Einar Sandvik

Søkelyset har ei krumt speil som konsentrerer lyset. Den krumme flata ble lagd av ei krum innside av en tank jeg hadde liggende i reservedelsskrinet mitt. Jeg klipte ut en del av tanken der det var krumming i alle retninger og klipte og filte til delen så den fikk form som en bolle som passa inn i åpninga foran på søkelysskroget. Denne bollen ble limt fast og pussa til,slik at den ble glatt og jevn. I sentrum bora jeg opp et hull for lampa. For å gjøre speilet blankt, brukte jeg Liquid Chrome. Tips om Liquid Chrome fikk jeg for noen år sia av bil-modellbyggere i Trondheim Plastmodellklubb. Det kan kjøpes i ulike tjukkelser til ulik bruk, som tynne penner til lister og tjukkere til større flater. Her brukte jeg den tjukkeste penna, som vel egentlig er en påfyllbeholder, med Liquid Chrome. Jeg hadde malinga på og sugde av overflødig maling med tørkepapir. Siden jeg ikke ble helt fornøyd med finishen på grunn av støvpartikler, kanter og blærer, ble malinga tørka helt bort for å kunne gjøre nye forsøk. Etter noen forsøk, ble jeg endelig fornøyd med finishen på speilet.

Jeg pussa til veggene i den bakre enden av tanken ble gjennomskinnelig, men fikk ikke retta opp krumminga. I beholdninga over rester fra byggesett fant jeg en tank fra en MIG 21, så jeg så muligheten i et samarbeid mellom NATO og Warszawa-pakten for å få til rett form på bakenden av søkelyset. Som tenkt, så gjort. Spissen på NATO-tanken ble kutta av og erstatta med en Warszavapakt-tankspiss og limt på med superlim med pussing av skjøten før limet var tørt for å glatte over sømmen med superlim og plaststøv. Resultatet ble slik:

Takk for tips! Jeg har den amerikanske versjonen liggende og sjekka straks byggesettet. Dessverre var det feil type søkelys. Det var kortere og rundere i formen enn det som var på norske P-3B Orion. Jeg søkte opp den portugisiske versjonen på Internett, men synes den også ser ut til å ha feil type søkelys, ut i fra omslagstegninga til eska.

Takk for innspill, Nils og Jarle! Jeg har sendt av gårde en forespørsel til Hamilton Hobbies om konverteringssettet deres fremdeles er å få tak i og om det inneholder søkelys. De driver mest med RC-flybyggesett, har jeg inntrykk av og fant ikke noe på sidene deres, så håpet om å få tak i søkelys derifra er tynt. Jeg har ingen Harrier- eller Hunter-tanker på lager, og heller ingen Mk 84-bombe, dessverre. Vingetanken fra F-16 var det eneste som var noenlunde brukbart i reservedelslageret mitt. Sammenligninga med bildet på skjermen er nok litt misvisende, fordi tanken holdes litt foran skjermen og dermed er en tanke nærmere. Vingebredden på det stedet der søkelyset er påmontert, er 4,3-4,4 cm på modellen og omtrent det samme på bildet på skjermen. Det er litt vanskelig å måle eksakt, fordi vingen smalner av utover en god del i det området. På PC-skjermen har jeg målt diameteren på søkelyset til 8 cm, mens diameteren vingetanken jeg bruker fra F-16 kanskje er opptil en halv millimeter mer. Jeg nevnte i det siste innlegget at tanken må pusses ned. Begrensninga er tjukkelsen på plasten, men det er nok å gå på. Krumminga bakover får jeg dog ikke helt bort, men jeg har pønska ut en løsning på det problemet.

I dag har jeg blitt medlem av enda ei Facebook-gruppe som heter "P-3 Orion Research Group". Navnet på gruppa virka lovende. Jeg tok et søk i gruppa på ordet "Norwegian", og da kom det opp mange bilder av norske P-3B, P-3N og P-3C, med historikk for maskinene på bildene. Historia om kollisjonen mellom en norsk Orion og en russisk Flanker dukka opp flere ganger.

