Gå til innhold
  • Bli medlem

Kjetil Åkra

Medlem
  • Innlegg

    2 368
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Kjetil Åkra

  1. Glad du er enig, Nils.

     

    Men så har vi dette bildet da!

     

    hE115-Gulbakkropp_zps3e421dbb.jpg

     

    Hva er det som foregår her? Vel, rent historisk så er det etter sigende Kronprins Olav som er på inspeksjon ifølge bildeteksten som fulgte med bildet, men jeg har ikke ytterligere opplysninger om hvor eller når det er tatt. Dette kan rent teoretisk være en He 115 i ferd med å bli malt om med aluminiumsfarge i Norge.

     

    Men kan det også være en He 115 fotografert før levering i Rostock? I så fall er det litt vanseklig å forklare den ulike bemalingen på skroget. Jeg har fotgrafiske bevis på at Heinkel 115-skroget ble ferdigmalt før de fem delen ble satt sammen (for tyske og svenske maskiner) så det er lite sannsnylig at den er under bemaling i Tyskland.

     

    Kan det være midlertidig farge med midlertidige tyske merker på skroget? Jeg har kilder som sier at i hvert fall noen maskiner fikk slike midlertidige tyske merker for turen til Norge, men at på grunn av regn og luftstrømmen så var disse så og si forsvunnet da de ankom Norge! Jeg stiller meg heller litt tvilende til dette.

     

    Så jeg må nok finne ut hvor og når dette bildet er tatt. Kanskje en mail til kongefamilien kan hjelpe?

     

    Kjetil

  2. 1. Det stemmer at RLM 02 har mye grønt i seg, men på tysk heter den altså Grau! Forstå det den som kan! Jeg vil bruke de tyske betegnelsene på tyske farger for å unngå forvirring.

     

    2. Jeg har bilder fra overtagelsen som viser lysegrå maskiner uten dette metallskinnet og bidler fra norsk tjeneste som viser metallskinnet! Jeg tror ganske enkelt at det dreier seg om hvilke lysforhold maskinene ble fotografert under.

     

    He_115N_58_at_Heinkel_Werke_zps122f5245.jpg

     

    69327_zpsda0c780f.jpg

     

    Men hvem vet??

  3. Jeg kom til å tenke på at jeg har massevis på dette med Skua-farger fra da jeg laget profilen til Matt Willis´bok.

     

    Jeg tror løsningen på problemet ligger i noen av de filene jeg fikk, jeg tror det vi observerer som "nye" farger her, er sterkt forvitrede EDSG and DSG. Ian Huntley har tydeligvis gjort en meget bra analyse av dette og jeg legger ut noen av de filene jeg fikk. jeg er ikker på om jeg kan vise dem så jeg kommer nok til å gjerne dem snart. SÅ høyreklikk det dere kan!

     

    ImagekR_zps84e7efb7.jpg

    Imageh_zpsf83e9cfa.jpg

    ImagelR_zps540656a4.jpg

    Imagef_zpsbf3a8731.jpg

    Imagee_zps5349f48c.jpg

    ImagemR_zpsc7c90531.jpg

     

    Så får dere se hva dere synes nå. Jeg kan fremdeles ikke nok om dette til å si noe.

     

    Kjetil

  4. Det er god fremdrift i boka akkurat nå, jeg har vel i overkant av 110 sider nå. Og fremdeles gjenstår den lengste og vanskeligste delen av boka.

     

    Jeg har bl.a. skrevet litt om den sannsylige bemalingen av de norske Heinklene. Her er den foreløpige teksten som utvilsomt vil forandres etter hvert som nye opplysninger og bilder kommer til, men jeg legger den ut ettersom det kan være verd å få innholdet diskutert. Og drit i eventuelle feilskrivninger, det er innholdet som er vanskeligst å få rett!!

     

    Jeg er spesielt interessert i referanser til farger på norske marinefly før 1940, noen som har noe?

     

    Camouflage

     

    The camouflage, or more correctly paintwork as there was just one colour applied, of the six Norwegian He 115Ns, has been the source of some debate. According to some sources the Heinkels were finished in overall RLM 02 Grau (e.g. Ullmann 2002: page 127) and this would seem to be quite logical as that colour is a resonable approximation of the ”naval grey” that many Norwegian naval aircraft were finished in at the time. As it is clear that the German strived to approximate the desired colours of their customers, but seem to always use their own colours for this purpose, it may be assumed that the Norwegians would choose the colour in the German invenvtory that most resembled their own.

