På P-3B er det ingen hull ved normal flyging, men det er en stor luke under buken som åpnes når flyet ligger lavt og ikke har overtrykk i skroget. Denne luka er normalt "flush" med kroppen og vises bare som en strek i skroget når den er lukket. I tillegg er det en rund (egentlig oval) luke like foran som dekket over en sono-launcher som kunne droppe bøyer ved overtrykk i kabinen (dette ved at det var en luke som forseglet inn mot kabinen som måtte lukkes før luka i bunnen åpnet opp. Det eneste hullet jeg kan huske er utblåsningen av luft litt bak på den ene siden.
P-3C har ingen "luker", men de hullene som vises på den delen (den er vel laget slik i settet for enkelhets skyld) som skal felles inn. Denne er normalt en del av skroget, slik den vises på bildet like over her. Bøyene på P-3C ble lastet fra utsiden og inn i hvert enkelt utskytingsrør på pre-flight. I tillegg hadde P-3C også launchere som kunne lastes med bøyer med luke inne og ute (plassert til høyre, STBD) for launcher-pakken for bruk når det var behov for bøyer med spesielle innstillinger, eller som det ikke var flere igjen av på utsiden. Disse er merket på dekalene med P- om man ser etter.
Med andre ord, bygges P-3B, er skroget helt jevnt (flush) bakover om det ikke er planen å bygge en maskin som flyr "un-pressurized" meget lavt og dropper bøyer.