Einar Sandvik

Tanken slo meg i dag at den ytterste pylonen her kan være av den nye typen med skrå kanter (rød pil), som vi ser ytterst på vingene på de to nederste bildene i forrige postering, mens pylonen innafor er av den rektangulære typen. Den rektangulære typen er mye mindre enn den med skrå kant, slik at det blir høydeforskjell på grunn av det. I følge Squadron Signal-heftet som Knut Erik Hagen var så vennlig å sende meg, var Aero 65A-1 Bomb Rack standard på P-3 Orion. Det ser ut til å være disse som var den nye typen med skrå kanter som avløste de gamle rektangulære pylonene. Det kan bli snekring av Aero 65A-1 i tillegg til de gamle rektangulære, tenker jeg. Det vil være representativt for perioden.

Takk for innspill, folkens! Jeg skal prøve å oppsummere så langt: Jeg er tilbøyelig til å gi deg rett, Ragnar, i at det som ser ut som grå adaptere kan være speilbilde i den blanke undersida av vingen: Det jeg kan observere ut i fra fotografier, Jarl, er at rektangulære hvite pyloner er montert på P-3B Orion på bilder som er tatt i USA og Canada før levering til Norge, som på bildet under. Her henger begge pylonene like langt og med grunne adaptere, viss det er i bruk. På et par bilder synes jeg å ane grunne adaptere uten pyloner påmontert. Hvite rektangulære pyloner er også i bruk på fly etter ankomst til Norge (med navn under cockpit i stedet for individuell bokstav, og med skvadronkoder på skroget). På bildet under, som er tatt på Sola, kan det se ut til at det er brukt adapter under den ytterste pylonen for å skape høydeforskjell til den innerste pylonen. Om det er brukt en grunn adapter på den innerste pylonen, er vanskelig å avgjøre: Bildet foran Beerenberg med rektangulære pyloner på stasjonene ved vingerøttene og den nyere formen pyloner med skrådde kanter og skinner under på stasjonene ytterst under vingene, skal være tatt så tidlig som i september 1970. Dette samsvarer godt med det du, Geir Ove, opplyser om at de rektangulære pylonene gradvis ble erstatta med den skrådde typen, og ytterst på vingene først. Prosessen med utskifting av pyloner må ha starta seinest i 1970. De rektangulære pylonene er fremdeles i bruk sammen med den nye skrådde typen etter 1972, da man gikk bort fra bokstaver på skroget til tall på halen, slik som på bildet under. Den rufsete finishen antyder at bildet er tatt før det kom eget vaskeanlegg på Andøya. I septembernummeret av Flyhistorie, side 21, er det et bilde der teksten lyder: " Det første Bullpup-missilet skutt fra en norsk Orion mot holmen Grønnstabben sørvest av Bodø 10. juni 1971. Det indikerer at det ble brukt noe annet enn Bullpup på norske Orion før 1971, og det har i så fall trolig vært HVAR, slik du hevder, Jarl. Jeg har sett mange bilder av P-3B Orion med våpenstasjoner påmontert, i ulike konfigurasjoner, men ikke et eneste bilde av en Orion med påmontert våpenlast.

Ergerlig med bor som brekker. Det er bra at du står på og ikke gir opp. Angående farge, ville jeg brukt hvit aluminium, eventuelt med litt dull aluminium til skyggelegging, blant annet med tanke på skalafarge i skala 1:72, men du står sjølsagt fritt til å velge den aluminiums-nyansen du vil.

Det ble snekra litt på pyloner i kveld. I ei roteskuff med diverse tiloversblevne deler fra bygde byggesett, fant jeg noen F-16-pyloner som kunne modifiseres. Siden det blir tre lag våpenoppheng over hverandre over Bullpupen, kan det være greit å binde det hele sammen ved å bore opp hull og tre nåler gjennom, sia limflatene ikke er særlig store. Stifter fra ei stiftemaskin vurderes brukt som råmaterial til oppheng nederst på den hvite pylonen.

Så viste det seg at PM kom fram likevel, trass i den rare advarselen, en god del forsinka. Jeg ser fram til å lese Squadron Signal-heftet.

På den første sida i artikkelen "Med Orion i kald krig" i siste nummer av Flyhistorie er det et bilde av en tydeligvis ganske ny P-3B, som ser ut til å ha rød-hvite propell-tipper (Foto Per Gram/Jærmuseet) og som jeg viser et lite utsnitt av her. Bildet kan ha vært utgangspunkt for tegninga av Tom Arheim som jeg har vist utsnitt av ovafor. Her ser vi tydelig at det ytterste opphenget er større enn det innafor. Bildet gir også anledning til å beregne noen mål på søkelyset. Det ser ut til å henge en liten dings helt ute på undersida av vingespissen, eller er det bare vingespissen som er utforma med litt heng? Vi ser antydning til det på babord vinge også, men ikke med så markert heng. På venstre vinge henger det på flyet på bildet bare en pylon, på den ytterste stasjonen, men vi kan ane et oppheng til en pylon på stasjonen innafor.