Jeg har prøvd å søke etter søkelys på Internett, men ikke funnet noe av den sorten som var montert på P-3 Orion. Men, det er sannsynlig at en eller annen småprodusent lager slike i en garasje uten at jeg har funnet fram til vedkommende. Jeg har i alle fall kasta meg ut i prosjektet med å lage søkelys. Ved å ta mål av foto som jeg har skalert til skala 1:72 på PC-en, har jeg kommet fram til at framparten av en vingetank som jeg ikke har brukt fra et F-16-byggesett i skala 1:72 kan være et høvelig utgangspunkt ut i fra form og størrelse. Jeg saga av den fremre halvparten og passa på å sage av i rett vinkel i enden, slik at jeg fikk ei tunge i øverenden. Ved å stikke en blyant inn i åpninga i enden av tanken og holde tanken foran et bilde av forbildet kunne jeg konstatere at det ikke ble så verst, bortsett fra at tanken krummer, mens søkelyset smalner av i ei rett linje bakover. Her trengs det pussing for å rette ut krumminga på tanken..

Ja, det flyet ser ikke flygedyktig ut. Søkelysa har nok hatt ei lang bruksperiode. Byggesett av P-3A har dem, ser jeg, og da snakker vi vel om 1960-70-tallet. Den portugisiske piloten jeg nevnte, fløy med den samme typen søkelys på 1990-tallet, mens de ble fasa ut sammen med P-3B Orion i Norge på 1980-tallet.

Å ja, det blir noe helt annet.

Takk for bilder, Knut Erik! Søkelyset på den utstilte Orionen i Madrid som du har tatt bilde av, ser ut til å være det samme som det jeg la ut ovafor, og som det den portugisiske piloten la ut bilde av på "the Mighty P-3 Orion"-forumet. Ditt bilde viser opphenget bedre, og er veldig skarpt og fint, som fotografiene dine pleier å være. Jeg studerer halepartiet på Bullpup med interesse. Det ser ut som det er mindre beverhaleaktig enn øvingsmissilet på flysamlinga på Gardermoen, og det kan ha sin naturlige forklaring. Jeg skulle tru at det både ble brukt missiler produsert i USA og på Kongsberg. Det virker som at missiler gjerne ble brukt til øvelsesskyting når de nærma seg utløpsdatoen. Noen av Bullpup-missilene som ble brukt til øvelsseskyting i begynnelsen her i landet kan ha vært amerikanskproduserte missiler med kruttladning i stedet for flytende drivstoff som det var på de som ble produsert her i landet.

Ja det kan jeg tenke meg, siden adapter ikke var nødvendig for søkelyset. Mange nasjoner har tydeligvis hatt slike søkelys på sine P-3 Orion, så det har vel blitt produsert i ganske stort antall, skulle jeg tru. Søkelys i skala 1:1 blir nok for stort for modellen min, he, he. En kar på "the Mighty P-3 Orion"-forumet kommenterte for øvrig at bildene var nyttige for ham også, siden han hadde et søkelys, men mangla lysarmaturen, som han ville prøve å kopiere.

Advent og jul er jo tid for fred og tenning av lys, og hva passer da bedre enn la våpnene ligge og lage et skikkelig søkelys med en styrke lik mange titalls millioner stearinlys? Jeg har fått en del fine bilder av søkelyset, ikke minst fra Geir Ove. Sia det som stod i den ene byggeveiledninga kunne tyde på at søkelyset var festa til en adapter, lurte jeg litt på hvordan søkelyset var påmontert. På "The Mighty P-3 Orion"-forumet stilte jeg spørsmål om det og etterlyste bilder av opphenget til søkelyset. Jeg fikk opplyst av en portugisisk pilot, Luís Durães, som fløy P-3P Orion på 90-tallet med slike søkelys, at han syntes å huske at søkelyset var en integrert del (slik at det ikke trengtes adapter). Han la ut dette bildet av søkelyset, der det ser ut til å være en svart gummikant øverst: Michael Swan, en australsk armament fitter som hadde montert søkelys på P-3 Orion i the Royal Australian Air Force, 11 sqn. flere ganger, fortalte at jobben med montering normalt tok et par timer, dersom alt var ordna og gjort klart på forhånd, ellers kunne det ta mye lengre tid. Han beskrev festing av søkelyset slik: "there was a central post in the pylon that had a castellated crown for locking and alignment . You then had a ring screw around the post( about 8 inches in diameter) that you had to “carefully “ catch the thread then screw up to lock the post. A massive C spanner and two guys on a torque wrench completed the task. A couple of panels for aerodynamics with screws holding them on and you were done."

