette setter er klemt ut fra Hasegawa’s former.

    Det var dog enkelte ejektor merker. Men i motsetning til eldre Italeri sett hvor man lurer på om de med hensikt er plassert på de mest synlige stedene, så var de alle her plassert på undersiden eller innvendig. Dvs. steder hvor de ikke synes med mindre man løfter, snur og gransker temmelig nøye.

    Jeg praktiserer «vennligst ikke rør modellen» så jeg så ingen hensikt i å sparkle og pusse disse uvesentligheter.

    Jeg er ikke blitt like komfortabel med AK sin 2K som med Zero-2K enda, og det er tross alt bedre å ofre et fly enn en bil til lakk eksperimentering 😂

    Dermed ble den bombet med et tjukt lag Extra Gloss. Tjukt fordi jeg forrige gang prøvde meg med 4,5ml tynner i 10ml lakk og det rant som en bekk, så denne gangen gikk jeg for 3,5ml tynner i 10ml lakk og da la den seg som appelsinskall og ville ikke flyte ut før det ble urovekkende tjukt.

    Så store mengder aggressiv klarlakk «biter» også godt i baselakken slik at denne flyter ut og blir litt vel tynn på enkelte high spots.

    Dette, i tillegg til at jeg syntes flyet med Extra Gloss ble seende i overkant «kunstig» og leketøyaktig  ut, gjorde at jeg valgte å gå for 2019 framfor 1989 versjonen.

    Jeg kjøpte engang en Mitsubishi som hadde stått to år under et par bjørker… matt med svartsopp og grønnmose i panelskjøtene, tør ikke tenke på hva 30 år ville gjort.

    Utfra forbildet ble kanskje væringen noe i overkant, men jeg har sett den både med og uten og vil si den ble visuelt mer interessant med væring.

    De som kjenner flytypen vil sikkert legge merke til et par «åpenbare» feil, men da de ble oppdaget anså jeg det som for kronglete å rette opp.

    Jeg har allerede en Ferrari 126CK, men den er merket «28 - Pironi».

    Tenkte kanskje jeg skulle finne meg en i 1/48 og bygge uten vinger så de kunne stå ved siden av hverandre. Men det var jo ikke dette «4-27» flyet Villeneuve kjørte mot og jeg gidder da ikke å bygge det grønne «51-07». For duoen er allerede laget av Brumm, og grønt fly har jeg jo bygd før.

    Langt fra noe prakteksemplar, men jeg har fått en hyllemodell jeg har ønsket meg lenge og er blitt noen erfaringer rikere.

    F104-0.jpg

    F104-1.jpg

    F104-2.jpg

    F104-3.jpg

    F104-4.jpg

    F104-5.jpg

    F104-7.jpg

    F-104-999-1.jpg

    • Me like! 5
  14. Et prosjekt av et sjeldent norsk forbilde, tiltenkt et familiemedlem som er eieren av objektet.

     

    Bilen er en spesialversjon laget for det tyske politi i 1951-52 i svært begrenset volum, og det finnes kun en håndfull kjente gjenværende biler på verdensbasis.

    OTP står for "Offener Tourenwagen Polizei".

    Forrige eier av denne bilen visste trolig ikke hva han hadde. Det må antas at det var i hensikt å øke salgsverdien at han insisterte og klarte å få registrert denne som en 1937 modell.

    Noe burde jo vært innlysende. Selv om karosseriet stemmer med 170V fra produksjonsperioden 1935-42 så kom ikke 170D (diesel) før i 1949.

    Litt feilslått ble det vel også når en ser førstegenerasjon 170V gå for 100-150.000kr og siste noterte auksjonstilslag på en OTP var €350.000

     

    Settet er Master Box "German military car WWII era" i 1/35 skala.

    Et svært bra sett med masse detaljer og utmerket passform.

    Bortsett fra detaljer som hvordan panseret er hengslet og at den ikke hadde bagasjeluke så passet den også 99% til forbildet.

     

    Med såpass av detaljer på ramme og motor, og med tanke på hvordan jeg ville presentere modellen så har jeg valgt å ikke montere karosseriet på ramma.

    Jeg har i stedet printet ut på millimeterpapir en teknisk tegning og litt tekniske data funnet i et Mercedes arkiv.

    Delene er så limt på denne plata og montert i en dobbel Ikea ramme. To var nødvendig for å få nok dybde.

    Litt ekstra "titteskap" illusjon oppnås ved å montere medfølgende passepartout rett bak glasset.

    Emblemer og navneplate skjært ut i vinylfolie.

     

    JR

     

     

    MB-L-00.jpg

    MB-L-03.jpg

    MB-L-04.jpg

    MB-L-02.jpg

    MB-L-01.jpg

    • Me like! 5
  15. Ferrari 2017 F1 som har fått betegnelsen SF70H.

    SF for Scuderia Ferrari, 70 for å markere 70 år i F1 og H'en antar jeg står for Hybrid.

     

    Settet er fra Tamiya og relativt nytt.

    154 deler med lego passform.

    Men med så nøyaktig støp skaper selv et par tynne lag med lakk tilpasningsproblemer.

     

    Bilde 1: litt sub-assembly før lakkering.

     

    Bilde2: noen hundre dekaler + at jeg la til ekstra carbon på hjuloppheng. Det absolutt mest tidkrevende med settet.

     

    Bilde 3-7: ferdig modell.

     

    Jeg har brukt Zero Bright Red / Jet Black / Pure White som baselakk.

    Prøvde AK sin Ultra Gloss 2K som klarlakk. Denne trengte langt mer tynner enn jeg har vært vant til med Zero 2K.

    Klarlakken ble lagt på med Sparmax sin nye Flyer som jeg fant helt fantastisk utmerket til dette formålet.

     

    Masse å sette finger'n på når det gjelder hvor fornøyd jeg er med resultatet, men det lar jeg være å nevne siden jeg er veldig fornøyd med å ha fått ferdig et såpass komplekst sett. :-)

    FS70H-01.jpg

    FS70H-02.jpg

    FS70H-03.jpg

    FS70H-04.jpg

    FS70H-05.jpg

    FS70H-06.jpg

    FS70H-07.jpg

    • Me like! 3
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.