Stein Gildberg
-
Innlegg
523 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Profiler
Butikk
Galleri
Forum
Hendelser
Annonser
Innlegg skrevet av Stein Gildberg
-
-
-
Dette tipset er skrevet som en del av tråden "Scharnhorst 1943, Dragon 1:350" og finnes sammen med andre byggetips på
http://www.ipmsnorge.org/forum/index.php?topic=12986.0
..se side 11
Tipset tar utgangspunkt i å lage antenner (se biledene), men teknikken er den samme for øvrig "rigg", det være seg flaggliner, antenner, stag og annet. I tråden som er nevnt over finner du også tips om hvor tykke "trådene" som du trekker ut av støperamma bør være.
Strekke støperamme: Støperamme er den/de "rammene" i byggesettet som delene sitter fast i.
Knekk av en passe lang bit - 6-7cm.
Varm over et stearinlys til den er helt myk og like ved å ta fyr: Veldig tynn og varm= tynne tråder, mindre tynn og varm = tykkere tråder.
Trekk endene fra hverandre med et jevnt drag. Trekk gjerne hendene helt ut til sidene. Prøv og lær!
OK! Da tar vi tipset:
Antenner
Antennene vi her snakker om er så vidt jeg har klart å finne ut er antenner for det tyskerne kalte Kurzwelle, dvs omtrent samme bølgebånd som dagens Kortbølge, eller High Frequency (HF) på nynorsk om du vil.
Signalene som ble sendt og mottatt var i morse og var kryptert ved hjelp av Enigma-kodemaskinen.
Inne mot festepunktene for antennene (de to mastene) er det et wire fra masta og ut til et triangel. Mellom de to trianglene løper det to eller tre "tråder". Dette er selve antennene.
Da lager vi først triangler: Disse, wire og antenner samt tilbringere (der signalene går ut på og inn fra antenna og ned ved skorsteinen) er alt sammen laget av strukket støperamme.
Varm opp og trekk ut støperamma - når du synes det er for tynt - trekk litt til! Litt lenger fram i tråden skrev jeg litt om tykkelser.
Kapp en lengde støperamme (litt tykkere enn antennene) som skal utgjøre to sider i triangelet. Bruk baksiden av modellkniven forsiktig, og marker en knekk midt på lengden. Bøy med fingrene slik at det blir en vinkel mellom de to sidene på ca 90 grader.
Skjær av en ny bit støperamme – litt tykkere denne gangen, kapp lengden nøyaktig, , og lim den til vinkelen du allerede har laget. Dette er tredje side i trianglet, og den siden du skal feste antennetrådene til. Bruk to pinsetter til dette. Lite lim gir pen jobb. Der har du ett triangel. Da har du 7 igjen.
Mellom trianglene limer du opp tynne antennetråder. Kapp støperamma til nøyaktig like lengder.
Fest et triangel i for eksempel en låsbar pinsett (se bilde), og monter med pinsett antennetrådene nøyaktig i endene. La tørke og fest andre sida. Resten ser du på bildene.
Når du monterer (siste bilde) til mastene: Husk IKKE strekk trådene, for da vrir du mastene. Fest akkurat slik at trådene ikke er slakke. Så den andre sida med bitte litt stramming, slik at alle trådene strammer seg på begge sider.
Nedføring til antenne gjør du ved at du fester støperamme på nedfestingspunktet og deretter på antenna: En liten limdråpe på antenna og før nedføringstråden borttil – det hugger med en gang, og driter du deg ut kan du begynne helt på nytt. Tenk først, lim siden!
Lykke til!
-
-
-
Som del av gjenoppbyggingen av den tyske flåten etter første verdenskrig ble det bygget tre K-klasse lette kryssere.
Skipene var bygget med sveiseteknikk for å spare vekt, men dette viste seg å gi strukturelle svakheter.
Under andre veredskrig ble skipene lite benyttet, men alle tre ble satt inn i angrepet på Norge, 9 April 1940.
Du trodde kanskje at tyskerne kun mistet krysseren Blücher under angrepet på Norge 9 april 1940:
...men to av de tre skipene i K-klassen ble senket 10 april 1940, Karlsruhe av ubåt ved Kristiansand, Königsberg av RN Skua-fly i Bergen (og fikk derved "æren" av å bli det første større krigsskip i historien som ble senket av fly i krig!!!).
Köln som også ble satt inn mot Bergen overlevde fram til slutten av krigen da den ble bombet i senk i mars 1945 i Wilhelmshafen.
Köln hadde opprinnelig katapult med Arado 196, men dette samt to av de fire triple torpedorørene ble demontert under krigen for bruk på andre av Kriegsmarines fartøyer.