     

    The Norwegian Naval Air Service´s ”naval grey” appear very similar to RLM 02 in black-and-white photographs, as may be appreciated from the photo below. Its exact hue is difficult to asses, though. On the other hand, contemporary photographs of the Norwegian He 115 Ns clearly show that the reflectivity of their paint are considerable, more than one would expect from the rather dull or matt properties of RLM 02 Grau. Admittedly these photographs were taken in bright sunshine on water, but the effects is still noteworthy (see photo below).

     

    The colour of the He 115 N has also been described by others as grey or slver/aluminium (e.g. Arheim 1976), and the idea that such a colour was used must be considered. According to Ullmann (2002: page 85) there were two possible colours or laquers applied to German seaplanes from 1933 onwards.

     

    The first scheme consisted of an overall colouration using RLM 01 Silber. This was a relatively short-lived scheme however, which was superceeded in 1935 by a new naval scheme in which the aircraft was painted in a light grey scheme, using one of three colours schemes:

     

    1. DKH (Dr. Kurt Herberts) L 40/52 Grau

    2. Avionorm-nitro paint 7375 Grau matt

    3. RLM 02

     

    The whole or at least the bottom of floats or flying boat hulls remained in RLM o1 Silber for protective purposes. From 1938 the upper wing of biplane seaplanes, upper surface of wings of monoplane seaplanes, metal floats and the hulls of flying boats were to be pianted RLM 04 Gelb, but this was discontinued after the introduction of the two-green scheme in 1939 (i.e. RLM 72/73/65) and is in any case not relevant for export aircraft whcih were to eb painted according to the receipient´s wishes.

     

    On this background it would seem that the three different laquer schemes listed opposite are the three options most likely to have been used on the He 115 Ns. On black and white photos, especially those of lesser quality, all three schemes appear more or less as a light grey and it is very hard to determine which one is used based on such evidence alone. Judging by the photos and descriptions in Ullmann (2002) it seem that the L40/52 colur was used more often on Luftwaffe aircraft than the 7375 Grau.

     

    Study of photos of the Norwegian He 115s indicate that the floats were not painted fifferently from the rest of the airframe and the scheme used there most likely represents a custom one, made to Norwegian specification. A unique scheme using Luftwaffe colours was also used on the Swedish He 115Ss (see next section).

     

    The discovery of a supposed colur photograph of a Norwegian He 115 N is not of much help in this matter (see next page).

     

    So, what were the colours of the six Norwegian he 115 Ns? The answer at this time must be that we do not know for certainty as any documents that may solve this little mystery appear to have been lost. However, pending the available evidence, which is a combination of available photographs and knowledge about Norwegian and German paint and painting practices  along with a careful consideration of the behaviour of colours on black and white photographic film of the time, it seems to be most likely that the He 115 Ns were all finished in an overall scheme of RLM 02 Grau. This colour is  close to FS 595b 36307.

     

    The float tips were finished in a dark colour, possibly red and the propeller blades were natural metal.

     

    Markings

     

    The markings system of the Norwegian He 115s was quite simple. The national insignia, consiting of broad bands of the national colours  arranged like the national flag (i.e. two broad outer red bands, a single central white band over which a dark blue stripe was superimposed) was painted on top and ventral surfaces of the wings. These bands were approximetely ???? mm broad and contious from the top to the bottom. The rudder was finished in the same manner.

     

    The aircraft´s individual number was painted on the fuselage side in black 500 mm tall numbers. Each He 115 N were registered with the prefix ”F” in front of their individual number, but this letter was never painted on the aircraft themselves (the same registration practice applies to other Norwegian naval aircraft at the time). The He 115 Ns also received civil registration letters for the transfer flights to Norway (see preceeding chapter on the Norwegian He 115s), but these never appeared on the aircraft. On the floats two small stencils were applied in black to the outher surfaces of each float along with an arrow. The wording read ”Støttepunkt” (”support point”).

     

    According to Forslund (1998) at least on Norwegian He 115 flew to Norway with temporary German markings which had washed off by the time it arrived in Norway!