Takk for tilbudet, Knut Erik! Jeg prøvde å sende deg PM, men det gikk ikke. Jeg fikk opp at jeg ikke kunne sende ny melding før det var gått 1 minutt, enda jeg ikke hadde sendt noen melding før. Andre ganger går det greit å sende meldinger. Det er noen merkelige feil i plattformen til dette forumet.

En liten finurlighet ved byggesettet er at det ikke er noen fordypning for den ytterste våpenstasjonen mens det er fordypninger for de øvrige våpenstasjonene innafor. På tegninga til Tom Arheim rett forfra, ser vi også at den ytterste pylonen henger lengre ned enn den innafor. På det nederste bildet av en P-3B, ser det derimot ut til at pylonen innafor henger lengst ned og har et tjukkere grått oppheng. Jeg gjetter på at det var et sikkerhetspoeng at Bullupene ikke skulle henge i samme høyde og at det ble brukt oppheng av to ulike dimensjoner for å få til dette.

Takk for tips! Jo da, det hadde vært enklere, men det er smått med USN-byggesett fra perioden på lager her hos meg, siden jeg stort sett har byggesett av flytyper som har vært brukt av det norske flyvåpenet gjennom tidene. Byggesett for Catalina og Albatross har jeg, men det ble vel ikke brukt Bullpup på disse. Jeg har et par våpensett til fra Hasegawa og fant nettopp fram et av dem, sett III, men heller ikke der var det jeg har bruk for. Det kan kanskje finnes ettermarkedssett på ute på verdensveven, men søk på Aero 15D ga ikke noe treff i alle fall.

Det ble ei lita økt i kveld med å endre fasong på pylonene i Hasegawa-byggesettet til den eldste typen som var i bruk på norske P-3B. For å finne noenlunde rett størrelse på pylonene, tok jeg det nederste fargebildet med rektangulære oppheng som utgangspunkt, ved å åpne det i Paint og forminske det til 75%, slik at vingespissen på bildet på PC-skjermen ble tilnærma like stor som vingespissen på modellen. Så målte jeg den ytterste rektangulære pylonen og fant ut at den målte omtrent 15 x 5 mm når jeg tok i betraktning at pylonen var litt lengre unna enn vingespissen på bildet. Det blir neppe hundre prosent rett, men heller ikke himmelropende feil. Pylonene i byggesettet ble klipt av i kantene og spissa i for- og bakenden. Disse tidlige rektangulære opphenga var tydeligvis en god del kortere enn de som ble brukt seinere. Nå gjenstår å lage smale grå pyloner til de rektangulære hvite, samt utstyre de sistnevnte med små kroker nederst. Festepinnene øverst på de rektangulære pylonene er beholdt foreløpig for å lette arbeidet med å se opp og ned på dem. De blir nok erstatta med tynnere metallpinner.

OK. Takk for korreksjonen! Da unngikk jeg å lure bort Erik .... og meg sjøl.

Jeg synes imidlertid opphenga i byggesetta ikke stemmer helt i fasongen med det vi kan observere på bilder av norske P-3B Orion. Her er et utsnitt av et bilde av en P-3B med alle våpenopphenga pluss søkelys på plass. Det ser ut til å være en annen og mer rektangulær type oppheng ved vingerøttene enn ute på vingespissene. Den opphengstypen vi her ser ved vingerøttene ser ut til å henge under vingespissene på andre bilder.

I følge teksten til våpensettet jeg har, skal opphengsskinna til AGM-12B være av typen LAU-34A, men mens det er fire Bullpup-missiler i settet, er det bare to skinner. De hvite opphenga er de som følger med i Orion-byggesettet.

Jeg får holde det jeg lover. Her er et nærbilde av det røde lyset på venstre vinge på det sveitsiske eksemplaret på flymuseet på Sola sjø. Dette bildet er tatt av lyset på høyre vinge på en Vampire som deltok under Tiger Meet på Ørlandet i 2012: Jeg bora fra innsida og fylte henholdsvis rød og grønnblå maling blanda med litt svart i hulla på modellene mine. Det svarte beslaget i bakkant av lyset er en liten detalj å merke seg.

Jeg trur jeg skal ha et nærbilde eller to av disse vingelysa et sted. Jeg skal se om jeg finner museumsbildene i morgen.

De runde vingetuppene er kommet på plass, ser jeg.

Det er fire AGM-12B-missiler i settet, så da skulle det være nok til de fire ytterste våpenstasjonene. Jeg har sett flere bilder av P-3B med både de ytre våpenstasjonene og søkelyset på plass samtidig, så da kunne det kanskje hende at det foregikk øvelser med Bullpup mens søkelyset var påmontert?