Dette settet er modifisert ut fra HP models 1:400 Köln med PE fra White Ensign, strukket støperamme og egenproduserte deler
Skipet er vist i kamuflasje fra 1942 slik det framstod som kommandoskip for den tyske flåtestaben under planlegging og utføring av angrepet mot konvoi PQ17, Unternehmen Regenbogen.
-
Videre
-
Videre
-
Videre
-
Før og under krigen bygget tyskerne følgende jager (Zerstörer)-typer: Type 1934, 1934a, 1936, 1936a,
1936a (Mob) og 1936b (Mob).
Alle skipene var utstyrt med høytrykksturbiner som var notorisk upålitelige (særlig på de første skipene). I tillegg var drivstoff-forbruket svært høyt, noe som førte til nær tomme tanker på jagerne som angrep Narvik 9. april 1940.
Siste store drawback var ammunisjonsbeholdningen: Kun 120 skudd pr kanon for 127mm ble medført. Resultat: I løpet av andre sjøslag ved Narvik 13. april 1940 gikk alle jagerne tomme både for olje og/eller for ammunisjon. Resultatet ble at de fleste måtte senkes av egen besetning. Z19 Hermann Künne ble tanket fra det tyske forsyningsskipet Jan Wellem 10 april, men gikk tom for ammunisjon…
Hermann Künne ble satt på grunn og ødelagt av egen besetning i 2. sjøslag ved Narvik, 13 april 1940.
Mer info om skipet, dets skjebe og byggingen finner du på:
http://www.ipmsnorge.org/forum/index.php?topic=12928.0
-
Sånn kort innpå fly: Bildene i s/hv over av en 109er i JG51:
Flyveren, om det er det det er, i midten på det ene bildet, ser også ut som Werner Mölders, oberst. Stemmer det?
Er ikke noen flyspesialtist, men synes historien til Ishavsjergerne er spennende. Kom innpå dette ifm lesning av litteratur om skip - rettere sagt Tirpitz, og major Ehrlers rolle i dramaet da Tirpitz ble senket. Hva med å bygge hans fly? Eller er det allerede noen som har gjort det?
Wir sehen uns in Walhalla!
-
"Sjøen" er laget av sparkelmasse malt m Humbrolfarger og deretter påført 8-10 strøk med gulvpolish.
Vanligvis bruker jeg vanlige vannfarger fra fargeskrin, men humbrolen ble bra den også.
Lastebilen er en US GMC - men hvem ser forskjell i denne skalaen? Resten er som nevnt scratchbygget.
-
Synd, men det er slik det er. Jeg har også hatt opphold - på inntil flere år - og drevet med helt andre hobbier før lysten og inspirasjonen kom tilbake.
Men den kommer nok!
Synd om ikke dette bygget skulle bli ferdig. Det er jo når detaljene kommer på plass at det virkelige feinschmeckeriet kan starte og morroa begynner- det synes nå i alle fall jeg!
-
Veldig interessant tråd, men, eehhh... Hva schera? Synes å huske at du skulle i gang igjen da vi snakka sammen på LU i fjor!?
-
Ja, ja... Da har man vel ca 1000 timer jobb forran seg da...
Men - jeg så på virkelig flotte modeller hos en proffbygger (Andreass Lassek) i Tyskland i fjor. Han hadde kjøpt inn en 1:100 av øst-produksjon for å sammenligne med sin egen modell. Kort sagt: Det så ikke bra ut :'(
Men alle skal ikke bruke samme kam (eller noe slikt), så dersom dette viser seg å være et førsteklasses grunnlag kan det jo bli en førsteklasses modell!
Litt senere: Jeg fant sida, og det stemmer visst! Trumpeter, og da må det jo bli brukanes! En kompis bygger Arizona i 1:200 og gremmes daglig (hittil) at ikke Bismarck finnes i samme målestokk. Gjett hvem jeg skal ringe til nå
-
Til sist av 1:350 to S-båter til:
- S10-serien. Båt fra tidlig i krigen, for anledningen i hvitt
- S100-serien (tilsvarende modellen i 1:35)
Sistnevnte står litt tilbake hva byggesettet angår. Samme båt i 1:350 fra Trumpeter er adskillig bedre i utførelsen. Min Trumpeter ligger klar til bygging i eska..
S10 er bedre i så måte, men her er styrhuset for høyt. Ellers er PE og smådelene meget bra, men modellen er for stor. S10-serien er en god del mindre og kortere enn S100.