     

    One final comment on the camouflage of the HE 115 Ns should be made. In a photograph of an unidentified Norwegian He 115 (see photo below), it seems that the rear fuselage is painted in another colour than the rest of the aircraft or, alternatively, left unpainted. This seems quite unusual as photographs from the assembly of He 115s (from the Handbuch for instance) clearly show that the He 115 fuselage components were painted prior to assembly (see chapter ”Technical Description”). It could be that this particular He 115 was assembled by partially unpainted components or that a replacement aft fuselage had to be fitted to one of them. In any case, it was a temporary feature as no photos of the six He 115 Ns show any with such a marked difference in colouration on the tail section.

     

    Wartime Applique Camouflage

     

    If the single overall delivery colour of the He 115 Ns is difficult enough to positively identify, this is nothing compared to the makeshift non-standard camouflage that was applied to southern based He 115 Ns some time after the German invasion! Fortunately photographs of at least two of these schemes have survived and what they reveal are probably the most amazing schemes ever applied to any Norwegian military aircraft bewfore or since. The photo below should serve to illustrate this point.

     

    In this case it is most hopeless to expect to arrive at a firm conclusion regarding the colours used, as they were applied under very primitive conditions far removed from the comfort of a permament base and the schemes were most decidely not the result of any official order or regultion! These applique schemes have been documented on aircraft No. 52 and 58, but may have been found on other surviving aircraft too.

     

    What seems clear is that aircraft no. 52, which received the most elaborate scheme and is best documented photographically, had two additional colours painted on its top surfaces. On the wings the original RLM 02 Grau was only partially overpainted, resulting in a three-tone scheme. Both of the new colours were darker than the original, but their hue and origins can only be speculated upon, if that. They may have been stocks of military paint retrived or salvaged or even household paints ”liberated” or received from civilians. The depiction of these aircraft in the profile section show one interpretation, but it must be profoundly impressed upon the reader that they are speculative only.

     

    On the fuselage a most interesting squiggle pattern was applied over the lightest of the new topside colours, leaving only roughly the bottom half of the fusleage unaltered, including the numeral 52. The rudder flag stripe was overpainted approximately to the level of the tailplanes and the flagstripes were obliterated on the wing topsides, but probably remained on the undersides. The ventral surfaces and floats of No. 52 remained in RLM 02 Grau. The squggles and lines may have been an attempt to replicate the shadows of trees which were to be found close to the aircrafts berth in Sognefjorden as seen on the photo on the previous page. The quality and angle of the photo allow most of the upper surface pattern to be seen and this is also reproduced in the profile section of the book. At some point it seems parts of the camopuflage of No. 52 was altered. At least a photo of it taken at Invergordon in Scotland after its escape there in June 1940 show detail differences (see below). The other recamouflaged Heinkel was no. 58. This was photographed sometime in May or early June 1940 at Skattøra and although much less is visible of this aircraft, it is quite clear that it has recevied considerable repainting on its upper surfaces, perhaps in the same style as No. 52, altogether the new colour appear quite dark. One source, Arheim (1976), indicate that the new finish consited of dark brown irregular blotches over both the upper surfaces and floats.

     

    Camouflage and markings of the Captured Luftwaffe Heinkel he 115 Bs

     

    As related in the chapter on the Norwegian Heinkels, two He 115 Bs were captured intact from the Germans and pressed into Norwegian service. Both of these were hastily recamouflaged by the Norwegians, as contemporary photos clearly show. These photos prove that an attempt was made to make these new and unexpected aquisitions appear as similar to the He 115 Ns as possible. As it were, both received a new overall uniformly greyish scheme, flag stripes in standard proportions and positions on the wings and rudder and the new numbers 62 and 64 in black on the fuselage, thus following the sequence from the last aquired He 115 N. What colour was used for the repainting is again not known, but as this happended in the North were a permanent naval base (Skattøra) was available it may have been the regulation pre-war naval grey.]

  5. Jeg liker bildene du leger ut her, Reidar. Takk for det, blir godt å ha neste gang jeg skal male en FAA maskin.

     

    Jeg ser så absolutt likheter mellom denne og vår kjære RLM 70/71-diskusjon. Men ettersom jeg vet relastivt lite om FAA-farger skal jeg begrense meg til kun en kommentar.