Takk for bekreftelsen!

I artikkelene sine om bygging av 3-PB Orion skriver både Tom Arheim og Tomas Kolstad om fjerning av de indre opphengspunkta for våpen ved vingerøttene. Sistnevnte påpeker at de sjelden var brukt. Tom Arheim har lagd tegninger av Orion 3-PB, og der har han også tegna inn de indre våpenopphenga. Her er venstre del av tegninga forfra. Søkelyset er tegna inn på tredje stasjon utenfra. Det er oppklarende, for teksten i artikkelen er forvirrende på akkurat det punktet. Han har tegna venstre side som en tidlig P-3B før 1972 med hvit-røde propellspisser og høyre side som en P-3B fra 1972 av med gule propellspisser. Den store, feite C-en viser plassering av to VHF-antenner (bladantenner)som må lages og legges til på modellen.

Takk! Av en eller annen grunn ble ikke svara om nesekonfargen synlig før nå, sjøl om jeg fikk melding i går om at du hadde svart. Ja, det var flere fly enn "301" som hadde svart nesekon i starten. Den første F-16-modellen jeg bygde, var forresten "301" med svart nesekon, siden det visstnok var den første F-16 som ble levert til Norge. "301" brant etter kort tids bruk. På grunn av husprosjekter i skala 1:1, er det blitt gjort lite med modellen de siste dagene. Jeg leser gjennom de to byggeartiklene av Arheim og Kolstad stadig vekk for å få med meg alle endringene som må gjøres. Samtidig har jeg i bakhodet at det kan ha skjedd noen endringer i tiåret mellom at de to artiklene ble skrevet, fra 1980 til 1990 og kryssjekker med de få fotografiene jeg har tilgjengelig. Jeg har fjerna to antenner (vist med røde piler) som Tomas Kolstad påpeker skal vekk og som jeg ikke kan se på bilder fra 1970-tallet. Det ene er antenna oppå halefinna, og den andre er omega-antenna, som er forma som ei halvkule på en halvsirkelforma sokkel. Like foran omega-antenna er det en trekantforma utvekst (som kan anes på bildet), som jeg ikke vet hva er, men som vises på bilder av P-3B.

Djevelen sitter i detaljene. Det går framover i alle fall.

Det har tydeligvis vært ulike versjoner av Orion-byggesettet ute på markedet. Jeg ser at de andre som har skrevet byggeartikler om Orion skriver at man må bore ut hull til kameravinduet like bak venstre side av cockpiten mens byggesettet mitt har glass der, slik at jeg måtte fylle igjen det for å lage en tidlig P-3B i stedet for P-3C. Det vil bli malt over. Hulla for våpenstasjoner ved vingerøttene er fylt igjen, siden de ikke ble brukt på norske Orion. Jeg brukte stenger av varmstrukket plast i hulla, slik jeg gjorde med skrogvinduene. Det er en mindre arbeidssom metode enn å bruke milliput, synes jeg.

Tomas Kolstad skriver i artikkelen fra rundt 1990 at radomene P-3B har fått ulike farger etter som de fikk nye forsynt fra Kjeller, og at 600 Roald Amundsen hadde halvblank F-16-grå radom. Fra starten av hadde vel alle P-3B svart radom. Hva var grunnen til at radomene ble bytta ut?

I tråd med byggeveiledninga til Tomas Kolstad er cockpitglassa satt på og maskert. Jeg brukte ferdige masker for P-3C fra Eduard. Resten av vinduene kan settes inn utenfra når skroget på modellen er malt. De eneste maskene jeg vel får bruk for ellers fra maskeringssettet, er masker for hjula. Halebommen er limt på og sikta inn, slik at den blir bein i forhold til skrog og halefinne.

Påfyll av nesevekt i dag. Ved etterfyllinga brukte jeg superlim som festemiddel. Jeg trur milliputen jeg brukte i starten som festemiddel har stjålet litt plass som kunne vært brukt til å fylle opp med bly. Noen fiskesøkker ble klipt i to for å få plass ytterst. Kjøkkenvekta viste 36 g da jeg hadde fylt opp nesen. Heldigvis er det mer enn nok ledig plass til ballast i hulrommet mellom cockpitgulvet og nesehjulbrønnen. Der ble det fylt på med 22 g blysøkker for å komme opp i 58 g totalt, som ekspertisen anbefaler. Ettersom det står på eska hvor mye de enkelte størrelsene på blysøkker veier, går det an å ha kontroll på vekta av ballasten ved å telle antall søkker av de ulike dimensjonene. Lasta ble forsegla ved å helle litt trelim over massen. Vi får tru det holder.