Takk for tips, folkens! Tilfeldigvis dukka det i dag opp et bilde av ei materiell-utstilling for F-5 som skal være tatt på Bardufoss i april 1970. Her er Bullpup påmontert med en helt annen pylon og launcher enn det som ble brukt på P-3B Orion. På disse bildeutsnitta kan vi se det skarpe hvite missilet forfra og skrått ovenfra. Kabelgata der er lite synlig mot hvit bakgrunn, men den er der. Jeg antar det svarte som henger ned på sida av missilet bak front-konen på det nederste bilde er en form for rød remove before flight-tag.

Hele kabelgata er 1 cm lang, og på den bakerste delen, som er under pylonen, er det ingen hvite punkt, så dette er smått i skala 1:72. Ja, det å få like dimensjoner på alle fire delene av hver sort er vanskelig. Jeg har brukt en del tid på å sjekke at de er like, men det er fort gjort at det blir ulikt når en bruker pussepinner på delene.

Ja, kabelgata er egentlig en bagatell, og det vil kanskje ikke synes når modellen står inne i monteren, men jeg er så dum at jeg likevel ønsker å ha den med. Etter å ha målt, har jeg funnet ut at total lengde på kabelgata blir i underkant av 1 cm, så hvert av de seks hvite punkta langs kabelgata vil være mindre enn én mm. Mye arbeid for lite, kan vi si. Jeg har endelig fått bora ferdig hull gjennom pyloner, skinner og missiler, slik at de nå kan monteres sammen, faktisk uten lim, eller med minimalt med lim. En av de små rektangulære pylonene har forsvunnet, så det må vel snekres til en ny.

Ja, jeg tenkte umiddelbart på å bruke en svart eller svartmalt (koksgrå) plaststrimmel (evt svart teip) og lime på hvite biter. Men, det er jo en fiklete jobb i denne skalaen. En raskere løsning her kunne kanskje være å lage stripene samla og så klippe opp i strimler etterpå. Svart- og hvitstripete dekalstriper vurderes også, for det finnes kanskje passende sjakkbrettrutete dekaler som kan klippes til. Det sistnevnte alternativet vil imidlertid ikke gi høydeforskjellen for de hvite punktene, som dog blir svært liten i skala 1:72.

Ja, jeg skulle tru at øvingsmissilet veide like mye som et skarpt missil for å gjøre treninga med opplasting realistisk. Jeg antar at kabelgata kan være plassert på øvingsmissilet for at mannskapet skulle lære seg å handtere missilet uten å komme borti kabelgata. Det ville jo være uheldig viss kabelgata ble skadd under opplasting, slik at missilet ikke ble styrbart. På bildet under har jeg vist med rød pil at kabelgata starter langt foran skinna, så jeg trur ikke den har noe med opphenget å gjøre. Ja, jeg har tenkt å ha skarpe hvite missiler montert på plass, men har ikke begynt på male-jobben ennå.

Bullpup-missilene er blitt pussa ned til mer beverhale-form, og hull er bora opp i enden. Kabelgata blir minimal i denne skalaen, sa jeg har tatt på meg tenkehetta for å pønske ut hvordan jeg skal lage den.