     

    Det som jeg ville trodd på mer enn allverdens instruksjoner, fargebilder, modellbilder og dekalinstruksjoner er vrakrester! Noen nevnte innledningsvis i denne diskusjonen at det finnes slike rester av Skua i Bodø. Dersom det er tilfelle så ville jeg forsøkt å få dratt dem frem og udnersøkt og fotografert. Selv om eventuelle fargerester vil være oksidert og forandret på overflaten er det svært gode sjanser for at en dybdeundersøkelse og en kjemisk analyse kunne avgjort mye, i hvert fall hva fargene eventuellt ikke er. Finnes det fargebilder av disse delen, evt. noen som kan få fatt i slike?

     

    Mitt inntrykk etter å ha sette fargebildene og endel sort-hvitt bilder av Skua er at fargene absolutt ikke var stabndard FAA. Det blir spennede å se hva Reidar kommer frem til.

     

    Kjetil

  6. Veldig interessant, Bengt. Takk for infomasjon. Dersom det er mulig tar jeg gjerne imot den siden i høyere oppløsning, kunne vært artig å tatt med. Så vidt jeg forstår så fløy 489 Hampden på denne tida?

     

    Jeg har forøvrig funnet endel artige greier om He 115 i eldre utgaver av Flight som ligger ute på nett. Jeg synes alltid det er artig å se hva en skrev om en gitt flytype den gang.

     

    Kjetil

  7. Ah, flott. Da endte det i hvert fall opp i Norge! Takk for opplysninger.

     

    Det er litt vanseklig å si om det er skygger eller rester av splintkamo som vises på oversiden, jeg er tilbøyelig til å tro det første. Uansett er fargene altfor lyse til å være de originale tyske fargene.

     

    Kjetil

  8. Hei Kyrre.

     

    Jeg trodde jeg svrate på din PM, men den gikk kanskje ikke igjennom. Har dere andre fått svar på PMer, jeg vet jeg har sendt dere svar! Hvis ikke må jeg ha gjort noe galt.

     

    Min email skal fungere nå.

     

    Jeg har fått addressen til Gerd og skal selvsagt kontakte henne. Takk skal du har, den kontakten kan bli bra å ha!

     

    Kjetil

  9. Nils, jeg kan ikke se at jeg fikk din email. Kan du prøve igjen? Sjekk om vedlegget er mer enn ca. 30 mb, det ligger dessverre en begrensing på størrelsen jeg kan motta, ser det ut til.

     

    Torgeir, vet ikke om det er å gjøre verden en tjeneste, men takk for støtten! Jeg jobber jevnt og trutt med den nå og selv om det nok vil ta en god del tid å få den ferdig så har jeg allerede kommet godt i gang.

     

    Internett er en fantastisk ressurs, det finnes utrolig mye rart der om man vet hvor man skal lete. For en tid tilbake fant jeg bl.a. dette bildet på ett forum. Dessverre er det fra ebay og ble solgt for lenge siden og er neppe tilgjengelig for boka, men det bør vises. Som dere ser er det He 115 nr. 62 som vi tok fra tyskerne og som de tok tilbake igjen på Skattøra. Mener den var inoperativ og hadde vært brukt som delefly av nordmennene. Bildet viser flyet i Tromsø mens det blri lastet ombord ett skip sikkert på vei til Tyskland igjen.

     

    Det som er mest interessant å se er at denne maskinen (og nr. 64) definitivt ble malt helt om av oss, i en slags gråfarge, muligens den gråfargen marinen brukte på sine fly?

     

    post-798-0-95628400-1371888620_zpsb118fbde.jpg

     

    Kjetil

     

    P.S. Takk til Geir og Knut Erik for artiklene dere sendte, de kommer godt med!

  10. Hm, nei. Den må være ganske ny. Lurer på hva den vil koste, skal prøve å få fatt i den!? Det var noen interessante bilder der, bl.a. noen av He 115 produksjon eg ikke har sett før, inkludert en grå en som kan være en av de norske eller en A-serie maskin.

     

    Takk for tips.

     

    Kjetil

  11. Her er noen samples fra råmanuset, bare slik at dere ikke tror jeg farer med fanteri for å skaffe meg bøker og blader!!  ;)

     

    Heinkel_he_115_sample_small_1_zpsff907f7e.jpg

     

    Heinkel_he_115_sample_small_2_zps2b49f84d.jpg

     

    Merk at dette er fra ett veldig tidlig stadium av boken så det vil neppe se slik ut i det ferdige produktet, men det skulle gi en pekepinn om hvordan jeg vil boka skal se ut. Jeg satser på ett A4-format eller større slik at bildene kommer til sin rett. Det er faktisk litt av en ulempe å være modellbygger når man skriver slike bøker fordi man ser at veldig mye bilder og informasjon må med for å dekke så godt som mulig alt det disse umulige modellbyggerne kan finne på å kikke og spørre etter!