Under invasjonen av Norge 9 april var det S-booter av klasse S10 som deltok, blant annet mot Kristiansand, mens det mot Oslo/Horten ble brukt R-båter (MinenRaumboot),en liten minerydder med spesille propeller (Voight-Schneider) som tillater manøvrering i svært trange farvann. R-boot ser ved første øyekast ut som S-bootene, men har som sagt helt andre karakteristika og funksjon.
Mine båter er vist på et bilde av Kananlen, det sted der S-bootene opererte hyppigst: kystnære farvann- hurtige inn/ut operasjoner, helst om natta!
-
S38 var en båt fra midtveis i krigen. Båten hadde fremdeles en beskjeden bevæpning: en 20mm i baugen, en akter som luftvern. To torpedorør.
Broa var ikke armert som på senere klasser, noe som førte til tap i strid.
Klassen ble modifisert til S38b-serien, en tallrik serie som fikk armert bro og adekvat bevæpning, blant annet 37 eller 40mm Bofors. Båter med 40mm Bofors ble ofte brukt til å engasjere fiendes Fairmile-båter som også hadde tyngere bevæpning, samt sikre egne angrepsbåtes uttrekning etter et angrep.
-
Nei da- SÅ gammel er jeg ikke!
Dette er et diorama som jeg bygde av en S38-type båt fra White Ensign. Jeg tok det som en utfordring å lage alt selv, og ikke kjøpe alt stæsjet ferdig. Nesten alt kan jo kjøpes ferdig i dag, men da blir også alt likt, så hvorfor ikke prøve å lage det selv?
Her er det benyttet en fotoramme, to steiner funnet i hagen, litt fra delekassa samt fystikker. Fyrstikker er litt for grove som plank, men skitt au!
Lastebilen er resin fra White Ensign, det samme er torpedoen. Oljefat og oljetank samt kran er scratch. Fendere på kaia er deler av en o-ring.
Kanonen er fra delekassa.
Kamoskjema fra en S38-båt, egentlig fra Middelhavet. S-booter ble bare unntaksvis malt i kamo. Tidlig i krigen var fargen lys grå, senere såkalt Schnellbootwiess, en form for "offwhite" farge. S-bootene opererte helst om natta, og det som synes da er hekkbølgene BAK båten. Jeg vil tro at hensikten med den hvite fargen var å maskere båten inne i sitt eget kjølvann og derved forvirre fiendens skyttere når de skulle finne et siktepunkt (?)
-
1:35 er bra det, men plasspørsmålet reduserer kanskje hvor mange slike man kan ha
1:350 er liksom min skala da, så i det etterfølgende viser jeg tre forskjellige Schnellbooter, alle tre fra White Ensign. Materiale er resin. Resin er krevende å jobbe med, og kvaliteten som pleide å være bedre enn plast er sjelden det lenger.
I alle fall er det her helt andre utfordringer. Jeg vil hevde at det på mange måter er mer krevende å lykkes jo mindre skalaen er. I hvert fall mer utfordrende. For nå er ikke modellen en meter lenger, kun knappe 10 cm!
Innledningsvis et bilde jeg tok et sted langs norskekysten i 1943
-
Nei! Det gjør jeg bare ikke!
Hmm, det virket svært så negativt da, men årsaken er todelt - hør bare her:
- Jeg har ikke bilder av dette
- Om jeg hadde hatt vet jeg ikke om jeg ville vist det. Det er rett og slett ikke utført særlig profft. Jeg er først og fremst modellbygger, ikke RC-mann, og dette var mitt første RC-prosjekt.
Men det fungerer da i alle fall! Skulle jeg gjordt dette bedre måtte det vært å bruke alle tre propellene med hver sin motor. Også børsteløs motor og ditto regulator og LIPO-batterier (nå NiMn). Min første motor brant ut vel raskt og måtte byttes. Båten er tung, og den ene motoren må virkelig jobbe.
Innledningsvis hadde jeg også servoer montert opp/ned for å kunne beveg de to kanonene akterut, men dette fungerte ikke for meg. Rista løs. Jeg kunne sikkert fått det til å fungere, men bevegelsene var heller ikke bra - for mye av/på og overdrevet raske bevegelser, så jeg fjernet hele d...
Pr i dag er det en motor/regulator og et servo for rorene (som er koblet sammen og fungerer som en enhet).
Det ligge for øvrig bilder/beskrivelser av dette på nettet, jeg tror også for 1:72, selv om jeg innbiller meg at det i praksis blir litt spedt, i alle fall om du vil ha et batteri med litt kapasitet
Jeg tror det blir med dette ene RC-prosketet, but who knows?