Takk for innspill! Ja, jeg leste ikke tekstene på missilet, før jeg posta bildene, men skjønte at det ikke var skarpt ettersom jeg fikk opplyst at det var et øvingsmissil.

Jaaaa, sjølsagt. At jeg ikke tenkte på det. Det var jo mye tryggere å øve på opplasting med et missil som ikke hadde sprengkraft som en 250 kilos bombe, og det var nok lurt å øve på opplasting dersom det skulle oppstå en hastesituasjon med behov for å bruke missiler.

Jeg har skimta det svart-hvite båndet oppå skarpe hvite missiler også. Hva var hensikten med det svart-hvite båndet oppå missilet? Missilet ser velbrukt ut, så i hvilken sammenheng kan det ha vært brukt? Neppe til skyting fra P-3B Orion mot Grønnstabben, eller...?

Jeg har fått opplyst at det ble gitt et eksemplar av til hvert av flymuseene på Gardermoen og i Bodø, så jeg har fått Ronny Rønningen til å ta bilder for meg. Overraskende nok var eksemplaret ikke hvitmalt, men gråblått. Ronny Rønningen opplyste at bullpup-eksemplaret deres er et øvingseksemplar og at de andre var hvite. Dersom de skarpe missilene hadde samme type hale som dette øvingseksemplaret, så må halene til missilene fra våpensettet til Hasegawa modifiseres.

Det var modellene i monteren jeg tenkte på. Forklarende tekster må i så fall stå på utsida, kanskje ved å henvise til nummer på modellene inne i monteren. Tekster plassert ved hver enkelt modell er uhensiktsmessig, fordi de måtte ha tekster med svært stor skrift for å kunne være lesbare på avstand, og dermed være svært plasskrevende. En del av modellene har forbilder som det ikke finnes eksemplar av i full størrelse utstilt i flysamlinga på Gardermoen, ja enkelte finnes knapt i det hele tatt i noe museum.

Jeg setter pris på alle forklaringene og forslagene jeg har fått og forhåpentligvis får underveis i dette modellbygge-prosjektet. I utgangspunktet har jeg egentlig vært ganske blank på dette feltet, men jeg synes at jeg etter hvert har lært mye om både utseendet til P-3 Orion i ulike faser og bruken av flytypen. For meg er alt jeg lærer om forbildet underveis i byggeprosessen noe av det som gjør denne hobbyen interessant og givende, i tillegg til de bygge- og maletekniske utfordringene. En forklarende tekst er en god idé. Jeg synes å huske fra sist jeg var på Forsvarets flysamling Gardermoen at det bare stod navn på flytypene et sted. Det burde stått noen fakta om hver flytype, slik at publikum kunne lære noe utover det å gjenkjenne flytypene og se hvor mange som faktisk har vært i bruk i luftforsvaret etter at luftforsvaret ble en egen forsvarsgrein under Andre verdenskrig.

Ja, det forklarer at jeg aldri har sett noe bilde av norske P-3B med utvendig påmonterte torpedoer eller dypvannsbomber. En tanke bak det å ha pyloner ( og missiler) på modellen, er at dette er noe som på en måte skiller P-3B fra 1970-tallet fra en P-3C fra 1990-tallet og seinere. Det samme gjør også påmontert søkelys og manglende fotovindu.

Takk for interessant informasjon! Jo da, jeg har fått forståelsen av at det ble fløyet lite med våpen på Orion. Pyloner ser man mest på bilder fra de første åra som P-3B var i bruk, og da sjelden eller aldri med våpen påhengt. Sånn sett er en modell av en tidlig P-3B mest typisk uten våpen. Men, siden kapasiteten var der, og det av og til ble trent med Bullpup, har jeg litt lyst til å vise fram dette. Særlig ble det interessant for meg da jeg fikk vite at Bullpup ble produsert på Kongsberg. Slik kan jeg få vist fram et stykke norsk våpenproduksjonshistorie også. Det blir litt som å lage en modell av F-16 med Penguin påmontert, sjøl om det heller ikke var noe særlig dagligdags syn.