     

    Kjetil

  12. Takk igjen folkens, for hjelp og støtte.

     

    Kyrre, Gerd Garnes kjenner jeg ikke og jeg ville være svært interessert i de bildene. Jeg skal ta turen til Kew for å forsøke å finne dokumenter om agentflyvingene (har funnet litt på nett, men vil gjerne ha originale fokumenter også). Jeg håper også å finne noe fra Scottish Aviation der som foretok modifuseringen av de norske Heinklene. Jeg er bl.a. svært interessert i detaljer om monteringen av de 8x.303 maskingeværene (fire fremover og fire bakover etter hva jeg forstår). Det hadde gjort seg med en arbedisrapport eller noen diagrammer.

     

    Ett annet hefte jeg er på jakt etter er Air International for februar 1987 hvor del 1 av Warbirds-artikkelen om He 115 ble publisert. Jeg har del 2, men ikke del 1. Noen som tilfeldigvis har dette nummeret? Jeg har ca. 10 kg med Air International selv, men altså ikke dette nummeret.

     

    Det finnes jo forøvrig mye rart på nett, for de som ikke har sett denne siden er den verd en kikk, her er det flotte bilder av Douglas torpedofly også, sansynligvis like eteer at tyskerne tok dem: http://www.festningsverk.no/Horten_fly.htm

     

    Og sjekk denne. Den viser Bv185 på Malta!http://www.timesofmalta.com/articles/view/20040315/local/aviation-museum-on-the-hunt.127627#.UpMfcqWQmzY

     

    Så igjen, takk for hjelpen så langt og husk at alt vedrørende He 115 vil være av interesse for meg.

     

    Kjetil

  13. Tusen takk for hjelpen begge to. Dette settes stor pris på. Min emailadresse sendes på PM, Nils.

     

    Alt om He 115 er av interesse nå, de norske som gikkbritisk tjeneste komemr til å få sitt eget kapittel så om du ahr noe der er jeg selvsagt svært interessert!

     

    Kjetil

  14. Ja, da har jeg den siste uka jobbet med å få dratt i gang ett nytt bokprosjekt. Det er noe jeg personlig har gått svanger emd en god stund, men Special Hobbys 1.48 Heinkel He 115 var vel katalysatoren som har fått det hele til å bli mer enn en tanke.

     

    Det blir nå gjort ett forsøk av undertegnede og Andreas Brekken å få skrevet det definitive verket om Heinkel He 115. Ambisiøst ja vel, men hvorfor ikke!? Og det trenges for en gjennomgang av ha ulike utenlandske forfattere skriver om He 115 viser at det er my spekulasjoner og noe som virker som ren fantasi ute og går. Jeg har kommet godt i gang med boka allerede, har kjøpt nesten 1200 sider med manualer og diverse bruksanvisninger og har startet jakten i diverse arkiver og slikt etter mer stoff. Andreas bidrar stort i jakten på gode og nye bilder og til våren drar vi nok begge til Tyskland for å fravriste de tyske arkiver sine He 115-hemmeligheter (om det finnes noen!.

     

    Boka blir selvsagt litt svært, men det skal gjøres skikkelig og jeg satser på  dekke alle sider ved flyet. Derfor er alle bilder, info av he 115 som noen eventuellt måtte sitte på svært nteressant.

     

    Jeg skal bestille endel bøker med det første, men en ting jeg trenger som ikke er å få kjøpt er en Limtuben-artikkel om norske He 115!  Er det noen som kan hjelpe? Referansen er:

     

    Arheim, T., 1976. Heinkel He 115 i Norge. Limtuben, 14-19.

     

    Er noen som har en scan eller kan sende meg det, evt. poste disse sidene her?

     

    En annen ting jeg er interessert i som ser ut til å være vanskelig å få tak i på det store nettet er:

     

    Mortimer, B., Sept. 1991. Britain's secret Heinkels. Wingspan, 21-24.

     

    Kjetil

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.