-
Noen siste bilder som taler for seg selv
-
- Propeller og ror - drivpropell i midten. Jeg har ikke montert prasenninger på yttersiden av rellingen. Dette var normalt montert for å hindre at sjøen vasket over dekket. Jeg kuttet det ut fordi dette er RC og hele overdekket må fjernes ved batteribytte
- 20mm automatkanon i baugen
- Sort panter
- Hovedkompass, luke og Skylight: De "lærde" strides om det skal være åpninger/glass i skylightet. Antakelig ikke på type S100, men jeg tok dem med jeg
-
37 mm Flak med besetning
-
Nærbilde av broa med tropedosikte
"Mann auf die Brücke?"
20mm Doppelflak, to bilder
-
Baugen med torpedorør og 20mm automatkanon
Båtens emblem, en sort panter, navnet "Lang" og lanterne - rød for babord
Et blikk inn på kommandobroa med skipssjefen og en underoffiser. Selve rorposten er ett dekk ned der rormannen får ordrer fra brua og har utsikt gjennom spaltene i kalotten (tysk betegnelse for den armerte kontruksjonen som omgir bro og rorhus)
Skip i vann- lage sjø
i Diorama, teknikker, materialer
Skrevet
Vanndiorama er egentlig ikke så vanskelig. Jeg har ikke laget så veldig mange, men fikk det til på "min" måte ved første forsøk
Start med en sponplate, ca 10 mm tykk. Har modellen helskrog må du skjære av nedre del av skroget med en sag så nøyaktig som mulig og "senke" modellen nedi og plassere den på en bunnplate. Har du delt skrog slipper du dette, men må i stedet finne en lur måte å feste modellen til plata.J
Grunn sponplata med hvit grunningsmaling (husmaling eller beis - samma det).
Rundt sponplata lager du en "ramme" som omslutter sponplata. Lag ramma ca 1-1,5 mm høyere enn finerplata. Legg tape på ramma slik at du ikke søler i det videre arbeidet.
Jeg monterer for øvrig skipet på plata lengst mulig ute i byggeprosessen slik at jeg slipper å dreie og dra i hele det store dioramaet mens jeg jobber på modellen.
Legg tape langs og rundt vannlinja på hele skipet og opp lags skipssidene slik at du ikke søler.
Klem ut skjøtemasse (sparkelmasse) på finerplata. Trekk ut jevnt over det hele med en linjal.
Så plasser du skipet oppi hullet sitt og trekker skjøtemasse inntil tapen. Høyden finjusterer du med en klatt skjøtmasse under skroget.
Jobb med skjøtemassen og lag baugbølger og andre bølger (husk samme retning på bølgene)
Lag gjerne også hekkbølge. Bruk fingrene samt en liten spatel, kniv etc. Her gjelder det å være kreativ, men bruk gjerne bilder fra nettet for å finne bilder av hvordan skipet ditt faktisk ser ut i sjøen.
Tenk på at en bølge på 1 meter (som er mye i en fjordarm) bare er 3mm i 1:350 målestokk, så ikke overdriv.
Farge på vann: I en fjord med overskyet vær: Mørke farger, elvevann: grågrønt, tropene i solskinn: blått hav og lyse farger. (Tenk gjerne på dekksfargen samtidig – fargen på et tredekk varierer MYE med fukt og lys.)
La sparkelen tørke til det blir litt ”skorpete” og fjern forsiktig tapen. Jobb skjøtmassen inntil hullet i plata og skroget.
La tørke over natta og bruk mer skjøtmasse om noe av overflata sprekker.
La tørke et par dager til det er helt tørt– tiden avhenger av hvor mye sparkel du har brukt, men minst et par dager.
Kjøp deg et sett vannfarger. Bruk tykk pensel og mye farge av den type du vil ha.
Prøv å unngå å få farge på baugbølge og kjølvann. La tørke en times tid, og ikke få sjokk om det ser j matt og stygt ut.
Mal ”skumtopper” med hvit maling – avhenger av hvor mye ”sjø” du har laget.
Bruk bonevoks for gulv, for eksempel Henkel Lustra Klar Gulvpolish som topplag: Ha på rikelig. Og la det trekke inn og tørke. Gjenta dette 8-10 ganger til du får dybde og glans.
Våila som han sa Greven – han var de eneste i forsamlingen der talede Fransk!
NB: Dette kan gjøres på MANGE måter med teksturpapir, kunstig vann (noe som mange modellbyggere bruker), styrofoam etc. Jeg har bare brukt ”min” måte og er fornøyd med det, for stille fjord så vel som åpent farvann
Bildene viser at dette også fungerer på skip i fart på åpent hav: Blåere og lysere farge: ”Morgen over La Plata".
Bildet av Prinz Eugen viser skipet i en fjord på en overskyet dag.
Prøv deg fram, og lykke til!